Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

17 og 21 år - Jeg er sjefen hennes..


Anbefalte innlegg

Jeg ække no rasshøl, bare så det er avklart. Det var egentlig bare for å være inb4 beskyldninger om det, som jeg vet fort kan komme.

 

Må si jeg blir litt overrasket her, men da er det vel bare jeg personlig som kanskje tenker at et slikt alders -og maktforhold er litt shady. Greit å få avklart det.

 

:)

 

Minst 8 av innleggene i tråden her er skeptiske / negative til at du bør gjøre det her, så jeg vet ikke hvordan du klarer å skrive det jeg har uthevet her. Du virker egentlig bare såpass forelsket og blind at du ikke klarer å se det negative med det.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nope, vi har kun ett slikt team. Men er det altså ingen her som reagerer på alders -maktforholdet her? Hva andre på arbeidsplassen evt kommer til å synes er jeg ikke så redd for egentlig. Det har skjedd mye rart der jeg jobber, og klarer jeg ikke å lage så mye som en liten antydning til opprør her på diskusjonen.no, så er nok dette en no biggie.

 

Eneste er vel denne "dont crap where you eat" - greia, brent meg her først, og det suger litt egentlig. Men, det får bli en drøfting inni hodet mitt, det er i utgangspunktet dette med maktforholdet mellom oss to jeg lurer på.

 

:)

 

Hvilken makt har du over henne? Har du mulighet til å påvirke jobbsituasjonen hennes ved å få henne kalt inn på matta eller gi henne enn dytt oppover i gradene? Hvilke lederoppgaver har du? Er dette en fulltidsjobb?

 

Har jeg forstått det riktig, at dere er et selgerlag med lik lønn og lik stilling? Og du har bare har ansvaret for å holde en helhetlig oversikt og fordele oppgaver fordi du for eksempel har lengst erfaring i jobben? Et slikt lederansvar har jeg hatt selv, og jeg kan ikke tenke meg at noen ville reagere på det hvis jeg fant på å bli sammen med ei av de jentene jeg ledet.

Lenke til kommentar

Jeg synes det er rimelig gøy at vi nå er på side 2 i tråden, og ingen har nevnt straffeloven pgf 193 første ledd:

 

Den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, straffes med fengsel inntil 6 år.

 

Bestemmelsen er i forarbeidene bl.a. beskrevet slik (mine uthevelser):

 

Bestemmelsen rammer ulike former for misbruk av overmaktsforhold. Hva som skal regnes som misbruk, vil være situasjonsbetinget. Generelt vil det regnes som misbruk dersom gjerningspersonen på en utilbørlig måte utnytter sitt overmaktsforhold til å skaffe seg seksuell omgang med fornærmede, f.eks. som dennes lege, psykolog eller støttekontakt. Relevante faktorer ved vurderingen vil være partenes alder, erfaring og opptreden, herunder hvilken overlegne posisjon dette har satt gjerningspersonen i overfor fornærmede. Herav følger at ikke alle forhold mellom personer hvor den ene part står i et overordningsforhold til den andre, omfattes. Situasjonen vil kunne stille seg annerledes dersom partene uavhengig av den enes overmaktsforhold, har seksuell omgang, f.eks. som følge av at det utvikler seg et alminnelig kjærlighetsforhold. Begrunnelsen for straffebudet - vern av personer som står i et underordningsforhold til annen person - vil da ikke lenger gjøre seg gjeldende.

 

Det første straffalternativet er at gjerningspersonen misbruker sin stilling. Dette viderefører gjeldende § 198, men går lenger ved at det ikke er begrenset til nærmere angitte stillinger. Begrepet « stilling » må ikke forstås så snevert som bare å omfatte personer ansatt i ulike yrker, f.eks. som lege eller psykolog, men alle som står i en overordnet posisjon i forhold til fornærmede, f.eks. som sjelesørger. For så vidt gjelder de persongrupper som er omfattet av gjeldende § 198, vil tidligere rettspraksis være relevant. Den seksuelle omgangen må finne sted mens gjerningspersonen har en slik posisjon i forhold til fornærmede. Seksuell omgang etter at stillingsforholdet er avsluttet, vil måtte bedømmes etter andre regler, f.eks. som misbruk av avhengighets- eller tillitsforhold.

 

Merk at bestemmelsen ikke bare rammer den direkte overordnede, men alle som står i en overordnet posisjon. Å flytte henne til et annet team vil derfor ikke nødvendigvis føre til at bestemmelsen er uanvendelig.

 

Når du er 21 og hun er 17 og du er sjefen hennes er alle de karakteristiske indikatorene for bruk av bestemmelsen til stede - en ikke ubetydelig aldersforskjell, til dels greit sprik i erfaringer, og stillingsmessig overordning. Det er i din egeninteresse å i alle fall sørge for sikre objektive tegn på at et kjærlighetsforhold har utviklet seg før du inngår noen som helst form for seksuelle relasjoner.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Jeg er 21, hun 17. Jeg er sjefen hennes, og nøyaktig fire år eldre. Om det skulle skje noe (bare så det er sagt, jeg er ikke "tøm og røm typen". Jeg vil ha mer faste forhold rundt meg") mellom oss to, feks på en fest, hvor ille ville det vært?

Alderforskjellen ser jeg ikke noe problem med.

 

At du sier du er sjefen hennes kan bli et större problem. Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor dere starter et forhold, så vil de aller fleste seriöse firmaer ha en policy på hvordan dette skal håndteres. Sjekk med din närmeste overordnede hvordan de ser på "problematikken".

Lenke til kommentar

Altså, magefølelsen min sier at dette er en DÅRLIG idé, og at dette må unngåes for enhver pris. Hallo? 17 år, 21 år. Stor nok forskjell. OG jeg er sjefen hennes.. At det er en dårlig ide mtp jobb vet jeg, men hva med alder og stilling? Selv tenker jeg at dette ikke er særlig lurt, men hva tenker dere som ser det utenifra?

 

:)

 

Vær sammen på privaten, og ikke bli klissete på jobben så vil nok ingen reagere, merke det eller bry seg noe særlig.

Aldersforskjellen er ikke noe å tenke på.

 

Kan alltids finne nye jobber, når jeg en gang skal ligge på aldershjemmet og tenke tilbake på livet mitt så hadde jeg angret hvis jeg hadde valgt en kjedelig jobb fremfor et spennende forhold.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Vær sammen på privaten, og ikke bli klissete på jobben så vil nok ingen reagere, merke det eller bry seg noe særlig.

 

 

Så du synes at ledere skal være uærlige. Og, i tillegg er du så fantasifull at du tror at slikt ikke blir oppdaget ... Jøss, for en naiv tanke, du

 

Det er nok ikke sånn, men det kan hende at ingen avslører selve spillet, men det er nok at medarbeiderne blir usikre, og begynner å tiske og hviske i krokene, og før du vet ordet av det er en sammensveist gjeng, blitt en gjeng med flere små klikker, og sjefen har mistet styring og respekt. Da kan h*n versågod å ta hatten og gå ... hade på bade!

 

I krigføring er splitt og hersk ett velkjent våpen, men hvis man vil ha fred for ørene, bør man sørge for å holde smekken lukket med syv segl

 

:)

Lenke til kommentar

Så du synes at ledere skal være uærlige. Og, i tillegg er du så fantasifull at du tror at slikt ikke blir oppdaget ... Jøss, for en naiv tanke, du

 

Det er nok ikke sånn, men det kan hende at ingen avslører selve spillet, men det er nok at medarbeiderne blir usikre, og begynner å tiske og hviske i krokene, og før du vet ordet av det er en sammensveist gjeng, blitt en gjeng med flere små klikker, og sjefen har mistet styring og respekt. Da kan h*n versågod å ta hatten og gå ... hade på bade!

 

I krigføring er splitt og hersk ett velkjent våpen, men hvis man vil ha fred for ørene, bør man sørge for å holde smekken lukket med syv segl

 

:)

 

Nei, det syntes jeg ikke. Det er bare ikke all oppførsel som er akseptabel hjemme, eller på fest, som er like akseptabel på arbeidsplassen.

 

Jeg velger ikke partner etter hva kollegaene mine syntes, men hva jeg selv vil og liker.

Hvis du ikke liker å ha forhold med noen du jobber med eller kan ende opp med å jobbe sammen med så skal ikke jeg si at det blir rett å ha et slikt forhold, jeg mener det rette er å få alle eksterne meninger ut av hodet og lytte til sin egen stemme.

Lenke til kommentar

Sorry at jeg ikke har svart her på en stund, det har gått i ett på jobb i det siste.

 

Men, etter å ha lest innleggene deres (det har jeg gjort fortløpende), så har jeg egentlig funnet ut at det viktigste er hva jeg mener selv om dette her. Og egentlig, når jeg tenker meg om, så er dette helt uaktuelt for meg som person.

 

At en 21 år gammel person skal fly rundt med ei nyannsatt jente på 17 år som han er sjefen til synes jeg faktisk er upassende. Folk på arbeidsplassen hadde nok gitt eff, men etter å ha spurt magefølelsen min, har jeg funnet ut at noe slikt ville vært i strid med mine egne verdier.

 

Kan legge til at vi hadde en jobbfest for noen dager sia, der nettop denne jenta ble sørpe full. Og veldig fysisk. Som hennes sjef var det mitt ansvar å ta vare på henne. Hvilket jeg gjorde, jeg fikk lagt henne i en sofa på kontoret (hun var altfor full til å bli sendt hjem), og tok selv kvelden. Tanken på noe mer, hverken før hun ble dritings, i det hun var brisen, eller da hun var sørpe, slo meg aldri inn.

 

Så takk for fine svar folkens, jeg har nå funnet ut av hva jeg selv tenker om dette, og det er det viktigste for meg.

 

:)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Greit å ha det ryddig på jobb. Ser at en del av de andre som svarer her ikke helt har forstått konsekvensen av dette i et større bilde.

 

Uansett så er man på veldig forskjellige nivåer fra 17 til 21. Fra ca. 20 og oppover så er man mer bestemt og bevisst over valgene sine i livet (med forebehold om unntak).

Lenke til kommentar

Greit å ha det ryddig på jobb. Ser at en del av de andre som svarer her ikke helt har forstått konsekvensen av dette i et større bilde.

 

Uansett så er man på veldig forskjellige nivåer fra 17 til 21. Fra ca. 20 og oppover så er man mer bestemt og bevisst over valgene sine i livet (med forebehold om unntak).

 

Er bare en jobb og det er ikke så viktig som mange tror. En 21-åring har neppe en lang utdanning med lang karriere som står på spill.

Lenke til kommentar

Spørs hvor du vil i verden, når du bestemte deg og hvor fort du vil dit. En norsk A4-person har kanskje ikke valgt dette enda.

 

Det jeg mener er at karriere er oppskrytt, jobb er oppskrytt. Det mest dyrebare du kan ha er tid. Å selge seg selv til en arbeidsgiver for noen hundrelapper i timen eller et par tusen kroner dagen er ikke den eneste måten å bruke livet sitt på, og heller ikke den beste.

Det er bedre enn å tigge på gaten og gå på sosialen, men det betyr ikke at det er den beste måten å leve livet på.

Lenke til kommentar

Det jeg mener er at karriere er oppskrytt, jobb er oppskrytt. Det mest dyrebare du kan ha er tid. Å selge seg selv til en arbeidsgiver for noen hundrelapper i timen eller et par tusen kroner dagen er ikke den eneste måten å bruke livet sitt på, og heller ikke den beste.

Det er bedre enn å tigge på gaten og gå på sosialen, men det betyr ikke at det er den beste måten å leve livet på.

 

Det kan jeg være veldig enig med deg i, men dessverre så har dagens samfunn blitt veldig fokusert på karriere og oppbygging av arbeidslivet generelt. Det finnes større ting, men jeg mener at det kan være greit å ha noe å falle tilbake på. En sikkerthet for å si det sånn, slik at du slipper å droppe innom Nav.

 

Møtte en mann en gang når jeg jobba i butikk på kvelden som var sjåfør for et lite firma som leverte noen produkter. Han hadde ingen direkte utdannelse og han sa at det var bedre å være idiot og tjene penger med noe enkelt enn å jage noe man aldri kan få.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...