Syk kjæreste?

[Enrich77]

Nå har jeg gått hele kvelden og lurt på om jeg skal ringe kirkens sos. Føler jeg er kommet opp i noe som er langt større og mer alvorlig enn jeg hadde drømt om på forhånd. Rundt 17-18 var jeg bombesikker på at jeg skulle ringe? Trengte noen å snakke med. Nå har jeg greid å vente for lenge sånn at saken har kjølnet litt.

 

Rett på sak. Kjæresten min prøvde å ta sitt eget liv forrige fredag. Dette sa hun i dag. Hvorfor? Fordi jeg slo opp med henne. Jeg tok henne tilbake senere samme dag. Så prøvde jeg på nytt i går. Da ble hun tatt hånd om av eksen hennes som fryktet at hun skulle gjøre det på nytt. Jeg føler meg fryktelig skyldig. Jeg hadde aldri drømt om at min handling kunne stelle i stand noe så stort. Nå behandler jeg henne pent og sier gode ting til henne. Det er for det meste velment, men jeg tør uansett ikke stelle i stand noe med henne nå. Eksen hennes er med henne nå. Meg vil hun ikke se ennå pga min eks.

 

Alt er bare en suppe. Helt vilt og sinnsykt er det. Jeg handler jo i god tro. Prøver å få til det beste for meg selv og andre. Så blir det bare så vanvittig galt. Ikke tør jeg å fortelle noen av de nærmeste om dette heller. Har lurt på min egen eks som jeg er vant med å snakke om alt om, men det får jeg ikke lov til av kjæresten. Mamma er psykolog da og helt sikkert ikke ukjent med lignende situasjoner.

 

Det er noe rart med dama. Jeg har ikke kjørt på med alt jeg har av sjarm og smiger. Jeg har masse å gå på. Likevel er hun helt vanvittig glad i meg og vil ikke leve uten drømmemannen sin. Hun er fullt klar over hun ikke er drømmedama mi. Jeg har aldri sagt e-ordet, og jeg har heller aldri gitt henne voldsomt inntrykk av at jeg liker henne godt. Jeg har sagt jeg er glad i henne og at jeg befinner meg i en tilstand mellom å se på henne som venn og kjæreste. Jeg skulle gjerne hatt henne som fullverdig kjæreste, men jeg kan ikke tvinge på plass sterkere følelser.

 

På toppen av det bor jeg med eksen min. Vi skal selge og planlagt fraflytting er 1. August. Selvsagt avhengig av den som kjøper. Dette er jo bare sprengstoff for henne. Hun blir sjalu, føler seg tilsidesatt og det er noe skikkelig dritt for henne. Jeg har sagt at jeg hadde kastet ut eksen om det var mulig. Jeg ser for meg et helvete om jeg gjør det da. I tillegg er det vanskelig for meg å se det i det hele tatt mulig. Eksen har lån i mitt navn. Hun vil aldri greie å betjene ny bolig og bil. Da får jeg den økonomiske belastningen. Har tenkt tanken på å ta bilen hennes, selge den og dekke tapet selv, men jeg orker ikke. Jeg vil ikke herje med det når det bare er ca. 50 dager til vi flytter fra hverandre uansett. Kanskje jeg hadde gjort det om jeg elsket henne.

 

Så hva er min forbrytelse? Man kan kanskje spørre seg hvorfor jeg har brutt med henne to ganger. Det har sin forklaring. Jeg sier ikke det med mindre noen ønsker det. Det er komplekst. Jeg har allerede blitt kalt svak, feig og tafatt. Trenger ingen videre slike betegnelser fra noen her. Det hjelper meg ingenting. Kan ta kritikk for at jeg gikk ut på datingside mens jeg bodde hos eksen. Jeg hadde jo aldri trodd at mitt beskjedne åpningsspørsmål skulle lede til det her. Har jeg rett i at dette er dramatisk eller? Eller er vi kommet der at ingenting er sjokkerende lenger? Jeg fikk i hvert fall litt sånn krisefølelse når jeg hørte hun hadde prøvd å ta sitt eget liv. Det er jo sykt. Sånn som skjer andre. Bare ikke meg. Someone fix this!

Endret 8. juni 2013 av Enrich77

[BuffyAnneSummers]

Dette er ikke din feil. Det er ikke deg det er noe galt med. Hva hun ønsker å gjøre med seg selv er ikke ditt problem!

 

For å analysere litt utifra hva du forteller så virker det som om hun manipulerer deg ved å prøve å gjøre ting med dramatisk for å få deg til å bli.

[Poor Leno]

For et ekkelt dilemma å havne oppi.

 

For det første må du ikke finne på å klandre deg selv for det du har gjort i denne situasjonen.

For det andre er det ikke bra for noe å bli værende i et forhold fordi man føler seg tvunget til det.

Om hun ikke har snakket med noen om problemene sine bør hun absolutt få gjort det.

 

Jeg synes heller ikke du skal stresse med å flytte fra eksen din om det ikke gjør deg noe å omgås henne i 50 dager til.

 

Men det er en ganske ufin situasjon. Det skal du ha!

[Enrich77]

Det var planen hele tiden å ikke starte noe nytt før min eks var vekk. Hun greide å få meg så lei at jeg følte jeg måtte ut på markedet selv. Var litt sjalu og ville hevne meg på henne. Nå har jeg overhodet ingen følelser for eksen lenger. Det forsvant den dagen jeg møtte hun nye. Alt er bare kaos. Skiftet fastlege i dag og planlegger å bestille med en gang på mandag. Vet ikke hvor ellers man kan gå.

 

Hun har en slags hjelp, men jeg har forstått det slik at hvis jeg slår opp igjen må hun ha noen i nærheten av seg umiddelbart. Akkurat nå har hun ferie i 2 måneder. Jeg skal prøve å få det til med henne, men som jeg selv har antydet virker hun jo syk. Hun snakker om åpenhet og det perfekte forhold uten hemmeligheter. Da er det jo ikke veldig imponerende at hun har holdt noe så viktig skjult for meg i en uke. Det er aldri kjekt å bli dumpet, men det er noe ethvert menneske burde takle.

[Hugo_Hardnuts]

Mitt råd: Ring et familiemedlem av henne og forklar situasjonen, at dere er i ferd med å gå fra hverandre, men at du er bekymret for at hun er suicidal. Hvis ikke dette er mulig, eller du ikke blir hørt, så ringer du politiet eller nærmeste DPS/legevakt og forhører deg om hva du bør gjøre.

 

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men brudd i relasjoner er dessverre en av de vanligere utløsende årsakene til at noen tar livet av seg. Som regel er uttalelser om at man skal ta livet av seg når det blir slutt med kjæresten bare et uttrykk for fortvilelse, men så er det en gang noen som faktisk gjør alvor av det. Ingen kan klandre deg for at du blir bekymret og agerer på det - det er bare å være et ansvarlig medmenneske. Og for din egen del vil det sannsynligvis være langt lettere i etterkant å faktisk ha gjort det du kunne, om enn det skulle føre til at hun kan føle seg forulempet eller liknende, enn at du sitter igjen med skyldfølelse.

[Primer4]

Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg sagt til hun at hva hun gjør ikke spiller noe som helst rolle på meg, typ "gjør hva faen du vil, jeg er over deg, jeg er ikke noe støttekontakt for psycho-ekser, bare ta livet ditt om det fører til at jeg slipper å høre noe mer fra deg"

 

Edit:

Hadde også ordnet henne besøksforbud og byttet til skult facebookprofil/nr.

Endret 9. juni 2013 av Primer4

[Hugo_Hardnuts]

Og for de med normalt utviklede empatiske evner, vil jeg anbefale å ikke si slike ting, tatt i betraktning at det vil være vanskelig å leve med seg selv i ettertid hvis personen faktisk skulle finne på å ta livet sitt.

[Primer4]

Og for de med normalt utviklede empatiske evner, vil jeg anbefale å ikke si slike ting, tatt i betraktning at det vil være vanskelig å leve med seg selv i ettertid hvis personen faktisk skulle finne på å ta livet sitt.

Folk dør, og sånne personer koster fort den norske stat masse penger å holde i live om de skulle ende opp flere år på institusjon/med oppfølgning og lignende.

 

Edit:

Ikke noe poeng i å drive og ernære/bruke energi/tid/tanker på sånne parasitter i livet sitt.

Endret 9. juni 2013 av Primer4

[Hugo_Hardnuts]

Det er de færreste som ender opp som langtidsinnlagte - de fleste er ute etter noen dager og kan følges opp poliklinisk. Statistisk sett koster suicidet samfunnet langt mer enn arbeidet med å motarbeide suicid. Og det er bare den økonomiske delen av det - belastningen det utgjør for de etterlatte kommer i tillegg.

[insolvent]

Selv om det er en vanskelig situasjon: Gjør det slutt. Ikke ditt ansvar dette her....

Du skal ikke ødelegge ditt liv på grunn av henne.

[Primer4]

Det er de færreste som ender opp som langtidsinnlagte - de fleste er ute etter noen dager og kan følges opp poliklinisk. Statistisk sett koster suicidet samfunnet langt mer enn arbeidet med å motarbeide suicid. Og det er bare den økonomiske delen av det - belastningen det utgjør for de etterlatte kommer i tillegg.

Mine erfaringer med sånne personer tilsier de er større belastning på familie/venner i live, at de suger blod og livskraft ut av personene rundt dem resten av livet kombinert med nav/sosial-leilighet/psykisk oppfølging, inn og ut av klinikker etc.

 

Jeg for min del prøver ikke å dytte enda mer tanker inn i hodet på denne typen personer men jeg kutter all kontakt med de, hvorfor skal man være programforpliktet til å holde noen i live som om de var en skjør potteplante når man kunne brukt den energien på noe annet?

Endret 9. juni 2013 av Primer4

[Hugo_Hardnuts]

Jeg sier jo heller ikke at TS ikke bør kutte kontakten eller komme seg ut av forholdet - hvis du har fått det inntrykket har jeg uttrykt meg uklart. Det jeg sier er at siden han er bekymret og tydeligvis ikke ønsker at hun skal ta livet av seg, så er det noen ting han faktisk kan foreta seg for å minske sjansen for at det skjer. På den måten kan både han komme seg videre, og han kan legge til side noe av bekymringen for jenta.

[Primer4]

Jeg sier jo heller ikke at TS ikke bør kutte kontakten eller komme seg ut av forholdet - hvis du har fått det inntrykket har jeg uttrykt meg uklart. Det jeg sier er at siden han er bekymret og tydeligvis ikke ønsker at hun skal ta livet av seg, så er det noen ting han faktisk kan foreta seg for å minske sjansen for at det skjer. På den måten kan både han komme seg videre, og han kan legge til side noe av bekymringen for jenta.

Er nok egentlig ganske enig med deg, og var nok litt i overkant harsh, og mtp. han har hatt følelser for jenta hjelper det nok mer på evt. skyldfølelse å gjøre som du anbefalte først, men med en gang hun viser psycho-stalker tendenser heller jeg med en gang mer mot mine forslag igjen.

Endret 9. juni 2013 av Primer4