NAV-støtte - hvor mye får man?

[Johannes94]

blir kvalm av hele greia. sykt at enkelte, helt friske mennesker får 13-14 tusen ++ utbealt i måneden, så har du tilfeller som meg som ikke får en døyt.. velferdsstat du liksom..

[Andrull]

Beklager hvis tonen er litt krass. Jeg prøver å svare på spørsmålene du og andre har så saklig som mulig, siden jeg har en del kunnskap om temaet. Det er viktig å presisere og informere at velferdssystemet er bygd opp for å verne folk som jobber eller har jobbet men falt utenfor pga sykdom, skade, arbeidsgiver har gått konkurs osv.

 

Veldig få er arbeidsledig for gøy, da det ikke lønner seg økonomisk eller virker positivt på livskvaliteten.

 

Jeg ønsker deg og alle andre som søker jobb om lykke til. Det viktigste er å holde motet oppe og fortsette å søke, ikke skli inn i passivitet. Jeg tror at så lenge man er frisk, oppegående og kan prate norsk så burde ikke det å finne en jobb være umulig.

I lengden er det ikke vanskelig nei, spesielt om man gjør hva dom helst (kaffe/matbutikk er hovedsakelig det letteste). Men ting tar jo selvsagt tid, lang tid noen ganger.

 

Til tross for utmerkede referanser og en grei CV, så var det dog vanskrlig å i det hele tatt få en person til å titte på det. Har du klart det er halve jobben gjort. Har vært steder hvor arbeidsgiver bare tar halve bunken å kaster i søpla før han i det hele tatt ser på dem.

 

Så jeg vil bare si at det kan være et tøft marked til tider, og tilfeldigheter og kontakter er alt.

 

Ja, mange sier det er så lett, men det er på ingen måte sant. F.eks markedet skriker etter elektroingeniører, men som nyutdannet så var det vanskelig å finne seg jobb, tross over snittet i karakter og en stor entusiasme.

 

Arbeidsgivere liker ikke ferske folk de må lære opp, og endte faktisk opp med en maskiningeniør-jobb bare pga stå-på-vilje, og nærmest ingen kunnskaper innen temaet.

 

Med litt tid får man nå selvsagt jobb, men det er sykt kjipt å søke og søke, spesielt når alle påstår det er din feil, og at det er så lett.

[Andrull]

Betaler for egen mat og hygiene/Barberutstyr etc. får tilsendt blader i posten hver 2.mnd og sliter alltid med å få betalt de.. i tillegg lever jeg på tunfisk og ris..

"welcome to the layer cake, son".

 

De folka som får så mye har nok arbeidet for å sitte igjen med så mye, det er forskjellen. Ja, det er kanskje kjipt, men de kan ikke kontrollere hvordan du har det hjemme. Hvis du tror det er bedre å flytte ut, så anbefaler jeg å gjøre det. Da har du rett på penger som oss andre. :-)

 

Men det kan fort bli tøffere enn du har det nå, det tror jeg. Selv om det spiller nada hva jeg tror, det er hva du tror du får til som betyr noe.

[oglabar]

Men for nytudannede/folk med lite jobberfaring grunnet studier, så er eneste mulighet sosialstøtte? Det er jo synd. Mange havner i denne situasjonen. Synes mange i denne situasjonen trenger støtte like mye som de som har jobbet.

[Johannes94]

"welcome to the layer cake, son".

 

De folka som får så mye har nok arbeidet for å sitte igjen med så mye, det er forskjellen. Ja, det er kanskje kjipt, men de kan ikke kontrollere hvordan du har det hjemme. Hvis du tror det er bedre å flytte ut, så anbefaler jeg å gjøre det. Da har du rett på penger som oss andre. :-)

 

Men det kan fort bli tøffere enn du har det nå, det tror jeg. Selv om det spiller nada hva jeg tror, det er hva du tror du får til som betyr noe.

nei tilfellet jeg snakker om her er søskenbarnet mitt.. 20 år,aldri jobbet før.. men får så mye...

[Andrull]

Snylter som har skrytt på seg en del, eller noen spesielle grunner? F.eks militæret eller lignende?

 

Det er jo det dobbelte av hva normale folk får som ikke har gjort noe arbeid.

[abrj]

NAV har utallige tiltak som kan være aktuelle, så det blir litt vanskelig å si hvor mye og hva du får i støtte. Alt avhenger av tidligere inntekt, utgifter osv. Ta kontakt med NAV du.

[LordjOX]

joakim, er ikke du nettopp ferdig med vidergående?hvordan kan du ha kunnskap om temaet?

Jeg har en mastergrad og har jobbet et par år innenfor offentlig forvaltning.

 

Men for nytudannede/folk med lite jobberfaring grunnet studier, så er eneste mulighet sosialstøtte? Det er jo synd. Mange havner i denne situasjonen. Synes mange i denne situasjonen trenger støtte like mye som de som har jobbet.

Det å ha null eller lite arbeidserfaring under studiene er et valg man selv tar. Selv synes jeg studiestøtten er såpass lav at jeg trodde de fleste hadde en deltidsjobb på siden da de studerte. Eller ihvertfall en sommerjobb mellom semestrene.

 

Den svake gruppen her er de uten videregående utdanning som ikke finner jobb etter grunnskolen. Denne gruppen mottar mye sosialstøtte. Man har velferdsytelser for veldig mange kategorier av "uheldige" i Norge og veldig mange dekkes til enhver tid av et sikkerhetsnett. Det at det føles ut som nytutdannede faller mellom to stoler synes jeg er ganske urimelig. Man stiller så utrolig mye sterkere med en høyere utdanning. Hele poenget med å studere er å forberede seg selv faglig for arbeidslivet innenfor det feltet man har valgt.

 

I lengden er det ikke vanskelig nei, spesielt om man gjør hva dom helst (kaffe/matbutikk er hovedsakelig det letteste). Men ting tar jo selvsagt tid, lang tid noen ganger.

 

Til tross for utmerkede referanser og en grei CV, så var det dog vanskrlig å i det hele tatt få en person til å titte på det. Har du klart det er halve jobben gjort. Har vært steder hvor arbeidsgiver bare tar halve bunken å kaster i søpla før han i det hele tatt ser på dem.

 

Så jeg vil bare si at det kan være et tøft marked til tider, og tilfeldigheter og kontakter er alt.

 

Ja, mange sier det er så lett, men det er på ingen måte sant. F.eks markedet skriker etter elektroingeniører, men som nyutdannet så var det vanskelig å finne seg jobb, tross over snittet i karakter og en stor entusiasme.

 

Arbeidsgivere liker ikke ferske folk de må lære opp, og endte faktisk opp med en maskiningeniør-jobb bare pga stå-på-vilje, og nærmest ingen kunnskaper innen temaet.

 

Med litt tid får man nå selvsagt jobb, men det er sykt kjipt å søke og søke, spesielt når alle påstår det er din feil, og at det er så lett.

 

Det er ikke vanskelig å skille seg ut i Norge og det er veldig mange som jobber både smart og hardt med å skille seg ut i arbeidsmarkedet.

 

Jeg tror ikke helt på at bedrifter ikke liker "ferskinger". Absolutt alle bedrifter i Norge har en viss grad turnover og det er viktig å blande inn nyutdannede i bedriften for å få nye vinklinger på både gamle og nye problemstillinger.

 

Det som stemmer er at kontaktnett er viktig i Norge. Dette er noe man typisk bygger opp i løpet av studietiden og i deltidsjobb/sommerjobb. Det er disse arenaene som kommer til å skaffe muligheter i fremtiden. Litt anekdotalt men både jeg og mange av de jeg kjenner har fått jobb gjennom kontaktnett. Være det seg studiekamerat, veileder på mastergrad eller venner av venner.

[Andrull]

Det er ikke vanskelig å skille seg ut i Norge og det er veldig mange som jobber både smart og hardt med å skille seg ut i arbeidsmarkedet.

Vel, ja, nettopp. Det er mange som jobber både smart og hardt for å skille seg ut, og dermed blir det ikke lengre lett å skille seg ut. Spesielt som du selv sier, så er det mange med kontaktnett, og har du ikke det, så stiller du ENDA svakere.

 

Og når det eventuelle lille kontaktnettet du eventuelt har, rett og slett ikke viser seg å gi resultat, ja så står du der da, på bar bakke.

 

 

 

 

 

Jeg tror ikke helt på at bedrifter ikke liker "ferskinger". Absolutt alle bedrifter i Norge har en viss grad turnover og det er viktig å blande inn nyutdannede i bedriften for å få nye vinklinger på både gamle og nye problemstillinger.

Ser man på finn og alskens andre stillingsutlyselser, så går det ikke lange tiden før man ser hvor stor andel "senior-ingeniører" etc... som søkes. Det er også noe du møter ved potensielle arbeidsgivere som har forklart at har vanskeligheter med å ansette nyutdannede. Greit nok, det kan bare være en dårlig avvisning, men selv de jeg har ganske god dialog med, og imponert nok til å få en gjennomgang av selv sekundære prosjekter til sjefen, har forklart hvordan de ikke har kapasitet eller mulighet til å ansette en nyutdannet.

 

 

 

 

Det som stemmer er at kontaktnett er viktig i Norge. Dette er noe man typisk bygger opp i løpet av studietiden og i deltidsjobb/sommerjobb.

Vel... det er ikke bare bare å skaffe seg en deltidsjobb/sommerjobb i det feltet du driver med. Faktisk så virket det mer som om de aller fleste hadde kontakter fra før av, før studietiden, som da er vanskelig for en som kommer fersk fra VGS (mens andre hadde kontakter via foreldrene).

 

At jeg har jobbet litt i sommerferien på Elkjøp her og ne har ikke akkurat hjulpet meg det spor i arbeidsmarkedet.

 

Litt "venner av venner" søking har ikke vært helt forgjeves, og det er gjerne litt nap og rykk der, men på de månedene jeg var arbeidsløs, ja så var det ikke noen frukter fra det heller. Og det blir litt søkt å satse på at man har dette, elelr kan satse på det. Et problem er jo at venner fra høgskolen ofte blir spredt for alle vinder etter skolen er over. De kommer jo som regel fra alle deler av landet, og reiser da oftest tilbake igjen, noe som ikke akkurat bedrer mulighetene.

 

Kort sagt, prosessen du beskriver er en komplisert prosess som involverer mange faktorer du må jobbe mye med, over en lengre periode, og når du er ferdig så er det for sent. Hvordan er dette i nærheten av å kalles lett?

 

Det er nærmere beintøft, og disse livsviktige kontaktene, er det garantert langt fra alle som har. Det kan være litt med seg selv, det kan være tilfeldigheter som om man ikke havner i riktig gruppe på skolen (er jo mange som slutter, bytter linje, splitting pga spesialisering, noen går noen år om igjen etc.. som gjør at gruppen blir løst opp)

eller alskens andre grunner til at man ikke nødvendigvis har dannet seg et godt nettverk som hjelper deg gjennom den vanskelige jobbsøkeprosessen.

 

 

 

Det å ha null eller lite arbeidserfaring under studiene er et valg man selv tar. Selv synes jeg studiestøtten er såpass lav at jeg trodde de fleste hadde en deltidsjobb på siden da de studerte. Eller ihvertfall en sommerjobb mellom semestrene

Det er ikke så lett som å si at det bare et valg. Det er ikke noe valg, det er en hel prosess bare dette, og allerede her kan det lønne seg med kontakter. Mens andre har masser av flaks når de søker etter selv deltidsarbeid, og får en jobb med topp muligheter for å danne seg et nettverk.

Endret 30. oktober 2013 av Andrull

[LordjOX]

 

Ser man på finn og alskens andre stillingsutlyselser, så går det ikke lange tiden før man ser hvor stor andel "senior-ingeniører" etc... som søkes. Det er også noe du møter ved potensielle arbeidsgivere som har forklart at har vanskeligheter med å ansette nyutdannede. Greit nok, det kan bare være en dårlig avvisning, men selv de jeg har ganske god dialog med, og imponert nok til å få en gjennomgang av selv sekundære prosjekter til sjefen, har forklart hvordan de ikke har kapasitet eller mulighet til å ansette en nyutdannet.

 

Store bedrifter pleier å ha kull med nyutdannede. Som oftest hver vår og høst eller bare hver høst. Timing har litt å si her da søknadsfrist ofte er senhøsten året før. Noe man typisk søker på starten av det siste året man har. Noen ganger går det fint an å søke utenom disse periodene. Planlegging frem i tid gir resultater.

 

Det stemmer at mindre bedrifter kan ha ressursproblemer med å rekruttere og følge opp en nyutdannet. Derfor er ofte de store bedriftene attraktive for folk som er ferske.

 

 

Kort sagt, prosessen du beskriver er en komplisert prosess som involverer mange faktorer du må jobbe mye med, over en lengre periode, og når du er ferdig så er det for sent. Hvordan er dette i nærheten av å kalles lett?

Det er nærmere beintøft, og disse livsviktige kontaktene, er det garantert langt fra alle som har. Det kan være litt med seg selv, det kan være tilfeldigheter som om man ikke havner i riktig gruppe på skolen (er jo mange som slutter, bytter linje, splitting pga spesialisering, noen går noen år om igjen etc.. som gjør at gruppen blir løst opp)

eller alskens andre grunner til at man ikke nødvendigvis har dannet seg et godt nettverk som hjelper deg gjennom den vanskelige jobbsøkeprosessen.

Det er lett å ta initiativ. Det er lett å være entusiastisk for faget man jobber med. På denne måten skiller man seg ut. Studiekamerater og kretsene rundt deg legger merke til slikt. Alle vil jobbe med flinke, oppegående folk.

 

Man behøver ikke å kjenne folk inn til roten for at de kan peke deg i riktig retning, der det kan være en jobb i andre enden.

 

Det er tydelig at dine erfaringer er annerledes fra mine og at din prosess har gjort deg ganske bitter og frustrert.

[Andrull]

Hehe, neida, ikke så bitter. Men har fortsatt frustrasjonen ferskt i minnet. ;-)

 

Nå var kanskje ikke timingen helt bra, da sommerferien var en kjip søketid. At folk sa at det skulle være så lett hjalp på den tiden ikke akkurat.

[LordjOX]

Erfaringsmessig skjer det lite på rekrutteringsfronten i juni-juli. Selv søkte jeg i starten av april mens jeg skrev masteroppgave. Da rakk jeg ihvertfall "høstinntaket" og kunne starte i august

[oglabar]

Lordjox: sorry hvis jeg var veldig kritisk, men ser ut som du tok det bra:)

Jeg har jobbet ved siden av studiene, men har bodd mye i utlandet med lavere prisnivå og klart meg greit med norsk studielån. Men har en god del arbeidserfaring.

Jeg er egentlig åpen for å flytte til bygda, Finnmark eller Ørsta eller hvor som helst, noen år, kanskje lettere få jobber der enn rundt Oslo.

[Geir44]

Jeg har holdt meg unna NAV til nå, men to år etter endt utdanning og med et års jobbsøk på over hundre og femti jobber som ikke har ledet til annet enn intervjuer (ser bort fra et par måneders sommerjobb), ønsker jeg få støtte fra nav. Pinlig ja, men det er vel en grunn til at de tjenestene finnes. Dessverre er det nesten umulig få jobb om man ikke har yrkesrettet utdanning, hvis man ikke har masse erfaring, er svensk og 19 år (takk til regjeringen for å snikinnmelde oss i eøs etter folket stemte nei til eu...) e.l. Det jeg lurer på, som jeg ikke har klart finne ut via nav sine sider, er hvor mye man får i støtte i min situasjon? Antar det varierer litt, men har altså kun jobbet noen få måneder siste året. Har klart meg på gamle penger som begynner ta slutt og støtte fra familie.

 

 

Det der er akkurat det samme som en bekjent av meg opplevde. Tror dessverre du først må søke sosialstønad. Eller om du har helseplager, psykisk\fysisk, arbeidsavklaringspenger.

 

Du får vel dekket husleie og vanlige utgifter. De har dessuten plikt til å veilede, det er det de er betalt for.

Endret 7. november 2013 av Geir44

[oglabar]

Nå har jeg to ringevikarjobber, men blir veldig lite jobb, kun noen få tusen å tjene pr måned, har det noe å si? Er fortsatt ikke akutt krise, men kommer nå bli det etterhvert.