Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Gi han ris pga dårlig grammatikk.

Kansje, kansje ikke. Han fikk mye ros da han kunne to språk samtidig, norsk og morsmål. Mammaen sin fikk også mye ros og stolhet da hun kunne skrive og diskutere med nordmenn på norsk etter fem år hun har bodd i norge.

 

Jeg har omgåes endel treåringer i min tid og synes dette virker som en nokså normal ytring. Ditt barn uttrykker at det ikke er fornøyd med deg. Dette er en helt legitim ytring og jeg ville nok i de fleste tilfeller bare sagt "ok" og trukket meg litt unna. Men å spørre hvorfor er også lurt, dersom det er uklart. I samhandling med små barn er det viktig at barnet føler seg sett og at det får gi uttrykk for følelsene sine gjennom ord (ikke gjennom å slå, etc).

 

Finner man ut hvorfor, kan man anerkjenne dette. Eksempel: Jeg forstår at du har lyst på sjokolade, men vi kan ikke spise godteri hver dag. (Da blir man tykk/det er ikke sunt/det er ikke ordentlig mat). Ja jeg hører at du kaller meg dumming.

 

Man har kanskje et ideal om å ikke kalle andre mennesker for skjellsord, men dette er ikke så lett å forklare en treåring. Du kan derimot gjerne si at du blir lei deg når han sier dette til deg, dersom dette er tilfellet. Min filosofi med små barn er på den ene siden å være åpen og ærlig, men samtidig veldig bevisst på at jeg er et forbilde. Hisser man seg opp og begynner å bruke høy stemme, kan man ikke klage når barnet lærer seg dette og bruker det tilbake.

 

Forsøk å være litt behersket og rolig, det er ikke verdens undergang om man har en liten krangel. De aller fleste nære relasjoner har konflikter iblant. Samtidig er det viktig å være bestemt på hva som er ok og ikke.

 

Barnet bør ikke få veldig mye oppmerksomhet, dersom det ikke ønsker å si hva som er galt, men bare sier dumming hele tida. Enkelte oppmerksomhetssyke barn utvikler teknikker for å få oppmerksomhet, ved å si stygge ord, etc. Tror man dette er tilfellet, så er det beste å ignorere og gi god oppmerksomhet, når barnet senere tar kontakt på en skikkelig måte.

 

 

 

IQ tester kan ikke måle kjærlighet. Og man får lov til å lære og rette noe hvis man skjønner man gjøre feil og tør til å spørre om hjelp. Derfor oppstartet jeg dette innlegget.

 

Du skriker ikke til barna dine. Da ligger du seriøst nede på deres nivå, og da kan du vifte bye-bye til deres respekt.

 

Og disse små psycho-lekene med å ignorere unger hvis de oppfører seg slitsomt, er heller ting som egner seg til å hjelpe barna til å forstå at å kommunisere med deg er håpløst.

 

Hvorfor spurte du ikke bare om hva det var han mente var dumt?

Ikke for å være uhøflig, men det virker som om sønnen din har forstått ganske mye.

Personlig synes jeg at det er trist at man ikke IQ-tester kvinner som har lyst til å bedrive selvavl.

 

Men slik er verden. Du bør notere deg at du fungerer dårlig som voksen forelder, og sørg for at barnet ditt tilbringer mye tid med andre, mer fornuftige voksne, så blir det ikke så kjipt for ham å kjenne på at du er en stor skuffelse som mor.

 

Vurdér også adopsjon.

 

Om jeg var deg, ville jeg vurdert å utsette å ytre meg om temaet, til jeg ble voksen (ikke en alder, men en tilstand).

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Gi han ris pga dårlig grammatikk.

Kansje, kansje ikke. Han fikk mye ros da han kunne to språk samtidig, norsk og morsmål. Mammaen sin fikk også mye ros og stolhet da hun kunne skrive og diskutere med nordmenn på norsk etter fem år hun har bodd i norge.

 

 

 

Du er veldig flink - jeg vet av erfaring hva du snakker om

 

Lykke til!

 

:)

Lenke til kommentar

På et psykiatrisk sykehus sitter det en mor og spiser valium som om det var godteri. Hun er under døgnkontinuerlig selvmordsvakt. For hun har forstått at grunnen til at hun skapte et monster, var og er at hun er følelsesmessig umoden. Hun har aldri fungert som en forelder, hun har aldri klart å forholde seg til sønnen sin som en mor, som en fornuftig voksen-person, som et menneske som barnet kunne knytte seg til og oppleve et tillitsforhold til.

Hun forstår at hun burde aldri fått et barn, men det er ikke det hun angrer mest på. For hun bad barnevernet om hjelp, men fikk det ikke. Det hun angrer mest på, er at hun avskar faren fra samvær med barnet sitt, som en form for en måte å slå fast at det var hun som hadde rett, som en form for hevn.

 

Barnet ble utredet, og det ble anbefalt omplassering. Ingenting ble gjort, selvsagt. Og mamma sluttet å bed om hjelp.

 

Ikke gjør samme tabben.

Ikke slutt å be om hjelp.

Ikke gå rundt og tro at du er en god mor.

 

Sønnen din trenger en ORDENTLIG voksen å knytte seg til-ikke bare en person som setter pris på ham når han smiler, og som ikke takler ham når han ikke smiler.

 

Og til dere flotte mennesker som går inn for å gjøre dere populære: TENK.

 

På et psykiatrisk sykehus sitter det en mor og spiser valium som om det var godteri. Hun er under døgnkontinuerlig selvmordsvakt. For hun har forstått at grunnen til at hun skapte et monster, var og er at hun er følelsesmessig umoden. Hun har aldri fungert som en forelder, hun har aldri klart å forholde seg til sønnen sin som en mor, som en fornuftig voksen-person, som et menneske som barnet kunne knytte seg til og oppleve et tillitsforhold til.

Hun forstår at hun burde aldri fått et barn, men det er ikke det hun angrer mest på. For hun bad barnevernet om hjelp, men fikk det ikke. Det hun angrer mest på, er at hun avskar faren fra samvær med barnet sitt, som en form for en måte å slå fast at det var hun som hadde rett, som en form for hevn.

 

Barnet ble utredet, og det ble anbefalt omplassering. Ingenting ble gjort, selvsagt. Og mamma sluttet å bed om hjelp.

 

Ikke gjør samme tabben.

Ikke slutt å be om hjelp.

Ikke gå rundt og tro at du er en god mor.

 

Sønnen din trenger en ORDENTLIG voksen å knytte seg til-ikke bare en person som setter pris på ham når han smiler, og som ikke takler ham når han ikke smiler.

 

Og til dere flotte mennesker som går inn for å gjøre dere populære: TENK.

Lenke til kommentar

På et psykiatrisk sykehus sitter det en mor og spiser valium som om det var godteri. Hun er under døgnkontinuerlig selvmordsvakt. For hun har forstått at grunnen til at hun skapte et monster, var og er at hun er følelsesmessig umoden. Hun har aldri fungert som en forelder, hun har aldri klart å forholde seg til sønnen sin som en mor, som en fornuftig voksen-person, som et menneske som barnet kunne knytte seg til og oppleve et tillitsforhold til.

Hun forstår at hun burde aldri fått et barn, men det er ikke det hun angrer mest på. For hun bad barnevernet om hjelp, men fikk det ikke. Det hun angrer mest på, er at hun avskar faren fra samvær med barnet sitt, som en form for en måte å slå fast at det var hun som hadde rett, som en form for hevn.

 

Barnet ble utredet, og det ble anbefalt omplassering. Ingenting ble gjort, selvsagt. Og mamma sluttet å bed om hjelp.

 

Ikke gjør samme tabben.

Ikke slutt å be om hjelp.

Ikke gå rundt og tro at du er en god mor.

 

Sønnen din trenger en ORDENTLIG voksen å knytte seg til-ikke bare en person som setter pris på ham når han smiler, og som ikke takler ham når han ikke smiler.

 

Og til dere flotte mennesker som går inn for å gjøre dere populære: TENK.

 

På et psykiatrisk sykehus sitter det en mor og spiser valium som om det var godteri. Hun er under døgnkontinuerlig selvmordsvakt. For hun har forstått at grunnen til at hun skapte et monster, var og er at hun er følelsesmessig umoden. Hun har aldri fungert som en forelder, hun har aldri klart å forholde seg til sønnen sin som en mor, som en fornuftig voksen-person, som et menneske som barnet kunne knytte seg til og oppleve et tillitsforhold til.

Hun forstår at hun burde aldri fått et barn, men det er ikke det hun angrer mest på. For hun bad barnevernet om hjelp, men fikk det ikke. Det hun angrer mest på, er at hun avskar faren fra samvær med barnet sitt, som en form for en måte å slå fast at det var hun som hadde rett, som en form for hevn.

 

Barnet ble utredet, og det ble anbefalt omplassering. Ingenting ble gjort, selvsagt. Og mamma sluttet å bed om hjelp.

 

Ikke gjør samme tabben.

Ikke slutt å be om hjelp.

Ikke gå rundt og tro at du er en god mor.

 

Sønnen din trenger en ORDENTLIG voksen å knytte seg til-ikke bare en person som setter pris på ham når han smiler, og som ikke takler ham når han ikke smiler.

 

Og til dere flotte mennesker som går inn for å gjøre dere populære: TENK.

 

Bare fordi du er sint på mora di, så er det ingen grunn til å rakke ned på en fremmed som du overhodet ikke vet nok om til å begynne å stille diagnoser på. Dette er rein trakassering, ta deg grundig sammen og fokuser på dine egne problemer! Det du driver med nå er å overføre din egen situasjon på noen andre, noe som er skummelt, sårende og potensielt skadelig.

Endret av Aiven
  • Liker 5
Lenke til kommentar

På et psykiatrisk sykehus sitter det en mor og spiser valium som om det var godteri. Hun er under døgnkontinuerlig selvmordsvakt. For hun har forstått at grunnen til at hun skapte et monster, var og er at hun er følelsesmessig umoden. Hun har aldri fungert som en forelder, hun har aldri klart å forholde seg til sønnen sin som en mor, som en fornuftig voksen-person, som et menneske som barnet kunne knytte seg til og oppleve et tillitsforhold til.

Hun forstår at hun burde aldri fått et barn, men det er ikke det hun angrer mest på. For hun bad barnevernet om hjelp, men fikk det ikke. Det hun angrer mest på, er at hun avskar faren fra samvær med barnet sitt, som en form for en måte å slå fast at det var hun som hadde rett, som en form for hevn.

 

Barnet ble utredet, og det ble anbefalt omplassering. Ingenting ble gjort, selvsagt. Og mamma sluttet å bed om hjelp.

 

Ikke gjør samme tabben.

Ikke slutt å be om hjelp.

Ikke gå rundt og tro at du er en god mor.

 

Sønnen din trenger en ORDENTLIG voksen å knytte seg til-ikke bare en person som setter pris på ham når han smiler, og som ikke takler ham når han ikke smiler.

 

Og til dere flotte mennesker som går inn for å gjøre dere populære: TENK.

 

På et psykiatrisk sykehus sitter det en mor og spiser valium som om det var godteri. Hun er under døgnkontinuerlig selvmordsvakt. For hun har forstått at grunnen til at hun skapte et monster, var og er at hun er følelsesmessig umoden. Hun har aldri fungert som en forelder, hun har aldri klart å forholde seg til sønnen sin som en mor, som en fornuftig voksen-person, som et menneske som barnet kunne knytte seg til og oppleve et tillitsforhold til.

Hun forstår at hun burde aldri fått et barn, men det er ikke det hun angrer mest på. For hun bad barnevernet om hjelp, men fikk det ikke. Det hun angrer mest på, er at hun avskar faren fra samvær med barnet sitt, som en form for en måte å slå fast at det var hun som hadde rett, som en form for hevn.

 

Barnet ble utredet, og det ble anbefalt omplassering. Ingenting ble gjort, selvsagt. Og mamma sluttet å bed om hjelp.

 

Ikke gjør samme tabben.

Ikke slutt å be om hjelp.

Ikke gå rundt og tro at du er en god mor.

 

Sønnen din trenger en ORDENTLIG voksen å knytte seg til-ikke bare en person som setter pris på ham når han smiler, og som ikke takler ham når han ikke smiler.

 

Og til dere flotte mennesker som går inn for å gjøre dere populære: TENK.

 

Bare fordi du er sint på mora di, så er det ingen grunn til å rakke ned på en fremmed som du overhodet ikke vet nok om til å begynne å stille diagnoser på. Dette er rein trakassering, ta deg grundig sammen og fokuser på dine egne problemer! Det du driver med nå er å overføre din egen situasjon på noen andre, noe som er skummelt, sårende og skadelig.

 

Det blir litt feil, synes jeg, om konsekvensen av at jeg sier noe som ikke er populært, blir om diskusjonen endres til å handle om meg.

 

Jeg oppfatter det som et stort samfunnsproblem, at kvinner som egentlig ikke passer til å være mødre, får barn når de egentlig hadde hatt mer utbytte av å gjort som menn som ikke passer til å være fedre: fått hund.

 

Og jeg er klar over at jeg angriper det konseptet om hellige kuer som vi i vårt samfunn dyrker, nemlig mødre. Selvsagt forventer jeg at jeg da blir angrepet tilbake, og jeg kan godt akseptere å redegjøre for meg selv, men kan vi i det minste i tillegg la diskusjonen dreie seg om det opprinnelige emnet?

Nemlig en mor som ikke takler at sønnen sier en bitteliten ufin ting, og reagerer med å utøve følelsesmessig vold mot ham?

Lenke til kommentar

Kan ikke svare som mor, men som noens barn. Hos oss ble stygt språk / å ikke respektere foreldrene straffet med at vi ikke fikk se barne-tv. Tror det fungerte greit på oss. Og ja, vi var så små som 3 år, men måtte likevel lærere at dårlig oppførsel får konsekvenser. Vi tok ingen skade av det. Selv om vi gråt våre modige tårer mens det sto på.

 

Men nå er jo ikke barne-tv det samme som det en gang var, da, i og med at man kan se Disney Channel hele døgnet om man vil.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Noe av det viktigste og noen ganger vanskeligste i slike situasjoner er å beholde roen.

 

Så finne grunnen til at det har blåst opp, ofte ligger det følelser bak som kanskje ikke er direkte relatert til saken som diskuteres. Vis sønnen din at du forstår hvorfor han er sint, men forklar også hvordan det føles for deg å bli kalt fx 'dumming'.

 

Spør hvordan han ville følt det om du sa det til han? Kanskje er det andre, i bgh eller på lekeplassen, som sier sånt til han?

 

Det er lov å være uenig, men ikke uhøflig og respektløs- det gjelder jo alle veier :)

 

Og det er du som mor som har ansvaret for å løse disse situasjonene, du er den voksne som viser vei

 

Husk roen, ikke la deg rive med hans energi- ta deg tid til å bli tålmodig med både han og deg og gi dere selv ros når dere løser sånt sammen.

 

Jeg er selv mor og vet det ikke er lett

Lykke til

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Ungen min og jeg, vi to var sinte på hverandre. Og sa han ''Dumming mamma'. Jeg ble sint og sint.

 

- 'Du får ikke lov å sie sonn', sa jeg-

- 'Dumming mamma'

- 'Dette er stygg ord, ikke lov å si og ikke hyggelig å høre'.

- 'Dumming mamma'

- 'Hvis du sier det en gang til, så får du straff', skrikket jeg.

- 'Dumming mamma', skrikket han tilbake.

 

Noe tips?

 

Å ikke krangle som en treåring selv er nok det beste tipset du kan få.

Lenke til kommentar

Barn tester grensene hver dag... og min erfaring viser at som 3 åringer er de på topp når det gjelder akkurat dette.. i tillegg så har de lært seg nye ord som er spennende å forsøke ut. Her er det "dumming" som er nytt og spennende. Er heeeeeelt sikker på at ditt barn ikke mente at du var en dumming, så du får ta det som det er - grensetesting. Det var teorien - nå gjenstår det å klare å utføre det i virkeligheten når en er sliten etter en lang dag på jobb, når ditt barn har allerede spurt deg om 1361518 meningsløse ting allerede og så videre.. det er en utfordring :)

 

Vidunderlig_lite.jpg

 

http://vidunderpappa.no - en ekte pappablogg :p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...