Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Forsvaret sliter med "sextrakassering" - Kan man forvente noe annet?


Anbefalte innlegg

På parkeringsplassen: "Du har fin bil" - ok

I messa: "Du lager god mat" - ok

På skytebanen: "Du treffer godt" - ok

I hinderløypa: "Det der gjore du bra" - ok

Etter lasting av lastebil: "Du er jammen sterk: - ok

På treningsrommet: "Du har flott rumpe" - Krise...?

 

Bil = objekt

God mat = ferdighet

Treffer godt = ferdighet

Det gjorde du bra = ferdighet

Du er sterk = ferdighet

Flott rumpe = menneske

 

Du sier jo her rett ut at kvinner ikke er er mennesker, men objekter - eller i alle fall at de er satt sammen av objekter.

 

At du ikke klarer å skille mellom kommentarer som går på gjenstander eller ferdigheter og kommentarer som går på person, kropp og menneske, sier meg at du er farget av en kultur som betrakter kvinner som nettopp objekter som eksisterer for ens egen forlystelse, og skal bedømmes og kommenteres som om man hadde rett til det.

 

Kjenner man kvinnen tilstrekkelig godt og dermed kjenner hennes grenser står man selvsagt fritt til å gi henne alle de komplimenter man vet hun vil sette pris på. Men kjenner man ikke kvinnen, så vet man samtidig at kommentarer på kropp og utseende for veldig mange er veldig personlig og ikke vil settes pris på - så da lar man være. Når 1 av 4 kvinner sier de har fått sine personlige grenser overskredet så er ikke det noe å diskutere - det er et faktum. Og hvis man ikke evner å respektere et annet voksent menneskes grenser kan man egentlig dra seg tilbake under den steinen man kom fra.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Unnskyld meg, men hva slags forskjell utgjør det om et komplement priser en ferdighet, egenskap eller objekt i den omtaltes besittelse?? Det er snakk om et komplement. Jeg forstår bare ikke hvorfor man skal bli helt hysterisk fordi noe handler om det ene og ikke det andre. Krisemaksimering kan det helt fint kalles. Her genererer du et problem henrikwl. Er det ikke nok dritt her i verden? Trenger vi virkelig å generere problemer? Finner du en underholdningsverdi i det?

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Unnskyld meg, men hva slags forskjell utgjør det om et komplement priser en ferdighet, egenskap eller objekt i den omtaltes besittelse??

 

 

 

Man kan eie ting, men man eier ikke kroppen sin, den eies av naturen og er utsatt for naturkreftene, og det er vel nok hysteri blant både kvinner og menn, hva angår å forsinke den prosessen som de aldri kan vinne.

 

Du kan jo si til den neste damen du møter - fine rynker du har - stilig hengerumpe - velplasserte valker ... for det er også like naturlig som: fin sprettrumpe - delikat hud - slank og fin ...

Lenke til kommentar

Unnskyld meg, men hva slags forskjell utgjør det om et komplement priser en ferdighet, egenskap eller objekt i den omtaltes besittelse?? Det er snakk om et komplement. Jeg forstår bare ikke hvorfor man skal bli helt hysterisk fordi noe handler om det ene og ikke det andre. Krisemaksimering kan det helt fint kalles. Her genererer du et problem henrikwl. Er det ikke nok dritt her i verden? Trenger vi virkelig å generere problemer? Finner du en underholdningsverdi i det?

 

Poenget her er at det er ikke jeg som bestemmer hvorvidt noe jeg sier er et kompliment eller ikke. Det er det mottaker som avgjør. Og det er nå en gang slik at mange (menn og kvinner) synes ikke at kommentarer som går på utseende og kropp fra vilt fremmede mennesker er komplimenter i det hele tatt. Hvis en random fyr jeg aldri hadde sett før kom bort til meg og sa "wow, dude, du har rå biceps" ville jeg tenkt "ok, weirdo" og blitt litt brydd. Kvinner opplever dette hele tiden, men de har i tillegg de evige undertonene om at de bare er wankfodder for "komplimentets" avsender. Og da blir det mildt talt rart at man skal insistere på at man vil fortsette å komme med slike kommentarer. Hvorfor kommer man med slike kommentarer da? Det er jo åpenbart ikke for å få vedkommende til å føle seg vel (og dermed kan man jo egentlig heller ikke kalle det for et kompliment).

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

 

 

 

 

 

 

Du kan jo si til den neste damen du møter - fine rynker du har - stilig hengerumpe - velplasserte valker ... for det er også like naturlig som: fin sprettrumpe - delikat hud - slank og fin ...

 

Den var bra. Tror jeg skal forsøke med, velplasserte valker :rofl:

 

 

Før var jeg en sann mester i å gi kvinnene tilbakemeldinger som fikk dem til å bli forfjamset, men nå har jeg blitt litt mer sprø i skjelettet, så nå har jeg sluttet kan man si ;) .. men der finnes de som er hakket bedre. Karsten Ishacksen spurte naboen sin om han syntes at han hadde lagt på seg i det siste, hvor naboen repliserte: "hvis du var badedyret mitt, hadde jeg sluttet å blåse nå .."

 

Ha en fin dag :)

Lenke til kommentar

Poenget her er at det er ikke jeg som bestemmer hvorvidt noe jeg sier er et kompliment eller ikke. Det er det mottaker som avgjør. Og det er nå en gang slik at mange (menn og kvinner) synes ikke at kommentarer som går på utseende og kropp fra vilt fremmede mennesker er komplimenter i det hele tatt. Hvis en random fyr jeg aldri hadde sett før kom bort til meg og sa "wow, dude, du har rå biceps" ville jeg tenkt "ok, weirdo" og blitt litt brydd. Kvinner opplever dette hele tiden, men de har i tillegg de evige undertonene om at de bare er wankfodder for "komplimentets" avsender. Og da blir det mildt talt rart at man skal insistere på at man vil fortsette å komme med slike kommentarer. Hvorfor kommer man med slike kommentarer da? Det er jo åpenbart ikke for å få vedkommende til å føle seg vel (og dermed kan man jo egentlig heller ikke kalle det for et kompliment).

 

Hvordan mottageren tar det er da strengt tatt mottager sitt problem, som jeg sa tidligere i tråden har ingen rett til å ikke bli fornærmet. Og ikke burde noen ha en slik rett heller.

Lenke til kommentar

Hvordan mottageren tar det er da strengt tatt mottager sitt problem, som jeg sa tidligere i tråden har ingen rett til å ikke bli fornærmet. Og ikke burde noen ha en slik rett heller.

nice-things-cat.jpg

 

Jeg er for så vidt enig i at vi ikke bør være alt for ivrige til å ved lov beskytte folks følelser, men det går da for pokker meg an å utvise normalt utviklede empatiske evner uten trusler om rettergang og straff? Og vi bør da vel kunne anse det som problematisk at en betydelig andel av befolkningen til stadighet til stadighet finner sine aller innerste personlige grenser tråkket på?

 

Og hvorfor noens "rett" til å behandle folk som dritt skal trumfe folks "rett" til å slippe å bli behandlet som dritt kan jeg ikke helt se. Så klart handler det jo om å finne en balanse mellom individets personlige, beskyttede sfære og samfunnets evne til å fasilitere effektiv og smidig interaksjon mellom individer, men jeg synes ærlig talt ikke at det å kreve at ens kropp og utseende tilhører ens personlige sfære og dermed ikke er tilgjengelig for kommentarer fra gud og hvermann er så fryktelig hårreisende.

 

Igjen: jeg snakker ikke juss, lov og straff her, men sosiale normer og det å kunne eksistere sammen uten konsekvent å tråkke hverandre på tærne.

Lenke til kommentar

(...)

 

Dette innlegget såret følelsene mine, det invaderte mitt personlige rom, at du finner det passende å kommentere meningene mine er veldig nedvergende.

 

Hvis du har litt sosiale antenner hadde du aldri tastet inn den teksten.

 

Og fordi noen vil se min post her og si "han har ett poeng" er grunnen til at vi ikke kan ha fine ting.

Lenke til kommentar

Dette innlegget såret følelsene mine, det invaderte mitt personlige rom, at du finner det passende å kommentere meningene mine er veldig nedvergende.

 

Hvis du har litt sosiale antenner hadde du aldri tastet inn den teksten.

 

Og fordi noen vil se min post her og si "han har ett poeng" er grunnen til at vi ikke kan ha fine ting.

 

Kjempefin stråmann. Har du laget den selv? Og ikke minst: er du interessert i diskusjon, eller er du bare ute etter å få ha din mening stående uimotsagt?

 

Som jeg sa: det gjelder å finne en balanse mellom individets "rett" til å ikke konstant bli tråkket på og trakassert, og samfunnets evne til å fasilitere samhandling mellom individer. Selvsagt finnes det mennesker som er overfølsomme, og dersom du i fullt alvor hadde ment det du skrev der hadde det vært et tilfelle hvor en person var overfølsom i så stor grad at vedkommende hadde problemer med å fungere i samfunnet.

 

Men hvis vi legger fra oss flåsete stråmenn og slutter å late som om det handler om enten total munnkurv hvor man ikke kan si noe som helst av frykt for å såre noen, eller totalt anarki hvor alle uten frykt for sosiale konsekvenser kan være så drittsekk de bare vil, så er jeg interessert i å diskutere hvor denne grensen skal ligge.

 

Jeg mener det er stor forskjell på å diskutere og kommentere en persons meninger, og det å diskutere og kommentere selve personen, og at kommentarer fra vilt fremmede som "dæven, så lekre brød du hadde!" treffer langt innenfor det vi kan anse som en sunn privatsfære og dermed ikke er akseptable med mindre man har en forståelse med personen det gjelder at det er greit.

Lenke til kommentar

Kjempefin stråmann. Har du laget den selv? Og ikke minst: er du interessert i diskusjon, eller er du bare ute etter å få ha din mening stående uimotsagt?

 

Som jeg sa: det gjelder å finne en balanse mellom individets "rett" til å ikke konstant bli tråkket på og trakassert, og samfunnets evne til å fasilitere samhandling mellom individer. Selvsagt finnes det mennesker som er overfølsomme, og dersom du i fullt alvor hadde ment det du skrev der hadde det vært et tilfelle hvor en person var overfølsom i så stor grad at vedkommende hadde problemer med å fungere i samfunnet.

 

Men hvis vi legger fra oss flåsete stråmenn og slutter å late som om det handler om enten total munnkurv hvor man ikke kan si noe som helst av frykt for å såre noen, eller totalt anarki hvor alle uten frykt for sosiale konsekvenser kan være så drittsekk de bare vil, så er jeg interessert i å diskutere hvor denne grensen skal ligge.

 

Jeg mener det er stor forskjell på å diskutere og kommentere en persons meninger, og det å diskutere og kommentere selve personen, og at kommentarer fra vilt fremmede som "dæven, så lekre brød du hadde!" treffer langt innenfor det vi kan anse som en sunn privatsfære og dermed ikke er akseptable med mindre man har en forståelse med personen det gjelder at det er greit.

 

Først og fremst, min post var parodi ikke stråmann. For at det skulle være stråmann måtte jeg argumentert mot noe du ikke har sagt.

 

Jeg er tilhenger av full ytringsfrihet, uten begrensninger slik vi har i norge i dag.

 

Å sette en grense for hva som man burde bli fornærmet over og ikke er en øvelse i nytteløshet, jeg ser ikke noen positive effekter av dette.

 

Derimot det å gi mennesker rett til å ytre sine meninger uhindret, uavhengig av hvor dumme andre finner disse ytringene, mener jeg at har positive effekter som langt overskygger de negative sideeffektene.

 

Med en gang man begynner å begrense ytringsfriheten åpner man for mange smutthull, og ingen tar faktisk skade av å bli fornærmet.

Lenke til kommentar

For det første: ytringsfrihet dreier seg kun om stat/individ. Hva man som individ kan ytre uten frykt for represalier fra staten. Jeg snakker om rent mellommenneskelig - hva som skal være sosialt akseptert og ikke. Jeg er som sagt enig i at juss ikke er løsningen, men (enda) en diskusjon om rasismeparagrafen kan tas i en egen tråd.

 

Å sette en grense for hva som man burde bli fornærmet over og ikke er en øvelse i nytteløshet, jeg ser ikke noen positive effekter av dette.

 

Det er kun en øvelse i nyttesløshet hvis man har bestemt seg for at det skal være det. Den mest åpenbare positive effekten er jo at folk føler seg trygge nok blant sine medmennesker til å delta i samfunnet uten å bli kuet av brautende drittsekker med spisse albuer. Mennesker er for det første flokkdyr og bryr seg om hva andre sier og mener om dem, og for det andre så er alle forskjellige med forskjellige toleransegrenser; det er ikke alle som alt preller av på (sosiopater er vel rimelig immune mot andres innflytelse, men jeg kommer ikke på veldig mange andre mennesketyper).

 

Hvis man ikke har noen slike grenser, og hvem som helst er fritt vilt, tror jeg vi får et mye mer aggressivt og spisset samfunn. Man kan være så drittsekk man bare vil, men til gjengjeld så må man da også tåle at andre utviser sterk misnøye med sin oppførsel - jeg kan ikke se annet enn at konfliktnivået vil øke.

 

Greia med sosiale normer er at de er rimelig selvetablerende og -håndhevende. Det er heller ikke i dag ulovlig å være drittsekk, men man får en del dritt tilbake for det. Det mener jeg er helt greit. Det er sånn sosial justis fungerer. Skal man endre på sosiale normer så er det holdningsarbeid som må til, og jeg for min del tror man får langt mer gjennomslag for holdninger som fremmer respekt for hverandres grenser og respekt for hverandres meninger enn holdninger som gir uttrykk for total mangel på empati og respekt.

 

Heldigvis.

Lenke til kommentar

Greia med sosiale normer er at de er rimelig selvetablerende og -håndhevende.

 

Og det er grunnen til at vi bare trenger å bekymre oss om hva som er juridisk lovlig og ikke.

 

Og spesielt når det kommer til soldater ønsker jeg heller å lære de å ikke bryte sammen grunnen en kommentar istede for å lære de å respektere andres følelser.

Lenke til kommentar

Og det er grunnen til at vi bare trenger å bekymre oss om hva som er juridisk lovlig og ikke.

Uenig. Når store deler av befolkningen opplever eksisterende sosiale normer som problematiske er det grunn til å sette seg ned og vurdere holdningene.

 

Og spesielt når det kommer til soldater ønsker jeg heller å lære de å ikke bryte sammen grunnen en kommentar istede for å lære de å respektere andres følelser.

Det er ingen grunn til å tro at 1 av 4 kvinner i forsvaret knekker sammen av en enkelt kommentar. Tatt i betraktning samfunnet vi lever i og hva slags forkvaklede oppfatninger av kjønnsroller som eksisterer er det snarere all grunn til å tro at dette er noe som har pågått over tid og i stort volum. Hadde det vært snakk om en eller to kvinner kunne jeg tendert til å være enig med deg, men når det er så mange som 25% er det på tide å sette seg ned med disse valpene og forklare dem hvordan man bør behandle hverandre.

 

Spesielt for soldater skulle jeg tro det var ekstremt viktig å ta vare på hverandre og dyrke sterke bånd innad.

Endret av henrikwl
Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...