1T og 1P matte på Videregående skole

[cavumo]

Verken medisin eller odontologi krever R1 og R2.

 

Medisin krever R1 eller S1 + S2.

 

 

 

Jeg formulerte meg elendig, jeg mente R1 eller S1 + S2.

[Horrorbyte]

Det ga virkelig ingen mening.

 

 

Ingeniørfag har vært relativt lite populært, og det er derfor høgskolene har lagt til rette for at flere skal velge dette. De har rett og slett for få søkere. Dette gjelder også realfaglige studium, som informatikk. Unntaket er NTNU, som er veldig populært på begge områdene og pleier ikke akkurat å ha problemer med å fylle opp med studenter.

Endret 7. september 2010 av Horrorbyte

[Gjest Slettet+56132]

Jo det ga faktisk mening. Du går helt sikkert med på å anse din bachelor utdanning bedre enn enn utdanning som ikke har bachelor grad. Men så blir du uenig at mastergraden er bedre enn bachelor når den dukker opp.

Endret 21. september 2010 av Slettet+56132

[Atmosphere]

Trpdstarter skriver at han vil bli ingeniør. Da kan han enten:

- Ta realfag på videregående

- Ta ettåring forkurs, evt. ta fagene "fysikk 1", R1 og R2 som privatist

- Ta Y-veien hos en høyskole.

 

Etter min mening er det beste å ta det på vgs. Veldig mange av dem som starter på forkurs, dropper ut -- og veldig mange av dem som dropper ut av ingeniørstudier har gått forkurs har jeg inntrykk av. Andre fordeler med realfag kontra samfunnsfag er realfagspoeng og større valgmulighet. Det at du ikke velger samfunnsfag på videregående lukker ingen dører, da ingen høyere studium krever samfunnsfag.

 

Det er ikke stort vanskeligere å få gode karakterer i realfagene, hvis man bare gidder å jobbe litt. At samfunnsfag er enklere stemmer sikkert, men skulle man gått minste motstands vei hadde man jo valgt yrkesfag i utgangspunktet, evt. jobbet i kassen på Rema når man ble ferdig med ungdomsskolen …

 

Tricell: Du misforstår systemet med bachelor- master og doktorgrad. De aller fleste studier man kan ta etter videregående er 3-årige (evt. 4-årige) bachelorgrader. Deretter kan du søke deg inn på en mastergrad. Det finnes integrerte 5-årige mastergrader (og profesjonsstudier som medisin og odontologi), men disse er i fåtall. Søker du deg f.eks. inn på en 5-årig master i ingeniørfag vil du først få en bachelorgrad, og deretter ta en master. Der jeg studerer er det endel som har komt inn på 5-årig industriell økonomi (master), men som tar beachelorgrad i materialteknologi eller petroleum. På NTNU er det litt annerledes, riktignok.

Endret 7. september 2010 av Jude Quinn

[Horrorbyte]

Hæ? Master er et høyere nivå, og det er klart at man stiller bedre med en mastergrad enn bare en bachelorgrad. Det er en fordel å dele opp i bachelor og master fordi det gir mer frihet og fleksibilitet, samtidig som man kan ta en mastergrad om man ønsker det og havne på samme nivå som en med 5-årig master.

[Gjest Slettet+56132]

Slik jeg har forstått at de norske akademiske gradene fungerer så er det slik:

 

- Doktorgrad 7år

 

- Mastergrad 5år

 

- Bachelorgrad 3år

 

Man kan hoppe rett på hvilken av disse studiene, uavhengig opphavs grunnlag så lenge man oppfyller inntakskravene som er generell studiekompetanse og spesiell fordypning i visse realfag.

 

Opphavs grunnlag er gjerne Y-veien, forkurs, realfagkurs, videregåendeskole, teknisk fagskole, 3/25 regelen osv.

 

Horrorbyte

Du bekreftet nå at mastergrad er bedre enn bachelor grad noe som VIRKELIG gir det ene innlegget mening.

Endret 21. september 2010 av Slettet+56132

[Horrorbyte]

Som sagt: du har misforstått big time.

 

De aller fleste mastergrader er 2-årige. Det finnes noen få unntak som er 5-årige, som betyr at man ikke får en bachelorgrad etter tre år. Det betyr også at hvis man gir seg etter f.eks. tre år, så har man ingen grad i det hele tatt.

 

Det finnes ikke et levende vesen i Norge som hopper rett på doktorgrad. I Norge bygger man dette på en mastergrad, og i noen land i utlandet kan man starte på det etter en bachelorgrad.

 

Edit: Selvfølgelig er en mastergrad bedre enn en bachelorgrad. Det er en høyere grad for pokker. Vanligvis er en mastergrad noe man tar etter en bachelorgrad.

Endret 7. september 2010 av Horrorbyte

[Gjest Slettet+56132]

Herregud det spiller ingen rolle, 5 årig sivilingeniør mastergrad eller 3 årig ingeniør bachelor grad + 2år = 5 årig sivilingeniør mastergrad. Det er 5 år tilsammen for å oppnå mastergrad, samme med doktor du må ha 7år tilsammen for å oppnå doktorgrad.

 

For eksempel: 5 årig arkitekt studie som er master, kan du legge til 5år + 2år = 7år og da får du en doktorgrad innenfor arkitektur ved NTNU ifølge deres nettsider.

 

Bachelor totalt 3år: kun 3 årig

 

Master totalt 5år: 3år + 2år = 5år eller sammenhengende 5år

 

Doktorgrad totalt 7år: 3år + 2år + 2år = 7år eller 5år + 2år = 7år eller sammenhengende 7år.

Endret 21. september 2010 av Slettet+56132

[Horrorbyte]

Du begynner å nærme deg nå, ja. Vi skiller mellom 2-årig og 5-årig mastergrad, selv om resultatet blir tilnærmet det samme. Grunnen til at NTNU tviholder på 5-årig master er det spesielle løpet de kjører. Man får i all hovedsak ingeniørfag (matte, fysikk osv.) de tre første årene før moroa starter.

 

Doktorgrad er på sin side ganske innviklet, og det er litt ulikt hvor lang tid det tar. To år er vel det absolutt korteste.

[Gjest Slettet+56132]

Edit: Selvfølgelig er en mastergrad bedre enn en bachelorgrad. Det er en høyere grad for pokker.

 

Der gikk du i fella! Du har sikkert mastergrad og anser deg selv som bedre enn Bachelorgrad men du aksepterer derimot ikke at en doktorgrad er bedre enn deg. Hvis dette er feil i ditt tilfelle så gjelder dette fremdeles for mange andre.

Endret 21. september 2010 av Slettet+56132

[Horrorbyte]

Eh... ok. Og ellers har vi det bra?

 

 

Jeg melder meg ut av diskusjonen. Dette blir for mye trolling.

Endret 7. september 2010 av Horrorbyte

[Gjest Slettet+56132]

Akkurat ja det var det jeg tenkte, du ble konfrontert med det innlegget, det stemte muligens og da anklager du meg for "trolling" og truer med å forlate diskusjonen istedenfor å komme med motargument.

Endret 21. september 2010 av Slettet+56132

[Flux1]

Akkurat ja det var det jeg tenkte, du ble konfrontert med det innlegget, det stemte muligens og da anklager du meg for "trolling" og truer med å forlate diskusjonen istedenfor å komme med motargument.

 

Han truet ikke, han forlot den

 

Men bare lurer på en ting her; søstra mi tar nå master på 1 år (har hatt 3 år bachelor), mens alle sier at den må tas over 2. Det er ikke noe inginiørfag.

Spm er da: Er det mulig å ta Master på 1 år istedet for 2 hvis man vil det?

[Horrorbyte]

Jeg tror det er ganske vanlig med 1-årig masterstudium i enkelte land, men ikke i Norge. Det er helt klart mulig å ta et studium på kortere tid enn det som er normert, men å halvere det kan bli i tyngste laget for de fleste.

[Gjest Slettet+56132]

Nei det er ikke mulig. Norsk akademisk grad "master" skal man ha 5år. Hun har 1år igjen etter at hun har fullført sitt nåværende år (3år + 1år (nåværende) + 1år (neste år) = 5år).

Endret 21. september 2010 av Slettet+56132

[Flux1]

Nei det er ikke mulig. Norsk akademisk grad "master" skal man ha 5år. Hun har 1år igjen etter at hun har fullført sitt nåværende år (3år + 1år (nåværende) + 1år (neste år) = 5år).

 

Veldig feil, hun er ferdig etter 1år med master. Jeg forstår det ikke, men hun er det. Hun må jo selvsagt bestå da

Bare lurte om det er mulig å gjøre dette i alle fag.

[Atmosphere]

Det er ingenting i veien for å fullføre studier på kortere tid enn nominert. Jeg kunne meldt meg opp til et par av fagene jeg skal ha om ett år nå til jul i stedet, Og hadde jeg tatt 15 stp. ekstra per semester ville jeg ha fullført på to år i stedet for 3. Det er òg mulig å gå andre veien, og ta en bachelorgrad over 5 år, hvis man f.eks. tar det i tillegg til jobb eller ved fjerundervisning.

 

Ellers er det vanlig å ta master på ett år i utlandet, men dette er 60 studiepoeng, og ikke 120 som i Norge. Om denne blir sidestilt med en master i Norge, i jobbsammenheng, får være opp til arbeidsgiver å vurdere.

[Gjest Slettet+56132]

Du ga meg inntrykk over at hun går på sitt fjerde år nå og har fullført bachelor grad, så ville hun ha mastergrad itillegg ved å legge til noen år men hun trodde det bare holdt med 1 år og jeg sier at hun må legge til to 2år slik at det blir 5 år.

 

Horrorbyte har rett i at det kan være at hun tar to skoleår på et år men det blir tungt hvis dette er mulig. Men arbeidsinnsatsen skal tilsvare 5 skoleår selv om du fullfører tidligere.

Endret 21. september 2010 av Slettet+56132

[Vikdal]

Det er fult mulig å ta en grad på kortere tid enn hva som er "vanlig". Gradene blir riktignok oppgitt i antall år, men det er som følge av hva som er "vanlig studieprogresjon" med 60 studiepoeng pr år (30p per semester).

 

En bachelorgrad består av 180p og en master av 300p. Da jeg studerte var det et par som unnagjorde en hel bachelorgrad på 1 år, mao tok 90p pr semester. Pga diverse regler om at enkelte fag måtte være fullført før man kunne begynne på bachelor-oppgaven, så måtte de ta den etter dette året, og de ble derfor ferdig på 1,5 år. Har man kapasitet, så er det fult mulig.

 

Når det gjelder doktorgrad så er ikke dette alltid noe man kan ta bare for det man har lyst. Ofte så er PhD plassene lyst ut, og man må søke på de (akkurat som ved en jobb) eller man blir spurt ved endt masterstudie. Dette kommer vel av at det er relativt vanlig at PhD studentene også skal undervise i faget de tar graden i.

[Kubjelle]

Og du har selvfølgelig en veldig god grunn til å kalle det jeg studerer for tullete...?

 

Problemet ditt er at du tydeligvis ikke forstår utdanningsløpene. Svært mange studieløp innebærer en 3-årig bachelorgrad, og så kan man bygge på til en mastergrad og så videre mot en doktorgrad om man skulle føle for det. Sivilingeniør er et unntak, og har fått mye internasjonal kritikk for det, men man kan fint ta en bachelor i et ingeniørfag på en høgskole og bygge på med 2-årig master (a.k.a. sivilingeniør).

 

Medisin og odontologi krever faktisk ikke R2, som betyr at man kan ta S1+S2 i stedet for R1.

Tar du bachelor først og så master, vil du ikke få siv.ing-graden. Du vil dog kunne ta på deg siv.ing-tittelen. Forstå det den som kan.

 

Tricell: Slutt å drit deg loddrett ut. Du kan starte med å slutte å snakke om ting du tydeligvis ikke har peiling på. Du kan fortsette med å slutte å spy ut den elitistiske holdningen din om realfaglig-utdannelse.

 

En ingeniør og en sykepleier gjør begge viktig arbeid for samfunnet. De fyller ut forskjellige roller. Samfunnet hadde stilt seg dårligere om vi hadde manglet en av de.