Skifte lås i sameie for å sperre ute

[leonthine]

Min mor og tante har et felles feirehus som min mor i alle år har betalt alt av avgifter og bekostninger på. Hun har bedt henne om å betale tilbake men tante nekter og driter generelt i hva som skjer med huset, hun har antydet at hun ønsker å tenne på det.

 

I huset er det flere gjenstander som alltid har vært der, og anses for å tilhøre "huset". Mamma frykter nå at tanta mi etter å ha fått krav om å betale skal gå inn å ranaske og hente ut alt av verdi fra huset da dette er typisk henne.

 

spørsmålet mitt er om mamma lovlig kan bytte lås og nekte henne inn som et midlertidig tiltak mens saken om eierandelen pågår. (meningen er vell å få utslettet hennes eierandel da gjelda begynner å overgå verdien av tantes andel.)

Endret 10. november 2012 av leonthine

[krikkert]

Loven åpner ikke for en slik selvtektsløsning - din mor får ikke større rett i ferieboligen enn hun allerede har selv om din tante ikke betaler sine regninger, og med mindre noe annet er avtalt har hun ikke rett til å nekte en medeier bruk av boligen i samsvar med vedkommendes eierandel.

 

Midlertidig sikring er den løsningen loven har for slike situasjoner. Vilkårene for midlertidig sikring er først og fremst at man må ha en sikringsgrunn (tvisteloven pgf 34-1):

 

(1) Midlertidig forføyning kan besluttes:

a) når saksøktes adferd gjør det nødvendig med en midlertidig sikring av kravet fordi forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort, eller

b) når det finnes nødvendig for å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for å hindre voldsomheter som saksøktes adferd gir grunn til å frykte for.

 

(2) Midlertidig forføyning kan ikke besluttes dersom den skade eller ulempe som saksøkte blir påført står i åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har i at forføyning blir besluttet.

 

Både det kravet man krever dom for (i dette tilfellet regress for utgifter i forbindelse med eiendom) og sikringsgrunnen må sannsynliggjøres. I dette tilfellet er det alternativet i bokstav b som er aktuell - man trenger en midlertidig ordning for å forhindre voldsomheter fra tanten din. Dersom pengekravet er enkelt å pådømme - noe jeg vil anta her - kan man få dom for pengekravet samtidig, tvisteloven pgf 32-9.

 

En påstand om at slik raiding er "typisk henne" holder dog ikke i retten - man må vise til konkrete tidligere hendelser.

 

 

Man kan selvsagt påstå at skifting av lås er et ledd i vanlig og forsvarlig vedlikehold, noe som er tillatt etter sameigelova. Lovens grenser vil ikke være overtrådt før din mor nekter din tante en ny nøkkel.

[leonthine]

takk for svar! jeg har et annet spørsmål. Det er ikke til å stikke under en stol at tanta mi er gjerrig. Hadde det vært over grensen å "true" henne med å måtte dele kostnadene for massive renoveringer i huset om hun ikke overgav sin halvdel som godtgjørelse for gjelda?

 

mener sameieloven sier at man skal dele nødvendige vedlikeholdskostnader og det huset det er snakk om har stort potensiale på dette området da det er mye fuktsopp og taket er svært slitent.

 

er det noen grenser for hvor langt man kan dra det så lenge det kvalifiserer som "nødvendig"?

[krikkert]

Utgifter reguleres av to bestemmelser i sameigelova:

 

§ 8. Ein sameigar skal fara fint med sameigetingen. Etter bruk skal han syta for opprydjing, reingjering og andre ettergjerder som høyrer til.

Kvar sameigar har krav på at tingen vert halden forsvarleg ved like. Han kan på eiga hand ta seg av det som trengst til å berga tingen frå skade eller øydelegging, men skal fyrst samrå seg med dei andre så framt det kan gjerast utan fordrying og utan serleg kostnad. Han kan rekna seg ei rimeleg løn for arbeidet, og naudsynlege utlegg har han krav på å få att.

§ 9. Eigedomsskattar, avgifter, trygdekostnader og liknande faste eller naudsynlege utgifter på tingen ber sameigarane seg imellom etter som dei har part til. Det same gjeld andre vanlege utgifter og ytingar så langt alle eigarane kan få etter måten like stort gagn av dei. Kostnader utanom dette vert utlikna på eigarane etter nytta.

 

Pgf 8 fastslår det materielle vedlikeholdet. Alle sameiere har krav på at sameiet sørger for at tingen er i forsvarlig stand, men den enkelte sameier kan kun pådra sameiet kostnader hvis det er for å "berge tingen frå skade eller øydelegging". Kostnader ut over dette må pådras av et flertall i sameiet. Mindretallet må eventuelt gå til sak dersom det er uenig med flertallet i hva som er nødvendig.

 

Hvordan utgifter skal fordeles når de er pådratt er regulert av pgf 9. Faste og nødvendige utgifter, og vanlige utgifter og påkostelser, skal fordeles etter eierbrøk (andre utgifter fordeles etter nytte).

 

Hvis man er et partall antall sameiere avgjøres saken ved loddtrekning dersom man ikke blir enige og det er like mange på hver side, jfr. sameigelova pgf 7 (1).

[NgZ]

Når det gjelder inboet, er det viktig at moren din tar bilder av alle gjenstander, så kan det ihvertfall dokumenteres at de har vært der i ettertid.

[leonthine]

takk for alle svar!