Forelsket i en jeg jobber med.

[AnonymDiskusjon]

 

 

Har lest igjennom tråden flere ganger for å se om du er kollegaen min, men skrivemåten tilsier at du ikke er det.. Hadde vært ironisk om du var det.

 

Jeg stemmer fremdeles for at du skal si det.

 

Når det er sagt så kjenner jeg meg veldig godt igjen i den følelsesmessige berg og dalbanen din. Innimellom føler man at man har tatt til fornuft, før det bærer utfor igjen..

 

Man kan bare håpe at det blekner med tiden..

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

 

 

Om du var det...så er du gift.

Ja, jeg er gift..

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

[AnonymDiskusjon]

Så i et hypotetisk tilfelle, hvorfor ville du ha ønsket at jeg sa det...

 

Anonymous poster hash: c88b9...443

[AnonymDiskusjon]

Så i et hypotetisk tilfelle, hvorfor ville du ha ønsket at jeg sa det...

 

Anonymous poster hash: c88b9...443

I et hypotetisk tilfelle, ville du ha svart om jeg spurte deg direkte om du var forelsket?

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

[Maxim1]

Det ville jeg ja. Jeg tror bare hun ville ha vært for sjenert til å være så direkte. Jeg antar hun ikke helt vet at jeg tenker det jeg tenker. Hun oppfatter nok at jeg er en person som liker å omgås henne, men...

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor veksler du mellom å svare som anonym og med nick? Det er litt forvirrende..

 

Hehe, sjenert ja. Da kan jeg garantere at det ikke er jeg som er kollegaen din

 

Jeg kan jo bare svare for meg selv, så det spørs jo om hun ville ha ønsket det på samme måte som meg. Jeg har jo et litt annerledes utgangspunkt enn hun sikkert har. Jeg ville jo ha gjengjeldt følelsene, det er ikke sikkert at hun gjør? Det hadde gjort meg glad om du sa noe fordi da hadde jeg ikke følt meg så utrolig dum som jeg gjør nå siden jeg går rundt og føler meg forelsket uten å vite at det er gjengjeldt. Jeg ville nok ikke vurdert å være utro eller noe mer, men da kunne vi kanskje ha jobbet gjennom det sammen? Vært enige om at det vi hadde var veldig fint, men at det ikke kunne bli oss på nåværende tidspunkt.

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

[Maxim1]

Hvorfor veksler du mellom å svare som anonym og med nick? Det er litt forvirrende..

 

Hehe, sjenert ja. Da kan jeg garantere at det ikke er jeg som er kollegaen din

 

Jeg kan jo bare svare for meg selv, så det spørs jo om hun ville ha ønsket det på samme måte som meg. Jeg har jo et litt annerledes utgangspunkt enn hun sikkert har. Jeg ville jo ha gjengjeldt følelsene, det er ikke sikkert at hun gjør? Det hadde gjort meg glad om du sa noe fordi da hadde jeg ikke følt meg så utrolig dum som jeg gjør nå siden jeg går rundt og føler meg forelsket uten å vite at det er gjengjeldt. Jeg ville nok ikke vurdert å være utro eller noe mer, men da kunne vi kanskje ha jobbet gjennom det sammen? Vært enige om at det vi hadde var veldig fint, men at det ikke kunne bli oss på nåværende tidspunkt.

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

Det ville ha vært fint. Men det er ikke så fint når man opplever den andre siden av det. For til syvende og sist går den ene hjem til en mann og har det vel noelunde bra, mens den andre er alene. Jeg vet ikke. Jeg synst det er leit at jeg har alle disse følelsene for en jente, hun er rett foran meg dag etter dag. Men likevel så fjern for meg.

[AnonymDiskusjon]

Ser den. Trøst deg med at du i hvert fall slipper å ha svart personlighet. Du har faktisk lov til å nyte forelskelsen og følelsene.

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

[Maxim1]

Jeg har kjærlighetssorg, så jeg nyter det ikke akkurat.

[Sabell]

Jeg har kjærlighetssorg, så jeg nyter det ikke akkurat.

Du må finne noe å fylle savnet ditt med. Selvom det er skikkelig tungt. Så må du fylle tomrommet med noe. Hvis ikke så kan du ende med å ha kjærlighetssorg resten av livet.

 

Også er hun allerede kapret. Og har det nok bra med den hun er med hvis ikke så hadde hun sikkert forlatt ham.

 

Og det finnes mange mange der ute...Men du kan ikke se de nå. Og det vil ikke gjøre det enklere for deg å oppdage dem så lenge du holder fast ved en som du kunne tenke deg å bli sammen med.

 

Og du kaster bort masse energi og får det bare vondt med deg selv...

 

Noen ganger må man bare slippe...Å gå videre. Avstanden mellom dere nå er jo vanskelig, men jeg synes du kan fortelle henne hva du føler. Så du slipper å gnage på om du kan eller ikke si det.

 

Har du følelser for en så er det bedre å få sagt det.

 

Og da kan hun også kanskje forstå deg bedre.

 

Men jeg tror ikke du er ment for henne. For da ville hun forlatt han for lenge siden og du ville klart å fortelle henne hva du følte. Dessuten ville det sikkert sagt pang med engang

 

Og er du ment for henne så går hun kanskje rundt å tenker det samme. Tror du det? Isåfall er det vel dumt å la være å prøve og finne det ut.

Endret 15. mars 2014 av Sabell

[AnonymDiskusjon]

Ser du noe løsning i heletatt?

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

[Maxim1]

I kveld prøver jeg bare å hvile.

[AnonymDiskusjon]

God bedring...

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

[Maxim1]

Takk. Jeg trenger det sikkert.

[AnonymDiskusjon]

Hvordan går det med deg?

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

[Marillion]

Slettet

Endret 25. mars 2014 av fnygaard

[Budeia]

Du har hele tida visst at hun var gift, men du har følt at du har "eid" henne på jobben og nå mistet henne.

Det er ikke utenkelig at det føres flørtende samtaler på kontorer rundt omkring, i år etter år. Og at dette for noen får konsekvenser som utroskap på julebord og jobbweekender.

Etter hver slik langvarige samtale med sin sjarmerende kollega, bør man egentlig "deprogrammere" seg selv. Klarer man ikke det, bør samtalene rett og slett reduseres. Man er på jobben for å tjene penger og få sosial kontakt i løpet av dagen, ikke for å få et brustent hjerte.

Ser jo at du oppdaget dette for sent... Du deltok med liv og sjel i de lange og gode samtalene, og så ikke noe bekymringsverdig ved det. Men nå i ettertid kan du kanskje se hva du burde tenkt den gang?

Syns for øvrig ikke det var riktig av den andre kollegaen å påpeke at du og henne ville passet sammen, dersom betingelsene hadde vært annerledes... vedkommende skulle vært irettesatt. Men det er jo noen som alltid må si ting som ikke skal sies.

[Maxim1]

Vel, jeg innser vel egentlig at jeg bare må leve med at det ikke blir noe av. Jeg har ikke sagt det til henne eller noe, men føler kanskje vi har mistet litt kontakten på jobb osv. Vi snakker fortsatt, men....ja, det er nå som det er.

En annen ting er at jeg ikke trives så bra på jobben ellers for tiden. Jeg har vært drit lei og har i tillegg vært syk en periode. Jeg har hatt en deppe-periode spesielt de siste ukene der jeg har grublet mye over livssituasjonen min, diverse valg osv. Jeg føler meg egentlig ensom, for jeg vet at jeg egentlig ikke har noen å snakke med sånn skikkelig om det her.

[Maxim1]

Ikke at jeg egentlig har trodd det kunne bli noe mellom oss før heller, men. Uansett, jeg er drit lei nå, og må jobbe med meg selv for å tenke positivt og få et fokus som er noelunde funksjonelt, for jeg er ikke lykkelig for tiden.

[darkness|]

Kanskje det kunne ha hjulpet deg å oppsøke terapi?

[Maxim1]

Kanskje. Synst det er kjipt om det er så ille. Hadde ikke sett for meg at jeg skulle komme i en sånn situasjon.