Gå til innhold

Ateister blir stresset når de får Gud på hjernen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ifølge en artikkel på forskning.no.

 

Jeg kan ikke se at du har tenkt over noe formål med tråden så denne lenken skulle kanskje heller vært postet i prekestolen, men uansett så burde ikke resultatet fra undersøkelsen overraske noen.

 

Hvis du får introdusert tanker du ikke tror på, der du sitter med oppgaver som er krevende for konsentrasjonen, så er det rimelig å anta at hjerneaktiviteten din vil øke og du opplever stress. Du vil forsøke å tenke bort det som er urelevant for oppgavene eller ende opp med å dedusere dette samtidig som du løser andre oppgaver. Du vil med andre ord høyst sannsynlig oppleve det akkurat samme forstyrrende nivået som forsøkspersonene i nevnte undersøkelse.

Endret av BlueBench
Lenke til kommentar

Det gir mening i en hvis grad. Men det gis ikke så stor beskrivelse av hvorfor de skulle tenke på Gud. Selv føler jeg mindre stress nå i situasjoner der jeg før ville tenkt på Helvete og Guds vrede.

 

Og som blir nevnt litt indirekte i kommentarfeltet der, jeg føler ingen angst når jeg får høre teorier og fakta som strider med Guds ord.

Endret av KarlRoger
Lenke til kommentar
Ifølge livescience.com mener forskerne at studiet supplerer tidligere forskning som viser at religiøse mennesker er lykkeligere, sunnere og lever lengre end ikke-troende.

 

Det rare er at religiøse "synder" like mye som ateister og det er jo litt rart når det faktisk er de som skal følge de budene de hele tiden skryter av at de følger....

 

I USA viste faktisk trenden at de kristne var dårligere på alle punkter enn ateister, de hadde høyere abort tall, høyere tenårings graviditeter, høyre andel hjemme relatert vold. (Du skal jo tukte den du elsker vet du...) og fengslene var helt klart i kristen overtall i forhold til prosent andelen som var ateister... Merkelig...

 

På den lyse siden for ateister kan vi si at vi lever uten frykt for at noen ser oss (og derfor kan "skryte" av å ha en bedre moral.. Det er moralen folk oppviser når de tror ingen ser dem som er tellende her, ikke denskinnhelligheten en del oppviser når de vet andre ser dem....) og at det står oss fritt til å akseptere hva vi vil. Vi lurer nok på mer på flere områder enn religiøse som ser en gud bak alt og det kan jo være en årsak... Eller kanskje rett og slett årsaken til at vi ikke lever like lenge har vært at de religiøse har tatt livet av oss? :p Hvor langt tilbake går den undersøkelsen egentlig ? He he.

 

Heller et kortere liv med kunnskap og viten enn et langt liv i uvitenhet er herved mitt motto...

Endret av RWS
Lenke til kommentar

Jeg er for øvrig sikker på at kreasjonister blir stresset når de får evolusjonsteorien på hjernen også.

Ja, det var ting som det jeg siktet til. De som blir tyngst berørt er nok de som føler at de må si ifra til biologilæreren sin at "Nei, det tror jeg ikke på, Gud har skapt oss som vi er". Og senere går ut i TV og media og går imot allment askepterte fakta på samme måten.

Lenke til kommentar

Ifølge en artikkel på forskning.no.

Det bør nok ses i sammenheng med slikt stress småbarnsforeldre kan få med vissheten om pedofile boende i nabolaget etc.

 

Forskjellen er imidlertid at pedofile er bevist, bekreftet, påvist og dokumentert hvilket ikke kan sies hverken om guder, jesuser, engler, demoner, kjeruber eller hellige ånder.

 

Disse blir utelukkende påstått i en støvete ørken-mytologi fra asia-minor som forlengst er overdue på dato.

 

Ikke én eneste uavhengig kilde - verdt betegnelsen - eksisterer utenfor evangeliene som har så sterk interesse i saken at de neppe kan omtales som annet enn de reneste partsinnlegg.

Lenke til kommentar

Grunnen til at ateister blir stresset av å tenke på Gud er fordi det assosierer til enkelte diskusjonsbrukere som liker å fungere som en brannvegg mot fornuft.

 

Exmpl:

 

En psykolog hadde en klient som trodde han var et lik. Han spiste ikke, jobbet ikke, gjorde nesten ingenting utenom å sitte der og si at han var et lik. Psykologen tenkte at han skulle bevise for denne personen at han gjorde ting lik ikke gjorde og så tenkte han at det måtte være noe pasienten ikke gjorde så ofte, slik som å puste og snakke. Etter en stund kom han fram til en ting og spurte pasienten om lik kunne blø. Pasienten tenkte litt og sa at nei, alle systemer i kroppen av stengt så lik kunne ikke blø. Så tok psykologen fram en liten nål og stakk fingen til pasienten slik at han begynte å blø. Pasienten sto lenge og så på blodet i ren forbløffelse før han endelig sa "MEN I HELVETE, lik kan jo blø!"

 

Dette er nesten definisjonen på "belief" ved at man ikke bare har en slik tro som en sidestilling til virkeligheten, man tar rett og slett og setter det FØR fornuften slik at det blir det man verdisjekker fakta med.

 

Dette var selvfølgelig meget stressende for psykologen så da er det ikke så rart at ateister som blir tvunget til å tenke på Gud og dermed hans følgere, blir stresset av slike mennesker som er ekvivalente til pasienten som trodde han var et lik.

 

Krisne blir mindre stressa fordi de kan tenke at uansett hvor vanskelig problemet deres er, så er det ikke på langt nært så fucka som verdisystemet de faktasjekker problemet med og da blir det vanskelige problemet lite relevant i den store sammenheng > mindre stress.

Lenke til kommentar

Ifølge en artikkel på forskning.no.

Det bør nok ses i sammenheng med slikt stress småbarnsforeldre kan få med vissheten om pedofile boende i nabolaget etc.

Uten sammenligning forøvrig eller?

 

Grunnen til at ateister blir stresset av å tenke på Gud er fordi det assosierer til enkelte diskusjonsbrukere som liker å fungere som en brannvegg mot fornuft.

Kanskje tråden heller burde hete "Ateister på diskusjon.no blir spydige når det nevnes at noen tror det finnes en Gud" :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Svært interessant. Spørsmålet er også egentlig for min del, merker man at man er stresset? Kan man være stresset uten å merke det selv?

Om jeg f. eks sliter med diverse ting og prøver i et desperat øyeblikk å "be til Gud"osv, vil det da gjøre ting verre for meg? Fordi når jeg da ber til Gud så føles det veldig merkelig, og jeg vet dypt innerst at det bare er tull. Så da vil det heller ha bedre effekt å be til kroppen istedet? F. eks om jeg selv tror at jeg selv kan styre kroppen min og dens funksjoner, da hjelper det sannsynligvis mer å tenke på den måten?

Lenke til kommentar

Svært interessant. Spørsmålet er også egentlig for min del, merker man at man er stresset? Kan man være stresset uten å merke det selv?

Om jeg f. eks sliter med diverse ting og prøver i et desperat øyeblikk å "be til Gud"osv, vil det da gjøre ting verre for meg? Fordi når jeg da ber til Gud så føles det veldig merkelig, og jeg vet dypt innerst at det bare er tull. Så da vil det heller ha bedre effekt å be til kroppen istedet? F. eks om jeg selv tror at jeg selv kan styre kroppen min og dens funksjoner, da hjelper det sannsynligvis mer å tenke på den måten?

Innerst inne vet du også at det ikke har noe effekt å be til kroppen. Tror like gjerne du kan be til Gud som kroppen.

Lenke til kommentar

Langdon,

poenget hans var vel at det er mulig man ikke blir stresset av å "be til kroppen", på samme måte som man blir av å be til gud eller guder. Hvis dette er tilfellet ville det vært mer produktivt å be til kroppen over en eller flere guder. Humor etc, ehehehhe... Jepp.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...