Gå til innhold

Ny planet - Gliese 581 g


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Selv om vi ikke kan se strukturer på overflaten så langt unna så er det andre tegn som kan avsløre liv. Liv endrer atmosfærens sammensetning, kanskje også mineralenes sammensetning. Lys som skinner på atmosfæren/overflaten vil ha en svært annerledes 'signatur' hvis den skinner på en levende planet enn en steril planet.

Lenke til kommentar

Selv om vi ikke kan se strukturer på overflaten så langt unna så er det andre tegn som kan avsløre liv. Liv endrer atmosfærens sammensetning, kanskje også mineralenes sammensetning. Lys som skinner på atmosfæren/overflaten vil ha en svært annerledes 'signatur' hvis den skinner på en levende planet enn en steril planet.

 

 

Hvordan hvet vi dette?

Lenke til kommentar

Selv om vi ikke kan se strukturer på overflaten så langt unna så er det andre tegn som kan avsløre liv. Liv endrer atmosfærens sammensetning, kanskje også mineralenes sammensetning. Lys som skinner på atmosfæren/overflaten vil ha en svært annerledes 'signatur' hvis den skinner på en levende planet enn en steril planet.

 

 

Hvordan hvet vi dette?

Det kalles apsorbasjonsspektrum. Lyset fra stjernen forteller oss om hva slags grunnstoff stjernen består siden hvert grunnstoff apsorberer lys på ulike frekvenser. Hvis stjernelyset reflekteres eller skinner gjennom en planets atmosfære vil lyset fortelle oss hva slags andre gasser som finnes der. Sammensetningen av gasser forandrer seg drastisk hvis det har vært liv på planeten over lengre tid.

Lenke til kommentar

Det som jeg syntes er interessant med dette er at planeter med liv kan plutselig være ganske vanlig i universet.

 

Men, det er ikke sikkert det er liv på akkurat denne planeten. Vi vet ikke engang om det er en atmosfære der.

 

 

Nei, det vet vi ikke men det kan jo være 1000 vis av andre jordliknende planeter utenom jorden.

 

For min del er det iallefall veldig vanskelig å tro at det kun er oss.

 

En annen ting jeg stusser litt på er hver gang forskerne snakker om at det må være de rette forusetningene for liv som vann og luft, men dette er jo bare forutsetninger for biologisk liv som vi kjenner det.

 

Det kan like gjerne være andre ting som holder andre sivilasjoner i live, det er bare at det går vel utenom sunn fornuft og vanlige menneskers fatteevne.

 

 

Hvem vet, kanskje vi selv stammer fra en annen planet, at vi bare er plassert på jorden som ett forskningsprosjekt eller noe.

 

Om bare alle hadde sluttet å drive med krig å elendighet her i verden å heller brukt sin tid å ressurser på forskning å utvikling i forbindelse med verdensrommet og romfart.

Lenke til kommentar

En mulig måte å finne gigantiske velutviklede sivilisasjoner på, er å lete etter astronomiske abnormaliteter. En sivilisasjon vil kankje bruke mye energi på å redde hjemmet sitt ifra store kosmiske kollisjoner ved å forandre naturlige situasjoner. (Som vi vil endre banen til astroider\kometer på kollisjonskurs mot jorden, vil andre kanskje være i stand til å forandre baner til hele solsystemer)

Lenke til kommentar

Kan plutselig være vanlig altså? Planeter med liv er veldig vanlig i universet. Bare i melkeveien myldrer det av sivilisasjoner

 

Tør jeg spørre hva dine kilder for denne påstanden er ?

 

Åh det er så mangt. Er vel bare å begynne:

 

Her på jorda er vi rundt 7 milliarder mennesker. Våres planet er ca 4,5 milliarder år gammel (relativt ungt), plassert omtrent 28.000 lysår unna senter av den estimerte 100.000 lysår brede galaksen melkeveien (altså våres galakse), som består av ca. 2-400 milliarder andre stjerner, som igjen befinner seg blant titalls trillioner og enda flere andre galakser rundt omkring i universet.

 

Hjernen er ikke i stand til å forstå eller begripe hvor store avstander og hvor høye beløp jeg snakker om her. Et lysår er som alle vet: så langt lyset rekker å reise i løpet av et år. Det betyr at bare det å reise fra den ene enden i melkeveien til andre enden i lysets hastighet tar, nettop 100.000 år.

Lyset reiser (for å forenkle det) ca. 300.000 km i sekundet. Da blir bredden på melkeveien grovt regnet ut: 300.000*60*60*24*365*100.000 = 946080000000000000000 km bred.

Om du holder et sandkorn mellom fingrene dine, og holder det opp mot himmelen med strak arm, befinner det seg titusenvis av slike galakser bak det sandkornet.

 

Så, ta enda en ny titt på tallene over og tenk litt på sansynligheten for hvor mange planeter det finnes der ute, som våres egen planet.

 

Med dette i bakhodet, kan vi jo se litt på historein her på våres egen planet. Nemlig: Liv tvinges frem over alt der det lar seg gjøre. Dette ser man overalt rundt seg, og er så å si udiskuterbart. Er denne regelen noe som bare gjelder på våres planet? Kan det være en magisk komet som landet her, og bare her, som inneholdt tryllestøv som gjorde at det skulle utvikles liv her? Neppe.

 

Derfor er konklusjonen som følger: Det myldrer av liv rundt omkring i hele universet, og mange av sivilisasjonene der ute er langt mer avanserte en oss. Å tro noe annet, er for meg (*stygge ord)

 

Kan jeg bevise det? Nei. Kan du bevise for deg selv at du eksisterer?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Når vi leter etter utenomjordisk liv har forskerne fokusert på og finne planeter som er mest mulig lik vår og som har de resursene jordisk liv trenger for og overleve.

Men hvorfor er det en selvfølge at utenomjordisk liv trenger de samme resursene som jordisk liv, Spørsmålet er hvilke forhold som skal til for at liv kan oppstå ikke, hvilke ressurser som trengs for og opprettholde det.

 

Etter min meninger har vi begynt i feil ende, vi leter etter planeter som har de riktige forholdene for liv uten og egentlig vite hvilke Forhold det er snakk om.

Vi kan jo sikkert bare lete etter liv på alle planetene vi kommer over, men hadde det ikke vært smartere å først finne ut hvordan liv oppstår, om alt har startet på en planet X og så sprett seg til andre planeter og solsystemer gjennom meteorer, eller hvilke aminosyrer som må ligge i en pytt i X antall timer før det oppstår liv, først når vi vet alle disse tingene kan vi på en effektiv måte lete etter liv.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+56132

De bruker Jorden som kontroll prøve for alt som skjer i universet. De mener at det må være samme forhold på Jorden for at liv skal kunne eksistere, men jeg er enig at det burde finnes andre måter som liv kan eksistere på. Som for eksempel må ikke havene være av H2O eller at atmosfæren består av oksygen og nitrogen osv. For alldel så kan havene på andre planeter være annen type væske og atmosfæren består av andre typer gasser som er ekstremt giftige for oss mens livet på den planeten myldrer.

 

Det finnes steder på jorden der det myldrer av liv hvor temperaturen er 500o Celsius, som for eksempel ved havbunnen ved vulkanpipene.

Endret av Slettet+56132
Lenke til kommentar

Dagens aller raskeste menneskeskapte romfartøy, inkludert de ubemannede sondene, oppnår ca 1/17.000 av lyshastigheten. Med en sånn fart ville altså ferden til Gliese 581 g ta ca 340.000 år (én vei). For å sette dette i perspektiv kan vi titte 340.000 år tilbake i historien. Da fantes ikke arten homo sapiens enda ...

 

Gliese 581 g har 3 ganger så stor masse som Jorda, tyngdekraften der er altså nesten så sterk som vi opplever i de kraftigste sugedumpene i de råeste berg- og dalbanene i verden (internasjonal grenseverdi er 4 g). Vi hadde derfor knapt orket å stå oppreist mer enn noen sekunder av gangen hvis vi landet der. Og kanskje finnes det mikrober/virus der som ville utryddet oss straks vi tok av oss romdrakten.

 

"The planet's surface gravity is expected to be in the range of 1.1 to 1.7 times Earth's, enough to hold on to an atmosphere that is likely to be denser than Earth's"

http://en.wikipedia.org/wiki/Gliese_581_g

 

Så den går det fint ann å gå på =). Tyngdekraft er ikke proposjonalt med masse, Saturn, som i prinsippet kan flyte på vann, er en mye større tyngdekraft enn det jorden har.

Lenke til kommentar

Kan plutselig være vanlig altså? Planeter med liv er veldig vanlig i universet. Bare i melkeveien myldrer det av sivilisasjoner

 

Tør jeg spørre hva dine kilder for denne påstanden er ?

 

Åh det er så mangt. Er vel bare å begynne:

 

Her på jorda er vi rundt 7 milliarder mennesker. Våres planet er ca 4,5 milliarder år gammel (relativt ungt), plassert omtrent 28.000 lysår unna senter av den estimerte 100.000 lysår brede galaksen melkeveien (altså våres galakse), som består av ca. 2-400 milliarder andre stjerner, som igjen befinner seg blant titalls trillioner og enda flere andre galakser rundt omkring i universet.

 

Hjernen er ikke i stand til å forstå eller begripe hvor store avstander og hvor høye beløp jeg snakker om her. Et lysår er som alle vet: så langt lyset rekker å reise i løpet av et år. Det betyr at bare det å reise fra den ene enden i melkeveien til andre enden i lysets hastighet tar, nettop 100.000 år.

Lyset reiser (for å forenkle det) ca. 300.000 km i sekundet. Da blir bredden på melkeveien grovt regnet ut: 300.000*60*60*24*365*100.000 = 946080000000000000000 km bred.

Om du holder et sandkorn mellom fingrene dine, og holder det opp mot himmelen med strak arm, befinner det seg titusenvis av slike galakser bak det sandkornet.

 

Så, ta enda en ny titt på tallene over og tenk litt på sansynligheten for hvor mange planeter det finnes der ute, som våres egen planet.

 

Med dette i bakhodet, kan vi jo se litt på historein her på våres egen planet. Nemlig: Liv tvinges frem over alt der det lar seg gjøre. Dette ser man overalt rundt seg, og er så å si udiskuterbart. Er denne regelen noe som bare gjelder på våres planet? Kan det være en magisk komet som landet her, og bare her, som inneholdt tryllestøv som gjorde at det skulle utvikles liv her? Neppe.

 

Derfor er konklusjonen som følger: Det myldrer av liv rundt omkring i hele universet, og mange av sivilisasjonene der ute er langt mer avanserte en oss. Å tro noe annet, er for meg (*stygge ord)

 

Kan jeg bevise det? Nei. Kan du bevise for deg selv at du eksisterer?

 

Det er en veldig intuitiv tanke, og veldig besnærende. Selv har jeg hatt denne oppfatningen siden jeg var liten. Men, jeg har kommet over en del overbevisende argumenter for at liv ikke nødvendigvis er så fryktelig vanlig. Jeg må bare finne de frem igjen, for jeg har glemt hver og en av de :\

 

Dagens aller raskeste menneskeskapte romfartøy, inkludert de ubemannede sondene, oppnår ca 1/17.000 av lyshastigheten. Med en sånn fart ville altså ferden til Gliese 581 g ta ca 340.000 år (én vei). For å sette dette i perspektiv kan vi titte 340.000 år tilbake i historien. Da fantes ikke arten homo sapiens enda ...

 

Gliese 581 g har 3 ganger så stor masse som Jorda, tyngdekraften der er altså nesten så sterk som vi opplever i de kraftigste sugedumpene i de råeste berg- og dalbanene i verden (internasjonal grenseverdi er 4 g). Vi hadde derfor knapt orket å stå oppreist mer enn noen sekunder av gangen hvis vi landet der. Og kanskje finnes det mikrober/virus der som ville utryddet oss straks vi tok av oss romdrakten.

 

"The planet's surface gravity is expected to be in the range of 1.1 to 1.7 times Earth's, enough to hold on to an atmosphere that is likely to be denser than Earth's"

http://en.wikipedia....ki/Gliese_581_g

 

Så den går det fint ann å gå på =). Tyngdekraft er ikke proposjonalt med masse, Saturn, som i prinsippet kan flyte på vann, er en mye større tyngdekraft enn det jorden har.

 

Der tar du feil. Masse er proporsjonalt med tyngdekraft. Så jeg er litt interessert i hvordan reporteren kom frem til at tyngdekraften på overflaten er såpass liten.

 

Jeg bare gjetter vilt, men det kan jo hende det er fordi radiusen på Gliese 581g er større enn jordas og dermed lenger avstand fra massesenteret til planeten. Massetettheten er jo også størst i senter av planeten.

Lenke til kommentar

Kan plutselig være vanlig altså? Planeter med liv er veldig vanlig i universet. Bare i melkeveien myldrer det av sivilisasjoner

 

Tør jeg spørre hva dine kilder for denne påstanden er ?

 

Åh det er så mangt. Er vel bare å begynne:

 

Her på jorda er vi rundt 7 milliarder mennesker. Våres planet er ca 4,5 milliarder år gammel (relativt ungt), plassert omtrent 28.000 lysår unna senter av den estimerte 100.000 lysår brede galaksen melkeveien (altså våres galakse), som består av ca. 2-400 milliarder andre stjerner, som igjen befinner seg blant titalls trillioner og enda flere andre galakser rundt omkring i universet.

 

Hjernen er ikke i stand til å forstå eller begripe hvor store avstander og hvor høye beløp jeg snakker om her. Et lysår er som alle vet: så langt lyset rekker å reise i løpet av et år. Det betyr at bare det å reise fra den ene enden i melkeveien til andre enden i lysets hastighet tar, nettop 100.000 år.

Lyset reiser (for å forenkle det) ca. 300.000 km i sekundet. Da blir bredden på melkeveien grovt regnet ut: 300.000*60*60*24*365*100.000 = 946080000000000000000 km bred.

Om du holder et sandkorn mellom fingrene dine, og holder det opp mot himmelen med strak arm, befinner det seg titusenvis av slike galakser bak det sandkornet.

 

Så, ta enda en ny titt på tallene over og tenk litt på sansynligheten for hvor mange planeter det finnes der ute, som våres egen planet.

 

Med dette i bakhodet, kan vi jo se litt på historein her på våres egen planet. Nemlig: Liv tvinges frem over alt der det lar seg gjøre. Dette ser man overalt rundt seg, og er så å si udiskuterbart. Er denne regelen noe som bare gjelder på våres planet? Kan det være en magisk komet som landet her, og bare her, som inneholdt tryllestøv som gjorde at det skulle utvikles liv her? Neppe.

 

Derfor er konklusjonen som følger: Det myldrer av liv rundt omkring i hele universet, og mange av sivilisasjonene der ute er langt mer avanserte en oss. Å tro noe annet, er for meg (*stygge ord)

 

Kan jeg bevise det? Nei. Kan du bevise for deg selv at du eksisterer?

 

Det er en veldig intuitiv tanke, og veldig besnærende. Selv har jeg hatt denne oppfatningen siden jeg var liten. Men, jeg har kommet over en del overbevisende argumenter for at liv ikke nødvendigvis er så fryktelig vanlig. Jeg må bare finne de frem igjen, for jeg har glemt hver og en av de :\

 

Dagens aller raskeste menneskeskapte romfartøy, inkludert de ubemannede sondene, oppnår ca 1/17.000 av lyshastigheten. Med en sånn fart ville altså ferden til Gliese 581 g ta ca 340.000 år (én vei). For å sette dette i perspektiv kan vi titte 340.000 år tilbake i historien. Da fantes ikke arten homo sapiens enda ...

 

Gliese 581 g har 3 ganger så stor masse som Jorda, tyngdekraften der er altså nesten så sterk som vi opplever i de kraftigste sugedumpene i de råeste berg- og dalbanene i verden (internasjonal grenseverdi er 4 g). Vi hadde derfor knapt orket å stå oppreist mer enn noen sekunder av gangen hvis vi landet der. Og kanskje finnes det mikrober/virus der som ville utryddet oss straks vi tok av oss romdrakten.

 

"The planet's surface gravity is expected to be in the range of 1.1 to 1.7 times Earth's, enough to hold on to an atmosphere that is likely to be denser than Earth's"

http://en.wikipedia....ki/Gliese_581_g

 

Så den går det fint ann å gå på =). Tyngdekraft er ikke proposjonalt med masse, Saturn, som i prinsippet kan flyte på vann, er en mye større tyngdekraft enn det jorden har.

 

Der tar du feil. Masse er proporsjonalt med tyngdekraft. Så jeg er litt interessert i hvordan reporteren kom frem til at tyngdekraften på overflaten er såpass liten.

 

Jeg bare gjetter vilt, men det kan jo hende det er fordi radiusen på Gliese 581g er større enn jordas og dermed lenger avstand fra massesenteret til planeten. Massetettheten er jo også størst i senter av planeten.

 

If Gliese 581g has a rocky composition similar to the Earth's, its diameter would be about 1.2 to 1.4 times that of the Earth. The surface gravity would be about the same or slightly higher than Earth's, so that a person could easily walk upright on the planet, Vogt said.

Kilde: http://www.science20.com/news_articles/gliese_581g_scientists_find_what_may_be_first_truly_habitable_exoplanet som igjen oppgir http://arxiv.org/abs/1009.5733 som sin.

Lenke til kommentar

Hvis Gliese 581 G består av samme stoffer i samme forhold som på Jorda, og diameter er 1,2 ganger større enn Jorda, så er volumet og dermed planetmassen 1,7 ganger større enn på Jorda. Hvis diameteren er 1,4 ganger større enn Jorda så er planetmassen 2,7 ganger større enn for Jorda, og er diameteren 1,7 ganger større enn Jorda, så er planetmassen 4,9 ganger så stor som Jordas planetmasse. At mennesker fortsatt skal kunne gå oppreist som normalt der da tviler jeg sterkt på.

 

http://www.nasa.gov/topics/universe/features/gliese_581_feature.html

http://news.ucsc.edu/ (Universitetet i Santa Cruz, der Steven Vogt er ansatt)

http://carnegiescience.edu/news/potentially_habitable_planet_discovered (Carniege-instituttet for vitenskap, der den andre artikkelforfatteren er ansatt)

 

I følge denne siste kilden er det ikke planetens diameter som er mellom 1,1 og 1,7 ganger Jordas diameter, men derimot tyngdekraften på overflaten som er mellom 1,1 og 1,7 ganger tyngdekraften på Jorda:

“Our calculations indicate that the planet is between 3.1 and 4.3 Earth masses, has a circular 36.6-day orbit, and a radius estimated between 1.2 and 1.5 Earth radii,” remarked co-author Paul Butler of Carnegie’s Department of Terrestrial Magnetism.

 

Its semi-major axis—half the length through the long direction of its elliptical orbital path—is 0.146 astronomical units (one AU is the distance between the Earth and the Sun), and its surface gravity is similar to Earth’s at 1.1 to 1.7 g.

 

Habitability depends on many factors, not just the temperature. The gravity has to be strong enough to hold an atmosphere, for instance, and the temperature must be lower than about 26° F (-3°C) somewhere on the planet. The researchers estimate that the surface temperature of the newly discovered planet is between -24° F (-31°C) and 10° F (-12°C). The surface would be blazing hot on the side facing the star and freezing cold on the dark side. The planet might be tidally locked to the star—with one side always facing the star, and the other side always dark and cold. This serves to stabilize the planet’s surface climates, according to Steven Vogt, co-author and professor of astronomy and astrophysics at UC Santa Cruz. The most habitable zone on the planet’s surface would be along the line between shadow and light, with surface temperatures decreasing toward the dark side and increasing toward the light side.

Hva det som gjør at planetens snittemperatur må være under frysepunktet for vann (0°C) for at den skal være beboelig skjønner jeg ikke, kan det være at frysepunktet for vann ligger lavere på en planet med høyere atmosfæretrykk?

Lenke til kommentar

Det er en veldig intuitiv tanke, og veldig besnærende. Selv har jeg hatt denne oppfatningen siden jeg var liten. Men, jeg har kommet over en del overbevisende argumenter for at liv ikke nødvendigvis er så fryktelig vanlig. Jeg må bare finne de frem igjen, for jeg har glemt hver og en av de :\

http://en.wikipedia.org/wiki/Drake's_equation ?

 

Sjansen for liv virker for meg mer som et gigantisk tall minus et annet gigantisk - men ikke i nærheten like gigantisk - tall, ala drakes ligning.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...