Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Fantastisk kjæreste på alle måter, men hun hater fortiden min som skjørtejeger...


Anbefalte innlegg

Beklager langt innlegg...

 

Hei,

Jeg er en gutt på 25 år som er livredd for å miste den personen jeg setter høyest i mitt liv, min kjæreste igjennom 9 herlige måneder.

 

Jeg ser på meg selv som en gutt som trives best i forhold. Siden jeg var 16-17 år, har jeg mer eller mindre vært i forhold hele tiden, til jeg fyllte 22. Mine venner har fortalt meg at jeg totalt hoppet over "ungdomsperioden" og tog steget til voksenlivet altfor tidlig. Derfor, når jeg ble 22-23, merket jeg på meg at det var en del ting jeg ikke hadde forsøkt, eksperimentert med. I løpet av et drøyt år - nesten to - hadde jeg seksuell kontakt med 6-7 personer. Det var mye fyll og fanteri med venner, og sex med jenter jeg kjente fra før, altså ikke "tilfeldige one night stands", men personer jeg visste var ordentlige jenter. Det var artig når det varte, men jeg hadde som regel veldig dårlig samvittighet dagen etterpå. Men i godt selskap med venner som gjorde lignende ting, var listen lav for å gjenta denne aktiviteten, i nesten to år til jeg ble 24. Det var da jeg forstod at dette ikke er meg i det hele tatt.

 

Jeg anser meg selv som en god type, har gode venner og ønsker alle godt. Jeg har aldri drevet med dop, røyker ikke, og aldri sloss. Men ja, jeg har vært "løs i strikken".

 

Per nå studerer jeg i Polen, og her har jeg nå for et snaut år siden funnet min perfekte dame. Dette var i februar 2012. Sommeren før var min siste ville sommer, altså 7-8 måneder før jeg fant min nåværende kjæreste. Vi hadde det fantastisk fra dag én. Vi merket virkelig at vi var helt fantastiske for hverandre. Hun elsket meg og jeg elsket og elsker henne. Hun har ikke hatt like mange sex-partnere som meg (jeg ca 10-12 inklusive 5 kjærester).

 

6-7 måneder inn i forholdet, begynte jeg å få dårlig samvittighet for ikke å ha fortalt henne om mitt liv før henne. Hun trodde jo jeg var perfekt, og jeg føler at jeg er perfekt for henne på lik linje som hun er perfekt for meg. Jeg var livredd for å gi henne disse dårlige nyhetene om min fortid, da jeg visste det ville knuse henne. Jeg visste hele tiden at jeg ønsket å være helt ærlig med henne, da jeg ikke ønsker å dele livet mitt med noen som ikke vet alt om meg, så jeg fortalte henne. Hun ble helt fra seg. Kalte meg stygge ting, kastet meg ut av huset etc. Etter noen dager - liten uke - ble ting bedre, og vi jobbet oss sakte oppover.

 

Så etter noen uker etter denne krangelen, kom jeg på noe mer som var ille. To av mine jentevenner, som jeg hadde introdusert henne for, hadde jeg hatt sex med for noen år tilbake. Disse to jentevennene mine hadd jeg sex med én-to ganger, og vi fant raskt ut at dette absolutt ikke var noe for oss. Vi bestemte heller for å forsøke å bli venner, noe vi ble. Ingen goder venner, men vi kunne stoppe å prate / ta en kaffe av og til. Jeg har og hadde NULL følelser for dem. Det var kun sex for morroskyld. Jeg var LIVREDD for å fortelle min nåværende kjæreste om dette, jeg visste jo det ville såre henne fryktelig da vi nettopp hadde hatt en lignende krangel om slike jente-sex-ting... 6-7 måneder inn i mitt nåværende forhold, fortalte jeg min kjærste om disse to. "Du vet de to jentene du har møtt som jeg presenterte som mine jentevenner? Vi hadde for et par år siden sex..." Helvete brøt løs. Hun forteller meg at jeg har behandlet henne som en idiot, at jeg ikke kan elske henne ettersom jeg har gjort dette mot henne... Jeg mener hun har ALL rett til å være forbanna på meg, men håpet så inderlig at hun ville forstå. Rett før jeg fortalte min kjærste om disse to, fortalte jeg disse to jentevennene min som jeg hadde hatt sex med at vi aldri kunne ha kontakt igjen, fordi jeg ønsker å satse alt på min kjærste. Min kjærste hatet meg igjen... Jeg fortalte nå henne om alle jeg hadde hatt sex med, gikk igjennom alle facebookvenner og fortalte alt.

 

Etter noen uker ble ting bedre, men hun fortalte meg at jeg ikke er den personen hun trodde jeg var. Jeg mener hun vet akkurat hvem jeg er, dette er jo meg, men nå ser hun meg som en som driter i jenter og bare har sex med dem. Jeg fortalte henne om alle jeg hadde hatt sex med, alle.

 

Så nå, for noen dager siden, fire uker etter denne siste krangelen beskrevet i forrige avsnitt, kom jeg på noe mer. Jeg hadde hatt nesten-sex med ei som går på samme kull som min kjærste. Ho er ikke veldig pen for å si det sånn, men jeg var full. Dette er også ca 2 år siden, 1 år før jeg møtte min nåværende kjæreste. Vi hadde ikke sex, men det var nesten. Vi var nakne. Jeg fortalte min kjæreste dette i dag, få dager etter at jeg kom på dette. Jeg hadde fortrengt det, og har ikke tenkt på dette siden. Jeg har hatt det helt jævlig med meg selv disse to dagene. Tenkt om jeg burde si det, eller ei. Mine venner sier at jeg ikke burde sagt det, da de har tilsvarende ting, og at det kun ville såre min kjærste, men jeg må være ærlig med min kjærste. Jeg vil ikke ha usagte ting mellom oss, ingen ting. Så jeg fortalte henne, og hun kastet meg ut igjen. Fortalte mer eller mindre at vi ikke var kjærster lenger. Vi flyttet sammen for et par-tre måneder siden, så ting er ikke så enkelt.

 

Jeg føler men som en idiot, jeg hater alle disse tingene jeg har gjort. Jeg var ikke meg selv, men syns det var spennende da det varte. Nå hater jeg mine handlinger. Og det gjør min kjærste også.

 

Mitt spørsmål til dere er altså følgende: Har jeg vært såppass idiot for noen få år siden, at dette vil forfølge meg resten av livet? At til tross for at jeg anser meg som en god person (har aldri vært utro og kommer aldri til å være det, setter kjæresten høyere enn alt, elsker henne mer en livet selv, vil gi henne alt, og overrasker henne med gaver og blomster i tide og utide. Hun er virkelig ALT for meg). Vi har vært fantastiske sammen helt siden vi møttes, og vi er virkelig perfekte for hverandre. MEN er historien min såppass forferdelig at jeg ikke fortjener ei slik flott dame? Jeg føler jo selv at jeg kun var singel og dum, men levde livets glade dager da jeg ikke hadde opplevd dette før (grunnen lange forhold siden jeg var 16-17). Burde min nåværende kjæreste forstå at dette var i min fortid, og at det ikke definerer hvem jeg er nå? Jeg hater jo det jeg gjorde, skulle ønske jeg var foruten...

 

Hva mener dere? Dette sårer virkelig min kjærste nå, bør jeg forlate henne og gi henne en sjanse til å møte noen uten en slik fortid, til tross for at jeg vet at jeg som person NÅ, er perfekt for henne... ??

 

Jeg er fortvila, trenger inputs fra dere... Og ikke minst så er jeg livredd for å miste henne... Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ikke det at jeg er noen psykolog eller noe, men synes hun overeagerer en del. Og hva så om du har hatt sex med noen andre? Er det virkelig et problem? Du var heller ikke utro og skjønner ærlig talt ikke hvorfor dette er noe krangle om. Kanskje hun eventuelt er sjalu, hvis ikke vet ikke jeg.

 

Og det at du har hatt sex med andre personer enn henne er vel forholdsvis normalt vil jeg si og dette burde ikke skade deres forhold i det hele tatt.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Hvorfor har du vært idiot? Du har hatt sex med andre personer, det er helt normalt. Du har heller ikke hatt sex med MANGE, men ligger godt innenfor gjennomsnittet. Det er ingenting å skamme seg over. Det er positivt! Det er vel positive minner. Tenk om du lå på dødssenga i mårra uten og ha hatt de eller lignende opplevelser - du bare utforsket. Det er det livet handler om. Det var vel positive opplevelser for deg.

 

Tror dama di er redd for å bli sammenligna med andre eller noe sånt. Uansett er det ingenting å unnskylde. Det var før dere møttes, og man må jo leve livet, ikke bare stå på vent til du får en kjæreste.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Takk for gode tilbakemeldinger.

 

Hun har slått opp med meg nå, og jeg er sjokkert og fortvila. Jeg beklager at jeg plager dere med dette, men jeg trenger noen der ute å prate med, få dette ut..

 

Hun sier jeg er den jeg var da, ikke den hun "trodde" jeg var. Realiteten er jo at hun vet akkurat hvem jeg er, hun har jo vært med meg i 9 måneder, hver dag. Vi har bodd sammen i 2-3 måneder. Vi er HELT like, barnslige, pratsomme, kosete, intime, Alt...

 

Jeg tror du har rett, hun sier jeg har behandlet henne som dritt. De damene jeg har fortalt henne om, hun sier hun er så mye bedre enn dem. Hun har helt rett, hun er 1000 ganger bedre. De jeg hadde sex med var INGENTING for meg, kun "eksperiment" eller tullerier. Ingen ting mer.

 

Jeg har det helt jævlig nå. Vi har snakka om alt, giftemål, barn. Alt vil vi ha likt. Men nå er det ikke lenger. Jeg må flytte ut, har ingen steder å gå. Jeg satset alt på henne fordi jeg ville. Jeg angrer ikke et sekund, jeg er utrolig glad for at jeg forsøkte alt. Nå vet jeg i alle fall at jeg prøvde alt.

 

Ja, jeg burde kanskje holdt kjeft. Men jeg klarte ikke. Jeg elsker henne for høyt, vil være 100% ærlig. Vil dele livet mitt med henne, og da vil jeg fortelle alt. Det plager meg å holde på slike ting. Jeg vil aldri ljuge for henne, og det inkluderer å holde ting skjult. Fy f... å jeg hater min fortid nå, hun er alt for meg :( Takk for at dere hører på meg... Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

Lenke til kommentar

Det er ikke noe galt med din fortid i det hele tatt det som det derimot er noe galt med er det synet hun har på fortiden din. Har hun aldri hatt sex med andre enn deg? Hvis hun har så er det vel noenlunde det samme som deg.

 

Ville anbefalt å snakke rolig med henne og forklare DITT syn. Forklar at du var ung og at du ville eksprimentere. Vi begynner alle et sted og jeg synes ikke det er noe du skal dømmes for. Dette er fortid og har absolutt ingenting med forholdet ditt å gjøre.

Lenke til kommentar

Herregud mann, hvorfor bretter du ut sex-detaljer fra fortida for kjæresten din? Dette skjedde jo lenge før du ble sammen med henne, og har strengt tatt ikke noe med henne å gjøre. At du presterer å komme opp med noe nytt hver gang dere er på bedringens vei er utrolig. Det er tydelig at disse detaljene plager henne, noe som betyr at du helst bør holde munn. En ting er hvis hun graver, men å plapre ut med sex-detaljer ubedt er virkelig ikke klokt. Forøvrig er jeg enig i HawkeyeFtw, men det forandrer ikke åssen dette føles for kjæresten din.

 

Og ut fra skrivemåten din "og så (...) kom jeg på noe mer".. Mitt inntrykk er at du hele tida føler deg pliktet til å brette ut sexlivet ditt for denne dama. Ikke at jeg bryr meg om hvor mange gutter dama mi har pult eller hvor mange av de hun husker navnet på, men hadde hun kommet og sagt at hu måtte si sånne ting flere ganger på ei uke så hadde jeg begynt å lure på hvorfor i huleste hu forteller meg det.

 

Hvis ikke kjerringa spør om det, så ikke si det. Rett og slett. Redd for å holde ting skjult? Det er en grense på hva som holdes skjult og hva som ikke engang er verdt å fortelle. Er relevant informasjon hvorvidt du spiste fiskegrateng til middag denne datoen i fjor, er relevant informasjon hvor mange du har hatt sex med eller er relevant informasjon om du har vært siktet for sedelighetsforbrytelser?

 

Grensa er veldig individuell, men den er likevel der. For de fleste* er nettopp antall sexpartner ikke relevant informasjon, rett og slett fordi det ikke er noen viits å fortelle det. Skulle hun spørre om det så greit, hun ville fått et svar.

Endret av Melkekartong
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg vet hvor ille det er for henne, hvor viktig, derfor føler jeg det er viktig hun vet det, før jeg evt. gifter meg med henne. Hvis det er en ting i min fortid jeg tror hun ville slått opp med meg for, ville jeg blitt gal av å ikke fortelle henne det...

 

Jeg føler også hun overreagerer, at hun bør se på hvem jeg er nå mens jeg har vært med henne. Problemet er vel også at ho ene, som jeg nevnte i dag, er lite fin... Og da sammenligner ho seg med henne... Jeg visste ho ville reagere omtrent som dette, men ikke at ho ville slå opp med meg... Men angrer ikke på at jeg var ærlig. Angrer på at jeg har denne fortiden, er min nåværende kjæreste (x?? :( ) jeg vil tilbringe hele livet mitt med...

 

Takk for støttende tilbakemeldinger =) Da vet jeg i alle fall at jeg ikke har vært helt idiot... Men dessverre har dette lite å si. Hva jeg har gjort har ingen ting å si, det er hva dama mi føler som er det viktige... Og ho må føle det helt jævlig. Gud som jeg angrer... Jeg vil bare ha henne tilbake, vi er så sykt ment for hverandre... Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

Lenke til kommentar

For ha en ting klart her. Ja, du var dum i et tilfelle. Du fortalte henne om alt dette. Skulle bare holdt kjeft. Det du har gjort tidligere spiller likevel ingen rolle nå. Høres litt ut som du har drept noen i følge henne utifra det du skriver her. Virker så alvorlig liksom, og "fortiden" virker så negativt ladet. At du har vært rundt littegranne burde ikke bety noe som helst, eneste som kan være jævlig for henne er å høre detaljene. Så bare hold tyst om det. Sikkert jenter og gutter i 25 årsalderen som har hatt like mange og enda flere partnere som du har, så burde jo ikke overraske sånn veldig dette antallet.

 

Så si til henne at det er fremtiden som virkelig betyr noe. Ikke hvem du har vært (selv om du ikke gjorde noe galt overhode), men hvem du blir. Og at hun må bare leve med dette, for du kan jo ikke forandre fortiden din heller.

 

En ting; hvor gammel er jenta?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du bør ha et par ting veldig klart i tankespillet som farer gjennom hodet ditt akkurat nå. Det viktigste er at dere kanskje -ikke- var så perfekte for hverandre som dere skulle ha det til. Det er vanskelig å se i forelskelsesrusen. Tro meg. Det faktum at hun ikke taklet fortiden din er noe barnslig. OK, kanskje hun syns det var for ekkelt. "Æsj, sex med andre" liksom. Litt svakt. Voks opp, få beina plantet på jorden. Alle har sex. Det er verken ekkelt eller unaturlig. Man har ikke en sex-kvote man bruker opp. Nok om dette.

 

Vi som ser det utenfra syns nok du har vært litt for ekstrem! Du har opptrådt i et slags plikt-etisk rom hvor du må si alt for å være ærlig nok. Det er litt overdrevet! Husk, ingen kan forandre fortiden. Men vi velger hva vi gjør imorgen.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Ikke for å strø salt i såret, men din egen håndtering av situasjonen kan ha vært med på å gjøre vondt verre. Jeg har såklart bare det du skriver her å gå ut ifra, men det virker som om du gjorde det hele til et kjempeproblem og følte du måtte legge "alt" på bordet til tross for at du så at det skadet forholdet deres.

 

Deretter gir du inntrykk av at du gikk fullstendig i tøffelmodus og nærmest ba på dine knær, noe som etter min erfaring ihvertfall gjør vondt verre da du signaliserer at du ikke er komfortabel med de valgene du har tatt. Dette kan også ha bidratt til at hun kastet deg på dør, da hun fort kan begynne å lure på om du har flere "overraskelser" i ermet eller vil reagere på samme måte i fremtiden.

 

Til slutt; hva var du redd ville skje hvis du ikke la alt på bordet, siden du fortsatte etter å ha sett den første reaksjonen hennes ...?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Noen av dere nevner ærlighet, her er det også en ting jeg har gjort feil.

Tidligere i forholdet, introduserte jeg henne for et par av mine venner (som jeg tror jeg skrev over). Jeg sa de kun var venner (noe de var på tidspunktet jeg introduserte dem, INGENTING mer, ingen følelser, attraksjon etc.). Dette var jo sant, men jeg fortalte ikke HELE sannheten, nemlig at vi hadde hatt sex, og vært bittelitt interessert i hverandre en periode (et par-tre uker..) for noen år siden. Vi fant fort ut at det var feil, og klarte holde en god tone i stedet for å aldri prate mer igjen. Jeg fortalte henne hele sannheten noen måneder etter dette, og hun mente jeg løy for henne. Etter dette har hun aldri kunnet stole på meg 100%. Det er dette hun føler, særlig når jeg nå gang på gang (fordi jeg kommer på ting ettersom tiden går) kommer på nye ting om tidligere jenter og forteller henne dette.

Årsaken til at jeg forteller henne dette, er nok fordi jeg vet hvor utrolig ille hun tar det. Ikke fordi jeg mener det gjør meg til en dårlig person, men fordi jeg vet kjæresten min vil se på meg annerledes, hun vil ikke forstå. Jeg vet at hvis jeg forteller henne denne informasjonen, vil hun hate meg og seriøst vurdere å slå opp med meg. Dette er noe jeg har blitt veldig redd for, fordi jeg har gitt henne mitt hjerte og min fremtid, alt. Jeg mener at når man finner den rette jenta hvor alt føres herlig og perfekt, må man satse alt. Det har jeg gjort med henne.

 

 

Derfor har det altid vært krangler når jeg har nevnt slike ting, og når nye slike ting dukker opp i min hukommelse, klarer jeg ikke stoppe tenke på det. "Forteller jeg henne dette, vil hun vurdere å slå opp med meg". Jeg vet det ikke er viktig for oss, men klarer ikke slutte tenke på det fordi jeg vet det er utrolig stort for henne. Derfor sier jeg det. Hadde hun fortalt meg at hun ikke bryr seg om fortiden min, hadde jeg ikke hatt noen problemer med å ikke fortelle henne. Jeg angrer på mye av det jeg har gjort, selv om det har gjort meg sikrere på hva jeg absolutt ikke ønsker, og sikrere på hvem jeg er. Snarere en bekreftelse på det jeg allerede visste, men allikevel en bekreftelse. Det gjorde meg mer voksen.

Problemet er altså at hun bryr seg mer om hva jeg har gjort, enn hvilken person jeg er. Hun sier jeg ikke er den personen hun forelsket seg i, den personen hun elsker, men at jeg er en annen person for henne nå. Jeg er jo akkurat den hun alltid har trodd jeg har vært, fordi jeg har vært meg selv!! Vi er fantastiske for hverandre, men min fortid plager henne utrolig mye, mest sannsynlig for mye.

 

 

Tilleggsinfo:

Jeg studerer i Polen, og min kjæreste (x?) fyller 24 i desember og er polsk. Hun elsker meg over alt, det vet jeg. Naturlig å tenke at dette gjør ting værre så klart.

Jeg tror absolutt dette har noe med kultur å gjøre, men hun som person er så utrolig bra...

 

 

Jeg har også f.eks. fortalt henne at jeg er sterkt imot narkotika, hasj, og vanlig røyking. Hun har fortalt meg at hun har røyket innimellom (fest ol.), samt også prøvd hasj da det er vanlig her i Polen, og pga. opphold i Nederland. Jeg har sagt takk for at hun delte det med meg, fortalt henne mitt standpunkt om dette, og ikke hatt noe problem med dette i ettertid. Hun gjør det ikke nå lenger, og det er det som er viktig for meg. Allikevel klarer hun ikke snu flisa, og se at dette på en måte er to sider av samme sak:

 

Hun har gjort noe jeg hater at folk gjør, men jeg har aldri hatt problem med det så lenge det tilhører fortiden. Jeg har gjort noe som hun virkelig hater, men hun har store problemer med dette, og tror virkelig på at dette forandrer meg som person, den personen hun har blitt kjent med.

 

Jeg klarer ikke holde viktig (uavhengig om det er viktig fra et objektivt standpunkt, eller kun viktig for henne) info fra min kjæreste. Jeg må fortelle henne alt. Det er slik jeg ønsker det, og jeg mener hun fortjener vite alt ettersom jeg håper å kunne tilbringe mitt liv med henne. Går det til helvete nå, tenker jeg som så at det kanskje ville gått til helvete senere også, dersom hun fikk vite det da, eller andre ting dukket opp fra min fortid som jeg ikke tenker på nå, men igjen som kun har med jenter å gjøre. Det er ingen andre "dumme" ting jeg har gjort.

 

Det nevnes jeg er tøffel. Guilty as charged. Men dette er også et resultat av at jeg mener hun ikke forstår. Hadde hun forstått / klarer jeg få henne til å forstå, ville hun innsett at dette ikke forandrer hvem jeg er. Jeg har full forståelse for at hun sterkt misliker min fortid, men jeg forstår ikke at hun tror dette forandrer meg som person nå. Jeg gjorde noen feil, "levde livet", og angrer på dette i ettertid.

 

Hun nevnte også i dag tidlig at dersom denne siste personen hadde vært vakker (hun er ikke særlig pen, og jeg var aldri tiltrukket av henne, jeg var full..), hadde det vært mye enklere for henne å takle. Kjæresten min sier nå at hun er sikker på at jeg syns hun og denne jenta er like pene, altså at jeg syns min kjæreste er stygg. Det er jo helt på jordet! Men det er dette som er så ille for henne, at hun virkelig tror jeg føler kjærsten min er like "dårlig" som denne jenta.

 

Hva bør jeg gjøre!!!? Fortsette å fortelle henne sannheten, som jeg nå gjør ved å si at hun var ingen ting for meg, at jeg elsker min nåværende kjæreste, at jeg vil ha et liv med henne, og at jeg angrer så utrolig mye på hva jeg gjorde?? Eller si det en siste gang, flytte til en kamerat og gi henne noen dager å tenke på?

 

Jeg tror sistnevnte er værre, fordi hun er personen som virkelig kan tror at det hun tenker er riktig, at hun aldri innser sannheten. Da er det jo greit for henne, og hun kommer seg videre (fordi hun da "vet" at jeg er dårlig), mens jeg sitter igjen og vet at hun gjorde en feil, og jeg vet vi kunne hatt alt sammen dersom jeg forsøkte hardere å få henne til å innse... Hva ville dere gjort? Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

Lenke til kommentar

Herregud så stort problem du og hun gjør ut av dette.

 

IKKE ta det opp tilfelle for tilfelle. Dersom du faktisk vet at hun har ett problem med dette så er du faktisk selvdestruktiv når du "innrømmer" tilfelle for tilfelle, med litt tid mellom hver gang. Du må jo innse selv hvor idiotisk det faktisk er?

 

Eg synes hun overdriver når hun reagerer på dette, men det er det lite eg kan gjøre med. Ut i fra hva du sier så er det slik hun er, og du må bestemme deg for om du vil leve med det(og alt annet), eller takle det. Om du bestemmer deg for å takle det så må du sette deg ned med henne og få henne til å innse at du faktisk har hatt sex med andre, og at flere av disse er du fortsatt venner med. Bli ferdig med det. Det er ingenting du skal innrømme eller legge kortene på bordet rundt, det er ganske enkelt informasjon hun må akseptere om hun vil ha ett forhold til deg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Takk for støttende tilbakemeldinger =) Da vet jeg i alle fall at jeg ikke har vært helt idiot... Men dessverre har dette lite å si. Hva jeg har gjort har ingen ting å si, det er hva dama mi føler som er det viktige... Og ho må føle det helt jævlig. Gud som jeg angrer... Jeg vil bare ha henne tilbake, vi er så sykt ment for hverandre... Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

 

Og du vet innerst inne at du er totalt irrasjonell (kjærlighet, kan gjøre en helt gal;)) - og kan det hende at du i din galskap har puttet henne ettertrykkelig opp på en pidestall, og nå får du smake resultatet? Ser sånn ut fra den vinkelen jeg ser det fra, skjønner du

 

Egget er lagt, så, hvis du nå er helt sikker på at hun er den rette og eneste, så kan du kanskje forsøke å si at dere begge er summen av alt som har skjedd, før dere traff hverandre. Og hvis hun virkelig mener at hun elsker deg dypt og inderlig - ja, da burde hun verdsette alt, både det positive og det negative, i begges fortid og opphav.

 

Lykke til!

 

:)

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

Takk for tilbakemeldingene =)

 

Ja på mange måter har jeg meg selv å takke, men jeg vet liksom ikke hvordan jeg kunne gjort det annerledes.. Jeg kan leve med hvordan hun er nå, jeg tror det er en modningsprosess. Hun har aldri elsket noen slik hun elsker meg før, det har hun sagt. Når vi har det bra, er ting utrolig bra. Men når vi har hatt våre krangler (som alltid har kommer pga. jeg har fortalt om min jentefortid, vi har aldri krangla eller vært uenige om noen ting annet..), forteller hun meg at jeg er forandret, at hun hater meg, at jeg er forkastelig og at hun virkelig mener dette, men hun har aldri før sagt at hun ikke elsker meg eller vil bo med meg. Mao: jeg mener hun sier en god del ting hun senere angrer på. Hun føler det i nuet, men det går over. Denne kranglenen er litt annerledes i så måte. Nå sier hun at hun ikke klarer mer, ikke klarer å elske meg mer, og ikke vil bo med meg mer. Jeg prøver fortelle henne at hun har all grunn til å være sint og lei seg pga. meg, men at hun kanskje ikke mener alle disse tingene om å slå opp osv., at det kanskje er et resultat av at hun er midt oppe i krangelen nå, og ikke tenker klart. Dette er kanskje dumt av meg også, jeg bør kanskje la henne finne ut av dette selv, dog i frykt for at hun ikke forstår dette med min hjelp (slik jeg ser det).

 

Det er veldig vanskelig for meg.. Jeg vet vi er utrolig gode for hverandre, ja perfekte, dersom du tar meg som person akkurat nå, og henne som person akkurat nå samt. vår mulige fremtid. Det er jo dette jeg mener er viktig. Men dersom du ser på min fortid, er den utrolig stygg sett fra min kjærestes side. Helt forferdelig! Jeg kan kun klare å sette meg inn i hennes situasjon dersom jeg tenker over hva jeg ville følt dersom hun hadde brukt dop satt rett i blodåra, eller drept noen for noen år siden. At hun forklarer meg at dette var en utrolig vanskelig og annerledes periode for henne, at hun ikke på noen måte er sånn nå. Da ville også jeg hatt vanskeligheter med å forstå det og tro på henne. Dette er jo mye værre enn hva jeg mener jeg har gjort, men sett fra min kjærestes side, er det kanskje like ille? Og da må jeg kanskje sammenligne slik?

 

Igjen, tusen takk for tilbakemeldinger og synspunkter. Jeg setter pris på tips og deres meninger, men mest av alt setter jeg pris på å ha noen å "prate" med. Da får jeg ting ut, og klarer håndtere dette bedre, takk =) Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...