Gå til innhold

Pratet om det å leve og død.


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Er du redd for å dø fordi du har en veldig stor verdi? Eller er du redd for å dø fordi du ikke kan være med lenger?

 

Jeg er ikke redd for å dø, da det å dø fremstår som meg som noe jeg ikke kan hverken kan føle eller oppleve og derfor heller ikke trenger å være redd for. På den annen side ser jeg jo at gutta mine trenger meg, de trenger en pappa, og flere av mine venner trenger meg samt jobben trenger meg, så selvsagt har jeg en viss verdi for andre og tar derfor ikke livet av meg, selv om tanken selvsagt har streifet meg fra tid til annen...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Huh, han sier at hanselv har ingen verdi til segselv. Men han har verdi til andre? Derfor er det ikke verdt å dø?

 

Syns den her var litt morsom. En person som lever bare for andres skyld. Pga andre mener at han skal gjøre det. Er det riktig da?

Vel, vi må jo liksom lage den verdien selv da... Kan bare snakke for meg selv her, og når sant skal sies har jeg vel slitt litt med dette med egen verdi selv somme tider, hadde noen ganger vært greit å slippe mer liksom når man finner ut at man ikke har så stor verdi.... Og for egen del kan jeg vel si at det først og fremst har vært gutta mine som har "holdt" meg her de gangene jeg har tenkt disse tankene.... Og veldig glad jeg gikk til innkjøp av motorsykkel noen måneder etter at jeg skilte meg og tok lappen på den, da den også har vært en "pådriver" og en innspirasjon til å lage verdi i livet mitt...  For det er jo klart at store livsforandringer får en til å tenke litt, gjøer opp status liksom, som i mitt tilfelle.... Jeg sto plutselig (plutselig og plutselig, jeg visste jo det ville komme, men slikt kan en ikke helt forbrede seg på....) på bar bakke uten egen familie og da gjør man seg noen vurderinger selvsagt og mine var kanskje i overkant beinharde, men jeg har alltid vært realist og aldri noe god på å lure meg selv og å si at jeg ikke vurderte å gjøre slutt på alt ville derfor vært å juge... For man føler seg ikke spesielt verdifull når man sitter der alene og føler seg veldig unyttig og bortkommen...

 

Jeg vet i tillegg at HVIS jeg hadde bestemt meg for å gjøre slutt på det så hadde jeg også gjort det, så det var noen grundige vurderinger jeg måtte igjennom dønn ærlig før jeg landet på å fortsette... Og bare for å klargjøre, etter at jeg hadde den vurderingen har ikke spørsmålet kommet opp igjen, jeg har funnet min verdi og kan leve med det :) Gutta mine er min main drivkraft, så kommer motorsykkelen og fotograferingen, venner (jeg har aldri hatt behov for mange venner, så jeg har noen bunn solid venner (et par av dem er så solide at de ikke ville spurt et eneste spørsmål om jeg hadde bedt dem om å bære ut et lik, ei heller dømt meg på noen som helst måte, men så har de vært mine venner i snart femti år også da..)), smia mi og lær arbeide mitt og leiligheten min, som jeg trives kjempe godt i.

 

Ingen kommer på døra og gir deg verdi, det må du selv finne ut av. Og derfor er det viktig å finne seg solide verdier og det har tydeligvis vennen din gjort, selv om det er som en verdi for andre. Krever faktisk både mot og ærlighet for å komme dit vennen din er skal jeg fortelle deg... For det krever sin mann å tørre å stå på andre verdier enn de tomme verdiene, eller lure seg til å tro at ting har verdi men som ikke har det... Så du burde respektere de verdiene, for de vil endre seg over tid når andre ting kommer inn i livet hans, som alt mulig annet rart :)

Lenke til kommentar

Huh, han sier at hanselv har ingen verdi til segselv. Men han har verdi til andre? Derfor er det ikke verdt å dø?

 

Syns den her var litt morsom. En person som lever bare for andres skyld. Pga andre mener at han skal gjøre det. Er det riktig da?

 

Om han har sagt det så er det nok riktig - fra hans perspektiv.

 

Det er ikke noe som er universalt riktig eller galt, kun menneske skapte konsepter om hva vi anser som det beste av diverse grunner, f.eks levende organismer, planeten, menneskeligheten o.l - og det meste går ut ifra konseptet om å leve i fellesskap på den samme kloden, uten å lage for mye krøll for alle andre.

 

Å miste 1 av 7.400.000.000 av planetens mennesker har vi stor grunn til å tro at ikke har noen større utslag for planeten, menneskeligheten eller livet på jorden.

For menneskene som er relatert og kanskje avhengig av dette ene mennesket derimot, kan det ha fatale utslagsgivende konsekvenser. 

 

Han sier at hanselv har ingen verdi til segselv. Men han har verdi til andre?

 

Har du en formening om hva verdien til en selv er for noenting?

 

Du er det første mennesket som reiser til Mars, du er 5 år gammel og utstyrt med en livs lang forsyning av mat og drikke. Jorden ble ødelagt rett etter avreise - hva ville verdien i livet ditt være? 

 

Innta energi - forbruke energien - dø.

Det er hva vi i bunn og grunn er - alt utover dette er konsepter av mening som vi henter fra omverden.

 

Dystert.. :|

Lenke til kommentar

Var i en samtale om døden. Der han andre sa

 

"jeg er ikke redd for å dø fordi jeg har en liten verdi, men jeg dreper ikke megselv fordi jeg har en høy verdi til andre."

 

Hva tenker dere om det utsagnet?

Høres ut som han lever ut ifra opplevd plikt ovenfor andre. Det høres slitsomt ut, og han høres borderline deprimert ut. Her ifra kan det være kort vei til å si "jeg har lyst til å dø, men gjør det ikke pga. min forpliktelse til andre mennesker".

 

Han må finne en indre verdi med sitt eget liv.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...