Gå til innhold

«Kristen-Frp» i hard verdikamp


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Liberalister tapte – kristenseier i Frp. Grupperingene som ville gjøre skolen livssynsnøytral og feie ut formuleringer om bordbønn og gudstjenester gikk på en stor smell: Bare et 40-talls av de 235 delegatene på Frps landsmøte støttet dem. – Det var fantastisk. Et stort flertall og et samlet parti har sagt ja til å styrke kristendommens plass i skolen i programmet vårt, sier Torkil Åmland.

 

Verditrygt. Også sentralstyremedlem Sylvi Listhaug tok ordet. Hun advarte mot å gjøre knefall for «de politiske korrekte og folk på venstresiden» og «kommentatorer som har jobbet i årevis for å fjerne de kristne verdiene». – Jeg er svært glad for seieren. Det viser at de kristne verdiene står svært, svært trygt i Frp, sa Listhaug etter voteringen.

 

Idealer som frihet og sosial solidaritet, den selvstendige livsførsel, frigjøring av den individuelle moralsamvittighet, menneskerettigheter og (altså det moderne) demokrati – er en direkte arv av jødisk etikk angående rettferdighet og den kristne etikk angående kjærlighet.

 

Bibelen fremviser en rekke etiske dimensjoner; sinnelagsetikk, regeletikk, konsekvensetikk, empatisk etikk - og er åpen for ulike typer politiske filosofier. Noe av det som skiller kristen tro fra andre religioner er samtidig fraværet av religiøse lover og politikk.

 

Denne arven står idag vesentlig uendret, til tross for kontinuerlig kritisk tilegning og nytolkning.

 

- Man snakker her om kristne og jødiske idealer, som igjen ikke alltid har hatt samsvar med kirke, stat og organisert religion.

 

Ideen om menneskerettigheter har sin rot i stoisk og kristen filosofi og bygger på den grunnanskuelse at den menneskelige person har en verdi i seg selv, uavhengig av rase, klasse eller kjønn.

 

- I de nordamerikanske staters uavhengighetserklæring 1776 ble menneskerettighetene for første gang systematisk utformet.

 

Stor betydning fikk også den franske grunnlovgivende forsamlings erklæring om menneske- og borgerrettighetene av 1789. Dens hovedsetninger er: menneskene fødes og forblir frie og like i rettigheter; sosial forskjell kan bare begrunnes med hensynet til det allmenne vel.

Revolusjonen markerte slutten på det franske stendersamfunnet, der de høyeste stendene (adelen og de geistlige) hadde hatt særrettigheter i samfunnet. En nasjonalforsamling ble dannet i 1789, og eneveldet ble avskaffet. Denne vedtok en erklæring om menneskerettighetene, hvor det ble fastslått at alle mennesker er født frie og like, og at all myndighet i samfunnet må utgå fra folket.

 

- Erklæringen inspirerte og preget den senere demokratiske utviklingen i Europa, blant annet den norske grunnloven av 1814.

 

- I senere tid også har blitt uttrykt av ateisten og filosofen Jürgen Habermas; - Egalitarian universalism, from which sprang the ideas of freedom and social solidarity, of an autonomous conduct of life and emancipation, of the individual morality of conscience, human rights and democracy, is the direct heir of the Judaic ethic of justice and the Christian ethic of love. This legacy, substantially unchanged, has been the object of continual critical appropriation and reinterpretation. To this day, there is no alternative to it. And in light of the current challenges of a postnational constellation, we continue to draw on the substance of this heritage. Everything else is just idle postmodern talk.

Lenke til kommentar

Jeg bare lurer: Hva er det som er så liberalsitisk med FrP?

Handler liberalismen om å påtvinge skolene å forkynne religiøse vrangforestillinger, etikk og moral?

 

http://www.vl.no/sam...hard-verdikamp/

 

Liberalismen er et vidt begrep. Begrepene kapitalisme og liberalisme blir ofte brukt om hverandre og jeg ser en tendens med at Liberalisme i Frp-sammenheng ofte forbindes, først og fremst, med fri markedsøkonomi.

Lenke til kommentar

Utdanningsinstitusjoner skal fremme kritisk tenkning og vitenskap – ikke overtro, fantasi og forkynnelse. Det er ikke annet enn absurd at det norske skoleverket indoktrinerer ungdom til å tro at religioner som kristendommen og islam skal vernes mot logikk og rasjonalitet samt respekteres til tross for religionenes åpenbare faktafeil, intoleranse og tidvis hatske budskap.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Det er vel ikke noe nytt at Jesus blir holdt som gissel for å sanke valgstemmer. Tross alt er jo «vår kristne kulturarv»-kortet omtrent like populært som «rasisme»-kortet.

 

Men jeg finner det snodig at dette kommer fra et parti hvis partileder tidligere har lekt med tanken om å tvangssende Romfolket ut av Norge med buss. Enten er de mer splittet enn jeg trodde, eller så er den kristne trosretningen blant FRP-politikere av den litt mer lugubre typen.

Lenke til kommentar

Utdanningsinstitusjoner skal fremme kritisk tenkning og vitenskap – ikke overtro, fantasi og forkynnelse. Det er ikke annet enn absurd at det norske skoleverket indoktrinerer ungdom til å tro at religioner som kristendommen og islam skal vernes mot logikk og rasjonalitet samt respekteres til tross for religionenes åpenbare faktafeil, intoleranse og tidvis hatske budskap.

Du får ikke kritisk tankegang med mindre du presenterer begge sider for dem, og selv lar dem finne ut hva som stemmer.

 

Det ville jo vært dumt om det viste seg at vi lærte barna feil, ville det ikke?

Lenke til kommentar

Liberalismen er et vidt begrep. Begrepene kapitalisme og liberalisme blir ofte brukt om hverandre og jeg ser en tendens med at Liberalisme i Frp-sammenheng ofte forbindes, først og fremst, med fri markedsøkonomi.

 

Har tilgode å møte en liberalist som ikke er positiv til fri markedsøkonomi. - Kapitalisme er en (eller flere) økonomisk styreform, mens liberalismen går på et større spekter. Det finnes flere former for kapitalisme, mens liberalismen hovedsaklig godtar fri markedsøkonomi. - Få liberalister ville for eksempel vært positiv til et "kapitalistisk" marked hvor subsidier og straffe-avgifter ble brukt.

Lenke til kommentar

Det er jo bare tull. Vi kunne like gjerne hatt bordbønn til Mao. Å bygge et verdisystem som anbefaler brenning av hekser eller drap på ulydige barn er ikke et godt utgangspunkt.

 

Vi har hatt kristne verdier i Norge i over 1000 år. Dersom disse haddde bidratt med noe positivt ville det ikke tatt et årtusen å oppnå den friheten vi har idag, nå som kirka endelig mister sin makt.

 

Dersom kristendommen er positiv for utvikling av religionsfrihet, demokrati og menneskeverd, da tar det ikke 1000 år med å brenne mennesker levende, slaveri, tortur, forbud mot alle andre religioner og teokrati. Du kan jo selv spørre deg hvor positivt kristendommen var for grunnloven av 1814: forbudt mot jøder, andre religiøse minoriteter og selvsagt skulle ikke kvinner ha stemmerett. Da kvinner endelig fikk stemmerett i 1913 så var et av de viktigste motargumentene bibelen.

 

Det er ikke liberalisme, det er kristenteokrati, forkynnelse, propaganda og religiøs imperialisme.

Endret av Abigor
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Har tilgode å møte en liberalist som ikke er positiv til fri markedsøkonomi. - Kapitalisme er en (eller flere) økonomisk styreform, mens liberalismen går på et større spekter. Det finnes flere former for kapitalisme, mens liberalismen hovedsaklig godtar fri markedsøkonomi. - Få liberalister ville for eksempel vært positiv til et "kapitalistisk" marked hvor subsidier og straffe-avgifter ble brukt.

 

Liberalister som er positiv til fri markedsøkonomi, det har jeg ikke benektet, men i FrP sammenheng er det ofte det økonomiske som står i fokus.

 

Liberlisme, en politisk ideologi, henger i hop med Kapitalisme, et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid. Begrepene kapitalisme og liberalisme blir ofte brukt om hverandre, selv om de ene er en ideologi og det andre et økonomisk system. De går inn i hverandre siden politikk dreier seg om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av statlig myndighet.

Lenke til kommentar
Du får ikke kritisk tankegang med mindre du presenterer begge sider for dem, og selv lar dem finne ut hva som stemmer.
Kristendom holder ikke vann så fort man tilfører litt kritisk tenkning og når man er ærlig nok til å ikke gjøre bukkehopp hvergang paradokser og andre klare feil kommer til syne. Det kristne ALLER helst vil med religion i skolene (Les religion = kristendom såklart...) for er ikke å fortelle om kristendom på et gennerelt grunnlag på lik linje med andre religiøse påstander, men å forkynne disse mytene som en sannhet for ungene, og det er jo nettopp det vi er på vei bort i fra, for noen sannhet er det ingen religion som er...

 

Jeg er såpass gammel at jeg husker at vi satt i sjette klasse og ba til den kristne statsguden vi ble opplært på skolen til å tro var sannhet og opplært til ikke bare å se på andre religioner som det reneste visvas, men også å forakte andre religioner dypt og inderlig, i den tro at det var vår stats gud som var den riktige (selvfølgelig uten å bli presentert for et eneste bevis for at den guden var den riktige, det hører jo med i all religiøs historie...). Det vil ikke jeg at mine unger skal utsettes for, ihvertfall ikke før de har et grunnlag til å ta en riktig avgjørelse og kan se på dette med det kritiske og skeptiske blikket som er nødvendig for å skille skitt fra kanel. De vi som er motstandere av slike kristne "verdier" er i mot er forkynningen og ikke at det fortelles om religion, da forkynning i den alderen er hjernevasking og ikke opplysning. Jesus og allaah er ingen sannheter før det kan vises beviser for dem og ikke bare er løse påstander i en bok... Dette er tydeligvis valdig vanskelig å forstå for den jevne kristenmannen....

 

 

Det ville jo vært dumt om det viste seg at vi lærte barna feil, ville det ikke?
Tja, i så måte må vi forkynne læren om mayagudene, pingxye religionen, ja samtelige av de gudene vi en gang har trodd på og tror på da, men det finner kristne latterlig, ev en eller annen grunn, uten annet grunnlag enn at de syntes kristendom og deres gud holder å forkynnes mens de andre til nød kan lærer litt om

 

Det er jo nettopp derfor vi prøver å tone religion ned på et nivå der unger får høre om disse religionene og ikke blir utsatt for forkynning eller gi kristendom fordeler de andre ikke har, noe svært få kristne ser ut til å forstå.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Du får ikke kritisk tankegang med mindre du presenterer begge sider for dem, og selv lar dem finne ut hva som stemmer.

 

Det ville jo vært dumt om det viste seg at vi lærte barna feil, ville det ikke?

Som nevnt over, hvorfor tror du dette kun har to alternativer? Gikk du på skolen den gangen man kun lærte om kristendommen og derfor ikke har forstått at det finnes uendelig antall religioner?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kristendom holder ikke vann så fort man tilfører litt kritisk tenkning og når man er ærlig nok til å ikke gjøre bukkehopp hvergang paradokser og andre klare feil kommer til syne.

Hvilke livssyn mener du egentlig tåler å bli utsatt for litt "kritisk tenking" og "ærlighet"?

Lenke til kommentar

Hvilke livssyn mener du egentlig tåler å bli utsatt for litt "kritisk tenking" og "ærlighet"?

Skeptisismen :) Den er jo nettopp bygget på kritisk tenkning og ærlighet... der ateisme, humanisme og sekulærisme bare er en del av det hele... Men er du skeptiker er det jo nettopp både kristisk og ærlig du er, nettopp fordi det er bevisene og fakta som taler sitt klare språk og som leder deg til det som mest sannsynlig er sannhet, uten dogmatiske "troer" man MÅ tro på...

 

Så hvis skeptiker var et livssyn, noe det meg bekjent ikke er, så ville jeg sagt skeptiker... Humanist, sekulær og ateist er jeg jo nettopp på grunn av den skepsisen og herunder er det vel kun humanist som er et livssyn? Eller?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Sannsynligvis ateismen? Humanismen? = )

Tjaa, humanismen er et æreverdig livssyn, men det er ikke det første som slår meg når jeg tenker "ateisme" - ei heller det første som slår meg som tåler å bli gjenstand for litt "kritisk tenking" og "ærlighet".

 

Er humanismens syn på verdier, frihet, medmenneskelighet, mening, etc noe som faller logisk dersom utgangspunktet er noe totalt amoralsk? Kan f.ex. noe rasjonelt komme fra noe arasjonelt?

 

Hvordan fundamentalbegrunner man menneskers frihet i et fysikalistisk univers?

Løsning; man tar avstand fra alle former for determinisme.

 

Ingen dypere virkelighetsforståelse, ingen dypere metafysikk eller ingen dypere etikk. Om den friheten vi opplever et ontologisk mulig eller ei spiller mindre rolle, ei heller forandrer det ens syn på virkeligheten. Ikke det første jeg forbinder med "kritisk tenking" eller "ærlighet".

 

Hva hva er egentlig forskjellen på et politisk ungdomsparti og et humanetisk forbund?

 

Skeptisismen :) Den er jo nettopp bygget på kritisk tenkning og ærlighet... der ateisme, humanisme og sekulærisme bare er en del av det hele... Men er du skeptiker er det jo nettopp både kristisk og ærlig du er, nettopp fordi det er bevisene og fakta som taler sitt klare språk og som leder deg til det som mest sannsynlig er sannhet, uten dogmatiske "troer" man MÅ tro på...

 

Så hvis skeptiker var et livssyn, noe det meg bekjent ikke er, så ville jeg sagt skeptiker... Humanist, sekulær og ateist er jeg jo nettopp på grunn av den skepsisen og herunder er det vel kun humanist som er et livssyn? Eller?

Man behøver ikke være kritisk til fjernhealing og pseduovitenskap for å gjøre det til et livssyn.

 

Men i den grad man putter pragmatiske og følelsesmessige betraktninger til side og tar på seg skeptikerhatten for å være kritisk og veie bevis;

 

Av en eller annen grunn, som ikke er åpenbart innlysende for meg hvertfall, så bygger humanisten på det kanteistiske imperativ og darwinistisk grunntanke. Er disse i hele tatt komaptible, og hvordan?

Og hvorfor er det egentlig riktig å favorisere en art fremfor andre ?

 

Dawkins, og flere andre kjente biologer som f.ex. Provine og Crick, forsikrer oss om at det verken finnes noen mening eller fri vilje. Hvor er logikken i at man velger å overse konklusjoner fra biologien og alikevel skape seg livsmeninger man ikke ser noe grunnlag for, appelere til fri vilje, samvittighet, mening, moral, kjærlighet som om dette er noe fundamentalt og avgjørende i hverdagen?

 

Kan i det hele tatt humanismen/sekulærhumanismen rasjonelt begrunne den friheten vi opplever/man appelerer til, menneskeverd eller etiske konklusjoner?

Lenke til kommentar

@topic: jeg tror ikke nødvendigvis at det er så mange hardcore kristne i FrP. Jeg tror man har kanskje en litt polarisert debatt her hvor man gjør et valg mellom kristendom (norsk kultur) og islam (fremmed kultur). Man hører historier i media om at norske skoletradisjoner blir nøytralisert (ingen nissefest, ingen skolegudstjeneste, bønnerom i kjelleren for muslimer) og man frykter derfor snikislamisering. Ev. "snikmultikulturulering"?

 

Da blir valget enkelt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...