Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hvor ligger grensen på hva en skal godta i et forhold?


Gjest Surkjæreste

Anbefalte innlegg

Gjest Surkjæreste

Hei alle sammen.

 

Jeg ble sammen med kjæresten min for mange år sida, da jeg var 16-17 år gammel. Vi var sammen lenge og det vare bare oss to. Da vi var 20 dro vi til en studentby, hvor hun ble med i en studentorganisasjon. Det var da ting begynte å ta en vendig mot det verre. Hun var borte ekstremt mye og kom ofte hjem sent. Mange hytteturer, osv osv. Jeg følte hun fortalte lite fra turene og at hun skjulte noe. En dag så orket jeg ikke mer, så jeg åpnet dagboken hennes og begynte å lese. Denne dagboken har hun altså skrevet hver dag hele sitt liv, og fra vi var 17, svært ofte liggende rett ved siden av meg mens jeg holder rundt henne og viser omsorg. Jeg følte meg veldig slem som leste i boka hennes, dette var trossalt hennes område, men samtidig orket jeg ikke tanken på at hun skulle ha vært utro, så jeg ville ha ro til sinns. Jeg ble på en måte lettet og sint samtidig. Hun hadde ikke vært utro, men hun hadde lugget i seng med mange forskjellige gutter på disse turene og gjentatte ganger "hatt ekstremt lyst å gå videre". Det stod mye om lyster og slikt, og det er jo naturlig, det har jo jeg også hatt, det som gjorde meg sint var all flørtingen hun skrev. At de badet naken sammen, at de var i badstu og flørtet, all dansingen, osv osv. Hun skrev selv hver gang en slik hendelse skjedde at hun hadde "dårlig samvittighet" og var pinlig berørt over seg selv og hun ytrer mange bekymringer om at hun håper hun ikke ble upopulær i gruppa siden alle visste at hun hadde en kjæreste.

 

Men, altså, ikke noe konkret roting eller sex. Ikke som det stod om iallefall. Jeg husker jeg ble ekstremt såra da dette skjedde. Jeg brukte enormt mye tid på henne, og vartet opp med middag og kos og ryddet leilighet, kjøpte fine gaver, vi dro på ferier og alt. Jeg følte hun levde et slags dobbeltliv, og det endte med at jeg fortsatte å lese dagboken hennes et par måneder før jeg til slutt konfronterte henne med det. Jeg sa at jeg var slem som hadde lest dagboken hennes, og at jeg følte meg råtten, men at jeg ikke mente hun kunne holde på slik i et forhold og at det såret meg. Det var veldig nært ved å bli slutt da, men vi tilga hverandre. En uke senere leste jeg (det har alltid forundret meg at hun faktisk skrev dette siden hun visste jeg allerede hadde gått over denne streken) at hun var overrasket over at jeg tilga henne "etter alt det fæle jeg har skrevet".

 

Ting ble litt bedre, men jeg var så uendelig såret. Jeg hadde virkelig brukt all min tid de siste fire åra på henne, og så flyr hun rundt og flørter med alle. Folk jeg har møtt. Folk jeg kjenner og må møte. Det var også den følelsen jeg fikk da jeg møtte folka i denne organisasjonen hun var med i, at jeg var en utenfor, at jeg ikke måtte komme inn i den hemmelige sirkelen. Hun var også ekstremt lite innbydende til meg for ta meg med på fester o.l med denne organisasjonen. Jeg ble holdt utenfor.

 

Den påfølgende sommeren så slo jeg opp. Hun var helt knust. Langt mer knust enn jeg hadde trodd. Hun dro fra landet et semester, og jeg fant meg ei annen jente, og brukte en del tid på henne. Slik jeg forstår det av alle hold så savnet eksen min meg kjempemye, og gråt og gråt. Jeg fikk høre det daglig fra venner og familie. Det var en fæl periode, og jeg følte meg som satan på jord. Jeg turte ikke si til noen at grunnen til at jeg slo opp var fordi jeg følte hun ikke var tro nok. Jeg var fortsatt veldig glad i henne og jeg ville ikke ødelegge hennes liv ved å fortelle til alle våre felles venner hvordan hun oppfører seg i helgene. Folk gikk rundt og trodde jeg bare ville knulle noen andre, og det inntrykket ble jo bare forsterket da jeg ble sammen med ei ny ei. Så jeg ble selvfølgelig "the bad guy" siden jeg slo opp og ble sammen med ei ny ei.

 

Da min eks fant ut at jeg hadde funnet meg ei ny ei ble hun sammen med en fyr et par måneder.

Da hun kom tilbake den påfølgende jula hadde vi begge slått opp med våre nye kjærester, og vi begynte å ta kontakt igjen.

I denne perioden tok hun mye kontakt og var veldig interessert i å fortsette. Jeg hadde nettopp møtt to forskjellige jenter og skulle til å date de, og jeg var mest interessert i det. Samtidig følte jeg kunne gi forholdet en ny sjanse da jeg tidligere tydelig hadde satt grensen for hva jeg mente vi burde stå for i et forhold. Småflørting er OK, men ikke vill flørting med alle og enhver (sove i samme seng, osv osv) og så skjule det for partneren sin. Dessuten er/var denne jenta ei jente jeg likte godt, vi hadde mange felles interesser og utenom hennes løshet så likte jeg alt ved henne.

 

Det endte med at vi ble sammen igjen, og med tiden så leget de fleste sår seg. Hun var mer åpen om arbeidet sitt i organisasjonen, og jeg ble tatt med på flere ting. Men så dro jeg til utlandet et semester. Da fant vi begge vår flørt, men der jeg la fra meg min flørt, så fortsatte hun med sin. Vi sa begge to at vi hadde blitt litt nære en av hver, og ble enige om å ikke ha noe videre "forhold" med de. Men hun fortsetter i denne organisasjonen, hvor hennes flørt er, og jeg begynner å ane ugler i mosen. Igjen så leser jeg dagboken hennes og finner ut om småkyssing og soving i seng osv osv. Jeg lot være å ta det opp. Et halvt år senere finner jeg ut, igjen, at hun har møtt denne karen og savner han og tenker på han, osv osv. Jeg lar være å ta det opp.

 

Så dro vi til utlandet ett år sammen. Det var et veldig fint år, og jeg trodde alt var bra. Det var et par episoder der jeg oppdaget at hun hadde flørtet ekstremt mye og at ei nær venninne av oss begge hadde sagt klart ifra til kjæresten min hva hun mente om den saken (venninnen min fortalte meg det), men utenom det så synes jeg året var veldig bra for oss.

 

Helt til den dag i dag. Dette semesteret er hun igjen i utlandet, og jeg i Norge. Usikkerheten kom boblende over meg da jeg overhørte noe ei venninne sa for litt siden. Så jeg hacker FB-kontoen til kjæresten min (ja, jeg vet at jeg ikke akkurat er St. Peter selv) og ser at hun har da funnet seg en ny en. To nye faktisk. Mens vi var i utlandet hadde hun en flørt i en ny organisasjon, og så en til flørt da i denne samme nye organisasjonen. Den siste var nå i august, og hun skriver til venninnen vår "Er flau over sist helg. Som du kanskje har skjønt er jeg ganske betatt av xxxx og vi lå i samme seng og sånn. Føler meg slem, men jeg står fast ved at det ikke skjedde noe.".

I denne nye organisasjonen kjenner jeg veldig mange fjes. Jeg føler hun spytter meg i trynet når hun gjør slike ting. Hun gjør alle disse tingene foran fjes jeg må møte, folk jeg forholder meg til daglig. Og hun prater om det med alle også, det er ikke akkurat sånn at hun skjuler det særlig godt. Hun har passordet til min FB og mail og jeg til hennes. Hun skriver faen meg dagbok hver natt og jeg ligger ved siden av og vet at når jeg stryker henne på ryggen så skriver hun antageligvis om en av de ti nye folka hun er "betatt av".

 

Jeg er så jævla lei. Jeg er en utrolig snill kjæreste. Jeg har aldri, utenom den ene flørten det halvåret som var helt useriøst og uskyldig, vært i nærheten av å gjøre ting kjæresten min gjør. Jeg stiller opp for henne, jeg ringer henne, jeg skriver mail. Jeg kjøper fine gaver, jeg spanderte i august en tur til USA for henne, the list goes on. Jeg har mange venninner og jeg er en kjekk kar, jeg får mye oppmerksomhet fra jenter, men jeg har med kryss på hjertet aldri funnet på noe over noen grense. Jeg hadde én flørt hvor jeg kanskje følte jeg gikk over streken, men kjæresten min har jo hatt, ja jeg aner ikke hvor mange. Jeg vet om minst tyve hendelser, men jeg har jo ikke lest alt hun har skrevet. Jeg regner med tallet kan være fem ganger så høyt. Nå har jeg nettopp bestilt flybilletter for å møte henne, men nå som jeg fant ut det siste har jeg lyst å bare si fuck it og avslutte det hele. Problemet er at vi har jo holdt det gående i syv år (minus 10 måneders "pause") og jeg føler vi har det bra sammen. Eller, jeg vet vi har det bra sammen. Problemet er at hun vil ha i pose og sekk. Hun har alltid villet ha enormt med oppmerksomhet, helt sykelig.

 

Denne ble veldig lang. Jeg har bare så uendelig mye på hjertet. Dette er år med frustrasjon, usikkerhet og sårhet. Det er kanskje ikke sånn et forhold skal være. Men jeg er redd, jeg vil ikke kaste vekk noe for så å aldri finne noe nytt igjen. Hun er så bra på så mange måter, men jeg orker ikke all den flørtingen hennes. Jeg har jo prøvd å konfrontere henne før, men hun stopper jo aldri. Virker ut som om hun ikke kan kontrollere det. Hva skal jeg gjøre?

 

Tusen takk for hjelp. Jeg kjører på felgen her.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hun aner ikke hva det vil si å være i et forhold, hvis hun tror at hun kan flørte og kose, kline, whatever, med alt som kryper og går samtidig.

 

Dere har åpenbart helt andre grenser enn meg, men da får dere også issues som det her. Deres egen skyld.

 

Jeg tror det beste vil være å gjøre det slutt, dere vokser opp og lærer av feilene, og håper at neste forhold funker bedre.

Endret av Lekr
Lenke til kommentar

Det høres ut som du har svelget litt for mange kameler og at hun har vendt seg til dette. Jeg kunne også tilgitt en del av de tingene som har hendt, men kvantiteten er jo helt sinnsvak. Det høres jo i tillegg ut som om kanskje har gått litt lei, og savner spenningen ved ny flørt etc.

 

Hvis du ikke tror hun kommer til å slutte er det veldig ikke noe annet å gjøre enn å gjøre det slutt. Hvis ikke du har lyst å foreslå åpent forhold eller noe slikt. Skal sies at det trengs en sterk psyke for å kunne klare å leve i et åpent forhold med noen du virkelig elsker.

 

Dette handler om hva du tror du kan takle. For det høres virkelig ikke ut som om hun har planer om å slutte med å flørte med andre gutter.

Lenke til kommentar

Hun skriver faen meg dagbok hver natt og jeg ligger ved siden av og vet at når jeg stryker henne på ryggen så skriver hun antageligvis om en av de ti nye folka hun er "betatt av".

 

Hvorfor gidder du?! Les hva du selv skriver! Jeg kan love deg at svært, svært få gutter hadde godtatt dette. Og svært, svært få jenter hadde tenkt tanken på å holde på slik som kjæresten din gjør.

 

Da du dumpet henne og tok henne tilbake: Stilte du TINDRENDE klare krav? Én feil til, så røk hun rett ut? I så fall er det nå på tide å gjøre som du har sagt.

 

For jeg tviler på at hun vil slutte å flørte med andre. Hun tar deg for gitt. Kanskje du ikke skjønner det fullt ut siden dere har vært sammen så lenge.

 

Mitt råd, basert på det du skriver? Dropp henne. Syv år? Ja, det er lang tid. Men kanskje mer enn nok? Hvert år du er sammen med henne, er ett år mindre sammen med en ennå ukjent jente som ikke behandler deg elendig.

Lenke til kommentar

hmm.. Det er vanskelig å gi råd til folk i forhold, siden de stort sett aldri hører på fornuft uansett.. og på én måte er det liksom riktig det også; det er ikke "nok" før en selv skjønner og føler at det er nok. Og man må skjønne det selv! Er man usikker, som du er -siden du spør, så har man ikke helt nådd den grensen, og gjør man det slutt her og nå, så vil du muligens slite litt med spørsmålene "hva, dersom, hvis at..", osv.. men, når "nok er nok", ja, da er det nok!

 

Men, et råd skal jeg allikevel gi.. Er nå 32 år, og har hatt 4 forhold av betydning, inkludert ett som jeg fortsatt er i.. forholdene har vart 2 år +/-, ca.. og jeg har lært MYE av disse, og selv om spesielle episoder var triste og leie DA, er jeg på en måte glad for å ha opplevd dem; man kjenner seg selv bedre, vet hva man vil, man kjenner faresignaler, etc, etc, og man vet hva man forventer/ønsker av partneren..

 

 

EN ting vil jeg ha sagt først som sist; Selv om jeg er litt usikker på om det finnes "den éne" der ute, så er jeg derimot veldig så sikker på at det finnes MANGE der ute som passer "jævlig bra" .. MEN; det jeg VET hva forhold IKKE skal inneholde er mye av det du tar opp; usikkerhet, utroskap (i hvert fall i tankene), sjalusi, osv

 

..det jeg selv har lært (sier ikke at det er riktig for andre, men mener det nå oppritkig selv) er at kommer et forhold til det punktet hvor du nå har kommet; hvor du har -som nevnt over- svelget så mange kameler, og ikke minst; at du forteller hva som har skjedd for å få et "svar", vel, da er etter min mening svaret allerede besvart..

 

Det forekommer vel så godt som aldri at alle er 100 % feilfrie, men når du drar frem så mange eksempler, så mener jeg nå at det er i det meste laget av hva man skal tåle..

 

Mitt råd er nå å avslutte forholdet, gjerne først som sist, men dette er noe du selv må bestemme..

 

Kort sagt; Det er IKKE SLIK et forhold SKAL være, OG: Det finnes MANGE der ute som du VIL får det BEDRE med..

  • Liker 3
Lenke til kommentar

For å være helt ærlig så har jeg ikke peiling hvordan det er å være sammen med en person i 7 år og oppleve alt det du har opplevd.

 

Men med tanke på det som er blitt skrevet synes jeg hun har behandlet deg dårligere enn du fortjener i lang, lang tid. Kan ikke tenke meg hvor tøft det må være, men jeg tror det er på tide at du dropper henne for godt.

Lenke til kommentar
Gjest surkjæreste

Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg skal konfrontere henne med dette. Jeg føler meg som en syk jævel som har lest dagboka hennes med jevne mellomrom (2-3 ganger i året) og hacket FB-konto uten å ha konfrontert henne med det. At jeg bare har latt det være der kanskje andre ville satt ned foten med en gang. Jeg vil jo ikke fremstå som helst psykopat heller da.

 

Hvordan går jeg frem?

Lenke til kommentar

For meg så ligger det hvertfal en grense i å dele seng med andre potensielle partnere. Og hvis ikke nakenhet er normalt ellers i hverdagen, så er nakenbading med de samme minst like ille. Flørting for seg kan være uskyldig, men etter å ha lest mesteparten av førsteposten din, så vil jeg foreslå at du slutter å kaste bort tiden på henne. Det ser ikke ut til at hun hverken kan eller ønsker å forandre hvordan hun oppfører seg.

Lenke til kommentar

Hva man skal tåle i et forhold er noe man må avtale når man inngår forholdet, så det som er utroskap i ett forhold er nødvendigvis ikke utroskap i et annet.

 

Men, det damen din har gjort her, flere ganger til og med, er så brutalt overtramt på dine grenser, respekten for deg og alt man egentlig bygger på i et forhold. Slå opp med henne, og om noen spør, fortell nøyaktig hvorfor. At du skal få stempel som "The Bad Guy" pga hennes løshet er meningsløst.

Lenke til kommentar

Trodde reglene for gjesteposting sa at gjesteposter ikke skulle yttre sånne steinalderkommentarer som den cola kom med...

 

TS, det er bare å avslutte det. Man kan forstå at hun ønsker i pose og sekk, men det fungerer rett og slett ikek slik dersom du ikke tillater eller går god for det. Hun tråkket på deg, du tilgav henne, og hun tråkker på deg igjen.

 

"Fool me once the shame is on you,but fool me twie the shame is on me" - det ordtaket er ikke helt gjeldende her, da du ble lurt andre gangen pga din tilgivenhet, men ikke la det bli en tredje gang. Da er du grenseløst naiv.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

At du gidder. Hun gikk over en grense, og du valgte å tilgi og håpet hun ikke ville krysse den igjen, men det gjorde hun. Flere ganger. Hva forventer du skal skje? Enten blir du i forholdet og hun fortsetter slik hun gjør, eller så dumper du hun. Drit i om hun blir lei seg, det er hun selv som ødelegger forholdet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...