Verdipapirisering av bil lån hos Santander/ELCON

[Rebel-Rider]

I dag dumpet det ned et langt brev i postkassen fra Santander Comsumer Bank der de kunnegjør at bil lånene de eier skal verdipapiriseres. De bedyrer i dette brevet at dette ikke medfører noen risiko for kundene. Verdipapirisering er slettes ikke så rett frem som det påstås fra santanders hold og jeg blir å trekke frem en del innvendinger både fra Gjeldsoffer-Alliansen og Banklovkommisjonen som i perioden 1998-2001 utredet konsekvensne ved innføring av denne ordningen. Det er både fordeler og ulemper ved dette, dog er det kundene som får svi når denne ordningen ikke fungerer, dette har vil allerede sett utenfor våre landegrenser.

 

 

Hva er verdipapirisering?

 

En finansieringsinstitusjon kan overdra utlåns porteføljen til et spesialforetak, som på sin side finansierer porteføljekjøpet ved utstedelse av obligasjoner. Spesialforetaket skal unntas fra krav til konsesjon, eierbegrensningsregler,kapitaldekning, tilsyn osv. Den overdragende institusjon kan ikke påta seg noen form for ansvar for de forpliktelser låntagerne får overfor spesialforetaket etter overdragelsen..

 

 

 

Hvilken innvendinger er det mot dette?

 

 

1. Verdipapirisering, kapitalkrav, produktkontroll og strukturerte finansielle instrumenter (LO-Landsorganisasjonen i Norge)

 

Krisen startet i USA med bakgrunn i den såkalte subprimekrisen. Banker og finansinstitusjoner hadde omgått sikringssystemet som bankene er omfattet av gjennom å opprette spesialiserte låneforetak som de solgte lånene til, og som videresolgte dette til andre gjennom obligasjonsmarkedene (verdipapirisering). På denne måten oppnådde en å omgå kapitalkravene fordi bankene hadde kvittet seg med lånene i sine regnskaper, og overført risikoen til spesialforetaket.

 

Imidlertid viste det seg at argumentet om at kapitalkravet kunne fravikes gjennom at bankene hadde kvittet seg med risiko ikke holdt stikk. Kreative finans"genier" videresolgte risikoen gjennom å pakke inn lånene i strukturerte produkter og giring (se nedenfor) som er vanskelig å gjennomskue. I Norge ble vi kjent med metodene gjennom Terra-saken. Kommunene ble forledet til å tro at de hadde investert i noe sikkert med høy avkastning, og selgerne underslo risikoen og overdrev fortjenestemulighetene.

 

Det var ikke bare tjenestemenn og politikere i kommunene som ble lurt. . Aksjonærene og innskyterne ble også ført bak lyset. Når myndighetene åpnet for slike strukturerte produkter og verdipapirisering i flere land oppnådde de ikke å redusere bankenes risiko, men snarere at risikoen ble kamuflert, økt og spredd. Risikoen kom tilbake til bankene på aktivasiden gjennom kjøp av finansprodukter som ingen hadde oversikt over. Inntil dager før boblene sprakk ble banker som i virkeligheten var råtne, gitt topp karakter av profesjonelle ratingbyråer. Citybank, som utformet og solgte Terraproduktene, er nå overtatt til en pris nær null med garanti fra den amerikanske sentralbanken

 

I Norge ble verdipapirisering tillatt fra 2003, etter påtrykk fra finansnæringen, som mente at dette var viktig av hensyn til konkurransen. Flere andre land hadde tillatt verdipapirisering. LO var blant dem som advarte mot dette. Det var stor skepsis også blant de som ikke gikk i mot verdipapirisering. Det ble derfor utformet et regelverk som begrenset omgåelsesmulighetene og gjorde verdipapirisering mindre attraktivt enn finansbransjen ønsket.

 

Det er behov for å gjennomgå regelverket for verdipapirisering på nytt og vurdere forbud mot produkter som innebærer kamuflering av risiko. Erfaringene med spredning av risiko må analyseres og eventuelle andre preventive tiltak vurderes. Det bør også vurderes om kapitalkravene er blitt for liberale, i lys av at mer og mer av risikovurderingene overlates til finansinstitusjonene selv. Herunder må det vurderes om risikovektingen i bankenes plasseringer er adekvat Det bør opprettes et ratingbyrå på europeisk nivå organisert uavhengig av næringsinteressene.

 

 

2. Fleire kan bli gjeldsoffer (Gjeldsoffer-Alliansen (GOA)

 

Forbrukarrådet åtvarar Stortinget mot å opna for at bankane kan selja lån vidare.

– Dette systemet kan føra til eit hardare press mot låntakarar som får betalingsvanskar, seier direktør Per Anders Stalheim.

 

Regjeringa vil innføra «verdipapirisering» i Noreg. Under eit slikt system kan bankane selja mange av låna dei har inngått til «spesialforetak», som finansierer sitt kjøp ved å utsteda obligasjonar til investorar og aksjefond over heile verda. For investorane er dette rekna som ei tryggare investering enn aksjar på børsen. For låntakaren kan verdipapirisering derimot føra til verre vilkår, fryktar Forbrukarrådet.

– Vi trur dette systemet kan føra til eit hardare press mot låntakarar som får betalingsvanskar, seier direktør i Forbrukarrådet Per Anders Stalheim til Klassekampen.

 

 

 

3. Santander hevder i brevet at: "Dette vil ikke ha noen praktiske eller forbrukererrettsmessige konsekvenser for deg som lånekunde"

 

 

Banklovkommisjonen hadde følgende synspunkter om mulige konsekvenser:

 

Det har i kommisjonen også kommet til utrykk usikkerhet om hvilke konsekvenser verdipapirisering vil få for lånekundene, særlig for vanlige forbrukere. Det er enighet i kommisjonen om at verdipapirisering ikke skal påvirke lånekundenes rettigheter etter finansavtaleloven. Blant medlemmer av kommisjonen knytter det seg imidlertid usikkerhet til om håndhevingen av disse rettighetene vil kunne bli vanskeligere for den enkelte lånekunde når lånet er overdratt til et foretak unntatt fra konsesjonsplikt og tilsyn.

 

Dette momentet finner vi igjen på flere steder brevet fra santander:

 

"Santanders verdipairisering innebærer at din/dine overnevnte lån med tilhørende sikkerheter overdras til et spesialforetak som heter Bilkreditt 1 Limited. Detter et et aksjeselskap registrert i Irland Iht. tillatelse fra finanstilsynet, men som ikke er underlagt konsesjonsplikt eller tilsyn fra Finanstilsynet".

 

"Santander vil fortsatt administrere lånet/lånene på vegne av spesialforetaket etter overdragelsen, og behandle dine personopplysninger i samsvar med gjeldende norsk lovgivning.

 

 

Så mitt spørsmål er:

 

Jeg har kun skrapt i overflaten på dette, men er verdipapirisering av lån noe vi ønsker her i Norge?

[nomore]

Eg har fått samme brev men har ikke tatt stilling til spørsmålet enda. Eg er veldig usikker på hva verdipapirisering betyr. Det eg er skeptisk til er at lånet mitt(med tilhørende sikkerhet) blir flyttet til et utenlandsk selskap. Spesielt mtp at det er registrert i Irland.

[Rebel-Rider]

Jeg sendte svar med en gang på e-post at jeg ønsket å benytte meg av reservasjonsretten.

 

Uansett hva de sier så må dette oppkjøpet finansieres. Bilkreditt 1 Limited skal jo tjene penger på dette og det er selvfølgelig kundene som må stå for den biten. Jeg ser for meg at det blir en økte gebyrer og renter for de som godtar at lånene deres blir verdipapirisert. For brevet sier ingenting om hvilken renteregulering vi kan forvente med ny eier, når alt er sagt og gjort så er det rentene som faktisk betyr noe.

[sedsberg]

Slenger meg på her. Har også fått brevet og er usikker på hva det egentlig betyr. Dog er jeg veldig skeptisk. Kommer til å reservere meg med mindre jeg får høre noen positive sider.

 

Positive for meg som kunde. Ikke for banken.

 

Edit: Littegtranne veldig masse info om verdipapirisering.

 

Ting jeg bet meg merke i:

 

Etter finansavtaleloven § 45 må lånekunden gi samtykke til at lånet overdras til spesialforetaket. Bestemmelsen krever aktivt samtykke. Samtykket må gis i tilknytning til den aktuelle overdragelsen. Et forhåndssamtykke til verdipapirisering av lånet gitt ved etablering av låneavtalen vil ikke være nok. Bestemmelsen kan fravikes ved lån til næringsdrivende, men ikke ved lån til forbrukere. Verdipapirisering er en komplisert transaksjon og det vil være svært vanskelig for den enkelte kunde å vurdere om samtykke bør gis. Mange lånekunder vil sannsynligvis unnlate å besvare henvendelsen om samtykke og en slik passivitet vil ikke oppfylle lovens krav til samtykke.

 

Det er hovedsakelig i bankens interesse at lånene overdras til et spesialforetak. En slik overdragelse vil sjelden være til gunst for forbruker.

Endret 28. november 2010 av sedsberg

[sedsberg]

Jeg sendte svar med en gang på e-post at jeg ønsket å benytte meg av reservasjonsretten.

 

Uansett hva de sier så må dette oppkjøpet finansieres. Bilkreditt 1 Limited skal jo tjene penger på dette og det er selvfølgelig kundene som må stå for den biten. Jeg ser for meg at det blir en økte gebyrer og renter for de som godtar at lånene deres blir verdipapirisert. For brevet sier ingenting om hvilken renteregulering vi kan forvente med ny eier, når alt er sagt og gjort så er det rentene som faktisk betyr noe.

På den annen side kan vi som reserverer oss bli et inntektstap eller annen "byrde" for banken med de konsekvenser det vil gi oss.

[Falkeblikk]

Slenger meg på her. Har også fått brevet og er usikker på hva det egentlig betyr. Dog er jeg veldig skeptisk. Kommer til å reservere meg med mindre jeg får høre noen positive sider.

 

Positive for meg som kunde. Ikke for banken.

 

Edit: Littegtranne veldig masse info om verdipapirisering.

 

Ting jeg bet meg merke i:

 

Etter finansavtaleloven § 45 må lånekunden gi samtykke til at lånet overdras til spesialforetaket. Bestemmelsen krever aktivt samtykke. Samtykket må gis i tilknytning til den aktuelle overdragelsen. Et forhåndssamtykke til verdipapirisering av lånet gitt ved etablering av låneavtalen vil ikke være nok. Bestemmelsen kan fravikes ved lån til næringsdrivende, men ikke ved lån til forbrukere. Verdipapirisering er en komplisert transaksjon og det vil være svært vanskelig for den enkelte kunde å vurdere om samtykke bør gis. Mange lånekunder vil sannsynligvis unnlate å besvare henvendelsen om samtykke og en slik passivitet vil ikke oppfylle lovens krav til samtykke.

 

Det er hovedsakelig i bankens interesse at lånene overdras til et spesialforetak. En slik overdragelse vil sjelden være til gunst for forbruker.

 

Vel, det står følgende i brevet:

 

Dersom du ikke benytter reservasjonsretten anses du for å ha samtykket til overdragelse av ovennevnte lån med tilhørende sikkerheter til Bilkreditt 1 Limited, samt pantsetting av lån og sikkerheter til Deutsche Trustee Company Ltd.

 

Ettersom det kreves aktivt samtykke, virker ikke dette helt lovlig?

[sedsberg]

Det er nettopp det som er en av tingene jeg reagerte på. Men jeg har null peiling på økonomi og/eller juss så jeg er veldig usikker. Er også usikker på om det var et lovforslag eller en faktisk lov som er sitert.

 

Det var hovedsaklig "ikke er underlagt konsesjonsplikt eller tilsyn fra Finanstilsynet" og "Irland" som fikk det til å lyse en rød lampe i hodet mitt.

 

For min egen del tror jeg det har minimale konsekvenser da jeg bare har et stakarslig lite billån som snart er nedbetalt.

[KS]

Kreditorer gjør dette av mange hensyn:

- De kan redusere og øke sine utlån

- De kan finansiere sine utlån rimeligere

- De kan realiserer en utlånsportefølje (selge) som ellers ikke hadde vært så lett å få solgt.

 

Det er nok snarere slik at de ikke blir flyttet over til et nytt fortak, ville oppleve at vilkårene på lånet blir gradvis dårligere.

[Rebel-Rider]

Hva tror du er tryggest? å la lånet være i et selskap som er underlagt konsesjonsplikt eller tilsyn fra finanstilsynet, eller å bli "solgt" til et utenlandsk selskap som ikke er underlagt slik kontroll? Som sagt "Den overdragende institusjon (Santander) kan ikke påta seg noen form for ansvar for de forpliktelser låntagerne (kunden) får overfor spesialforetaket (Bilkreditt 1 Ltd) etter overdragelsen".

 

 

KS: Akkurat det er jeg ikke enig i, se hva som ble skrevet om dette i klassekampen

 

Når banken har interesse av å få inn mest mogleg av lånet, vil den gjerne koma kunden i møte med rentefritak i ein periode eller andre gjeldsordningar. Slik kjem vanskelegstilte kundar seg igjennom problema, utan å selja huset eller andre drastiske tiltak.

 

Vi er uroa for kva som skjer med den som får betalingsproblem når banken ikkje lenger har interesse av å halda deg økonomisk i live, seier Stalheim. Han fryktar at opninga for fleksible løysingar blir redusert når kreditorane er obligasjonseigarar i New York og banken som har kundekontakt ikkje lenger er part i låneavtalen.

 

Banken har alt fått betalt frå spesialforetaket, og taper ikkje på at gjelda blir drive inn raskt og med tap.

 

Resultatet kan bli at fleire endar opp som gjeldsoffer ved neste nedtur i økonomien.

 

 

 

Jeg tviler på det sterkeste at dette er noe som blir å komme kundene til gode, kundene blir ikke å få bedre renter eller mindre gebyrer med denne ordningen. I stede for at 1 firma skal tjene penger på dette så blir det 2, og hvordan det regnestykket skal komme kunden til gode har jeg lyst å se.

[nomore]

Og skjer med renten når økonomien i Irland blir stadig dårligere?

 

Eg må si eg er skeptisk. Det er godt mulig kunder som ikke blir flyttet over får gradvis dårligere vilkår, men heller det, enn et lån hos en långiver som ikke har de samme pliktene som de norske. Mulig eg er forutinntatt og forhåndsdømmende, men i forhold til den globale økonomien så vekker det skeptisk-genet mitt

[etterlyst]

Dette dreier seg om at lånemassen hos Santander bil har:

 

1. Nye biler med garanti = svært god sikkerhet

2. Høy inntekt for å kunne låne til bil (gjerne 300.000+ for en familiebil)

3. Gode betalere fordi bil må prioriteres i Norge, vi trenger dem

 

 

Alt i alt gjør dette at den totale lånemassen, lånene, utestående beløp og pantobjektene/sikkerheten har høy verdi. Denne potten vil få topp-rating (AAA) og kan lett

verdsettes høyt. Merk her at vi snakker om "verdens rikeste land" med Statens "gullkort" i bakhånd om noe skjer. Om vi ser tilbake til sub-prime lånene i USA som gjennomgikk samme transformasjon fra 2003-2007 var det snakk om "junk" - mange visste dette men gamblet på det allikevel.

 

Her er det altså snakk om god sikkerhet og gode utsikter. Det gjør Banco Santander istand til å benytte potten som sikkerhet og utstede obligasjoner (=låne penger til en fast rente med avtalt tilbakebetalings tidspunk) Dette har Banco Santander gjort flere ganger før.

 

På denne måten kan de tilføres ny kapital basert på sikkerheten de har, de bruker dette på en

smart måte. Vi betaler 6.5% til Santander, de betaler 1.5-2% over en tidsperiode på sine obligasjoner.

 

Dette er lurt og øker verdiskapning--lager penger basert på en eller annen antatt verdi, akkurat som alt annet i vårt finansielle system fungerer - dette skjer overalt og er normalt.

 

Nå viser det seg med litt graving at Banco Santander har mye obligasjoner ute, og det varierer litt hvilken beskrivelse man finner av dette.

 

En link; http://thetruth.vgb.no/2010/03/13/398147/

 

 

 

Klipp fra brevet

 

 

"Dette vil omfatte ditt/dine lån, som angitt under, med tilhørende sikkerheter (for eksempel salgspant i motorvogn, kausjoner mv."

 

"I den forbindelse pantsettes ditt/dine overnevnte lån og sikkerheter av Bilkreditt 1...."

 

I mitt tilfelle er det snakk om en bil med ny verdi på 450.000, vi har nå 150.000 i lån på denne etter ca 1 års løpetid.

 

Jeg klarer ikke å finne noen argumenter for hvorfor jeg skal låne bort min bil (med realverdi på bok på 300.000) til et diffust investerings firma i Irland som skal støttes av ett i Tyskland. Hva skjer om dette rakner; dvs. obligasjonene dumpes eller at Banco Santander ikke kan løse dem inn når løpetiden går ut?

 

Noen som vet?

[KS]

Du som låner penger trenger ikke bekymre deg over soldititen til utlåner.

 

Renten er markedsstyrt, du kan ikke få plutselig veldig dyre lån. Da forlater kundene selskapet...

[nomore]

Hvordan kan man forlate Elcon som kunde? Da må man jo selge bilen og kjøpe ny. Eg kjøpte meg ny(brukt) bil i sommer og det vil være særdeles uøkonomisk å selge denne nå kun for å bytte lånegiver.

[Euklid]

Og skjer med renten når økonomien i Irland blir stadig dårligere?

Ingen verdens ting.

 

Argumentene for at et verdipapirisert lån er vanskeligere å omstrukturere enn andre lån hadde noe for seg tidligere, men her har det skjedd mye i det siste. CDOer er knapt djevelens verk, men brukt feil kan de skjule mange skjelleter -- som etterlyst påpeker er det liten grunn til å ha slike mistanker her. Om det er en heldig tendens på makronivå klarer jeg ikke bestemme meg for, men for den enkelte kunde er dette totalt udramatisk.

 

Ellers er det nå kurant nok å finne en ny långiver om man skulle ønske å styre klar av dette (å bytte bil er selvsagt ikke nødvendig).

[nomore]

Kan man flytte et billån fra et selskap til et annet? Trodde dette var bundet til en långiver pga pant, og at for å endre pant måtte man ha en eierendring. Men det er bare noe eg har trodd, så det er ikke umulig at det er feil.

[etterlyst]

Ellers er det nå kurant nok å finne en ny långiver om man skulle ønske å styre klar av dette (å bytte bil er selvsagt ikke nødvendig).

 

Det er ikke mulig å flytte billån til annen utlåner uten å selge objektet.

[Euklid]

Det er mulig, men tildels dyrt og kronglete. Problemet er at selve pantet må overføres til ny finansinstitusjon, og dette må gå via Brønnøysund. Regn med en stygg bunke papirer og kostnader på 2-3000.

Endret 5. desember 2010 av Euklid

[Falkeblikk]

Det er mulig, men tildels dyrt og kronglete. Problemet er at selve pantet må overføres til ny finansinstitusjon, og dette må gå via Brønnøysund. Regn med en stygg bunke papirer og kostnader på 2-3000.

Det er vel neppe noen finansinstitusjoner som vil gå med på dette. Det vil koste mer enn det smaker, og derfor er man i praksis bundet, med mindre man refinansierer med annet pant, f.eks. hus eller hytte.

[assi4]

Litt lenge siden, men er det noen her fremdeles som nå har litt mer erfaring med denne verdipapiriseringen? Har nå fått samme brevet selv (de er nå oppe i Bilkreditt 5 Limited), og er litt usikker hva jeg bør gjøre. Er såklart mest gira på reservasjon, men er litt redd for hevnaksjoner i form av renteøkninger.

[roligvold]

Litt lenge siden, men er det noen her fremdeles som nå har litt mer erfaring med denne verdipapiriseringen? Har nå fått samme brevet selv (de er nå oppe i Bilkreditt 5 Limited), og er litt usikker hva jeg bør gjøre. Er såklart mest gira på reservasjon, men er litt redd for hevnaksjoner i form av renteøkninger.

 

Samme her. Fikk samme brevet. Dette gjør meg litt skeptisk. Ikke store lånet man har, men sende lånet over til irland får mine varsellamper til og blinke..