– Over halvparten av jobbene i Europa kan bli overtatt av roboter

[Sectoid]

http://www.youtube.com/watch?v=768h3Tz4Qik

[Andrull]

Tror nok du undervurderer kraftig maskiner, og legger mer i hva medlidenhet, følelse og omtanke er for noen reaksjoner.

Det er kanskje kompliserte reaksjoner, men ikke SÅ komplisert at jeg tror det ville vært for uoverkommelig over en så ekstremt lang tidsperiode på flere hundre år.

På bare noem tiår har maskiner gått fra å være dummere enn et virus, til det å klare touring testen (test hvor mennesker ikke kan skille ut hva som er maskin eller menneske). Og andre avanserte Aier som kan snakke, analysere, lære nye ting osv...

Men mest av alt så tror jeg du overvurderer viktigheten av medlidenhet etc... I helsevesenet (og andre deler av samfunnet) så er det slik at folk trenger å FØLE seg elsket, få oppmerksomhet og bli lyttet til. Bare se på hvor viktig et kjæledyr er for noen. Og til tross for at man vet at den ikke forstår hva du sier når du forteller om problemene dine, så føler mange at dette holder. En robot kan selv den dag i dag ta en slik rolle, og kan til og med huske det/respondere. Den kan gi pasienter mye mer oppmerksomhet og kan være så tålmodig med lyttinga som må til. Og de kan hjelpe og vise at de bryr seg (de må ikke faktisk bry seg). Å imitere dette er nok ikke noe veldig problematisk, selv med dagens teknologi.

Og i helsevesenet så er man lært opp til å virke interessert og gi pasienter illusjonen at de er elsket og at hver pleier genuint bryr seg. For det er nok langt fra alltid man har tid til å kunne bry seg, eller at man er særlig lett å like.

Og selv om hjernen ikke kan per dags dato kan etterlignes, så vil det nesten garantert skje på et tidspunkt. Problemet er nok heller å få en datamaskin så liten og effektiv i tillegg.

Og per dags dato så HAR datamaskiner kommet ganske langt til å utføre mange av hjernens prosesser. Ja det er vel en grunn til at maskiner tar over jobber og noe vi har over alt for å hjelpe oss.

 

Det kan godt hende jeg tar feil på flere felt, men observasjonene lyver ikke, og roboter vil garantert få en viktig rolle i helsesystemet, og noen kommer garantert til å synes det er deilig å ha en robot å snakke med.

 

Men mest av alt så blir det veldig naivt å tro man kan komme med en uttalelse, om hvilke begrensninger teknologien har i løpet av flere hundre år. Verken jeg eller deg har noe grunnlag å si dette (men mulighetene man allerede ser enden av i dag er fullt mulig å si noe om).

 

Men angående begrensninger. Det beste jeg kan gjøre er å se på hvordan utviklingen HAR vært. F.eks å se på de siste 30-40 årene, som har vært mer enn noen har kunne trodd. Med denne hastigheten så er egentlig alt mulig om et par hundre år. Hva som viser seg å være vanskelig å implementere må man nesten bare vente å se.

Endret 24. juli 2014 av Andrull

[mikke83]

Hva med oss som ikke vil gå 7 på universitet for å komme i jobb.

[ATWindsor]

Hva med oss som ikke vil gå 7 på universitet for å komme i jobb.

 

For å være litt flåsete, hva med oss som ikke vil jobbe, men fortsatt få lønn? Det er jo to syn på den saken, det ene er jo "syn trist leit, man må bidra litt", det andre er jo at man rett og slett aksepterer (dette er nok en stund inn i framtiden), at de som ikke har egenskaper som passer til jobbmarkedet går på en slags trygd.

 

AtW

[Andrull]

Det har jo hele tiden blitt satt større krav til utdanning om du skal få deg en jobb. Før trengte du ikke noe skolegang for å få en jobb. Og så ble det etterhvert sett på som en minstekrav å lese og skrive, barneskolen, og så ungdomskolen. I dag bør du ha 12-13 år på skolebenken (VGS) for å komme ut i en vanlig jobb. Og minimum 10år for de aller enkleste jobbene. Om et par tiår så bør du kanskje ha 16års utdanning, og minimum 13år. Og så videre...

Ja, og så blir yrkene mer spesialisert, på samme måte som ting har blitt mer og mer spesialisert i tusenvis av år. Men dette kan da umulig komme som et sjokk? Det er det som kalles utvikling.

[Djn]

Bare for å lufte et konsept her: Borgerlønn. Staten betaler ut en minstelønn det går an å leve (sparsommelig) på til alle, så jobber man om man vil ha mer enn det. Fjern trygd/minstepensjon/osv, gi like mye til alle. Legg ned Nav unntatt for å gi hjelp/støtte til handikappede og andre som trenger tilrettelegging eller har uunngåelige ekstrautgifter.

 

Det har vært forsøkt på liten skala, f.eks. Mincome (som var et Kanadisk prosjekt på 70-tallet), og fungerte forsåvidt fint der; jeg tror ikke noen har forsøkt det for et helt land over ubegrenset tid.

Endret 24. juli 2014 av Djn

[Salvesen.]

Hva med oss som ikke vil gå 7 på universitet for å komme i jobb.

 

Jeg har ikke noen fullført grad fra universitetet, jobber fortsatt som ingeniør innenfor robotics... Det handler ikke om hvor mye utdanning du har, heller hvilken utdanning du tar.

[Spartapus]

Hele den kapitalistiske økonomien er bygd på paradigmet om at velstand skal reflektere arbeidsinnsats og verdien av kompetanse. Det har både en praktisk verdi og gir mening moralsk sett; en som bidrar til samfunnets fungerende skal belønnes mer enn en som ikke gjør det. Etterhvert som flere og flere arbeidsoppgaver settes bort til maskiner og billig arbeidskraft i fattige land blir denne type tenkning rundt innsats og belønning mer og mer irrelevant. For når den dagen kommer at det rett og slett ikke finnes nok oppgaver som skal utføres til å sysselsette store deler av befolkningen - samme hvor kompetente og arbeidsvillige de er - hva gjør man da? Hvordan kan velstand være basert på arbeid hvis det er umulig at flere enn et mindretall jobber? Velstanden vil fortsatt skapes, men hvordan skal den fordeles? Hvem skal få mer, hvem skal få mindre? Skal alle få det samme?

 

Borgerlønn slik det er tenkt i dag er ikke en fullverdig løsning på dette problemet, da borgerlønn hovedsakelig er skissert som en erstatning for sosiale tjenester og en minsteytelse. Talentfulle og høyst oppegående mennesker vil ikke finne seg i å leve på minimumsytelser når arbeid ikke er et realistisk alternativ.

[Andrull]

Det vil alltid, være et realistisk alternativ for oppegående mennesker. Noe å syssle med for å få ting bedre vil alltid eksistere, og det har blitt bevist om og om igjen. Og uansett hvor ekstremt mye mer effektive vi er i dag, og uansett hvor mange maskiner vi får, så skapes det like vell flere og flere jobber.

[Salvesen.]

Det vil alltid, være et realistisk alternativ for oppegående mennesker. Noe å syssle med for å få ting bedre vil alltid eksistere, og det har blitt bevist om og om igjen. Og uansett hvor ekstremt mye mer effektive vi er i dag, og uansett hvor mange maskiner vi får, så skapes det like vell flere og flere jobber.

 

Men folk må gjøre en egeninnsats for å bli mer tekniske, og ikke minst lære seg mer om datamaskinen som de har i fanget hver bidige dag..

[Djn]

Hele den kapitalistiske økonomien er bygd på paradigmet om at velstand skal reflektere arbeidsinnsats og verdien av kompetanse. Det har både en praktisk verdi og gir mening moralsk sett; en som bidrar til samfunnets fungerende skal belønnes mer enn en som ikke gjør det. Etterhvert som flere og flere arbeidsoppgaver settes bort til maskiner og billig arbeidskraft i fattige land blir denne type tenkning rundt innsats og belønning mer og mer irrelevant. For når den dagen kommer at det rett og slett ikke finnes nok oppgaver som skal utføres til å sysselsette store deler av befolkningen - samme hvor kompetente og arbeidsvillige de er - hva gjør man da? Hvordan kan velstand være basert på arbeid hvis det er umulig at flere enn et mindretall jobber? Velstanden vil fortsatt skapes, men hvordan skal den fordeles? Hvem skal få mer, hvem skal få mindre? Skal alle få det samme?

 

Borgerlønn slik det er tenkt i dag er ikke en fullverdig løsning på dette problemet, da borgerlønn hovedsakelig er skissert som en erstatning for sosiale tjenester og en minsteytelse. Talentfulle og høyst oppegående mennesker vil ikke finne seg i å leve på minimumsytelser når arbeid ikke er et realistisk alternativ.

 

Det spørs jo hvor det går hen - hvis nesten alle lever på borgerlønnen vil kanskje prisutviklingen gå mot at man får ganske mye for den? Hvis alle har en komfortabel kjøpekraft blir på en måte problemet mindre.

 

Og, vel - hvis de er talentfulle og oppegående, men det ikke er noe arbeid for dem å gjøre, hvordan skal de bevise at de er talentfulle/oppegående? Konkurranser i forskjellige jobb-relaterte felter hvor premien er noen år med høyere lønn?

 

Ellers er håpet som en del har er at hvis man gir folk en trygg grunn-inntekt, blir terskelen lavere for å begynne med prosjekter man ikke vet om noen andre har lyst til å betale for. Hvis vi samtidig kunne forenklet skattereglene for små/hobby/uforutsigbare inntekter litt, kan det jo være at mange hadde funnet seg (små)prosjekter å drive med.

Endret 24. juli 2014 av Djn

[Tastaturskriver]

Bare for å lufte et konsept her: Borgerlønn. Staten betaler ut en minstelønn det går an å leve (sparsommelig) på til alle, så jobber man om man vil ha mer enn det. Fjern trygd/minstepensjon/osv, gi like mye til alle. Legg ned Nav unntatt for å gi hjelp/støtte til handikappede og andre som trenger tilrettelegging eller har uunngåelige ekstrautgifter.

 

Det har vært forsøkt på liten skala, f.eks. Mincome (som var et Kanadisk prosjekt på 70-tallet), og fungerte forsåvidt fint der; jeg tror ikke noen har forsøkt det for et helt land over ubegrenset tid.

 

Jeg trodde flesteparten av de som gikk tll Nav hadde en eller annen slags psykisk eller fysisk lidelse som gjorde ute av stand til å jobbe? Bør ikke denne gruppen få mer enn minstelønn, slik som en vanlig arbeider, de har jo tross alt ikke valgt å bli syk?

[Andrull]

 

Det vil alltid, være et realistisk alternativ for oppegående mennesker. Noe å syssle med for å få ting bedre vil alltid eksistere, og det har blitt bevist om og om igjen. Og uansett hvor ekstremt mye mer effektive vi er i dag, og uansett hvor mange maskiner vi får, så skapes det like vell flere og flere jobber.

 

Men folk må gjøre en egeninnsats for å bli mer tekniske, og ikke minst lære seg mer om datamaskinen som de har i fanget hver bidige dag..

 

Joda, det er vel greit nok. Unger i dag har som regel god kontroll på tekniske duppeditter, og det vil nok bare bli mer vanlig å lære mer om disse dingsene. Men jeg tror ikke bare det blir flere jobber innen teknologi, men kanskje mye vanligere å gjøre diverse kreative ting, eller ting vi i dag ser på som hobby.

 

 

Bare for å lufte et konsept her: Borgerlønn. Staten betaler ut en minstelønn det går an å leve (sparsommelig) på til alle, så jobber man om man vil ha mer enn det. Fjern trygd/minstepensjon/osv, gi like mye til alle. Legg ned Nav unntatt for å gi hjelp/støtte til handikappede og andre som trenger tilrettelegging eller har uunngåelige ekstrautgifter.

 

Det har vært forsøkt på liten skala, f.eks. Mincome (som var et Kanadisk prosjekt på 70-tallet), og fungerte forsåvidt fint der; jeg tror ikke noen har forsøkt det for et helt land over ubegrenset tid.

 

Jeg trodde flesteparten av de som gikk tll Nav hadde en eller annen slags psykisk eller fysisk lidelse som gjorde ute av stand til å jobbe? Bør ikke denne gruppen få mer enn minstelønn, slik som en vanlig arbeider, de har jo tross alt ikke valgt å bli syk?

 

Er vel ikke uvanlig at du mellom jobber, eller fra du går ut av skole til du får jobb, er en tur innom NAV. Var i hvert fall helt naturlig for meg. Og da virket det som om majoriteten var personer med lite utdanning (ikke VGS) og ikke viste hva de ønsket, ikke så vitsen med jobb, eller som trengte hjelp med å skrive søknad/CV. Ja, mye i følge en rådgiver som jeg møtte en gang som fortalte om kursene de holdt og hvor nivået var.

 

For ikke å snakke om en relativt stor mengde innvandrere som fikk penger mens de gikk til norskkurs etc...

[ATWindsor]

Joda, det er vel greit nok. Unger i dag har som regel god kontroll på tekniske duppeditter, og det vil nok bare bli mer vanlig å lære mer om disse dingsene. Men jeg tror ikke bare det blir flere jobber innen teknologi, men kanskje mye vanligere å gjøre diverse kreative ting, eller ting vi i dag ser på som hobby.

 

 

Jeg vet ikke helt, synes kidsa i dag vet mindre om hvordan "duppedittene" sine faktisk fungerer enn før, å kunne bruke snapchat er ikke det samme som å forstå hvordan en mobil fungerer.

 

AtW

[Salvesen.]

 

Joda, det er vel greit nok. Unger i dag har som regel god kontroll på tekniske duppeditter, og det vil nok bare bli mer vanlig å lære mer om disse dingsene. Men jeg tror ikke bare det blir flere jobber innen teknologi, men kanskje mye vanligere å gjøre diverse kreative ting, eller ting vi i dag ser på som hobby.

 

 

Jeg vet ikke helt, synes kidsa i dag vet mindre om hvordan "duppedittene" sine faktisk fungerer enn før, å kunne bruke snapchat er ikke det samme som å forstå hvordan en mobil fungerer.

 

AtW

 

 

Enig

[Andrull]

Selv som 4-åring så kommer onkelbarna mine seg rundt på nettbrett og PCer, stort sett uten hjelp.

 

Når jeg var liten så var det å skru av/på gameboy'en som krevdes av meg.

[ATWindsor]

Selv som 4-åring så kommer onkelbarna mine seg rundt på nettbrett og PCer, stort sett uten hjelp.

 

Når jeg var liten så var det å skru av/på gameboy'en som krevdes av meg.

 

Å kunne konsumere ting på ett nettbrett har ikke så mye å gjøre med å forstå hvordan de fungerer teknisk, det er sistnevnte som er nyttig mtp arbeid.

 

AtW

[Djn]

 

Jeg trodde flesteparten av de som gikk tll Nav hadde en eller annen slags psykisk eller fysisk lidelse som gjorde ute av stand til å jobbe? Bør ikke denne gruppen få mer enn minstelønn, slik som en vanlig arbeider, de har jo tross alt ikke valgt å bli syk?

 

 

Jeg vet ikke hvilken gruppe som er størst, men arbeidsledige får også penger fra Nav, og det er en del av dem.

 

Og for å snu på det - i en fremtid med alt for få jobber har ikke arbeiderne valgt å være arbeidsledige heller, så hvorfor skal de få mindre bare fordi de ikke er syke?

 

(De med spesielle behov bør selvfølgelig få ekstrautgiftene sine dekket - men det er noe litt annet.)

Endret 24. juli 2014 av Djn

[Bezzerwizzer1]

Vi er midt oppi denne prosessen allerede, og har vært det en god stund.

 

Gitt at roboter hypotetisk sett erstattet 100% av alle jobber, ville ingen av oss behøvd å jobbe, og vi kunne til og med ha fått penger utbetalt. Denne tankegangen er overførbar til tallene presentert i artikkelen, og vil da bli omtrent slik: De som blir erstattet av en robot slipper å jobbe, og får penger selv om de ikke jobber. Produktiviteten går jo ikke ned selv om disse ikke jobber.

 

Dette skjer selvfølgelig ikke.

 

Det som skjer, er at inntekten for ekvivalent eller økt produktivitet går til den eller de som eier robotene. Med andre ord er det utopi å tro at vi ikke behøver å jobbe, siden de pengesterke som har råd til mange roboter kommer til å tviholde på avkastningen som robotene gir.

 

Hvis roboter på sikt skal kunne muliggjøre et samfunn hvor vi ikke behøver å jobbe så mye som i dag, noe som i teorien er fullt mulig, så er dette KUN gjennomførbart ved å styre utviklingen politisk. Vi ser allerede i dag tegn på at forskjellene vokser kolossalt selv i tradisjonelt sett likeverdige land som Norge, og dette er nok bare begynnelsen.

 

Frem til nå har mange av arbeidsplassene som har forsvunnet blitt erstattet av nye, noe som har medført en eksponensiell økning i produktivitet i hele verden. Men trenger vi uendelig høy produktivitet? Når vil vi føle oss klare til å ofre litt av produktivitetsøkningen for å kunne leve bedre, f.eks. ved å slippe å jobbe?

 

Det går ikke opp for alle, at hypotesen om at de rike vil få alle pengene og alle andre vil sitte igjen fattige og uten jobb, er misvisende. En person kan ikke bli rik hvis ikke den generelle befolkningen ikke har noen økonomisk kjøpekraft.

 

Her er et eksempel tatt til spissen. La oss si at vi har en rik person. Denne personen har ordna seg i livet. Alt han trenger blir gjort av roboter. Det er ingen mennesker som arbeider for ham. Da vil han fungere som sin egne lille økonomi. Andre mennesker vill ikke bli berørt av hans økonomi.

[Karl Skapeland]

"Rammet av roboter"? Det skal vel være "Erstattet av roboter"?