Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Hei

 

Jeg er en gutt på 20 år som sliter med livet. Har blant annet snakket med min psykolog angående min livssituasjon. Problemet er at jeg får ikke opplevd det som alle på min alder gjør. Det er å trives blant venner, dra på fester og ha god kontakt med jenter.

 

Jeg har alltid lyst å være den kule gutten, som pleier å dra på fester for å ha det gøy. Å være den gutten som folk trives å være i nærheten av og i tillegg være flink med jenter. Jeg har en deprimert liv som jeg sliter å ordne med. Det er som om all livsgleden har forsvunnet i meg. Jeg aner ikke hvor jeg skal starte eller hvordan jeg skal begynne å oppnå den drømmen som jeg har lengtet siden jeg var en liten barn

 

Jeg har alltid vært den snille, rolige og hyggelige personen da jeg gikk i videregående og før det. Problemet er at jeg kommer ingen steder med dette. Derfor har jeg forsøkt å endre dette i siste året av videregående der hvor jeg har blitt mer "villere". Jeg fikk økt selvtillit og ble invitert til fester oftere. I dèt jeg forsøkte å endre meg til den personen som jeg har ønsket å være, så endte det til slutt med at jeg har mistet mine tidligere gode venner. Det er kanskje på grunn av at jeg har forsøkt å være en annen person for hardt. Kanskje det er på grunn av at jeg gikk litt for fort i de forsøkene jeg prøvde å være den personen som jeg lenge har ønsket å være.

 

Nå per dags dato så sliter jeg å bygge kontakt med venner. Jeg har prøvd å starte på nytt ved å gå på høyskole men det er lite som har blitt forandret. Nå i dag så har jeg fått blant annet angst som jeg må jobbe hver dag. Det er slitsomt i lengden... 

 

Siden jeg har forsøkt på egenhånd å ta ting på styr. noe som ikke funket, så lurer jeg på hvordan ville dere ha gjort ting annerledes eller hvilket bedre alternativer kunne jeg ha gjort for å oppnå drømmen min. Trenger desperat hjelp nå. Ønsker virkelig å endre livet mitt til drømmen min. 



Anonymous poster hash: deb39...f4d
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sorry, men folk flest i arbeidsklassen har ett rimelig kjedlig A4 liv.. Jobbe 8-16 +- reisetid... Som regel betyr det for de fleste en arbeidsdag fra 06:00 til 18:00 før de får kommet til ro..  Tid til venner må man ofre... Enkelt og greit.. Hverdagen for folk flest er ikke så flott som man skulle tro.. Man må faktisk jobbe og ofre..

 

Det er ikke normalt og ha 50 venner.. Jeg vil anse at folk flest har kanskje har 3-4 venner som de kan i praksis bidra med tid til etter jobb.. Ellers så vil det bli jævla mye å gjøre på fritiden...

Lenke til kommentar

Skjønner hva dere sier. Problemet er at fristelsen er såpass stor at jeg prøver å være en annen person. Synes at det er vanskelig å være den personen som jeg er. Man hører ofte historier om personer som er annerledes og som faktisk klarer å nyte livet. Det er nok en av de grunnene til hvorfor jeg ønsker å forandre meg.

 

Problemet er at slik som jeg lever nå, så misliker jeg måten livs situasjonen min er nå. Fristelsen er stor og ønske om å være en fri menneske gjør at jeg stadig drømmer om å være en annen person. Problemet er om jeg faktisk burde gjøre det eller la være. Dersom jeg lar være, så er jeg redd for å angre. Å angre at jeg lot være å være den personen som jeg lenge har ønsket. 



Anonymous poster hash: deb39...f4d
Lenke til kommentar

Du snakker jo ikke fornuft.. Du forteller at du ønsker å være en annen person en du er, man er hvem man er.. Om du ønsker å endre dette.. vel da gjør du det bare..  Blir som at en agurk ønsker å bli en banan.. Vel, det blir problematisk..

 

Du har dine egene valg i livet.. Hva du ønsker å oppnå bør stå størst som ett mål, og så kan man slenge inn noe fjas på hva du ønsker å leke deg med i mellomtiden, og man må passe på at alt fjaset ikke ødelegger.. Og om det gjør det.. Ta en liten tanke på om det virkelig betyr noe...

Lenke til kommentar

Føler på en måte jeg har gått litt gjennom en forandring som du snakker om, og med de samme mål om å bli populær osv. Nå er jeg på ingen måte der hvor jeg vil være, det skal sies, men har tatt store skritt, og vil si jeg har flere venner nå enn da.

 

Skal jeg være ærlig, tror jeg faktisk ikke jeg hadde greid det uten å ta rusmidler. Da MDMA som har kunne fått meg til å gjenoppleve situasjoner jeg har fortrengt, og dermed gjort meg ferdig med dem. Og psilocybin som har gitt meg mye innsikt jeg ikke helt vet om jeg hadde funnet ellers. Også tatt en del LSD, som nok har spicet en del det også. (LSD har jeg nok i perioder tatt for mye av).

 

Nå er ikke rusmidler nødvendigvis bra, og liker for eksempel ikke enkeltes craving etter MDMA, for å så ta det i fest situasjoner, som ikke fører noen særlig vei. Men jeg tror kan gi veldig psykisk avhengighet. (Men med min kjærlighet til LSD så skal jeg vel ikke prate).

 

Viktigs er forsåvidt å gjøre noe, "take some action". Hvordan få venner? Ved å bli kjent med folk. Hvordan bli kjent med folk? Ved å prate med nye folk. Så da må du nesten bli god til å ta kontakt med nye folk. Et lite tips her er å ikke gi inntrykk av at du vil bli noens venn etter førsteinntrykk, altså ikke vær så veldig "needy". Selv om beste måten å finne det ut av, kanskje nettopp er å være det. Du må være litt som om du har masse venner allerede, altså du må ha en slags "abundance" mentalitet, som man får om man har mange venner.

 

Fint med venner forsåvidt, men ikke vit at de fleste nok vil holde deg tilbake når det kommer til å følge dine mål, sikkert derfor du også mistet vennene dine når du ble mer vill. Det av den enkle grunn at de er redd for å "steppe up" selv. Blant kompiser er det vel heller ikke uvanlig at man prøver å rakke hverandre ned for å kunne fremstå som den mest attraktive i gruppa. Altså, ikke forvent at eventuelle venner kommer til å fikse alt. Tror forsåvidt det er veldig viktig med venner, så ikke misforstå meg der.

 

Med jente, prøv å hilse på fremmede jenter på gaten, butikken, ute på byen osv. Mer skremmende enn man skulle tro, frykten for å bli avvist sitter dypt. Men også veldig befriende når det går bra. Og her, viktig å ikke dømme deg etter jentenes reaksjon. Døm heller etter om du faktisk dro opp til jenta og sa hei. Det er i så fall en suksess uavhengig om hvordan samtalen gikk.

 

Anonymous poster hash: 46074...c0c

Lenke til kommentar

Hvis du er på høyskola enda så meld deg inn i samfunnet, folka som jobber der er som regel glade i festligheter, jobb i baren, lyd og lys gjengen, eller vaktene.  I tillegg blir du kjent med haugevis av nye folk. Både jenter og gutter. Og alle er som regel i den situasjonen at dem er ute etter å bli kjent med andre.

 

Var selv med i samfunnet i bodø, og herregud for noen fester vi hadde etter vi stengte lokalet etter konserter og student kro.

 

Bare husk å ikke glemme studiene helt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...