Har noen her droppet en plan/drøm for kjæresten?

[aKopperud]

Har droppet et par jenter jeg har holdt på med til fordel for andre planer, kjedelig når det dukker opp på wallen på fjesboka at "er i forhold med ***** " og man sitter hjelpeløs mange tusen km vekke. Men så er jo gresset alltid grønnere på den andre siden, hva om man hadde commitet seg mer inn ho hun og det bare hadde blitt drit, da hadde man jo virkelig stått med skjegget i postkassa. Edit: Amen, synes av erfaring at det somregel dukker opp interessante chikas med 6mnd-1års mellomrom uansett hvor man er.

 

Er dere i noen seriøse forhold nå da? Høres litt ut som singeluttalelser.

 

 

Nei, eneste jeg eventuelt vil i Forsvaret, er der jeg har kommet inn på Setermoen. Jo mer jeg tenker på denne situasjonen, jo mer sikker blir jeg på at jeg vil droppe det og heller være med min kjære. Ikke bare fordi jeg er skeptisk til at et avstandsforhold kan fungere, men også fordi jeg savner ham til alle døgnets tider. Det er jo egentlig uutholdelig. Og jeg kan jo alltids ta førstegangstjenesten igjen senere, eventuelt noen annen utdanning der? Eller hvordan blir det, er det "minus i boka" å melde seg ut igjen nå uten god grunn?

 

Du bør tenke godt igjennom hva du egentlig vil, tviler på at forholdet holder igjennom førstegangstjenesten om han lever studentlivet og du er omringet av gutter

Dog gidder du nok heller ikke ta førstegangstjenesten om 2,3,4-5 år.

Endret 4. juni 2013 av AleksanderK

[Niqābninja]

Du bør tenke godt igjennom hva du egentlig vil, tviler på at forholdet holder igjennom førstegangstjenesten om han lever studentlivet og du er omringet av gutter

Hvorfor uttaler du deg så negativt mot dette eventuelle avstandsforholdet?

De har da absolutt ikke de verste forutsetningene. De kommer begge til å oppholde seg i Norge, de vil begge ha tilgang til internett og hun vil få syv gratis hjemreiser i løpet av året.

For å ikke snakke om at det er for en begrenset periode!

 

Det kommer sikkert til å være vondt og vanskelig til tider, men jeg kan ikke se hvorfor forholdet skal ha dårlige forutsetninger for å overleve så lenge begge går inn for å holde det i live.

[Notatblokk]

Jeg liker ikke helt den tankegangen, greit å bruke den rasjonaliseringen som trøst hvis det ender dårlig, men hvis man har den tanken for langt frem i hodet så kan slik tankegang gjøre terskelen for å bytte til en annen dame/mann altfor urealistisk lav. Finner man noen man passer veldig bra med så bør man være litt dediert til det også. Er ingen garanti for at man finner noen man passer like bra med.

 

Helt enig. Det blir en for "logisk" måte å tenke på kjærligheten på. Tenk på de bra damene/mennene man går glipp av om man alltid tenker fremover, og at man kommer til å møte en som er bedre! Men jeg er ikke en logisk styrt person da, føles noe bra så går jeg for det .

[ImSoBlonde]

Det skjønner jeg godt. Er kjempevakkert her oppe.

 

Avstandsforhold kan fungere fint hvis dere har viljen til å stå på og satse på det. Mitt avstandsforhold har vart i 3 år allerede. Skype skal ha mye av æren for det også.

 

Men hvis du føler det er uutholdelig å være uten ham i nærheten så høres det nesten ut som du har tatt ditt valg. Og hadde det vært meg hadde jeg nok valgt det samme. Men så er jeg veldig dedikert til kjærlighet/familie så hadde kanskje ikke vært et tema for meg.

 

Kan jo være en tanke å spørre hva han tenker, kanskje han er villig til flytte hit nordover med deg senere mens du tar førstegangstjenesten eller studerer.

 

Tusen takk for alle svarene dine. Tre år i avstandsforhold, det er ganske imponerende! Har egentlig aldri vært en "kjærlighetsdedikert" jente, men det har virkelig forandret seg.

 

Kan jo undersøke litt hvordan mulighetene for å leie noe der oppe er. Han har litt lyst til å utsette studiene og jobbe et år, så jeg kan vel nevne denne muligheten for ham.

[€uropa]

Jeg ville tatt førstegangstjenesten hvis det er enten-eller. Det er det sikre kortet og den erfaringen vil du uansett ha hele livet, hvilket ikke er like sikkert når det gjelder en kjæreste.

 

Siden du vurderer å droppe en plan du har hatt i mange år, antar jeg at dette er et forhold du ser for deg at kommer til å vare en stund og ikke bare i et par uker. Som du sier, så er det kanskje mulig å utsette førstegangstjenesten et år, men hvis dere fortsatt er sammen når den tida kommer, så er du jo like langt og det vil kanskje være enda vondere å dra. Da ender du bare opp med å utsette et dilemma som vil komme uansett. Så hvis du velger bort førstegangstjenesten nå, så bør du være forberedt på at det kanskje ikke blir noe av i det hele tatt.

[Chad Thundercock]

Men jeg er ikke en logisk styrt person da, føles noe bra så går jeg for det .

Tror jeg kan telle på en finger damer jeg vet om som styres av logikk

[1245112654122755325882462]

Har gjort det omvendte (droppet dama for en drøm) og har til dagsdato ikke angret

[Notatblokk]

Tror jeg kan telle på en finger damer jeg vet om som styres av logikk

Haha, joa, godt poeng .

[aKopperud]

Hvorfor uttaler du deg så negativt mot dette eventuelle avstandsforholdet?

De har da absolutt ikke de verste forutsetningene. De kommer begge til å oppholde seg i Norge, de vil begge ha tilgang til internett og hun vil få syv gratis hjemreiser i løpet av året.

For å ikke snakke om at det er for en begrenset periode!

 

Det kommer sikkert til å være vondt og vanskelig til tider, men jeg kan ikke se hvorfor forholdet skal ha dårlige forutsetninger for å overleve så lenge begge går inn for å holde det i live.

 

Har hatt langdistanseforhold, kjenner folk som har hatt det. Ingen jeg vet om har fått det til.

Vil det da gi meg grunn til å være positiv mot avstandsforhold?

 

Det er faktisk ufattelig hardt å opprettholde ett slikt forhold, ikke bare det, men opplevelsen hun gjerne ville ha i forsvaret, vil mest trolig bli overskygget med andre følelser.

[Niqābninja]

Har hatt langdistanseforhold, kjenner folk som har hatt det. Ingen jeg vet om har fått det til.

Vil det da gi meg grunn til å være positiv mot avstandsforhold?

 

Det er faktisk ufattelig hardt å opprettholde ett slikt forhold, ikke bare det, men opplevelsen hun gjerne ville ha i forsvaret, vil mest trolig bli overskygget med andre følelser.

Det gir deg vel ingen grunn til å være utelukkende negativ? "Ingen jeg kjenner har fått det til, da går det ikke" Den tantankegangen er jo helt bak mål?

 

De fleste forhold tar faktisk slutt. Er det gitt at dersom det ikke hadde vært avstand med i bildet, så hadde de forholdene fortsatt eksistert?

Er grunnen til at avstandsforhold tar slutt alltid avstanden, mener du?

 

[Gyr0]

Jeg hadde en på rommet mitt i forsvaret som dro fra dama for å være i førstegangstjenesten. Gikk helt fint, og de er fortsatt sammen 7 år senere.

 

Jeg mener du burde ta det året i forsvaret. Det er definitivt verdt det, lover deg. Sinnsyk opplevelse. Jeg var i Heggelia i Sambandsbataljonen som er ca 30 minutter unna Setermoen.

Dessuten har du jo 7 hjemreiser ellernoe i løpet av året... Og det er jo kun 10 måneder totalt.