Vil boligprisene synke?

[_Pioneer_]

Prisene er jo helt ufattelige, hvordan kan noen gå ut ferdig med læretiden å kjøpe hus eller leilighet? Får jo ikke spart mer en 20 tusen i året på BSU.

 

Bror min kjøpte en leilighet for 10 år siden for ca 600.000, denne samme ligger på 2.500.000 den dag i dag. Lønna har ikke steget så mye på 10 år og det er nesten umulig å skaffe seg noe for en nyutdannet uten å ha et par millioner i banken.

[nepz]

Det får vi da håpe. Det sies at det skal gå nedover, og neste dag sies det at det vil gå oppover. Who knows...

[Rosario]

Det store bildet

Derivater ($100 trillions uten sikkerhet) vil krasje og Morgan Stanley ville opphøre. En kjedereaksjon vil starte hvor de store bankene får enorme tap - de har bare små marginer. USA og EU vil ikke kunne baile ut disse bankene, hvis de prøver vil vi få hyperinflasjon. Alt som er papir vil bli null verd? (penger er også papir), realverdier overlever

 

Boligpriser?

På den ene siden vil pengene bli mindre verd -> boligprisene stiger. På den andre siden vil tapte verdier og arbeidsledighet redusere kjøpekraft - som på 90-tallet -> boligprisene stupte. Det beste er å ha nedbetalt bolig. Ta ikke egen jobb for gitt, dvs. at bolig kan gå til tvangssalg med deg som taper. Bankene vil slåss om hver krone.

Endret 26. oktober 2012 av Rosario

[Herr Brun]

Hvilken glitrende samfunnsøkonomisk analyse, Rosario:) Godt du har fasiten!

[Payung]

Det store bildet

Derivater ($100 trillions uten sikkerhet) vil krasje og Morgan Stanley ville opphøre. En kjedereaksjon vil starte hvor de store bankene får enorme tap - de har bare små marginer. USA og EU vil ikke kunne baile ut disse bankene, hvis de prøver vil vi få hyperinflasjon. Alt som er papir vil bli null verd? (penger er også papir), realverdier overlever

 

Boligpriser?

På den ene siden vil pengene bli mindre verd -> boligprisene stiger. På den andre siden vil tapte verdier og arbeidsledighet redusere kjøpekraft - som på 90-tallet (boligprisene stupte). Det beste er å ha nedbetalt bolig. Ta ikke egen jobb for gitt, dvs. at bolig kan gå til tvangssalg med deg som taper. Bankene vil slåss om hver krone.

 

Haha, takk for dagens høydepunkt. Hva begrunner du din "analyse" med?

[Rosario]

http://en.wikipedia....vative_(finance)

According to Raghuram Rajan, a former chief economist of the International Monetary Fund (IMF), "... it may well be that the managers of these firms [investment funds] have figured out the correlations between the various instruments they hold and believe they are hedged. Yet as Chan and others (2005) point out, the lessons of summer 1998 following the default on Russian government debt is that correlations that are zero or negative in normal times can turn overnight to one...

 

1. Matematiske modeller for bankenes risiko i derivatmarkedet lar seg ikke etablere

2. Markedet er uregulert - krav til sikkerhet mangler

3. Risikoen er større enn verdens samlede verdier (ingen bank kan betale ut så mye)

4. Folk innenfor oppgir at endene ikke møtes - $800 trillions i forsikringer er for mye = 5 ganger verdens samlede verdier - og iallfall blir $2000 trillions for mye = 10 ganger verdens samlede verdier - de størrelsene nås om ca.10 år - bankene som er motpart til derivater vil krasje.

 

Morgan Stanley prøver å overføre mest mulig av risiko til amerikanske skattebetalere

Endret 26. oktober 2012 av Rosario

[Rosario]

Fra John Mauldin siste nyhetsbrev om problemet med matematiske modeller

 

Rob Arnott (founder of Research Affiliates)

“Most fiscal multiplier data is simplistic, trying to convert dynamic condition-dependent multipliers into static multipliers [i.e., if you adopt this tax cut or that spending increase you will have a very specific effect on the economy].

Why?

Because that makes economics, economic forecasting, and policy prescriptions pretty simple and easy to explain to reasonably intelligent people. In so doing, ignore the impact of:

• the starting levels of debt, magnitude of deficits, rate of change of demographydifferent multipliers between taxes and spending, and between increases or cuts in either [The academic literature suggests that there is a clear difference between the effects of income taxes and consumption taxes on the economy. Trying to use a one-size-fits-all multiplier on taxes or spending is bad economics. Much easier, of course.]
  
• differential multipliers for temporary vs permanent tax changes (the mythical temporary tax cut and its famously useless multiplier)
  
• different multipliers for categories of fiscal stimulus (bridge to nowhere – bad; repair creaking bridge between economic centers before they collapse – better)
  
• the effects that employment policy choices can have on the fiscal multiplier (i.e., let’s not forget the role of the private sector!).
  

 

“… in such a world, you could boost taxes by 1% of GDP and watch GDP drop 2%, producing no more tax revenue than before; rinse and repeat, until you’re beyond Greece. At Hollande’s 75% rate (80% if the wealthy actually spend anything and incur VAT), you hit this cycle if the multiplier is 1.25. And will the multiplier be affected by tax-rate levels? Of course. Higher taxes strangle the private sector so that the multiplier for incremental change in tax rates will increase.

Endret 29. oktober 2012 av Rosario

[Bruker-104685]

Jeg har ikke sett prisene har gått ned på 10 år, går bare oppover og oppover. Her jeg bor fant jeg en leilighet på 23 kvm til 1.8 mill, det er for mye for så lite!

[Rosario]

Prisene vil gå opp i takt med reell inflasjon, men når bankene (oss alle) fikk problemer (som på 90-tallet) falt boligprisene med 40%?. I USA har boligprisene Falt (millioner av ledige boliger). Rentenivå er en determinant for prisene. Når rentene stiger får folk problemer -> må selge, lavere priser. Ting går da fort.

Endret 29. oktober 2012 av Rosario

[Fredelig]

Så bare flytt et annet sted. Er ikke en menneskerettighet å bo så jævla sentralt

[kim009]

Har hørt at prisen på å bygge ett nytt hus er vesentlig mye høyere en å kjøpe et tilsvarende brukt hus. Om det stemmer så burde det vel ikke bli noen boligboble så lenge pris forskjellen er stor. Så sant det ikke skjer noe med økonomien fra andre hold da. Men mulig jeg tar feil, kan jo hende noen tar seg urimelig mye betalt for nybygg også, eller kanskje pris forskjellen mellom de to ikke har noe å si.

[€uropa]

Prisene er jo helt ufattelige, hvordan kan noen gå ut ferdig med læretiden å kjøpe hus eller leilighet? Får jo ikke spart mer en 20 tusen i året på BSU.

 

Bror min kjøpte en leilighet for 10 år siden for ca 600.000, denne samme ligger på 2.500.000 den dag i dag. Lønna har ikke steget så mye på 10 år og det er nesten umulig å skaffe seg noe for en nyutdannet uten å ha et par millioner i banken.

 

Du kan sette inn mer enn 20000 kroner på BSU-kontoen, men du får ikke større skatteforskjeller av det. Penger må heller ikke settes inn på en BSU-konto for å kunne brukes på bolig. Du behøver ikke å ha et par millioner, for banken låner ut penger til boliger.

 

Dette skrev Victor Norman i 2004:

Er du [en økonom] ærlig, og det bør man være, svarer du at rentene, husprisene og aksjekursene nok kommer til å gå opp eller ned, hvis de da ikke holder seg på dagens nivå.

[_Pioneer_]

Prisene er jo helt ufattelige, hvordan kan noen gå ut ferdig med læretiden å kjøpe hus eller leilighet? Får jo ikke spart mer en 20 tusen i året på BSU.

 

Bror min kjøpte en leilighet for 10 år siden for ca 600.000, denne samme ligger på 2.500.000 den dag i dag. Lønna har ikke steget så mye på 10 år og det er nesten umulig å skaffe seg noe for en nyutdannet uten å ha et par millioner i banken.

 

Du kan sette inn mer enn 20000 kroner på BSU-kontoen, men du får ikke større skatteforskjeller av det. Penger må heller ikke settes inn på en BSU-konto for å kunne brukes på bolig. Du behøver ikke å ha et par millioner, for banken låner ut penger til boliger.

 

Dette skrev Victor Norman i 2004:

Er du [en økonom] ærlig, og det bør man være, svarer du at rentene, husprisene og aksjekursene nok kommer til å gå opp eller ned, hvis de da ikke holder seg på dagens nivå.

Så man kan overgå grensen på 20 tusen? Men vil det lønne seg da man ikke kan spare mer en 150.000 på en BSU. Da får jeg jo ikke trekkt av skatten på pengene jeg overgår 20.000. For eks. på 1 år om jeg hadde satt inn 150.000 med engang så hadde jeg bare fått trekkt av skatten på 20.000 av de? Slik jeg har forstått det vertfall.

Da er det vel like greit å ha en annen konto hvor man også sparer.

[Occi]

Så man kan overgå grensen på 20 tusen? Men vil det lønne seg da man ikke kan spare mer en 150.000 på en BSU. Da får jeg jo ikke trekkt av skatten på pengene jeg overgår 20.000. For eks. på 1 år om jeg hadde satt inn 150.000 med engang så hadde jeg bare fått trekkt av skatten på 20.000 av de? Slik jeg har forstått det vertfall.

Da er det vel like greit å ha en annen konto hvor man også sparer.

Er forsåvidt greit at de setter et maksbeløp på årlig basis og totalt, da det faktisk koster endel. En kan tenke de baner at de ikke "vil" at vi skal spare mye penger fort, men det er rett og slett snakk om at det koster mye. Noe som kan diskuteres er hvorvidt f. eks totaltbeløpet burde økes.

[€uropa]

Så man kan overgå grensen på 20 tusen? Men vil det lønne seg da man ikke kan spare mer en 150.000 på en BSU. Da får jeg jo ikke trekkt av skatten på pengene jeg overgår 20.000. For eks. på 1 år om jeg hadde satt inn 150.000 med engang så hadde jeg bare fått trekkt av skatten på 20.000 av de? Slik jeg har forstått det vertfall.

Da er det vel like greit å ha en annen konto hvor man også sparer.

 

Ja, så vidt jeg vet kan du sette inn mer enn 20000 kroner i året, men du får uansett ikke trukket mer enn 4000 fra skatten. Maksbeløpet er uansett 150000 kroner, så hvis du setter inn så mye på mindre enn 7,5 år, så vil du gå glipp av skattefordeler. På den annen side får du kanskje mer renter på pengene hvis du setter dem inn på BSU enn på en annen konto, men det er antakelig ikke verd ulempene.

Endret 4. november 2012 av Zarac