Hva er poenget med en kjæreste?

[toth]

Det medfører korrekthet, bare se på statistikker over skilsmisser, barn utenfor ekteskap (hørtes old fashioned ut) og barn som vokser opp med foreldre som 'ikke bor sammen'

 

 

http://ssb.no/ekteskap/ - Tallet er synkende, men det er også tallet for ekteskap. Viss man ser på skilsmisser og seperasjoner ser man at det er minimalt flere ekteskap enn det er skilsmisser og seperasjoner (og dette tar ikke utgangspunkt i samlivsbrudd)

 

http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=3566

 

Vi er ikke monogame.

 

 

Nå må vi skille samboerskap/forhold generelt og ekteskap, og vi må skille evighetsmonogami fra seriemonogami - at man etter 10 år i ett forhold ikke trives lenger i dét forholdet er ikke det samme som at man ikke trives i/har det best i forhold generelt.

 

Uansett til OP's spørsmål, "hva er poenget?" - poenget for mange "vanlige" folk med "vanlig" økonomi er(kjærlighet forutsetter vi som basis og setter til side her, snakker om fordeler/ulemper med forhold hvis man først står med valget, i.e. er forelsket/har lyst):

2x450.000/2 gir langt bedre forutsetninger ifht bolig og forbruk enn 1x450.000/1. Du får bedre bolig, lavere matutgifter, lavere drifts- og vedlikeholdskostnader og lavere utgifter pr pers generelt. Jeg kan faktisk ikke komme på én utgift som har blitt høyere som følge av samboerskap, men kan komme på mange utgifter som har gått ned.

Endret 29. august 2014 av toth

[1245112654122755325882462]

Jeg er realist, og i likhet med andre tror jeg ikke på kjærlighet. Jeg kan se argumentet med gjensidige fordelaktige relasjoner og enkelheten det medfører på en del punkt, men for meg er det rett og slett overfladisk.

 

Jeg kan se de økonomiske fordelene, men igjen så ser jeg ikke at det er ett spesielt godt argument.

[Civilix]

(...)

Opplys meg!

Anonymous poster hash: 1ba13...909

 

Det er veldig vanskelig å argumentere for å ha ett forhold til en norsk kvinne nå i dag, de fleste av de (som du allerede har observert) har veldig lite å tilby.

 

Når man er ung burde en mann bare holde deg unna forhold, man kan få alt man ønsker uten å ha et forhold.

 

Med tiden finner man kanskje ett kvinnemenneske som ikke er så ille som alle de andre på alle punkter, fortsatt nok til å irritere deg blå til tider men du kan leve med det. Du godtar det da man gjerne har mindre sosiale interaksjoner med andre mennesker enn man hadde som ung, og kanskje også ønsker familie/barn.

 

Du er ikke alene om tankene du har, det blir flere og flere MGTOW som kommer fram til de samme tankene du har. Den smarte tingen å gjøre er å holde seg vekk fra forhold hele livet, men det krever veldig mye arbeide, det enkle utveien er å bare følge strømmen og finne seg ett kvinnfolk som du kan tolerere alle de irritable tingene ved.

[toth]

Jeg er realist, og i likhet med andre tror jeg ikke på kjærlighet. Jeg kan se argumentet med gjensidige fordelaktige relasjoner og enkelheten det medfører på en del punkt, men for meg er det rett og slett overfladisk.

 

Jeg kan se de økonomiske fordelene, men igjen så ser jeg ikke at det er ett spesielt godt argument.

De økonomiske fordelene kan forsåvidt like godt utnyttes ved å bo sammen med en kamerat eller bror, men det er fortsatt et godt argument for samboerskap/økonomisk samarbeid generelt.

 

Hvorvidt kjærlighet er en positiv ting(evig eller midlertidig, alt etter som) blir for mye basert på personlige erfaringer, personlig innstilling og personlighet generelt til at det er mulig å diskutere på objektivt grunnlag tror jeg.

De som har hatt maks hell i kjærlighet vil selvsagt argumentere for det, mens de som har gått på smell etter smell gir det opp og argumenterer mot.

[mekanikern]

Jeg vil ha kjæreste fordi ikke vil sove alene til tider. Jeg vil ikke spille alene, jeg vil ha noen jeg kan kle meg godt for, jeg vil ha noen jeg kan lage mat for. Joda, venner funker fint det og, men du sover ikke halvnaken med bestekompisen din i armene dine, eller hva

 

Koster ikke så altfor mye å ha kjæreste heller! bare vis henne at du setter pris på henne ved å kjøpe sjokolade og blomster

[Maurits91]

Jeg tror 1000% på kjærlighet!

Det er utrolig fint å ha noen å dele gode og dårlige dager med... jeg er 23, og har vært i et forhold for over 3.5 år nå... Kjærsten min har vært der for meg da jeg opplevde noen av de tøffeste dagene i livet mitt, og kjærsten min har vært der da jeg opplevde noen av de beste dagene i livet mitt. Å le, å klemme, å ligge med, å dele mat og alt med noen du er glad i er veldig viktig og uvurderlig

Det tror jeg i hvert fall.

[random_sauce]

Jeg liker å tro en partner er en livskompanjong som tilbyr noe ingen andre kan gi. Forstår forsovet om man ikke føler noe spesielt rundt sin kjære, men om man gjør så trenger man jo strengt tatt ikke forklare hvorfor man ville bruke resten av livet med vedkommende.

[Malvado]

Jeg er realist, og i likhet med andre tror jeg ikke på kjærlighet. Jeg kan se argumentet med gjensidige fordelaktige relasjoner og enkelheten det medfører på en del punkt, men for meg er det rett og slett overfladisk.

 

Jeg kan se de økonomiske fordelene, men igjen så ser jeg ikke at det er ett spesielt godt argument.

 

Synd du ikke har opplevd ekte kjærlighet da.

Hemmeligheten er at det er både oppturer og nedturer i et bra forhold , man bør aldri ta partneren for gitt og det er sunt å ha en god dialog mellom partene.

Det er noen mennesker som aldri vil oppleve "kjærlighet" men kan likevel oppleve hvor godt et forhold kan fungere på andre premisser.

[toth]

I et_godt_ forhold er partneren strengt tatt "bare" en bestevenn man ligger med. Som forstår deg, som du elsker å dra på ferie med, som gir deg spillrommet du trenger med den største selvfølgelighet - hvis partneren føles som en møllestein rundt halsen er du _ikke_ i et godt forhold. En_god_ partner for deg er ingen byrde, men tvert imot. At Prim og civilix ikke har truffet en slik betyr ikke at de ikke finnes.

[anonympappkasse]

Ts høres ut som en som egentlig ikke har draget en gang og er bitter deretter.

 

Er du med damer som du føler har lavere intelligens enn deg selv så er DU med feil dame.

[1245112654122755325882462]

 

Jeg er realist, og i likhet med andre tror jeg ikke på kjærlighet. Jeg kan se argumentet med gjensidige fordelaktige relasjoner og enkelheten det medfører på en del punkt, men for meg er det rett og slett overfladisk.

 

Jeg kan se de økonomiske fordelene, men igjen så ser jeg ikke at det er ett spesielt godt argument.

 

Synd du ikke har opplevd ekte kjærlighet da.

Hemmeligheten er at det er både oppturer og nedturer i et bra forhold , man bør aldri ta partneren for gitt og det er sunt å ha en god dialog mellom partene.

Det er noen mennesker som aldri vil oppleve "kjærlighet" men kan likevel oppleve hvor godt et forhold kan fungere på andre premisser.

 

 

Jeg velger å anse meg selv som heldig som ikke er avhengig av andre :-)

[Maurits91]

 

 

Jeg er realist, og i likhet med andre tror jeg ikke på kjærlighet. Jeg kan se argumentet med gjensidige fordelaktige relasjoner og enkelheten det medfører på en del punkt, men for meg er det rett og slett overfladisk.

 

Jeg kan se de økonomiske fordelene, men igjen så ser jeg ikke at det er ett spesielt godt argument.

 

Synd du ikke har opplevd ekte kjærlighet da.

Hemmeligheten er at det er både oppturer og nedturer i et bra forhold , man bør aldri ta partneren for gitt og det er sunt å ha en god dialog mellom partene.

Det er noen mennesker som aldri vil oppleve "kjærlighet" men kan likevel oppleve hvor godt et forhold kan fungere på andre premisser.

 

 

Jeg velger å anse meg selv som heldig som ikke er avhengig av andre :-)

 

 

Jamen, hvorfor tror du at kjærlighet eller det å ha en kjæreste har noe å gjøre med å være avhengig av andre?

 

 

[blured]

Det har jo det, og denne avhengigheten er det som gjør at et forhold kan styrke en som person, men det setter også en rekke begrensninger mtp loyalitet, tidsbruk, valgfrihet, osv.

 

Det er en rekke større avgjørelser som gjelder deg selv, som du i et seriøst forhold må diskutere med partneren din før de kan tas, eksempler er bytte av jobb eller utdanning, osv. Når du har kjæreste så kan du ikke plutselig finne ut at du vil flytte til andre siden av landet (det må diskuteres halvannet år først, og du skal ha noen ganske gode argumenter for det). Når du har kjæreste så kan du ikke plutselig reise på backpacking til Asia en hel sommer, du må prioritere tid med henne også. Du kan ikke ligge med hvem du vil. Du kan ikke lage hva du vil til middag. Endring av hårsveis må gjerne diskuteres litt, antakelig heller ikke så populært hos de fleste om en tok tattovering uten å fortelle det først. Du kan ikke lenger kjøpe nøyaktig hva du vil, da økonomien gjerne smelter inn i hverandre over tid. Du kan ikke jobbe 12timer + i døgnet for jobben din. Kveldene hjemme kan ikke lenger brukes til akkurat hva du vil, en må pleie forholdet. Og får en barn, så er det en helt annet historie...

 

(Likevel så er jeg av den oppfatning at det er bedre å være i et forhold enn utenfor.)

[1245112654122755325882462]

Som sagt er det ett verdivalg. Man gjør seg avhengig av andre ved å knytte seg til dem. Jeg velger heller å løse mine oppgaver og problemer selv.

[toth]

Å leve bevisst singel vs i et godt forhold er helt klart et valg - og begge valg har helt klart sine fordeler og ulemper, mer eller mindre så utfra egen personlighet(mengde behov for kontakt/nærhet osv). Poenget er vel at det ene ikke er universalt bedre enn det andre, folk har forskjellige behov.

 

Noen kan ikke trives i forhold, mens noen aldri føler seg til pass som singel.

[Maurits91]

Som sagt er det ett verdivalg. Man gjør seg avhengig av andre ved å knytte seg til dem. Jeg velger heller å løse mine oppgaver og problemer selv.

Jeg respekterer det, men jeg tror at det å knytte seg til andre, og det å ha et nært forhold med de andre ikke nødvendigvis er det samme som å bli avhengig av noen

 

I hvert fall går det an å gjøre det som passer best til deg selv, men bare ønsket å understreke at jeg ikke føler meg avhengig av noen, selv om jeg er i et seriøst forhold.

(Litt offtopic, men dette gjelder familien også - jeg er veldig glad i foreldrene mine, men jeg er ikke avhengig av dem i det hele tatt f.eks.)

[Chroma]

Jeg tror på kjærlighet, at to mennesker kan elske hverandre, trives sammen og gi hverandre mye positivt.

 

Men jeg tror ikke på evig kjærlighet.

Man hører om de som holder sammen hele livet, men for meg virker det ikke som om det er sånn lenger.

Man har lettere for å gå fra hverandre nå enn i "gamledager".

Som sagt er det ett verdivalg. Man gjør seg avhengig av andre ved å knytte seg til dem. Jeg velger heller å løse mine oppgaver og problemer selv.

Jeg ser poenget ditt!

Jeg er selv i et forhold, men vil bo alene av de årsakene du skriver.

[Sir-Allistair]

Kommer nok mye an på ens personlighet mtp følelseslivet. Noen er generelt avstumpet følelsesmessig(HostPriimhost), mens de som befinner seg i den andre enden av skalaen får mye mer ut av et godt forhold enn å være alene.

Endret 2. september 2014 av Sir-Allistair

[ub40]

 

 

Du blir betalt for å ikke ha med din egen unge å gjøre, Priim?

[1245112654122755325882462]

 

 

 

Du blir betalt for å ikke ha med din egen unge å gjøre, Priim?

 

 

Nei, jeg betaler for å ikke ha noe med ungen å gjøre.