Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Vold mot offentlig tjenestemann - hva nå?


Kapp

Anbefalte innlegg

Jeg klarte i et fortvilet øyeblikk i september å sparke en politibetjent med min høye støvletthæl på leggen da han skulle sette meg i håndjern. Jeg hadde fått i meg nok med drikke og har en historikk med mindre saker hos politiet. I all hovedsak dreier det seg om bøter, hvor to av dem ble omgjort til fengselsopphold og jeg sonet disse i sommer, en som ligger ubetalt hos statens innkrevningsentral og den siste ble lagt til i saken min om vold mot offentlig tjenestemann (heretter VMOTM), i tillegg til 7-8 opphold på glattcellen. Sistnevnte forelegg fikk jeg i forbindelse med innbringelse to mnd etter VMOTM, i november, da de på grunn av feil saksbehandling ikke hadde mottatt underskrift på min tilståelse. Saken fikk status som ferdig etterforsket noen dager senere i november, og nå sitter jeg og venter på innkallelse til rettsmøte.

Jeg har derfor noen spørsmål jeg håper noen kan svare på. Jeg vil gjerne forbrede meg både mentalt og til hvordan forsvare meg på best mulig måte når saken kommer opp. Jeg har ikke rett til forsvarer, og er ikke i en økonomisk posisjon hvor jeg kan hyre en selv.

Bakgrunnen for episoden med VMOTM bunner i at jeg etter endt soning var (og er) fast bestemt på å bryte med dårlige valg og trøbbel med politiet. Det skal sies at jeg har gått i en selvhjelpegruppe, fått meg en respektert jobb og tatt grep i livet mitt. Nå vil jeg bare få unna de siste sporene etter den destruktive oppførselen min på en best mulig måte og se fremover. Derfor håper jeg at noen kan svare på mine spørsmål.

  1. er det dumt å forklare bakgrunnen til at jeg gjorde som jeg gjorde, eller vil dommeren da fokusere på at jeg prøvde å hindre politiet i deres arbeid?
  2. hva er tidsrammen på hvor lenge det tar før en tilståelsessak kommer opp i tingretten (rettsmøte)?
  3. vil min forhistorie med bøter, bøtesoning og flere opphold på glattcellen bli lagt til grunn når dommen skal avgis?
  4. er det slik at eneste straff for VMOTM skal være ubetinget fengsel eller bot, så lenge det ikke foreligger særlige grunner? Vil eventuelt min historikk med ubetalte bøter være et avgjørende moment i bot vs. ubetinget fengsel?
  5. vil jeg få innkallelsen i posten, eller må dette overleveres personlig av politiet? Kan jeg evt. risikere at de oppsøker meg på jobb?
  6. jeg husker ikke altfor mye fra selve hendelsesforløpet, men har gitt en tilståelse da jeg var nokså full og ikke tvilt på at jeg kunne ha funnet på å sparke politimannen, er det stor risiko for at det blir omgjort til full rettsak siden jeg ikke husker, og at jeg derfor må vente lenger for å få saken min opp/få det ut av verden?

Tusen takk for svar, og hvis noen har noe å tilføye utover mine spørsmål så tas det imot med takk. Jeg har forstått det slik at jeg kan risikere å bli innkalt så sent som 24 timer før saken skal tas opp, så jeg ønsker å sette meg godt inn i dette allerede nå. :)

 

 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nå er jeg ikke jurist, men har erfaring da jeg selv har vært gjennom en tilståelsesdom i tingretten.

 

At man legger alle kort på bordet, og bidrar til å oppklare saken for politiet får du strafferabatt for. Du vil også lettere bli trodd når du fremholder at du har fått "skikk på livet".

Du skal selvfølgelig ikke fabrikkere en tilståelse dersom du ikke husker noe. Da jeg selv var i tingretten var tonen veldig formell, men vennlig, og jeg satt igjen med inntrykket av at dommeren virkelig så og hørte min side av saken. "Lua i handa" er kanskje nøkkelordet her.

 

-EDIT-

 

Og ja, fra jeg tilsto og forklarte alt til jeg var i tingretten tok det måneder. Mulig saken min var annerledes, det ble oversendt en anmeldelse fra Tyskland til Norge for en trafikkulykke jeg forårsaket der.

Endret av skripis
Lenke til kommentar

Det var strafferabatt og kortere saksbehandling som avgjorde at jeg tilsto.

I avhør dagen etter husket jeg ikke så mye. I dag har jeg et bilde av hva som skjedde, men jeg vet ikke om det er noe som har formet seg i hodet mitt etter hvert som jeg har fundert over saken, eller om hukommelsen smøg seg frem igjen. hehe ;)

 

Takk for svar. Hvor lang tid tok det før saken din kom opp, og hvordan ble du innkalt?

Lua i hånden er definitivt nøkkelord jeg skal ta med meg inn i saken ;)

 

--

Edit:

 

Du kom meg visst i forkjøpet med svaret ditt :p

Endret av Kapp
Lenke til kommentar

Det var strafferabatt og kortere saksbehandling som avgjorde at jeg tilsto.

I avhør dagen etter husket jeg ikke så mye. I dag har jeg et bilde av hva som skjedde, men jeg vet ikke om det er noe som har formet seg i hodet mitt etter hvert som jeg har fundert over saken, eller om hukommelsen smøg seg frem igjen. hehe ;)

 

Takk for svar. Hvor lang tid tok det før saken din kom opp, og hvordan ble du innkalt?

Lua i hånden er definitivt nøkkelord jeg skal ta med meg inn i saken ;)

 

--

Edit:

 

Du kom meg visst i forkjøpet med svaret ditt :p

Leste litt her isted. Du skal ikke tilstå da du ikke husker hendelsen, men erklære deg skyldig. Tomato/tomatoe. 

 

Min sak tok tid. Det tok over ett år, kanskje to år etter ulykken før politiet i Norge fikk beskjed om å etterforske saken. Så tror jeg hele saken måtte sendes Tyskland før vi møttes i tingretten...

 

Jeg husker ikke om innkallingen til rettsmøte var rekommandert eller ei. Det kan sikkert juristene her svare på om de skal være.

Endret av skripis
Lenke til kommentar

 

Det var strafferabatt og kortere saksbehandling som avgjorde at jeg tilsto.

I avhør dagen etter husket jeg ikke så mye. I dag har jeg et bilde av hva som skjedde, men jeg vet ikke om det er noe som har formet seg i hodet mitt etter hvert som jeg har fundert over saken, eller om hukommelsen smøg seg frem igjen. hehe ;)

 

Takk for svar. Hvor lang tid tok det før saken din kom opp, og hvordan ble du innkalt?

Lua i hånden er definitivt nøkkelord jeg skal ta med meg inn i saken ;)

 

--

Edit:

 

Du kom meg visst i forkjøpet med svaret ditt :p

Leste litt her isted. Du skal ikke tilstå da du ikke husker hendelsen, men erklære deg skyldig. Tomato/tomatoe. 

 

Min sak tok tid. Det tok over ett år, kanskje to år etter ulykken før politiet i Norge fikk beskjed om å etterforske saken. Så tror jeg hele saken måtte sendes Tyskland før vi møttes i tingretten...

 

Jeg husker ikke om innkallingen til rettsmøte var rekommandert eller ei. Det kan sikkert juristene her svare på om de skal være.

 

Det tok såpass med tid ja. da vil jeg tro det hadde mye å gjøre med at det var på tvers av land. Flere jeg satt inne med i sommer fikk dommen sin før det hadde gått et år. om det var tilståelsesaker er jeg litt usikker på.

Lenke til kommentar

Eksempel på lignende saker og hvordan det gikk: sak1 - sak2

Tusen takk. Den oversikten har jeg aldri vært borti før, så den skal jeg utforske litt nærmere.

Jeg ser noen likhetstrekk i sakene du delte, så det er nyttig! hva utfallet kommer til å bli kommer jeg aldri til å vite før dommen er satt. alt er jo så individuelt. men kjempenyttig side. thank you :)

Lenke til kommentar

jeg husker ikke altfor mye fra selve hendelsesforløpet, men har gitt en tilståelse da jeg var nokså full og ikke tvilt på at jeg kunne ha funnet på å sparke politimannen, er det stor risiko for at det blir omgjort til full rettsak siden jeg ikke husker, og at jeg derfor må vente lenger for å få saken min opp/få det ut av verden?

Slik du forklarer dette, ja.

 

En tilståelsesdom (straffeprosessloven § 248) krever blant annet en "uforbeholden tilståelse". "Jeg husker ikke helt hva som skjedde, men regner med at jeg gjorde det" er ikke en uforbeholden tilståelse.

 

 

Jeg har ikke rett til forsvarer, og er ikke i en økonomisk posisjon hvor jeg kan hyre en selv.

Hva var den oppgitte grunnen til at du ikke har rett til forsvarer?

(Det stemmer antakelig, men det er interessant å vite.)

 

Jeg synes det høres ut som om du har bruk for en forsvarer.

 

For det første virker det ikke selvsagt at du oppfyller alle vilkårene for å bli dømt etter § 127. Det skal riktignok ikke så mye til. Men det er en potensielt alvorlig forbrytelse. Når du ikke husker alt som skjedde bør du i det minste snakke med en forsvarer før du sier deg skyldig.

 

For det andre virker det altså sannsynlig at tingretten vil komme til at det ikke er mulig med tilståelsdom. (Så lenge ikke hukommelsen din bedrer seg.) Da er det en fordel om du har kontakt med en forsvarer fra et tidlig stadium, som kan gi deg råd før du sier eller gjør noe dumt i et misforstått forsøk på å "bli ferdig med saken".

 

 

 

(Straffeprosessloven § 100 andre ledd åpner forøvrig for at retten kan oppnevne offentlig forsvarer "når særlige grunner taler for det", selv om du vanligvis ikke har rett til forsvarer. Så det er ikke helt umulig.)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

jeg husker ikke altfor mye fra selve hendelsesforløpet, men har gitt en tilståelse da jeg var nokså full og ikke tvilt på at jeg kunne ha funnet på å sparke politimannen, er det stor risiko for at det blir omgjort til full rettsak siden jeg ikke husker, og at jeg derfor må vente lenger for å få saken min opp/få det ut av verden?

Slik du forklarer dette, ja.

 

En tilståelsesdom (straffeprosessloven § 248) krever blant annet en "uforbeholden tilståelse". "Jeg husker ikke helt hva som skjedde, men regner med at jeg gjorde det" er ikke en uforbeholden tilståelse.

 

 

Jeg har ikke rett til forsvarer, og er ikke i en økonomisk posisjon hvor jeg kan hyre en selv.

Hva var den oppgitte grunnen til at du ikke har rett til forsvarer?

(Det stemmer antakelig, men det er interessant å vite.)

 

Jeg synes det høres ut som om du har bruk for en forsvarer.

 

For det første virker det ikke selvsagt at du oppfyller alle vilkårene for å bli dømt etter § 127. Det skal riktignok ikke så mye til. Men det er en potensielt alvorlig forbrytelse. Når du ikke husker alt som skjedde bør du i det minste snakke med en forsvarer før du sier deg skyldig.

 

For det andre virker det altså sannsynlig at tingretten vil komme til at det ikke er mulig med tilståelsdom. (Så lenge ikke hukommelsen din bedrer seg.) Da er det en fordel om du har kontakt med en forsvarer fra et tidlig stadium, som kan gi deg råd før du sier eller gjør noe dumt i et misforstått forsøk på å "bli ferdig med saken".

 

 

 

(Straffeprosessloven § 100 andre ledd åpner forøvrig for at retten kan oppnevne offentlig forsvarer "når særlige grunner taler for det", selv om du vanligvis ikke har rett til forsvarer. Så det er ikke helt umulig.)

 

 

Om det jeg mener har skjedd kommer fra tilbakevendt hukommelse eller noe som har formet seg i hodet mitt etter grubling vet jeg faktisk ikke. Jeg har en formening om hva som har skjedd, men det kan godt være at det er preget av politimannens rapport som jeg fikk opplest i avhør.

 

Jeg antar at jeg ikke har rett til forsvarer fordi jeg ikke risikerer å måtte sone mer enn 6 mnd. I tillegg til at jeg har høyere inntekt nå, enn det jeg hadde den gang.

 

Jeg har tilstått, men tilståelsen kan trekkes når som helst før dom blir gitt. Jeg tror § 127 er det jeg er anmeldt for, uten at jeg skal si det sikkert. Har ingen papirer, kun info om hva som ble sagt i avhør + i november. Hva er grunnen til at du ikke tror jeg fyller kravene? kjekt å vite om det er noe jeg kan "bruke" av dine synspunkter :)

Du virker som har god peiling på dette, så jeg slenger inn et spm. til, vet du om jeg har rett til innsyn/kopi av mitt avhør, politiets rapport eller andre deler av saken pr. dags dato?

Lenke til kommentar

Skyldkravet I §127 er forsett, og det er tilstrekkelig at voldshandlingen er forsøkt for å dømmes. Dersom du forsøker å slå en politimann men ikke treffer er det å regne som vold mot offentlig tjenestemann. Om du snubler og treffer ham slik at han faller i bakken og brekker et håndledd er det ikke vold mot offentlig tjenestemann.

 

Om det gjorde det noenlunde klart.

 

:)

Lenke til kommentar

 

 

Om det jeg mener har skjedd kommer fra tilbakevendt hukommelse eller noe som har formet seg i hodet mitt etter grubling vet jeg faktisk ikke. Jeg har en formening om hva som har skjedd, men det kan godt være at det er preget av politimannens rapport som jeg fikk opplest i avhør.

 

Det er nesten en oppskriftsmessig måte å få falske minner på. Politiet forteller deg hva som har skjedd og du danner minner som stemmer med dette. Det er ofte slik falske tilsåelser kommer frem (Eller falske anklager om overgrep i barndommen). For all del, jeg tviler på politiet lyver i denne saken, men å tilstå noe du ikke kan huske å ha gjort er litt tvilsomt.

 

Korriger meg om jeg tar feil: Jeg tror det er forskjell på om du sparket blindt bak deg i sinne eller om du sparket etter politiet. Står du rett framfor politiet og sparker er det nok liten forskjell.

 

Ta en prat med en forsvarer.

Lenke til kommentar

Jeg gjorde det nok med vilje, for å komme meg unna når han hadde hendene mine på ryggen og håndjerna var halvveis på. Men, det trenger jeg jo ikke å si til dommeren. men igjen, det kan jo ha sett ganske åpenbart ut også. nei, fysj. vil få dette ut av verden snart!

Lenke til kommentar

Si det som det er, du var i en fortvilet situasjon du ikke klarte håndtere. Dine tidligere saker kan virke skjerpende. 

 

Men jeg stusset over noe: Du sier at" bakgrunnen for volden var at du etter din forrige soning bestemte deg for å få skikk på livet." 

 

hva mener du her? altså, du sparket en politimann fordi du hadde bestemt deg for å få orden på livet? jeg skjønner ikke... kanskje formulere den forklaringen litt bedre i retten?

Lenke til kommentar

Men jeg stusset over noe: Du sier at" bakgrunnen for volden var at du etter din forrige soning bestemte deg for å få skikk på livet." 

 

hva mener du her? altså, du sparket en politimann fordi du hadde bestemt deg for å få orden på livet? jeg skjønner ikke... kanskje formulere den forklaringen litt bedre i retten?

Jeg trodde jeg klarte å beskrive det godt nok, men ser nå at det kan virke uklart.

 

Altså,

Jeg sto brått i en situasjon hvor jeg ble satt på håndjern av politiet. Jeg hadde, etter jeg slapp ut av fengselet, bestemt meg for å ikke rote meg bort i mer tull. Når jeg endte opp i denne situasjonen, så rakk jeg ikke å tenke meg om før jeg hadde sparket til politiet for å komme meg unna. Desperat forsøk på å få situasjonen til å bli ikke-eksisterende.

 

Virker det mer logisk nå? :)

Lenke til kommentar

 

Men jeg stusset over noe: Du sier at" bakgrunnen for volden var at du etter din forrige soning bestemte deg for å få skikk på livet." 

 

hva mener du her? altså, du sparket en politimann fordi du hadde bestemt deg for å få orden på livet? jeg skjønner ikke... kanskje formulere den forklaringen litt bedre i retten?

Jeg trodde jeg klarte å beskrive det godt nok, men ser nå at det kan virke uklart.

 

Altså,

Jeg sto brått i en situasjon hvor jeg ble satt på håndjern av politiet. Jeg hadde, etter jeg slapp ut av fengselet, bestemt meg for å ikke rote meg bort i mer tull. Når jeg endte opp i denne situasjonen, så rakk jeg ikke å tenke meg om før jeg hadde sparket til politiet for å komme meg unna. Desperat forsøk på å få situasjonen til å bli ikke-eksisterende.

 

Virker det mer logisk nå? :)

 

Ja :) du var rett og slett i en fortvilet situasjon. Bare si det i en eventuell rett. hadde jeg vært deg hadde jeg begynt i en sinnemestrings greie før rettsaken begynner! dette kan gi deg troverdighet! kan nok ordnes gjennom nav eller noe slikt. 

Endret av Henrik2k
Lenke til kommentar

 

 

Men jeg stusset over noe: Du sier at" bakgrunnen for volden var at du etter din forrige soning bestemte deg for å få skikk på livet." 

 

hva mener du her? altså, du sparket en politimann fordi du hadde bestemt deg for å få orden på livet? jeg skjønner ikke... kanskje formulere den forklaringen litt bedre i retten?

 

Jeg trodde jeg klarte å beskrive det godt nok, men ser nå at det kan virke uklart.

Altså,

Jeg sto brått i en situasjon hvor jeg ble satt på håndjern av politiet. Jeg hadde, etter jeg slapp ut av fengselet, bestemt meg for å ikke rote meg bort i mer tull. Når jeg endte opp i denne situasjonen, så rakk jeg ikke å tenke meg om før jeg hadde sparket til politiet for å komme meg unna. Desperat forsøk på å få situasjonen til å bli ikke-eksisterende.

Virker det mer logisk nå? :)

Ja :) du var rett og slett i en fortvilet situasjon. Bare si det i en eventuell rett. hadde jeg vært deg hadde jeg begynt i en sinnemestrings greie før rettsaken begynner! dette kan gi deg troverdighet! kan nok ordnes gjennom nav eller noe slikt.

Ja, en fortvilet situasjon. Men spørs om loven og dommeren ser det på samme måte som oss. Frykter at det i tillegg kan legges under paragrafen om å hindre offentlig tjenestemann å utføre sitt arbeid. Derfor jeg er usikker på om jeg skal forklare meg på denne måten.

Jeg har dog vitner som kan bekrefte livsstilendringer (sjefen min og en kollega/mentor), og at jobben min står i fare hvis jeg blir borte, fengsel, pga kort kontrakt.

Sinnemestringskirs er nok ikke aktuelt for min del. Jeg har ingen bakgrunn med vold, men har gått på selvhjelpsmøter i prosessen mot å kvitte meg med gamle vaner.

Lenke til kommentar

Du har hindret offentlig tjenestemann ved å gjøre motstand, men siden det er snakk om eksakt samme forhold vil det overraske meg om påtalemyndigheten gjør noen greie ut av det. I så fall er det normalt et bøteforhold, som kan skjerpe straffen, men jeg tviler som sagt.

 

Dersom du var stygg i kjeftbruken kan det hende du tiltales for å forulempe offentlig tjenestemann, ditto dersom du truet. Men siden du ikke har hørt noe om dette tviler jeg på det også.

 

Det skader ikke å vise at du er inne i en god rehabiliteringssituasjon. At du kan miste jobben er slikt som kan få betydning i straffeutmålingen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...