Gå til innhold

Slakter norsk utdanning, kalles pølsefabrikk.


Kaarerekanraadi

Anbefalte innlegg

Jeg refererte ikke til noen kåringer. Wharton, MIT, Yale, Harvard, Oxford, Cambridge, etc er elite universiteter.. NTNU hører ikke til på en liste med slike skoler.

 

 

Men ja jeg er helt enig med det du sier om karakterer. Dette er noe som er utbredt i hele det norske utdanningssystemet, fra grunnskolen til universitetene. Kravene for å få stå karakter på ungdomskolen og på vgs er jo latterlige, og det samme gjelder på universitets nivå.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Neiånei. Det stemmer at noen utdannelser er lagt opp for dårlig! MEN! Noen her, og han i artikkelen, har et litt rart syn på diverse ting.

 

 

Utdannelse skal ikke kun være ment til å brukes i jobben. Vi lever da ikke i en kommuniststat der landet skal være en stor maskin!

 

Tenk på i gamle Hellas, der man studerte filosofi og statsvitenskap for å utvikle seg mentalt og bli en mer reflektert person. Det var en del av dannelsen for høytstående ungdommer. Om noen er interessert i såkalte "SV-fag man synser seg igjennom", så synes jeg de skal få lov til å ta det, istedenfor å råtne bort bak kassa på rimi eller slite ved en maskin de 3-5 årene.

 

Mange fag er dessuten ment som en "dare", arbeidsgivere vil se om du duger til å jobbe for ting og har intelligensen som kreves. Noen av mattefagene på NTNU, f.eks., vil man aldri få bruk for, men en A i matte4 vitner jo om at du har noe i toppen!

 

De som interesserer seg for ting og velger å studere det, you have my vote! Arbeide kan man gjøre resten av livet. Studenter er ikke samfunnets største byrde uansett.

Endret av dkny
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Noen av mattefagene på NTNU, f.eks., vil man aldri få bruk for, men en A i matte4 vitner jo om at du har noe i toppen!

 

Nå er ikke matte 4 det vanskeligste faget på ntnu, det blir ikke vanskeligere matte jo høyere nummer er.

Ellers er jeg uenig i det som skrives her lenger oppe at 40 % strykgrense er for lavt.

For det første så kommer dette helt an på hvilken studieretning man går på.

Det er store forskjeller på arbeidsmåte, arbeidslast, egeninnsats og krav til undervisning

på f.eks historie vs realfag.

Skulle det vært en nyansering på karakterkravet på disse to?

Kjør debatt!

Lenke til kommentar

De dumme får masse støtte og midler. Hvor mange assistenter er det i skolen nå som sitter oppå en enkelt elev med lærevansker? Med min kunnskap og kjennskap så har det eksplodert.

 

Et årsverk på en tungnem elev? Er det sånn vi skal bruke ressursene i det landet her?

 

Kilder?

Lenke til kommentar

Det virker som det er en litt blanding av en snillisme-filosofi og dårlig styrte ressurser og prioriteringer i utdannings situasjonen pr dags dato. Et eksempel er jo det fullstendig

idiotiske tiltaket med å gi fritak for karakter til svake elever.

Det kommer jo til å skjære seg fullstendig for denne stakkars eleven hvis han tar videregående, og må lære seg matte og engelsk som han f.eks har fritak i.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

ville vel heller kalle Norsk skole samle bånd, detter du av så blir du liggende, prøver du å komme fortere frem, så skjer det ikke noe!

 

Enig.

 

Da har dere ikke prøvd hardt nok.

 

Detter du av så drar du seg selv opp. Prøver du å komme fortere frem så er det lett; Ta ekstra fag og jobb mer, har aldri vært vanskeligere enn det for min del. Nå mener jeg ikke nødvendigvis at det er lett å ta ekstra fag, men det er lett å komme fortere gjennom hvis du er klar for den ekstra arbeidslasten.

 

Man tar en utdannelse, man får ikke en utdannelse. På slutten av dagen er du selv ansvarlig for å ha lært noe, ikke foreleseren din. Kunnskapen du får av foreleseren er bare en eventuell bonus.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

ville vel heller kalle Norsk skole samle bånd, detter du av så blir du liggende, prøver du å komme fortere frem, så skjer det ikke noe!

 

Enig.

 

Da har dere ikke prøvd hardt nok.

 

Detter du av så drar du seg selv opp. Prøver du å komme fortere frem så er det lett; Ta ekstra fag og jobb mer, har aldri vært vanskeligere enn det for min del. Nå mener jeg ikke nødvendigvis at det er lett å ta ekstra fag, men det er lett å komme fortere gjennom hvis du er klar for den ekstra arbeidslasten.

 

Man tar en utdannelse, man får ikke en utdannelse. På slutten av dagen er du selv ansvarlig for å ha lært noe, ikke foreleseren din. Kunnskapen du får av foreleseren er bare en eventuell bonus.

 

Nei, detter du av bruker læreren all sin tid på å dra deg opp igjen mens de som er flinke i faget må klare seg på egen hånd.

 

På VGS er det annerledes, i hvert fall til en viss grad ettersom de fleste som blir liggende på samlebåndet begynner på yrkesfag. Jeg kan ikke uttale meg om universitetet.

Lenke til kommentar

Nei, detter du av bruker læreren all sin tid på å dra deg opp igjen mens de som er flinke i faget må klare seg på egen hånd.

 

På VGS er det annerledes, i hvert fall til en viss grad ettersom de fleste som blir liggende på samlebåndet begynner på yrkesfag. Jeg kan ikke uttale meg om universitetet.

 

Som nevnt så snakket jeg om høyere utdanning (Høyskole/universitet).

 

Når det gjelder vgs. så kan jeg være enig i at det er en høy grad av "samlebåndselever".

 

Spørsmålet da er vel hvordan disse kan inspireres til å bli "flinke" elever. Eventuelt om det ikke går an og man heller bare burde få la de slippe. Kanskje det er lurt å satse på en andreomgang der skoleleie elever får jobbe et par år, for så å gå tilbake til skolebenken med nytt perspektiv og ønske om kunnskap. Det funket hvertfall for meg.

 

Dette ble kanskje off-topic, men siden tråden tydligvis allerede har gått over til en diskusjon om grunnskole-/videregående opplæring så poster jeg. Moderator får bestemme.

Lenke til kommentar

Nei, detter du av bruker læreren all sin tid på å dra deg opp igjen mens de som er flinke i faget må klare seg på egen hånd.

 

På VGS er det annerledes, i hvert fall til en viss grad ettersom de fleste som blir liggende på samlebåndet begynner på yrkesfag. Jeg kan ikke uttale meg om universitetet.

 

Som nevnt så snakket jeg om høyere utdanning (Høyskole/universitet).

 

Når det gjelder vgs. så kan jeg være enig i at det er en høy grad av "samlebåndselever".

 

Spørsmålet da er vel hvordan disse kan inspireres til å bli "flinke" elever. Eventuelt om det ikke går an og man heller bare burde få la de slippe. Kanskje det er lurt å satse på en andreomgang der skoleleie elever får jobbe et par år, for så å gå tilbake til skolebenken med nytt perspektiv og ønske om kunnskap. Det funket hvertfall for meg.

 

Dette ble kanskje off-topic, men siden tråden tydligvis allerede har gått over til en diskusjon om grunnskole-/videregående opplæring så poster jeg. Moderator får bestemme.

 

Unnskyld, så ikke at du tenkte på høyere utdanning, min feil.

 

Folkehøyskole er vel et slags alternativ til VGS. Eventuelt kan man jo ta seg et par friår før man begir seg ut på VGS, men det er kanskje ikke så altfor lett å finne seg en jobb når man er 16 år.

Lenke til kommentar

Jeg har bare gått et halvt år på NTNU. Faktisk var kravene ikke så værst, men 1/3 av elevene falt ut i linjen min. Og eksamensgjennomsnittet lå på 40%. Jeg skjønner ikke at det er mulig å gjøre det så dårlig når man får 5 timer for å fullføre et par sider. Men jeg antar at de som ikke strøk og ble igjen, jobbet ganske hardt.

 

Men jeg kan forestille meg at andre linjer er enklere. spesielt i samfunnsfag. E burde egentlig ha vært en strykarakter, fordi får man E så forstår man virkelig ikke faget. Etter min erfaring så er A-en like vanskelig å få i Norge som i utlandet. Forskjellen er at det er mye enklere å stryke i utlandet enn i Norge.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...