[Løst] Rettslære 2-eksamen 6. juni 2011 (SAM3023)

[Bla_bla]

Det trekker sikkert ikke ned, forutsatt at du vet hva du snakker om, hvordan det skal tolkes, hvorfor det er aktuelt osv. Men det er tross alt bare rettslære på vgs det her! Først og fremst må man bare forholde seg til pensum, altså læreboken, og legge til en dæsj selvstendig tenkning. Man risikerer bare å rote seg bort i noe man ikke vet hva er ved å trekke inn forarbeider, en haug med dommer osv.

[Gjest medlem-140898]

Når det gjelder kjøpsrett og forbrukersrrett, tror noen av dere at vi får en oppgave basert på privatkjøp?

 

Rettslære 2 tar i utganspunktet i reglene i forbrukerskjøpsloven, men min læreren sa at det kan godt hende at vi får en oppgave om privatkjøp.. Har der noen gang skjedd før?

[okonomi]

Når det gjelder kjøpsrett og forbrukersrrett, tror noen av dere at vi får en oppgave basert på privatkjøp?

 

Rettslære 2 tar i utganspunktet i reglene i forbrukerskjøpsloven, men min læreren sa at det kan godt hende at vi får en oppgave om privatkjøp.. Har der noen gang skjedd før?

 

Det er mulig å få en oppgave basert på privatkjøp, så man bør være forberedet på begge deler.

[Christiαno]

Når det gjelder kjøpsrett og forbrukersrrett, tror noen av dere at vi får en oppgave basert på privatkjøp?

 

Rettslære 2 tar i utganspunktet i reglene i forbrukerskjøpsloven, men min læreren sa at det kan godt hende at vi får en oppgave om privatkjøp.. Har der noen gang skjedd før?

 

Eksamen H08, oppgave 1b

 

Så det er fullt mulig ja. Har også fått det på tentamen.

[Stringer Bell]

Forrige rettslære eksamen (H10) inneholdt en oppgave om privatkjøp, tror derfor det er mest sannsynlig at vi får en forbrukerkjøps case. Forresten, bør man underrette seg om bedriftens ulovfestede skyldansvar? Eller bør man fokusere på §2-1.

[Totje]

Forrige rettslære eksamen (H10) inneholdt en oppgave om privatkjøp, tror derfor det er mest sannsynlig at vi får en forbrukerkjøps case. Forresten, bør man underrette seg om bedriftens ulovfestede skyldansvar? Eller bør man fokusere på §2-1.

 

 

Holder meg til §2-1 jeg!

Endret 3. juni 2011 av Totje

[Antatra]

Når det gjelder forvaltningsloven kan jeg gi en grov skisse.

 

Du kan vel enten gå bredt, eller velge å gå dypt inn på de sentrale bestemmelsene.

 

Greit å merke innledningsvis at dette er alminnelig forvaltning, fvl. er således lex generalis, og fravikes ved lex specialis. Se eksempelvis plan- og bygningsloven §1-9. Som betyr at fvl gjelder, med mindre annet er spesifisert i annen lov.

 

Også greit å starte med lovens virkeområde etter §1, som også er et uttrykk for det som er sagt over.

 

I forbindelse med enkeltvedtak, som dere skal fokusere på, er det sentralt å gjøre rede for §2.1.a og b. Videre er det også greit å ta med partsbegrepet i §2.1.e, i og med at det er parten som har krav i forhold til saksbehandlingen.

 

Også greit å vise til begrensningene av lovens rekkevidde i §3.1.

 

De sentrale bestemmelsene er etter dette følgende;

 

• 
   
  
• §6 om habilitet, meget sentralt.
  
• §11 om veiledning, og §11a
  
• Kan være greit å nevne §12 og 13, uten at dette egentlig gjelder saksbehandlingen.
  
• §16 er sentral (del av det kontradiktoriske prinsipp)
  
• §17 også viktig, spesielt "så godt opplyst som mulig" - hvor langt skal utredningsplikten strekkes.
  
• Kanskje også litt om retten til innsyn etter §18 flg. som gjelder partens rett til innsyn. Motsetningsvis reglene om offentlig innsyn etter offentleglova.
  
• Vedtakets innhold og begrunnelse etter §23-27.
  

 

Jeg kan ikke se ut fra forberedelsen at dere skal si noe mer en dette, altså videre om klage og omgjøring etter kapittel 6. eller ugyldighet.

 

Likevel, så kan det nevnes at saksbehandlingsfeil (prosessuelle mangler) kan lede til ugyldighet etter den ulovfestede ugyldighetslæren. §41 sier bare når et vedtak er gyldig, og skal ikke tolkes antitetisk.

 

 

Kjøpsretten gjelder bare kjøpers krav overfor selger, det begrenses ikke ut fra ordlyden til bare å gjelde kjøpsloven, eller forbrukerkjøpsloven. Dere kan nok, som dere sier, få begge deler. Kan være verdt å nevne at kjl er deklaratorisk, og kan således fravikes, jfr. §3. Mens fkjl. er ufravikelig etter §3.

 

Sentralt er det også å anvende rett lov på rett tilfelle. Forbrukerkjøpsloven gjelder bare mellom privatperson som kjøper, og næringsdrivende jfr. §1.1-2. Mens kjøpsloven gjelder i resten av tilfellene (kjøp mellom 2 private eller næringsdrivende), foruten kjøp av fast eiendom osv. noe dere ikke trenger tenke på.

 

Kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven gjelder kap. 5 forsinkelse.

 

Forskjellene er minimale.

 

Litt er det på si om heving, hvor det er gitt en egen retningslinje for fkjl. etter §23.2 ledd.

En del ulikheter for erstatning etter kjl. §27 og fkjl. §25.

 

Gjennomgående er det jo slik at fkjl. i større grad ivaretar kjøper, altså forbruker.

Endret 3. juni 2011 av Antatra

[Antatra]

Forrige rettslære eksamen (H10) inneholdt en oppgave om privatkjøp, tror derfor det er mest sannsynlig at vi får en forbrukerkjøps case. Forresten, bør man underrette seg om bedriftens ulovfestede skyldansvar? Eller bør man fokusere på §2-1.

 

Ulovfestede skyldansvar? Du mener ulovfestet objektivt ansvar da eller? Med mindre dere har hatt noe om dette i undervisningen, så tviler jeg på det.

 

Også slik det kan tolkes av oppgaven; "betingelsene som må være oppfylt for at en arbeidsgiver skal bli erstatningsansvarlig for skade som en ansatt har påført en annen person" så gjelder bare skl. §2-1.

[Stringer Bell]

Mente det objektive ulovfestede skyldansvaret selvfølgelig.

[okonomi]

Tror dere at det er en mulighet at noen av oppgavene kan dreie seg om legemsbeskadigelse? Med tanke på punkt to på forberedelses delen: "... for skade som en ansatt har påført en annen person"

[Stringer Bell]

Tviler jeg sterkt på da det går under straferett, som er rettslære 1 pensum.

[Christiαno]

Det er mulig. Husk at bare økonomiske tap skal dekkes. Man får ikke noen erstatning som følge av depresjon eller lignende etter hendelsen. Det er mulig oppgaven går ut på hva som skal erstattes, og hva som ikke skal erstattes.

 

edit:

 

Det står noen punkter om personskade i rettslæreboka mi, men den utdyper ikke, den nevner bare hovedpunktene. (s. 57 i Juss 2)

Endret 3. juni 2011 av Christiαn

[Totje]

Tror dere at det er en mulighet at noen av oppgavene kan dreie seg om legemsbeskadigelse? Med tanke på punkt to på forberedelses delen: "... for skade som en ansatt har påført en annen person"

 

 

Nei det blir nok ikke det, tenk at det hele dreier seg om erstatningansvar

[Antatra]

Det er mulig. Husk at bare økonomiske tap skal dekkes. Man får ikke noen erstatning som følge av depresjon eller lignende etter hendelsen. Det er mulig oppgaven går ut på hva som skal erstattes, og hva som ikke skal erstattes.

 

Det er fult mulig å lide et økonomisk tap som følge av depresjon. Spørsmålet er bare om årsakssammenhengen er adekvat. Se eksempelvis Flymanøverdommen, Rt. 1973 s.1268.

 

Edit; Kan også nevne Hauketodommen, Rt. 1985 s. 1011.

Ingen av dem gjelder skl. §2-1, men vurderingen av adekvat årsakssammenheng er den samme.

Endret 3. juni 2011 av Antatra

[rs-dude]

Er det noen som vet om rettspraksis eller til oppgaver/tidligere eksamens oppgaver om ugyldige viljeerklæringer?

Endret 3. juni 2011 av rs-dude

[okonomi]

Noen som kan komme med eksempler på oppgaver hvor avtalelovens §§ 31, 33 og 36 blir brukt?

[Stringer Bell]

Eksamensoppgaven fra høst 2010 inneholder en oppgave hvor man må benytte uredelighetsregelen (§33). Den kan være verdt å bryne seg på. Eksamen skal vel ligge på udir.no, fant den ikke i skrivende stund.

 

rs-dude: Hvorfor fjernet du de flotte kommentarene til forberedelsesnotatene?

 

Notater til de første 2 punktene:

 

SITAT Notater

1. Reglene om ugyldige viljesærkleringer i avtaleloven §§ 31,33 og 36.

Lov: Avtaleloven

Rettsregler: §§ 31,33 (Ugyldighet ved avtaleinngåelsen) og §36 (Ugyldighet ved innholdet i avtalen)

Disse lovreglene kan bare gjøres gjeldende mot en part som kjente eller burde kjent til ugyldighetsgrunnen.

§31: Utnytting (Åger)

§33: Generell regel om uredelighet. Regelen stiller krav for å kunne benyttes: 1. Det må foreligge en omstendighet når avtalen ble til. 2. Motparten må ha antas å kjent til omstendigheten. 3. Det må stride mot redelighet og god tro at motparten vil opprettholde avtalen. Skjønnsmessig vurdering av hva som er rimelig og god forretningsskikk.

§36: Innhold som er urimelig eller i strid med god forretningskikk. Kan sette en avtale delvis eller helt til side -> Lempingsregel. En rimelighetsvurdering må foretas. Skal drøftes i lys av at alle avtaler skal holdes: Avtalens innhold (F.eks urimelig pris), Partenes stilling, Forholdene ved avtaleinngåelsen (F.eks Utnyttelse), Senere inntrådte forhold som gjør det urimelig å opprettholde avtalen.

 

 

 

2. Betingelsene som må være oppfylt for at en arbeidsgiver skal bli erstatningsansvarlig for skade som en ansatt har påført en annen person.

Lov: Skadeerstatningsloven.

Rettsregel : § 2-1. '' Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utførelse av arbeid''. Arbeidsgiver har objektivt ansvar.

Vurderingsmomenter:

Arbeidstaker må ha skyld/ansvar (Forsettlig eller uaktsomt).

Aktsomhetsvurdering av arbeidstaker gjøres i henhold til culpa regelen.

Arbeidsgiver får ikke ansvar om arbeidstaker ''går utenfor det som er rimelig å regne med''. F.eks private gjøremål fører ikke til ansvar hos arbeidsgiver.

Arbeidstaker må ha ''handlet i tjenesten''. Sammenheng mellom skadevoldende handling og jobben arbeidstaker var satt til.

Dommer:

Læreguttdommen. 1959. Arbeidsgiver fritatt.

Rengjøringsdommen. 1982. Arbeidsgiver fritatt.

Plastrivedommen. 1983. Arbeidsgiver fritatt.

Underslagsdommen, 2000. Arbeidsgiver ansvar.

Mobbedommen, 1997. Arbeidsgiver ansvar.

Annet:

Solidarisk ansvar. F.eks arbeidsgiver og arbeidstaker deler erstatningsbeløpet. Hjemmel i § 5-3.

Endret 3. juni 2011 av siggetheman

[rs-dude]

- Reglene om ugyldige viljeserklæringer i avtalelovens §§ 31, 33 og 36.

 

Kommentar: Tilbud og aksept er viljeserklæringer - utsagn som viser at partene ønsker å binde seg. Viljeserklæringer stifter rettigheter og plikter mellom partene og må ikke forveksles med uforpliktende uttalelser og utveksling av informasjon. Det finnes grenser for hva som kan avtales. Årsaker til at avtaler kan kjennes ugyldige kan være på grunn av mangler ved personen, formen på avtalen, måten den ble til på eller mangler ved selve innholdet.

 

§ 31 handler om utnytting.

 

§ 33 handler om uredelighet. Denne paragrafen er en generell regel om uredelighet og brukes når et forhold ikke blir fanget opp av spesialreglene i § 28-31 om tvang, svik og utnytting.

 

§ 36 Urimelig avtale eller i strid med god forretningsskikk. Sentral regel når det gjelder krav til en avtales innhold. Dersom en avtale får et urimelig resultat for en av partene, kan avtalen settes helt eller delvis tilside.

 

- Betingelsene som må være oppfylt for at en arbeidsgiver skal bli erstatningsansvarlig for skade som en ansatt har påført en annen person.

 

Kommentar: En arbeidsgiver svarer for skader som en arbeidsgiver gjør med vilje eller uaktsomt i tjenesten, jf. skl. § 2-1 nr. 1. Arbeidsgiveren får objektivt ansvar, men arbeidtakeren må altså ha utvist skyld. Husk at i tillegg til ansvarsgrunnlaget i skadeerstatningsloven, så må de andre generelle vilkårene for erstatning være tilstede. Det kan også, avhengig av oppgaven dere får, være aktuelt å vurdere den skadelidtes eventuelle egne medvirkning etter skl. § 5-1.

 

- Reglene i forvaltningsloven som gjelder når et offentlig organ behandler en søknad som skal avgjøres ved et enkeltvedtak.

 

Kommentar: Noen regler i forvaltningsloven, for eksempel reglene om inhabilitet (§6), veiledningsplikt (§11), saksbehandlingstid (§11a), bruk av fullmektig (§ 12) og taushetsplikt (§13), gjelder alle avgjørelser. Andre regler gjelder bare enkeltvedtak. Reglene som gjelder saksbehandlingen når det gjelder enkeltvedtak, står i forvaltningslovens §§ 16-21. Reglene gjelder blant annet: Forhåndsvarsel (§16), utredningsplikt (§17 første ledd), informasjonsplikt (§ 17 andre og tredje ledd) og partsoffentlighet (§§ 18-20).

 

- Reglene som gjelder dersom en kjøper påstår at en selger ikke har oppfylt sin plikt til å levere varen til rett tid.

 

Kommentar: Forbrukerkjøp: Forsinkelse er knyttet til spørsmålet om levering - når og hvor selgeren plikter å stille salgsgjenstanden til disposisjon for kjøperen. Normalt står dette i kjøpekontrakten, ellers må bruke reglene i forbrukerkjøpsloven om levering §§ 5-9. Etter forbrukerkjøpsloven foreligger det forsinkelse når: tingen ikke blir levert, eller tingen blir levert, men for sent. Fkjl. § 19 første ledd bokstav a-d viser hva forbrukeren kan kreve hvis det er påvist forsinkelse: a) holde kjøpesummen tilbake etter fkjl. § 20, kreve oppfyllelse etter § 21, kreve heving etter § 23 eller kreve erstatning etter § 24. Forbrukerkjøpsloven §§ 52-54 bestemmer hvilke tap som kan erstattes. Privatkjøp: Husk at da gjelder kjøpsloven, som er fravikelig! Du har stort sett de samme rettighetene ved forsinket eller uteblitt levering enten selgeren er næringsdrivende eller privatperson. Ved privatperson kan du kreve fastholdelse, heving eller erstatning i henhold til §§ 23-29, samt holde kjøpesummen tilbake etter kjøpsloven § 42.

Endret 3. juni 2011 av rs-dude

[rs-dude]

Noen som vet om relevente oppgaver og svarveiledning, som gjelder "betingelser for skade som en ansatt har påført en annen person"? Jeg finner nesten kun skader som er påført av en mindreårig.

[Økonomen]

Hei. Skal ta denne eksamen som privatist selv og har egentlig veldig lite erfaring og ei heller hatt mye tid til å lese enda. Hadde Rettslære 1 for 4 år siden

 

Men, kan tenke meg at det kan være lurt å ha en dokunoment med kun lovene som er aktuelle opp mot eksamen?

Samt er det vel lov å ha med så mye notater man vil også?

 

Noen som har startet på noe av dette, eller tenkt andre lure/lignende tanker?