...

[Lindalol]

.

Endret 4. desember 2011 av Lindalol

[a_strann]

SPU(oljefondet som du kaller det) hadde en avkastning på 26,6% i 2009 (Økt markedsverdi målt i internasjonal valuta)

 

Du kan jo bare indexjustere selv ut i fra årets inflasjon.

Endret 6. mars 2011 av a_strann

[Lindalol]

.

Endret 4. desember 2011 av Lindalol

[a_strann]

Dersom du er ute etter reell avkastning, får du nok neppe svar på det noe som helst sted, ettersom det tilsier avkastning av realiserte poster. Den avkastningen går igjen til videre investering, noe som fører til at det stort sett ikke er noen reell avkastning. Det tas derfor stort sett utgangspunkt i urealisert gevinst.

Endret 7. mars 2011 av a_strann

[Euklid]

Dersom du er ute etter reell avkastning, får du nok neppe svar på det noe som helst sted, ettersom det tilsier avkastning av realiserte poster.

Huh? Reel <> nominell.

 

For øvrig kjøper jeg ikke argumentet om at NOK-avkastning er det relevante.

[AskBurle]

Link til kvartalsrapport 3Q 2010:

 

http://www.nbim.no/Global/Reports/2010/3Q_2010_v2%20English%20FINAL.pdf

 

Som du ser så ga oljefondet en annualisert avkastning målt i internasjonal valuta på 4,8 prosent i perioden 1. januar 1998 til 30. september 2010. Dette tilsvarer en årlig meravkastning i forhold til referanseindeksen på ca 0,3 prosentpoeng. Dette kan forklares enten ved at man har fått betalt for å avvike noe fra det som er mandatets strategi (positivt allokeringsbidrag), eller at forvalterne har evnet å skape meravkastning i forhold til sine egne referanseindekser (positivt seleksjonsbidrag).

 

Justert for inflasjon er den årlige avkastningen i den samme perioden på 2,9 prosent.

 

Og ja, avkastning menes her med økning i markedsverdi for de posisjonene som oljefondet har tatt i løpet av perioden. Altså inngår både realisert og urealisert gevinst i avkastningsberegningen. Det er slik f.eks. livselskapene, pensjonskassene og fond av ymse slag måler sin avkastning. Et unntak er her obligasjoner som holdes til forfall, som gjerne føres til bokført verdi i henhold til Kapitalavkastning II i forskrift om beregning av kapitalavkastning i livsforsikringsselskaper mv.

Endret 7. mars 2011 av AskBurle

[Lindalol]

.

Endret 4. desember 2011 av Lindalol

[Dux ducis]

Slik jeg leser det så har de hatt en økning i markedsverdien på 116 milliarder i Q3 2010? Dette er jo en slags urealisert gevinst, og realisert gevinst blir det man faktisk selger ut og får kontanter fra.

 

"The market value of the Government Pension Fund Global rose 116 billion kroner to 2,908

billion kroner in the third quarter of 2010."

Endret 7. mars 2011 av Dux ducis

[Euklid]

Jeg tviler på at staten kan kjøpe tjenester på eldrehjem med rubler og dinarer.

Åjoda; vi kjøper billige klær fra kina, så slipper vi å drive med slikt selv, og frigjør en masse arbeidskraft. Skip kan vi kjøpe med dollars fra Korea, så får vi noen sterke mekanikernever til de tyngre løftene.

[AskBurle]

Dersom du er ute etter reell avkastning, får du nok neppe svar på det noe som helst sted, ettersom det tilsier avkastning av realiserte poster.

Huh? Reel <> nominell.

 

For øvrig kjøper jeg ikke argumentet om at NOK-avkastning er det relevante.

 

Jeg tviler på at staten kan kjøpe tjenester på eldrehjem med rubler og dinarer.

 

Link til kvartalsrapport 3Q 2010:

 

http://www.nbim.no/Global/Reports/2010/3Q_2010_v2%20English%20FINAL.pdf

 

Som du ser så ga oljefondet en annualisert avkastning målt i internasjonal valuta på 4,8 prosent i perioden 1. januar 1998 til 30. september 2010. Dette tilsvarer en årlig meravkastning i forhold til referanseindeksen på ca 0,3 prosentpoeng. Dette kan forklares enten ved at man har fått betalt for å avvike noe fra det som er mandatets strategi (positivt allokeringsbidrag), eller at forvalterne har evnet å skape meravkastning i forhold til sine egne referanseindekser (positivt seleksjonsbidrag).

 

Justert for inflasjon er den årlige avkastningen i den samme perioden på 2,9 prosent.

 

Og ja, avkastning menes her med økning i markedsverdi for de posisjonene som oljefondet har tatt i løpet av perioden. Altså inngår både realisert og urealisert gevinst i avkastningsberegningen. Det er slik f.eks. livselskapene, pensjonskassene og fond av ymse slag måler sin avkastning. Et unntak er her obligasjoner som holdes til forfall, som gjerne føres til bokført verdi i henhold til Kapitalavkastning II i forskrift om beregning av kapitalavkastning i livsforsikringsselskaper mv.

 

Du gjør det så komplisert. Avkastning er jo snakk om hvor store verdier i kroner som fondet har skapt. Dette klarer alle andre fond å gjøre rede for og da burde oljefondet kunne gjøre det og.

 

Jeg tror ikke du forsto meg helt rett. Jeg er enig i at avkastning er hvor mye verdier en har klart å skape. Det er det å måle denne avkastningen som kan bli mer komplisert når en har en porteføljestruktur bestående av blant annet illikvide poster som ikke uten videre lar seg markedsverdivurdere, slik som blant annet flere av postene i oljefondet. Mitt innlegg var ment for å belyse at ikke all avkastning blir målt med bakgrunn i markedsverdi slik det ble hevdet i et tidligere innlegg. At det å måle avkastning ikke alltid er så enkelt som en skulle tro kommer blant annet frem ved at Norske Finansanalytikers Forening har en egen komité for å fremme en korrekt og sammenlignbar måte for å beregne investeringsresultater.

 

Selvfølgelig er folkene i NBIM i stand til å måle avkastningen av totalporteføljen til oljefondet, det har jeg vel heller ikke betvilt?

[Lindalol]

.

Endret 4. desember 2011 av Lindalol

[AskBurle]

Det er ikke slik at selv om NBIM går ut med en beregnet markedsverdi for fondet så tilsier det at alle fondets investeringer er likvide nok til at de har en faktisk markedspris ved rapporteringstidspunktet. De investeringene som er mindre likvide vil i stedet bli priset ved hjelp av prisingsmodeller for å gi et "fair value"-estimat. For å sikre at denne verdivurderingen utføres korrekt og uten interessekonflikt gjøres denne jobben separat fra de som sitter med investeringsbeslutningen.

 

I kvartalsrapporten som jeg linket til ovenfor opplyser NBIM selv at de er usikre i verdivurderingen av ca 31 mrd i den totale porteføljen. Ytterligere 474 mrd har blitt beregnet med prisingsmodeller, men disse baseres på mer observerbare input og vil derfor gi et sikrere estimat enn de 31 mrd hvor det er stor usikkerhet knyttet til fair value. Når NBIM nå gradvis skal vekte seg opp til 5 % eksponering mot eiendom, så vil dette gjøre verdivurderingen enda litt mer komplisert.

 

Mitt poeng i første post var at ikke alle aktører, slik som livsforsikringsselskapene, beregner avkastningen ut ifra markedsverdien for alle sine posisjoner. Dette gjelder hovedsakelig obligasjoner som skal holdes til forfall, hvor man får utbetalt kupong løpende og hovedstolen tilbakebetales ved forfallstidspunktet. Disse posisjonene beregnes til bokført verdi, ikke markedsverdi (kapitalavkastning II).

[Naranek]

AskBurle har et poeng, men det er ikke så veldig relevant for det opprinnelige spørsmålet. Bakgrunnen for det er selvsagt at de bare oppgir totalavkastningen i "internasjonal valuta", bortsett fra når det går veldig bra.

 

I følge en artikkel i Finansavisen kan den reelle avkastningen i norske kroner være så godt som ingenting. Den var riktig nok skrevet før det hadde steget så mye som nå etter finanskrisen, men da antydet de at den kunne være 0. Den er sannsynligvis en del lavere enn 2,9%, siden norske kroner har steget mot de fleste store valutaer.

 

Som det fremkommer av navnet er fondet ment å brukes til fremtidig pensjonsutbetalinger, og jeg tviler på at folk kommer til å godta lavere pensjon i norske kroner enn de har blitt lovet fordi euroen og dollaren har svekket seg.

[AskBurle]

Anbefaler deg å lese begrunnelsen for hvorfor det i oljefondets vedtekter fremgår at fondets avkastning skal måles i internasjonal valuta. Kort fortalt: Norge som nasjon har ikke en valutarisiko mot sin egen valuta, det er derfor fondets innkjøpskraft er det relevante:

 

http://www.norges-bank.no/templates/article____76280.aspx

 

Navneskiftet i 2006 til Statens pensjonsfond utland var del av en bredere pensjonsreform, og fremhevet fondets rolle for å understøtte statlig sparing for finansiering av den sterke veksten i folketrygdens pensjonsutgifter i årene som kommer. Fondet er ikke øremerket pensjoner eller andre formål. Det er derfor ikke slik at nivået på fremtidige pensjonsutbetalinger er avhengig av avkastningen til oljefondet. Pensjonssystemet gjennom Folketrygdfondet er dessuten ytelsesbasert, det vil si at fremtidige pensjonister får utbetalt et garantert beløp ved pensjonsalder.

 

Forresten, jeg gjorde nettopp en beregning på hvordan norsk valuta har gjort det mot de fire store valutaene (USD, GBP, JPY og EUR) i perioden 01.01.1998 til 30.09.2010. Jeg tok her utgangspunkt i disse valutaenes vekting i MSCI World ved utgangen av 2010. Denne vekten har naturlig nok endret seg i perioden, og oljefondets faktiske eksponering kan avvike ganske mye fra det jeg har lagt til grunn. Uansett. Den norske kronen har styrket seg med 2,9 prosent årlig. Dersom en på død og liv skal måle avkastningen i norske kroner, som jeg mener ikke er relevant, så vil derfor den reelle avkastningen være nærmere 0 %. Nå regner jeg med at oljefondet hadde en ganske hyggelig avkastning i siste kvartal 2010, så når dette tallet foreligger vil nok avkastningstallet bedres noe.

[bIsk0p]

Sikker bare spamming fra min side, men her kan dere se oljefondet vokse

[Naranek]

Det er derfor ikke slik at nivået på fremtidige pensjonsutbetalinger er avhengig av avkastningen til oljefondet. Pensjonssystemet gjennom Folketrygdfondet er dessuten ytelsesbasert, det vil si at fremtidige pensjonister får utbetalt et garantert beløp ved pensjonsalder.

Det er ikke noe problem å love god pensjon, problemet kommer når pengene skal betales ut og kassa er tom. Det er bare å se på f.eks. Hellas. At artikkelen hos Norges Bank avblåser det med at man bare kan skrive ned kronen og vips så blir fondet verd et høyere kronebeløp virker også temmelig lettvint. Jeg tror enkelte vil føle seg snytt hvis de hadde planlagt å pensjonere seg i f.eks. Spania og pensjonen plutselig bare er verd halvparten av hva den var i euro. Hjemme vil det føre til inflasjon og lavere kjøpekraft.

 

Det jeg har problem med er uansett ikke at de bruker annen valuta som hovedreferanse, men at de ikke oppgir avkastningen i kroner utenom for perioder det passer dem.

[AskBurle]

Jeg har ikke fått tid til å svare på dette før nå, men det er et par ting som jeg må kommentere.

 

Som jeg tidligere har nevnt, så er det i utgangspunktet folketrygdfondet som skal benyttes til fremtidige pensjonsforpliktelser. Dette består av Statens Pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond. Hoveddelen av investeringene er gjort i norske aksjer og rentepapirer, mens en mindre del består av nordiske aksjer og rentepapirer. Det som skal gå til pensjonsutbetaling her hjemme vil derfor ikke være utsatt for valutarisiko. At oljefondet, eller petroleumsfondet, skiftet navn til Statens Pensjonsfond Utland et ledd i å synliggjøre at det er et langsiktig perspektiv på sparingen, og at det skal kunne støtte den statlige sparingen slik at den forventede sterke veksten i folketrygdens pensjonsutgifter kan finansieres. Disse pengene er altså ikke øremerket fremtidige pensjonsutbetalinger, men skal gi myndighetene større handlingsrom i den økonomiske politikken.

 

Jeg tror ikke du forsto helt det som jeg linket til. De skriver ikke at de kan komme til å skrive ned kronen for å få en høyere markedsverdi av oljefondet målt i norske kroner. Når de henviser til devaluering, så viser de kun til at når slike ble gjennomført på 70- og 80-tallet så hadde det ingen innvirkning på verken Norges kjøpekraft eller konkurranseevne siden prisene og lønningene steg tilsvarende. Poenget med hele artikkelen er at verdien målt i norske kroner ikke har noe å si, siden det relevante her er kjøpekraften til oljefondet. Dersom kronen styrker seg relativt til andre valuta, så vil selvfølgelig oljefondets markedsverdi i norske kroner svekke seg, men kjøpekraften vil ikke bli påvirket av dette. Dersom en skal måle en nasjons rikdom, så er det jo nasjonens kjøpekraft internasjonalt som er det viktige. Norge er et rikt land nettopp fordi vi har en høyere kjøpekraft internasjonalt enn de fleste andre land.

 

 

I alle kvartalsrapporter som blir gitt ut fra NBIM oppgis fondets avkastning i internasjonal valuta, i tråd med fondets vedtekter. Av de offentlige dokumentene som NBIM gir ut, så er det også en slik avkastningsmåling som blir benyttet. Det er nok heller slik at NBIM oppgir fondets avkastning i norske kroner når journalistene etterspør dette. En gjennomsnittlig avisleser vil ha lettere for å forstå avkastningen i norske kroner enn i kurv av internasjonal valuta, noe journalistene nok er klar over. Dette til tross for at det er avkastningen i internasjonal valuta som i utgangspunktet er det relevante.

Endret 15. mars 2011 av AskBurle

[Naranek]

Dersom kronen styrker seg relativt til andre valuta, så vil selvfølgelig oljefondets markedsverdi i norske kroner svekke seg, men kjøpekraften vil ikke bli påvirket av dette. Dersom en skal måle en nasjons rikdom, så er det jo nasjonens kjøpekraft internasjonalt som er det viktige. Norge er et rikt land nettopp fordi vi har en høyere kjøpekraft internasjonalt enn de fleste andre land.

Og den økte kjøpekraften gjenspeiler seg i at kronen styrkes samtidig som lønningene går opp. Hvis oljefondet hadde oppgitt avkastningen i norske kroner ville det tydelig vist at verdiutviklingen til oljefondet ikke holder tritt med økningen i kjøpekraften som nordmenn har hatt i samme periode. Det er dette som etter mitt syn er det relevante, og ikke hvordan det utvikler seg i forhold til kjøpekraften til et gjennomsnitt av verdens befolkning.

 

Når det gjelder SPN så er det tilnærmet irrelevant at det bare er det som er øremerket pensjon. Det er altfor lite til å finansiere pensjonsutbetalingene alene når eldrebølgen kommer, så hva avkastningen til SPU blir er helt avgjørende for hva man vil ha råd til å betale i pensjoner.

Endret 15. mars 2011 av Naranek

[AskBurle]

Vi kommer nok ikke til å enes om det her uansett, men jeg får slenge inn et siste innlegg for å forsøke å forklare hvorfor det er mest hensiktsmessig å måle avkastningen i internasjonal valuta.

 

Og den økte kjøpekraften gjenspeiler seg i at kronen styrkes samtidig som lønningene går opp. Hvis oljefondet hadde oppgitt avkastningen i norske kroner ville det tydelig vist at verdiutviklingen til oljefondet ikke holder tritt med økningen i kjøpekraften som nordmenn har hatt i samme periode. Det er dette som etter mitt syn er det relevante, og ikke hvordan det utvikler seg i forhold til kjøpekraften til et gjennomsnitt av verdens befolkning.

 

Oljefondets mandat er å investere i utenlandske verdipapir (i dette tilfellet rentepapirer, aksjer og eiendom). Dette skal ikke valutasikres. Mandatet er bestemt av Finansdepartementet, og NBIMs ansvar er å forvalte midlene på en best mulig måte til den strategien som Finansedpartementet har gitt.

 

For å se hvorvidt forvaltningen av oljefondet har lykkes eller ei måles avkastningen mot en referanseindeks som er satt sammen av forskjellige aksje-, eiendoms- og renteindekser. En god referanseindeks skal være mest mulig representativ i forhold til den gitte strategien. Siden strategien til oljefondet er at investeringene ikke skal sikres i norske kroner er naturlig nok også referanseindeksen oppgitt i internasjonal valuta. Dette gjør at man kan se hvorvidt det har vært positiv allokerings- og/eller seleksjonseffekt i måleperioden, slik at en blant annet kan bedømme hvorvidt den aktive forvaltningen har lønnet seg. Det er dette som er suksesskriteriet til de fleste fond, og er også det som avgjør om forvaltningen av fondet faktisk har lykkes i å slå markedet eller ei. Ved å oppgi avkastningen i internasjonal valuta kan en derfor relativt enkelt kontrollere hvorvidt NBIM har forvaltet pengene på en god måte til den gitte strategien.

 

Dersom en mener at det å måle avkastningen i NOK er det relevante, så vil som tidligere nevnt et kronefall slå bra ut for oljefondets avkastning. Men hvilken virkning vil dette ha når disse pengene så skal gå til innkjøp av utenlandske varer og tjenester? Disse varene vil da være dyrere målt i norske kroner og den positive effekten som kronefallet har hatt for fondets avkastning vil igjen bli spist opp av denne lavere kjøpekraften. Tilfellet har vært motsatt i den senere tid. Økningen i kronekursen har hatt en negativ effekt på oljefondets avkastning målt i NOK, men når en ser hva Norge som stat faktisk får igjen for pengene utenlands så vil den negative valutaeffekten nulles ut. Er det ikke slik at hvor rik en såpass åpen økonomi som Norge faktisk er bestemmes av hva nasjonens bytteforhold? Altså nasjonens internasjonale kjøpekraft?

 

Når det gjelder SPN og Statens Obligasjonsfond (det vil si Folketrygdfondet) så har disse i stor grad kjennetegnene til typiske offentlige og private ytelsespensjonsordninger. Forholdet mellom yter og nyter bestemmer hva innbetalingene til pensjonsordningene må være for at innbetalingene skal være aktuarisk nøytrale. Som du er inne på så er det jo utfordringer her knyttet til den kommende eldrebølgen. Dette vil føre til at det relative antallet nytere øker noe som i andre tilfeller ville presset pensjonspremiene opp siden det er de i arbeid som finansierer pensjonsutbetalingene til de som har gått av med pensjon. Pensjonsreformen skal føre til at antall ytere går opp ved at de kompensereres ved å være lengre i arbeid. I tillegg levealderjusteres pensjonsutbetalingene, noe som vil senke den fremtidige pensjonsbyrden. Dette kan gjøre at man i fremtiden også kan basere seg på den løsningen man har i dag ved at innbetalingene til Folketrygdfondet kan dekke de direkte pensjonsutbetalingene. Oljefondet vil imidlertid være et godt virkemiddel for å skaffe bedre armslag i den økonomiske politikken. Når andre land med enda rausere pensjonsordninger enn Norge i tillegg til stor statlig gjeld mener at de skal klare å dekke fremtidige pensjoner med sine varianter av folketrygdfond (jeg velger å holde PIIGS-landene utenfor her) så skal vel Norge også klare dette uten at oljefondet "blir helt avgjørende for hva man vil ha råd til å betale i pensjoner"?

Endret 17. mars 2011 av AskBurle

[Naranek]

Det er visst flere som synes dette er en uting: http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7886073

 

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2275018.ece :

Regjeringen skryter av en netto realavkastning på oljefondet i perioden 1997-2010 på 3,33 prosent målt i internasjonal valuta. Men de opplyser ikke hva avkastningen var i norske kroner. Det har derimot Riksrevisjonen regnet på.

 

"Revisjonens beregninger (...) viser at ekstern forvaltning siden oppstart av SPU og fram til 2010, har gitt en netto mindreavkastning eller et netto tap på 165 mill. kroner", skriver Riksrevisjonen i rapporten.

Endret 22. november 2011 av Naranek