Arverett etter pappas død

[Bjørn85]

Jeg mistet faren min etter han har vært syk med demens i mange år og har fått en problemstilling med arven etter han død.

 

Han har fire barn med 2 forskjellige koner og vi fire brødre har et kjempegodt forhold oss imellom.

Hvis arven bare skulle blitt delt mellom oss så hadde det ikke vært noe problem.

 

Problemet er at etter pappa og mamma skilte seg(jeg og min helbror er yngst) så har han giftet seg med en russisk dame.

 

De bodde sammen i et par år før han ble så syk av demens at han måtte flytte på sykehjem.

Etter han flyttet på sykehjem så har de forsatt å være gift selv om de ikke har hatt kontakt.

Hun nektet å skrive under på skilsmissepapirene og han var så syk at han ikke visste at han kunne sende de inn selv.

Giftemålet kan sees på som et forhold med utbytting av tjenester. Hun fikk inngangsbillett til norge og han fikk en partner på sine gamle dager.

 

 

Pappa har ikke så mye verdier fordi han sløste bort mesteparten i sykdommens tidlige fase.

Nå sitter vi 4 brødre i en situasjon at en russisk dame stikker av med alle penger og verdier han hadde igjen. Slik vi har forstått det så tilfaller alt under et mistebeløp på 3g ektefellen.

Jeg og mine brødre har styrt med ALT som har skjedd med pappa under hans sykdom.

Hun har vært totalt fraværende.

 

 

Utrolig trist og meget provoserende at en tredjepart stikker av med alt.

 

Hva kan vi gjøre?

[KVTL]

Siden din far var 100% frisk da ekteskapet ble inngått foreligger det et gyldig ekteskap. Et ektekap kan kun oppløses etter reglene i ekteskapsloven kap. 4.

 

Når det er sagt så er det viktig at dere skaffer full oversikt over boets finansielle status.

 

Nå det er sagt så har ektefelle rett til å arve opptil 4 G, jfr. al.§

[what_no2000]

Skifteloven § 80 kan være aktuell hvis det er svært lite midler i boet (typisk under 1 G etter begravelseutgifter er dekket fra boet).

 

"§ 80. Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket, overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler.

 

Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse. Midler som er stillet til disposisjon etter første ledd inngår da ikke i boet med mindre retten bestemmer det."

 

Se http://www.lovdata.no/all/hl-19300221-000.html for hele skifteloven.

[Bjørn85]

Skifteloven § 80 kan være aktuell hvis det er svært lite midler i boet (typisk under 1 G etter begravelseutgifter er dekket fra boet).

 

"§ 80. Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket, overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler.

 

Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse. Midler som er stillet til disposisjon etter første ledd inngår da ikke i boet med mindre retten bestemmer det."

 

Se http://www.lovdata.no/all/hl-19300221-000.html for hele skifteloven.

 

Vil denne kunne gjelde selv om gjenlevende ektefelle har krav på 4g minstebeløp?

[The Avatar]

']Kapittel II. Arv på grunnlag av ekteskap.

 

§ 6. Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

 

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

 

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

 

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.

 

Endra med lov 22 juni 1990 nr. 40.

 

Det ser ut til å være avhengig av kor mykje arv det er snakk om. Så lenge den som etterlater arv har egne barn så har ikkje ektemaken rett til meir enn 25% av arven eller ca 300 000 kroner.

 

Så så lenge arven består av meir enn ca 300k så får ikkje ektemaken meir en 25% av arven.

[Bjørn85]

Arven er bare på ca 80K når begravelsesutgifter er dekket, dette er under hennes minstekrav på 4g.

 

Mulig det er smålig av meg, men jeg synes det er urett at en person som har navnet sitt på et papir skal ha arverett uten å ha hatt noen form for kontakt med avdøde de siste årene.

 

Hun nektet å signere skilsmissepapirer i frykt for å bli kastet ut av norge, og nå skal hun få enda mer, rett i fanget.

 

Og som jeg har sagt før så var han for syk til å skjønne at disse papirene kunne sendes inn uten hennes underskrift.

[what_no2000]

Skifteloven § 80 kan være aktuell hvis det er svært lite midler i boet (typisk under 1 G etter begravelseutgifter er dekket fra boet).

 

"§ 80. Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket, overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler.

 

Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse. Midler som er stillet til disposisjon etter første ledd inngår da ikke i boet med mindre retten bestemmer det."

 

Se http://www.lovdata.no/all/hl-19300221-000.html for hele skifteloven.

 

Vil denne kunne gjelde selv om gjenlevende ektefelle har krav på 4g minstebeløp?

 

Min forståelse er at skifteloven § 80 gjelder foran arveloven § 6. Samtidig er det jo veldig uvanlig at det ikke er ektefellen som har ordnet med begravelsen eller "stått avdøde nær". Det er uansett skifteretten som må ta stilling til om § 80 skal gjelde i deres tilfelle.

 

Begravelseutgifter prioriteres foran andre krav i et bo, selv om det ikke står direkte i skifteloven, slik at disse utgiftene uansett skal dekkes før arvinger får sin del. Dere skal derfor i hvert fall ikke være nødt til å dekke disse utgiftene fra egen lomme.

[krikkert]

Jeg vil også anta at skifteloven § 80 gjelder foran arveloven § 6. § 80 viser til en vurdering (boets størrelse) som er relativt lett å kontrollere og som må foretas før man går inn på de materielle arverettslige spørsmål (hvem arver hvor mye).