Religion er en psykose

[Storgen]

Religion er en psykose.

Endret 23. desember 2012 av Zeph
Det er ikkje lov å fjerne innlegg på forumet.

[Hieronymus]

Religion er massepsykose.

[Mahogany]

Jeg trodde ca. 80% av verdens befolkning var religiøse? Det virker mye mer sannsynlig.

 

Uansett så er det et modig trekk å påstå at de aller fleste mennesker i verden har en eller annen form for psykose fordi de tror på mer enn den kjedelige verden vi lever i nå.

 

Og hvordan har det seg at du har fasiten på et av verdens mest spurte spørsmål: Finnes Gud?

Kan du virkelig bevise at Gud ikke finnes? Vitenskapen ser ut til å ha litt problemer der.

[Storgen]

Jeg trodde ca. 80% av verdens befolkning var religiøse? Det virker mye mer sannsynlig.

 

Uansett så er det et modig trekk å påstå at de aller fleste mennesker i verden har en eller annen form for psykose fordi de tror på mer enn den kjedelige verden vi lever i nå.

 

Og hvordan har det seg at du har fasiten på et av verdens mest spurte spørsmål: Finnes Gud?

Kan du virkelig bevise at Gud ikke finnes? Vitenskapen ser ut til å ha litt problemer der.

 

Det er nok nærmere 80% hvis du inkluderer agnostikere.

 

Det er ikke noe spørsmål om Gud, spøkelser og rose elefanter finnes, det er et implisitt premiss for hele utsagnet. Hvis du vil ha et kort svar, så er svaret at nei, du kan ikke bevise at det ikke finnes noen Gud, det er definisjonen på pseudovitenskap. Men som du sikkert vet kan du ikke bevise noe som helst, så det blir meningsløst å snakke om å bevise. Det har med sannsynlighet å gjøre. Argumentum ad populum skjærer vekk meningen med at så mange tror på det, og Occam's barberhøvel fikser resten.

[Dr. Brodsky]

Vitenskapen har til og med problemer med å bevise at julenissen ikke eksisterer, uten at det er et bevis på hans eksistens.

Endret 14. februar 2013 av Phileas Fogg

[Hieronymus]

Kan du virkelig bevise at Gud ikke finnes? Vitenskapen ser ut til å ha litt problemer der.

 

Å nei du, bevisbyrden ligger hos de som mener at gud finnes.

[Mahogany]

Det er nok nærmere 80% hvis du inkluderer agnostikere.

 

Det er ikke noe spørsmål om Gud, spøkelser og rose elefanter finnes, det er et implisitt premiss for hele utsagnet. Hvis du vil ha et kort svar, så er svaret at nei, du kan ikke bevise at det ikke finnes noen Gud, det er definisjonen på pseudovitenskap. Men som du sikkert vet kan du ikke bevise noe som helst, så det blir meningsløst å snakke om å bevise. Det har med sannsynlighet å gjøre. Argumentum ad populum skjærer vekk meningen med at så mange tror på det, og Occam's barberhøvel fikser resten.

 

I følge Wikipedia (aka den mest troverdige kilden som finnes) er svaret 93,5% (http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_religious_populations)

 

Men religion handler da ikke om å bevise noe med vitenskapen. Det handler om å tro. Derfor så skjønner jeg ikke at folk skal begynne med vitenskapelige argumenter for at 93,5% av verdens befolkning er klin kokos. Enten så skjønner du det, eller ikke. Hvis ikke, supert for deg, dere får kose dere med dødsangst. Jeg velger heller å tro på at dette er en del av noe mer, så jeg klarer å leve livet fullt ut. Hvis det gjør at jeg får en ekspressbillett til Gaustad i løpet av et par år, så greit for meg. Jeg skal leve neste liv også. Og neste der.

[Storgen]

Å nei du, bevisbyrden ligger hos de som mener at gud finnes.

 

Siden vi snakker om bevis på et filosofisk nivå, så vil du aldri kunne hverken bevise eller motbevise noe som helst. Selv om hele verden ser Gud samtidig, kan du alltid argumentere for et vilkårlig filosofisk annet syn som forklarer det på en vilkårlig annen måte.

 

Det er dog opp til den parten i en filosofisk diskusjon som kommer med en påstand å redegjøre for påstanden. F.eks. et matematisk bevis vil være et bevis innen matematikken sitt rammeverk, men det vil ikke være et filosofisk bevis, du kan nemlig ikke bevise at matematikken er korrekt (incompleteness theorem).

 

Så det blir meningsløst å snakke om bevis i denne rent filosofiske forstand.

[Mahogany]

Å nei du, bevisbyrden ligger hos de som mener at gud finnes.

 

Ikke hvis jeg ikke bryr meg om du tror på det eller ikke.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Nei, og jeg synes det er personangrep mot alle oss som er religiøse.

[Storgen]

I følge Wikipedia (aka den mest troverdige kilden som finnes) er svaret 93,5% (http://en.wikipedia....ous_populations)

 

Men religion handler da ikke om å bevise noe med vitenskapen. Det handler om å tro. Derfor så skjønner jeg ikke at folk skal begynne med vitenskapelige argumenter for at 93,5% av verdens befolkning er klin kokos. Enten så skjønner du det, eller ikke. Hvis ikke, supert for deg, dere får kose dere med dødsangst. Jeg velger heller å tro på at dette er en del av noe mer, så jeg klarer å leve livet fullt ut. Hvis det gjør at jeg får en ekspressbillett til Gaustad i løpet av et par år, så greit for meg. Jeg skal leve neste liv også. Og neste der.

 

Tja, jeg vil ikke gå så langt som å si "klin kokos". Det finnes nok religiøse som er klin kokos, men alle som ellers fungerer normalt er jo helt klart ikke passende til den beskrivelsen. I så fall må du først definere hva klin kokos engang er.

 

De som velger å tro blindt på noe så viktig men likevel er opplyst om hvordan det å tilegne seg kunnskap egentlig fungerer (vitenskap) har jo helt klart et alvorlig problem med hvordan deres tankegang fungerer.

 

Begrunnelse: En person vet at all verifiserbar kunnskap må følge et rigid rammeverk (vitenskap) for å kunne ha noen som helst validitet. Personen følger disse prinsippene når han gjerne vurderer ting i jobbsammenheng, studier og privat filosofering over fysiske fenomener generelt sett. Men når det gjelder filosofering over en liten delmengde av disse filosofiske tingene, så forkastes alt dette. Hvilke attributter har denne delmengden som berettiger han å ikke følge det samme systemet når disse vurderes?

[Lakus]

Uansett så er det et modig trekk å påstå at de aller fleste mennesker i verden har en eller annen form for psykose fordi de tror på mer enn den kjedelige verden vi lever i nå.

Hva er mest kjedelig:

1. Gud skapte alt på 6 dager og vi er alle kun hans lekedokker alene på en liten stein i verdensrommet.
   
2. Vi har kommet til fra rester av stjerner som eksploderte for flere milliarder år siden ute i et univers vi såvidt har begynt å forstå.
   

 

Ikke hvis jeg ikke bryr meg om du tror på det eller ikke.

Hva du bryr deg om er likegyldig. Og om du ikke bryr deg om svarene du får, hvorfor stiller du spørsmålene? Noen av oss er nemlig opptatt av sannheten fremfor å forsterke vårt eget verdensbilde.

[Mahogany]

Tja, jeg vil ikke gå så langt som å si "klin kokos". Det finnes nok religiøse som er klin kokos, men alle som ellers fungerer normalt er jo helt klart ikke passende til den beskrivelsen. I så fall må du først definere hva klin kokos engang er.

 

De som velger å tro blindt på noe så viktig men likevel er opplyst om hvordan det å tilegne seg kunnskap egentlig fungerer (vitenskap) har jo helt klart et alvorlig problem med hvordan deres tankegang fungerer.

 

Begrunnelse: En person vet at all verifiserbar kunnskap må følge et rigid rammeverk (vitenskap) for å kunne ha noen som helst validitet. Personen følger disse prinsippene når han gjerne vurderer ting i jobbsammenheng, studier og privat filosofering over fysiske fenomener generelt sett. Men når det gjelder filosofering over en liten delmengde av disse filosofiske tingene, så forkastes alt dette. Hvilke attributter har denne delmengden som berettiger han å ikke følge det samme systemet når disse vurderes?

 

Hva med egne opplevelser og erfaringer? Ikke engang en million vitenskapelige artikler fra nederlandske forskere hadde fått meg til å endre syn på noe jeg selv har opplevd. Det finnes kun en person jeg stoler fullt og helt på her i livet, og det er meg selv. Mine næreste kommer i neste rekke, og jeg stoler også heller på det de sier enn hva fremmede forteller meg via Internett.

 

Dessuten så skjønner jeg ikke hvordan du kan (med god samvittighet) prøve å bortforklare noe som holder en person oppe hver eneste dag. Det er kynisk. Ikke bare mot meg, men mot alle andre religiøse her. Det er rett og slett provoserende og krenkende. DU haddde hatt godt av litt moralsk tankegang.

[Mahogany]

Hva er mest kjedelig:

1. Gud skapte alt på 6 dager og vi er alle kun hans lekedokker alene på en liten stein i verdensrommet.
   
2. Vi har kommet til fra rester av stjerner som eksploderte for flere milliarder år siden ute i et univers vi såvidt har begynt å forstå.
   

 

 

Hva du bryr deg om er likegyldig. Og om du ikke bryr deg om svarene du får, hvorfor stiller du spørsmålene? Noen av oss er nemlig opptatt av sannheten fremfor å forsterke vårt eget verdensbilde.

 

1. Hvem har sagt jeg er kristen?

2. Jeg tror Big Bang kan være en mulighet.

 

Poenget er at du aldri vil finne ut av sannheten. Jeg synes det er morsomt å diskutere dette, men når man begynner å gå til personangrep for at man tror på noe så uskyldig, tenner jeg alle lunter.

[Hieronymus]

Så det blir meningsløst å snakke om bevis i denne rent filosofiske forstand.

 

Og hvem sier at vi snakker om bevis i filosofisk forstand?

 

Hvis noen legger frem bevis for at det finnes en gud, og jeg synes de er av en så overbevisende karakter at det ikke kan finnes andre forklaringer, ja, da er det jo ikke noe spørsmål lenger. Men da handler det ikke lenger om tro, men om viten.

[Hieronymus]

Dessuten så skjønner jeg ikke hvordan du kan (med god samvittighet) prøve å bortforklare noe som holder en person oppe hver eneste dag. Det er kynisk. Ikke bare mot meg, men mot alle andre religiøse her. Det er rett og slett provoserende og krenkende. DU haddde hatt godt av litt moralsk tankegang.

 

Hva er galt med å prøve å finne en rasjonell forklaring på noe som i en ikke-troendes øyne virker irrasjonelt? Dette har ingenting med kynisme å gjøre, eller mangel på respekt. At troende lar seg krenke så lett kan vel ikke bety annet enn at de er veldig usikre på sitt eget livssyn, og at de er redde for å i det hele tatt tenke tanken "hva om jeg har tatt feil"?

[Storgen]

Hva med egne opplevelser og erfaringer? Ikke engang en million vitenskapelige artikler fra nederlandske forskere hadde fått meg til å endre syn på noe jeg selv har opplevd. Det finnes kun en person jeg stoler fullt og helt på her i livet, og det er meg selv. Mine næreste kommer i neste rekke, og jeg stoler også heller på det de sier enn hva fremmede forteller meg via Internett.

 

Dessuten så skjønner jeg ikke hvordan du kan (med god samvittighet) prøve å bortforklare noe som holder en person oppe hver eneste dag. Det er kynisk. Ikke bare mot meg, men mot alle andre religiøse her. Det er rett og slett provoserende og krenkende. DU haddde hatt godt av litt moralsk tankegang.

 

Det er et faktum at alle mennesker blir lurt av visuelle, auditoriske og logiske problemstillinger. Dan Ariely har en fin TED-talk om "forutsigbar irrasjonalitet" hvor en kan vise at formuleringen av enkelte spørsmål har en statistisk innflytelse på spørsmål som folk mener de selv besvarer uten å la seg påvirke. Du skal få lov til å mene akkurat det du vil, men hvordan kan du være så skråsikker på at du aldri tar feil, i noen sammenheng? Jeg har ingen problem med å innrømme at jeg ofte tar feil.

 

Hvis du vil snakke moralfilosofi sporer vi fort av. Dog, har du noe belegg for å si at religion utilitaristisk sett utgjør et bedre gode? Eller hvis du holder deg til mer kantiansk filosofi, hvordan rangerer du det å fortelle sannheten i forhold til om det er kategorisk feil eller galt?

[Mahogany]

Hva er galt med å prøve å finne en rasjonell forklaring på noe som i en ikke-troendes øyne virker irrasjonelt? Dette har ingenting med kynisme å gjøre, eller mangel på respekt. At troende lar seg krenke så lett kan vel ikke bety annet enn at de er veldig usikre på sitt eget livssyn, og at de er redde for å i det hele tatt tenke tanken "hva om jeg har tatt feil"?

 

Selvfølgelig er jeg livredd for at jeg tar feil. Alle som har gode tanker om etterlivet må da være det. Jeg blir jo ikke akkurat skuffet om jeg plutselig forsvinner, men om jeg hadde levd med den tankegangen, kunne jeg ikke levd livet. Forstår noen i det hele tatt konsekvensen av det å ikke eksistere lenger?

 

Men i stede for å være livredd, velger jeg å tro på det som for meg er mest logisk.

 

Og som sagt, jeg har ikke noe problem med en diskusjon om dette temaet, bare det er med måte. Respekter andres religiøse syn. Det å kalle oss psykotiske er bare virkelig lavmål og ekkelt.

[Lakus]

Hva med egne opplevelser og erfaringer? Ikke engang en million vitenskapelige artikler fra nederlandske forskere hadde fått meg til å endre syn på noe jeg selv har opplevd. Det finnes kun en person jeg stoler fullt og helt på her i livet, og det er meg selv. Mine næreste kommer i neste rekke, og jeg stoler også heller på det de sier enn hva fremmede forteller meg via Internett.

 

Dessuten så skjønner jeg ikke hvordan du kan (med god samvittighet) prøve å bortforklare noe som holder en person oppe hver eneste dag. Det er kynisk. Ikke bare mot meg, men mot alle andre religiøse her. Det er rett og slett provoserende og krenkende. DU haddde hatt godt av litt moralsk tankegang.

Min mamma fortalte meg i mange år at julenissen fantes. Med en gang noen andre fortalte meg noe annet forkastet jeg hva hun hadde fortalt meg og jeg forandret synet mitt på saken. Dine egne erfaringer og dine nærmeste erfaringer er sikkert flotte for deg, men i den vitenskapelige verden er en persons meninger og vitnesbyrd på bunnen av bøtte når det kommer til verdi. Den menneskelige hjernen er utrolig mottakbar for hallusinasjoner og veldig lett påvirkelig.

 

1. Hvem har sagt jeg er kristen?

2. Jeg tror Big Bang kan være en mulighet.

 

 

Poenget er at du aldri vil finne ut av sannheten. Jeg synes det er morsomt å diskutere dette, men når man begynner å gå til personangrep for at man tror på noe så uskyldig, tenner jeg alle lunter.

Ingen har såvidt jeg har lest kalt deg kristen. Jeg kan ikke se at jeg har kalt deg en heller.

 

Poenget mitt var bare det at du skrev at folk tror på dette for å "komme seg bort" fra en kjedelig verden, men at verden er alt annet enn kjedelig. Det er så enorme mengder med oppdagelser foran oss. Det sammen med hva vi vet og hva vi fremdeles finner ut av hvor vi kommer fra gjør at jeg har vanskelig for å skjønne hvorfor noen skulle mene verden er kjedelig.

 

Man kan så absolutt finne ut sannheten. Kanskje ikke den absolutte og ubestridte sannhet som gjør at ingen noensinne vil lure på noe noensinne igjen, men vi vet at 1+1 er 2. Alt derifra er et spørsmål om tid.

 

Og er det religiøs tro du tenker på når du sier "tror på noe så uskyldig"? Her må jeg bare arrestere deg. Religion opp igjennom tidene har vært, og er, alt annet enn uskyldig.

[Mahogany]

Det er et faktum at alle mennesker blir lurt av visuelle, auditoriske og logiske problemstillinger. Dan Ariely har en fin TED-talk om "forutsigbar irrasjonalitet" hvor en kan vise at formuleringen av enkelte spørsmål har en statistisk innflytelse på spørsmål som folk mener de selv besvarer uten å la seg påvirke. Du skal få lov til å mene akkurat det du vil, men hvordan kan du være så skråsikker på at du aldri tar feil, i noen sammenheng? Jeg har ingen problem med å innrømme at jeg ofte tar feil.

 

Hvis du vil snakke moralfilosofi sporer vi fort av. Dog, har du noe belegg for å si at religion utilitaristisk sett utgjør et bedre gode? Eller hvis du holder deg til mer kantiansk filosofi, hvordan rangerer du det å fortelle sannheten i forhold til om det er kategorisk feil eller galt?

 

Har jeg noengang sagt jeg aldri tar feil? Poenget er at hverken du eller jeg vet om jeg tar feil før det faktisk skjer.

 

Hvis du ser på religion med mine øyne, og opplever den sammen med andre mennesker (i stede bare fra media som primært kun fokuserer på det dårlige) vile du ha sett at religion er en utrolig fin ting som hjelper mennesker i vanskelige tider. Den knytter folk tettere sammen, og den gir mange mennesker en mening med livet. Den får dem også til å hjelpe andre.

 

Jeg vet ikke helt om jeg vil kategorisere meg selv som religiøs (selv om jeg er fascinert av samfunnet de religiøse lever i). Min tro er skreddersydd meg og min tankegang, så jeg vil først og fremst forsvare min egen tro (selv om den inneholder deler av mange andre religioner).

 

Og hvordan vet du eller jeg hva som er sannheten? Har vi ikke lagt det bak oss nå, og kommet frem til et felles svar at sannheten (i dette tilfellet) ikke kan bevises? Trodde vi i hvert fall var enige på det punktet.