Gå til innhold

Neste Ipad kan komme i juni


Anbefalte innlegg

@Simen1: Det er ikke min sak å forsøke å underbygge dine påstander, det er din oppgave.

Et par tabloidartikler fra 2006 viser i beste fall at Apple på det tidspunktet hadde en reklamasjonspraksis som forbrukermyndighetene var uenige i, og at man kunne tolke loven på ulike vis. Det viser ikke at Apple (i dag) motsetter seg å følge norske lover, slik din påstand var.

Den første saken stammer for øvrig fra amobil.no, der man i artikkelkommentarene kan lese kommentarer som denne: "Dette er meget slett kundeservice av Eplet, men om det strider med loven er jeg ikke så sikker på. " - hørt om å møte seg selv i døra? ;) I artikkelkommentarene er det også eksempler på at folk den gang (i 2006) fikk igjennom reklamasjoner relativt greit etter at garantien er utløpt.

 

Det samme med iTunes, der Apple ikke har blitt dømt for noe som helst som er i strid med norsk lov. De har hatt en diskusjon med forbrukermyndighetene, og vært velvillige med å tilpasse sine vilkår på flere punkter, selv om disse ikke har vært i strid med norsk lov. Det står f.eks ingen steder i loven at det er forbudt å bruke DRM, tvert imot så gir Lov om åndsverk eksplisitt anledning til å bruke slike beskyttelsesmekanismer og har gjort det helt siden 1995. Dette har du også diskutert før, og da oppfattet du i det minste at DRM var fullt lovlig og fikk styrket vern i forrige lovendring: http://www.hardware.no/artikler/jon_bing_om_aandsverksloven_og_drm/20024

 

Velvillige er vel å ta i litt, ellers så er det vel ikke noen nødvendighet at man blir dømt for noe for å bryte loven? Jeg synes man fint kan si at apple har mostsatt seg norske lover i de tilfellene det er snakk om, de har prøvd så hardt de har kunnet å sno seg unne forbrukerkjøpsloven.

 

AtW

Man er velvillige når man har full juridisk dekning for å gjøre som man gjør, men likevel velger å tilpasse seg ønsker fra forbrukermyndighetene. iTunes hadde f.eks en passus i brukeravtalen om at tjenesten var regulert av engelsk lov, noe som Apple var i sin fulle rett til juridisk sett (bl.a i følge internasjonale avtaler som Norge har forpliktet seg til å følge), selv om Forbrukerombudet mente det var urimelig. Apple og FO snakket derfor sammen, og ble etter hvert enige om betingelser som var enklere for brukerne å forholde seg til, som er underlagt norsk rett, og som i realiteten stort sett innebar samme forpliktelser og rettigheter som før, med bedre presiseringer og en annen ordlyd.

 

 

Apple hadde neppe full juridisk dekning for sin tolkning av forbrukerkjøpsloven, itunes-saken er mer komplisert. Det virker som slike EULAer tillegges liten juridisk vekt her i norge, så om de er i sin fulle rett juridisk sett er vel en diskusjonsak. Jeg kan jo dra samme triks som deg og påpeke at det ikke har vært noen rettsak der det har kommet fram at det de har gjort har vært lovlig.

 

AtW

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Apple hadde neppe full juridisk dekning for sin tolkning av forbrukerkjøpsloven, itunes-saken er mer komplisert. Det virker som slike EULAer tillegges liten juridisk vekt her i norge, så om de er i sin fulle rett juridisk sett er vel en diskusjonsak. Jeg kan jo dra samme triks som deg og påpeke at det ikke har vært noen rettsak der det har kommet fram at det de har gjort har vært lovlig.

Det er vel fortsatt slik her i landet at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og at Forbrukerombudet hverken er lovgivende eller dømmende makt, eller har du innført en ny rettspraksis for Apple? :p

Men fInt at du drar det trikset, for rettsaker er nemlig viktig når det gjelder å etablere presedens for hva som er lovlig og ikke lovlig, siden lovens bokstav sjeldent er så konkret at den sier eksplisitt at det ene eller andre tilfellet er lovlig eller ikke. At 5 års reklamasjonsrett gjelder for mobiltelefoner er f.eks klart etter at Nokia motsatte seg dette, dro saken helt opp i Høyesterett, og tapte. Dermed har forbrukermyndighetene en klar juridisk avgjørelse i landets høyeste domstol å støtte seg til i konkrete saker som gjelder sammenlignbare forhold, og dermed kan man med større sikkerhet si hva som er lovlig eller ei. Når det gjelder de fleste av forholdene rundt Apple og iTunes så manglet man juridisk presedens, og det er ikke gitt at FO sin tolkning av lovverket ville vunnet fram i en eventuell rettssak.

Lenke til kommentar

Det er god juridisk presedens for minst 2 års reklamasjonsrett. Som apple motstred seg. Videre kan du ikke bruke "uskyldig inntil det motsatte er bevist" for å si at man har full juridisk dekning for noe. (dvs, du kan jo alltids om du ønsker, men det er lite hensiktsmessig), din påstand var ikke at det var uklart, men at de hadde "full juridisk dekning". Du, jeg og alle andre har gjort mye oppigjennom våre liv som er i en juridisk gårsone, og som er klart ulovlig, at vi aldri har blitt dømt for det gjør oss hverken uskyldige, eller at vi har full juridisk dekning for det.

 

AtW

Lenke til kommentar

Det er god juridisk presedens for minst 2 års reklamasjonsrett. Som apple motstred seg. Videre kan du ikke bruke "uskyldig inntil det motsatte er bevist" for å si at man har full juridisk dekning for noe. (dvs, du kan jo alltids om du ønsker, men det er lite hensiktsmessig), din påstand var ikke at det var uklart, men at de hadde "full juridisk dekning". Du, jeg og alle andre har gjort mye oppigjennom våre liv som er i en juridisk gårsone, og som er klart ulovlig, at vi aldri har blitt dømt for det gjør oss hverken uskyldige, eller at vi har full juridisk dekning for det.

 

AtW

Det er ikke bare god juridisk presedens for minst 2 års reklamasjonsrett, 2 år har vært et krystallklart minimum i loven. Men 2 års reklamasjonsrett gir ikke et blankokort for å få gratis reparasjon av alle problem som måtte oppstå, eller at leverandør skal dekke alle utgifter til undersøkelse av uberettigede krav. Spørsmålet med Apple har ikke vært om de respekterer minst 2 års reklamasjonsrett, for det har Apple gjort i de aller fleste tilfeller. Det har dreid seg om at Apple, i likhet med f.eks Nokia, har måttet foreta en grenseoppgang for å kunne forholde seg til særnorske lover, men uten å framstå som en julenisse som deler ut gratis leker til alle som ønsker. Spørsmålet har vært hvor man setter grensen, hvordan man skiller mellom berettigede og uberettigede krav, hvordan man behandler reklamasjonskrav, verkstedundersøkelser, osv. Apple var nok i starten av iPod-bølgen litt uforberedt på håndtering av mange unge kunder med mange berettigede og mange uberettigede krav, og ikke minst håndtering av særnorske lover og regler gjennom en internasjonal supportorganisasjon. Dette var nok Apple for dårlige på for noen år siden, og det tok en stund å tilpasse supportorganisasjonen til et nytt marked for forbrukerelektronikk. Den stormen er forlengst over. Det er derfor jeg blir litt oppgitt over at gamle, oppblåste agurknyheter i tabloidmedia brukes som argument i dag, når situasjonen åpenbart er en helt annen.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...