Forskere har bevist: Alt i PC-en din kan drives av lys

[ATWindsor]

Lystransistoren kan potensielt redusere latency i fibersvitsjer. Thats it.

 

Lystransistoren i artikkelen er totalt meningsløs i en prosessor, der avstanden mellom transistorene er avgjørende for regnehastigheten. Lystransistoren kan ikke være mindre enn bølgelengden på lys og dermed heller ikke stå tettere enn minst en bølgelengde lys fra hverandre. Dagens elektroniske transistorer er mye mindre og kan dermed stå tettere. Lys og elektroniske signaler beveger seg omtrent like raskt. For å ta en bilanalogi: Sammenlign to biler. En Toyota og en Skoda. Den ene skal fra Oslo til Trondheim, den andre skal fra Karl Johan til Holmenkollen. Hvilken gjør oppgaven raskest? Det er den som skal den korteste avstanden, uavhengig av bilmerket. Teknologiforskjellen er uansett av langt mindre betydning enn avstanden.

 

Jeg glemte en liten ting. Lystransistorer kan også potensielt brukes der elektroniske transistorer vil forstyrres ekstremt mye av elektromagnetisk stråling. For eksempel i instrumenter inne i atomreaktorer, partikkelakselleratorer, i rommet eller MR-maskiner. Potensielt altså, for dette er jo over hodet ikke klart for bruk. Forskerne må også få transistorene til å virke med samme bølgelengde lys på base som bølgelengden som slippes gjennom mellom emitter og kollektor på transistoren. Slik jeg forstår artikkelen fungerer ikke det i dag. Den ene transistoren kan altså ikke kobles sammen med en annen ennå.

 

Kan ikke transistorer være mindre enn en bølgelengde? Jeg forstår at det har endel praktiske utfordringer, men det er vel ikke umulig?

 

AtW

[Simen1]

Optiske komponenter kan ikke være mindre enn bølgelengden de skal gjøre noe med på grunn av diffraksjon, men det er snakk om en glidende overgang alt etter konstruksjonsmåte. Et av de områene som er tynt mest er produksjon av integrerte kretser der de produserer detaljer som er en brøkdel (1/4 eller noe sånt) av bølgelengden på lyset de bruker, ved hjelp av avanserte masker som utnytter konstruktiv og destruktiv diffraksjon. En måte å tøye strikken på er å minke bølgelengden på lyset. Prosessor-produsentene har tynt dette til godt inne i UV-spekteret og har ikke mulighet til å gå lengre fordi det ikke finnes maskematerialer som tåler noe særlig kortere bølgelengder uten å ioniseres/ødelegges.

 

Litt mer populærvitenskapelig er det vanlig å si at lysets bølgelengde er grensen.

Endret 9. juli 2013 av Simen1

[2ball_]

DET er den mest interessante kommentaren jeg har lest på lenge! Hvor finner jeg mer informasjon om propagasjonshastigheter, og permittiviteten til forskjellige materialer?

 

Jeg vet ikke om du tullet, men godt spørsmål.

 

Visst noen vet om et godt nettsted, hvor jeg kan lese litt om grunnleggende fysikk, er jeg "megaintressert!".

 

Visst du tullet:

 

Det er lov å bruke riktig terminologi på intrenett. Er ganske vanskelig å forstå hva folk egentlig mener, når sånne som meg popper opp og "synser" med skrivefeil og manglende kunnskap

 

Endret 9. juli 2013 av 2ball_

[G]

Ok, det første jeg tenkte var, Woops radioaktivt materiale (cesium). Men etter å har lest på Wikipedia så fant jeg ut at det også finnes stabilt cesium. Så bra, men så leit at dette grunnstoffet befinner seg på den mer reaktive skalaen i periodesystemet da.

 

Kanskje ikke et helt ideelt materiale med sin reaktive natur.

 

Caesium or cesium[note 1] is a chemical element with symbol Cs and atomic number 55. It is a soft, silvery-gold alkali metal with a melting point of 28 °C (82 °F), which makes it one of only five elemental metals that are liquid at or near room temperature.[note 2] Caesium is an alkali metal and has physical and chemical properties similar to those of rubidium and potassium. The metal is extremely reactive and pyrophoric, reacting with water even at −116 °C (−177 °F). It is the least electronegative element having a stable isotope, caesium-133. Caesium is mined mostly from pollucite, while the radioisotopes, especially caesium-137, a fission product, are extracted from waste produced by nuclear reactors.

[Demogorgon]

Fiberoptiske kabler er riktig nok langt raskere enn kobberledninger...

Hva er dette for sprøyt? Propagasjonshastigheten er éne og alene gitt av permittiviteten til materialet det propageres i. For en single-mode glassfiber ender du opp med ca. v = c/1.46, for FR4-PCB ca. v = c/2, for høyhastighets-PCB ca. v = c/1.7, og for spesialtilfellene med luftfylt fiber og luftfylt kabel vil begge ha v ~ c. Hvordan klarer forfatteren fra dette å få fiberoptisk til å bli langt raskere enn kobber?

DET er den mest interessante kommentaren jeg har lest på lenge! Hvor finner jeg mer informasjon om propagasjonshastigheter, og permittiviteten til forskjellige materialer?

 

Wikipedia, EVT pensumlista på en bachelor/master innen elektronikk eller signalering.