Svigers er saksøkt

[pakini]

Gjeldsfengsel finnes ikke. Og det er særdeles tvilsomt at en dom i en slik sak fører til fengselsstraff. Hvor skal de få pengene sine fra da?

Jøss, i så fall har noen venner som ikke har vært helt ærlige om hvorfor de har sitti inne

 

 

Man kommer ikke i fengsel av å ha inkasso, eller at inkassoer går til namsmannen.

 

Jeg har selv hjulpet en person å ryddet opp i økonominen sin, og der var det masse brev fra politiet (namsmannen), altså at man er saksøkt... Er jo da man får anmerkninger og de som oftest tar trekk i lønn, men fengsel?? Nei. Denne personen hadde og over 300 000 i inkasso gjeld

[Lakshmi]

Hei, folkens!

 

Beklager en alt for sen oppsummering (som jeg lovet skulle komme om "et par dager" - for et halvt år siden.

 

uansett, et halvt år for sent, så kommer den nå for dere som er nysgjerrig på hvordan det går med min svigermor.

 

Økonomien er per i dag kommet "i boks", eller det vil si at hun har lånt 40.000 kr av hennes andre svigersønn.

 

De som har vært aktive i denne tråden fra dag en, vil nok uttrykke de samme følelsene som meg og min samboer når vi først fikk høre dette - med et stort "facepalm" etterfulgt av et langt sukk.

 

Hvordan dette kunne skje i utgangspunktet er en historie for seg selv, men oppsummeringsvis skjedde dette bak ryggen til de andre i familien. Den andre svigersønnen hadde der og da hatt en alvorsprat med svigers, der en nedbetalingsplan og en framtidsplan ble opprettet.

Denne såkalte alvorspraten ser per i dag ut til å være en stor spøk. Hun har fremdeles ikke begynt å betale tilbake den andre svigersønnen. I tillegg til dette har den generelle økonomisansen heller ikke kommet på bedre veier.

 

Som om dette ikke var nok, er ikke den andre svigersønnen en svigersønn lenger. Et 6 års ekteskap ble derfor borte. Han truer derfor med å saksøke svigers for å få refundert lånesummen.

 

Sist men ikke minst har den ekstra store oppmerksomheten svigers har fått den siste tiden ført til at nok et problem fikk se dagens lys. Dette høres nok litt klisjeaktig ut, når jeg sier at "vi burde ha sett tegnene, og oppdaget dette tidligere", men når sant skal sies så har jeg ikke tenkt så mye over det før vi konfronterte henne med det nye problemet.

 

Svigers lider av alvorlige depresjoner. Dette har ført til at hun har kuttet all kontakt med vennene sine, delvis jobben, og de fleste i familien bortsett fra de tre ungene hun har.

Så lenge jeg kan huske har hun alltid tatt en halviter til en god middag, men i den siste tiden har alkoholinntaket økt drastisk. Dette prøver hun selvsagt å skjule så godt hun kan når barna hennes en sjelden gang er på besøk. Jeg fant f.eks 5 vinkartonger stappet inni ovnen, og det som var igjen av 6 -sixpacks med Carlsberg papp gjemt bak fryseren.

 

når jeg og samboeren min konfronterte henne med dette ble hun iskald og ropte at "privatlivet hennes hadde vi pent lite å gjøre med", - før hun sprang ut døra. Vi har gjentatte ganger prøvd å snakke med henne om dette, og om hva som eventuelt har utløst depresjonene uten hell. hun har samtlige ganger unngått spørsmålene og blitt illsint. Dette gjør det vanskelig for oss å vite nøyaktig hva som er galt, ettersom hun stenger seg totalt inne, og holder alle andre utenfor. Såvidt vi vet har det ikke skjedd noe nytt i løpet av det siste året. Men en mulighet kan være at hun rett og slett føler seg ensom. for bare et halvt år siden flyttet den yngste dattera ut, og ble min samboer. Hun har derfor hatt huset helt for seg selv. Et annet eksempel som underbygger denne påstanden om ensomhet, er at hun store deler av dagen sitter foran dataen med såkalte sosiale medier, der facebook er favoritten.

 

I jula var vi alle samlet for en offentlig julefest. Her ble samboeren min imidlertid huket tak i av ei dame som viste seg å være en arbeidskollega av svigers. Essensen av denne samtalen var at hun bare ville spørre om hvordan det går med svigermor, ettersom hun hadde blitt sent hjem fra jobben gjentatte ganger i løpet av de siste ukene før jul. (årsaken var entydig alle gangene: et nervebrudd, der hun ble funnet gråtende på toalettet)

 

Dette åpnet øynene våre nok en gang, som førte til at vi prøvde å ta et siste "oppgjør" med svigers, der vi nærmest bønnfalte henne til å snakke med oss.

Dette endte med nok en krangel.

 

Vi vil fremdeles holde kontakten med henne, selv om det til tider kan virke kunstig.

Endret 9. februar 2012 av Lakshmi

[BuffyAnneSummers]

Det er lite man kan gjøre hvis personen ikke ønsker å jobbe med situasjonen selv, dessverre

 

Trist å høre!

[Konto brukes ikke]

Hva med å kontakte legen hennes og forklare situasjonen?

[gwh]

Det finnes en mulighet for å "umyndiggjøre" henne og ta kontrollen over hennes penger.

Vil nok være det rette i dette tilfelle, men ikke forvent dere noen takk de første fem årene.

Ta en prat med din kjæreste/kone og familie, og ser hvor langt dere er villige til å gå.

Og uanstt, lykke til

Edit, Google "hjelpeverge"

Endret 4. februar 2012 av gwh

[Malvado]

Har faktisk vært gjennom en lignende situasjon i 2004 , jeg og min daværende samboer (nå kone) bodde hos svigermor i en periode etter at vi fikk litt brått med å flytte og vi la merke til en del problemer som svigermor hadde , kjennetegnene var :

 

*Null forståelse for pengebruk.

*Kraftige humørsvingninger.

*Kan anklage andre personer for å ha gjort visse ting eller oppføre seg på en spesiell måte.

*Angst / redsel for å møte andre personer som kan gå motsatt vei plutselig.

*Klar forandring på måten man gjør daglige gjøremål, renhold og ikke minst pussige måter å Re-dekorere hjemmet på.

 

Situasjonen dere er i høres relativ lik ut , om det stemmer at svigers er syk må hun få behandling snarest da dette sannsynligvis er hormonelt eller annen lignende lidelse.

 

Om det er tilfelle kan det faktisk være behov for å umyndiggjøre henne i en periode for å få orden på pengebruken hennes, om alkoholproblemet ikke løses også pga behandling hos legen (alkoholen er som regel pga depresjonen) så kan det være at dere må ta hånd om økonomien så at hun ikke mister verdiene sine (hus, bil etc) .

[Lakshmi]

Har faktisk vært gjennom en lignende situasjon i 2004 , jeg og min daværende samboer (nå kone) bodde hos svigermor i en periode etter at vi fikk litt brått med å flytte og vi la merke til en del problemer som svigermor hadde , kjennetegnene var :

 

*Null forståelse for pengebruk.

*Kraftige humørsvingninger.

*Kan anklage andre personer for å ha gjort visse ting eller oppføre seg på en spesiell måte.

*Angst / redsel for å møte andre personer som kan gå motsatt vei plutselig.

*Klar forandring på måten man gjør daglige gjøremål, renhold og ikke minst pussige måter å Re-dekorere hjemmet på.

 

Situasjonen dere er i høres relativ lik ut , om det stemmer at svigers er syk må hun få behandling snarest da dette sannsynligvis er hormonelt eller annen lignende lidelse.

 

Om det er tilfelle kan det faktisk være behov for å umyndiggjøre henne i en periode for å få orden på pengebruken hennes, om alkoholproblemet ikke løses også pga behandling hos legen (alkoholen er som regel pga depresjonen) så kan det være at dere må ta hånd om økonomien så at hun ikke mister verdiene sine (hus, bil etc) .

 

 

 

 

 

Hei, Malvado!

 

Interessant hva du skriver som kjennetegn på din svigermor, da min svigermor faktisk har akkurat de samme kjennetegnene! (hun har planer om å male om veggene fra lyseblå til rosa. "må lyse opp huset littegranne, det er så mørkt her inne"

 

De hendelsene på jobben gjorde at vi valgte å gå bak hennes rygg, å snakke med legen hennes. Han kunne fortelle oss at det var lite han kunne gjøre dersom hun selv ikke var villig til å motta en slik behandling. Han kunne eventuelt skrive ut antidepressive medikamenter, men ikke så mye mer enn det.

skulle gjerne ha ønsket at hun hadde fått den behandlingen hun så sårt trenger, men som sagt, ettersom hun selv ikke er villig til å motta en slik behandling, vil nok formålet gå mot sin mening.

 

Det å umyndiggjøre henne, slik at vi kan ta vare på økonomien for henne er et godt alternativ. Problemet er bare at samboeren min aldri kommer til å gå med på dette. Vi har faktisk drøftet dette alternativet før, men hun ville ikke gå med på det, ettersom hun syntes det var for nedverdigende.

Poenget er jo at det til syvende og sist ER nedverdigende, men hva er i så fall alternativet? dersom hun fortsetter slik vil hun jo ikke bare miste hus og bil, men også familien rundt henne, ettersom hun puffer oss mer og mer unna.

[Zabaniya]

Hele historien om din svigermor høres egentlig særdeles bedrøvelig ut...

[Lakshmi]

Hele historien om din svigermor høres egentlig særdeles bedrøvelig ut...

 

 

hehe, det har du helt rett i!

Høres i utgangspunktet ut som en historie hentet fra Hotell Cæsar, der det er nye intriger på intriger.

[Malvado]

Det kan være lurt å henvise samboeren din til denne tråden så hun kan lese svaret jeg ga over , jeg tror nok personlig at Svigermoren din har en form for depresjon (veldig godt kjennetegn det med å male vegger i en helt annen farge som ikke står i forhold til hva hun likte før) problemet blir desverre å få henne til å innse at hun trenger behandling, noe som kan bli svært komplisert avhengig av helsemyndighetene.

 

Vi måtte streve mye for å få det til og det ble tvangsinnleggelse via akutten på psykehuset men denne kunne selvsagt ikke vare så veldig lenge, hun var veldig flink til å overbevise legene helt til det plutselig klikket for henne rett foran legen mens hun snakket til barna sine og da først forstod han situasjonen.

 

Per dags dato fungerer hun nå langt bedre , noen mindre problemer har kommet men de er langt bedre enn å miste hus og familie som sannsynligvis hadde vært det som hadde skjedd om det fikk lov til å fortsette.

[Lakshmi]

Det kan være lurt å henvise samboeren din til denne tråden så hun kan lese svaret jeg ga over , jeg tror nok personlig at Svigermoren din har en form for depresjon (veldig godt kjennetegn det med å male vegger i en helt annen farge som ikke står i forhold til hva hun likte før) problemet blir desverre å få henne til å innse at hun trenger behandling, noe som kan bli svært komplisert avhengig av helsemyndighetene.

 

Vi måtte streve mye for å få det til og det ble tvangsinnleggelse via akutten på psykehuset men denne kunne selvsagt ikke vare så veldig lenge, hun var veldig flink til å overbevise legene helt til det plutselig klikket for henne rett foran legen mens hun snakket til barna sine og da først forstod han situasjonen.

 

Per dags dato fungerer hun nå langt bedre , noen mindre problemer har kommet men de er langt bedre enn å miste hus og familie som sannsynligvis hadde vært det som hadde skjedd om det fikk lov til å fortsette.

 

Du har veldig gode poeng her, Malvado.

Tror det kan være lurt som du sier å la min samboer se denne tråden, der hun ser andre som har kommet med gode råd, samt å se at det finnes andre familier med tilnærmet de samme problemene.

 

Nok en gang, takk for alle tipsene og rådene folkens:) Settes stor pris på

[Konto brukes ikke]

Må få si de er heldige som har deg som bryr deg såpass!

[Lakshmi]

Må få si de er heldige som har deg som bryr deg såpass!

 

 

Takk for det:)

Litt "skryt" i slike situasjoner betyr mye, takk for det:)

Endret 7. februar 2012 av Lakshmi