Kjære USA, angående Ronnie Lee Gardner...

[Camlon]

Camlon: Å argumenter for kva som er værst av valdtekt og mord er idiotisk med mindre du sjølv har blitt voldtatt og drept. Slik eg ser det er voldtekt lik eit ødelagt liv, mens mord er lik eit tapt liv. Voldtekt er utvilsom værst for offeret, drap er kanskje verre for familien.

Beklager, men med den tankegangen så burde vi tilby alle ofre for voldtekt å velge døden. Men det gir ingen mening, fordi drap er både verre for pårørende og ofrene.

 

Spør du voldtektsofre så ville de nok ha foretrukket å leve.

[SaitekQ]

For de første, liker ikke pollen. Burde være et alternativ som sier at man er for dødsstraff, men ikke i denne saken.

 

Angående Ronnie Lee Gardner syntes jeg ikke han fortjente dødsstraff. Når han har allerede har sitter 25 i fengsel så syntes jeg at dødsstraff blir feil. Han hadde jo tross alt 25 år på seg til å skjerpe seg. Evt bli frisk.

Endret 19. juni 2010 av SaitekQ

[HValder]

Camlon: Å argumenter for kva som er værst av valdtekt og mord er idiotisk med mindre du sjølv har blitt voldtatt og drept. Slik eg ser det er voldtekt lik eit ødelagt liv, mens mord er lik eit tapt liv. Voldtekt er utvilsom værst for offeret, drap er kanskje verre for familien.

Beklager, men med den tankegangen så burde vi tilby alle ofre for voldtekt å velge døden. Men det gir ingen mening, fordi drap er både verre for pårørende og ofrene.

 

Spør du voldtektsofre så ville de nok ha foretrukket å leve.

Så vidt meg er bekjent så er det nok av valdtektsofre som velger den utvegen.

Eg hadde utvilsom valgt å bli voldtatt framfor å bli drept, men mtp. kostnaden for samfunnet og offeret vil eg påstå at valdtekt er værre ja. Dør du opphører du å eksistere, du har ikkje noko å klage over lengre.

 

Edit: Oppfordrer til å kome tilbake til topic før dette utviklar seg til ein eigen diskusjon.

 

For the record så er eg imot dødsstraff, men eg ser lett den praktiske nytten.

Endret 19. juni 2010 av HValder

[SaitekQ]

Nja, litt uening i den. Hvis man blir drept så er det som regel vanskeligere å finne gjerningsmannen. Også har man jo de pårørte til den drepte.

 

Det som er litt skummelt å tenke på er at mange personer ville hatt det bedre i et fengsel enn å leve i samfunnet. Vil sterkt anta at mange narkomane i Oslo ville hatt det bedre i et norsk fengsel kontra på gaten.

 

I et fengsel får de mat, en plass å såve og tak over hodet. Og mange norske fengsler er jo mer som en hybel.

[Camlon]

Camlon: Å argumenter for kva som er værst av valdtekt og mord er idiotisk med mindre du sjølv har blitt voldtatt og drept. Slik eg ser det er voldtekt lik eit ødelagt liv, mens mord er lik eit tapt liv. Voldtekt er utvilsom værst for offeret, drap er kanskje verre for familien.

Beklager, men med den tankegangen så burde vi tilby alle ofre for voldtekt å velge døden. Men det gir ingen mening, fordi drap er både verre for pårørende og ofrene.

 

Spør du voldtektsofre så ville de nok ha foretrukket å leve.

Så vidt meg er bekjent så er det nok av valdtektsofre som velger den utvegen.

Eg hadde utvilsom valgt å bli voldtatt framfor å bli drept, men mtp. kostnaden for samfunnet og offeret vil eg påstå at valdtekt er værre ja. Dør du opphører du å eksistere, du har ikkje noko å klage over lengre.

 

Edit: Oppfordrer til å kome tilbake til topic før dette utviklar seg til ein eigen diskusjon.

 

For the record så er eg imot dødsstraff, men eg ser lett den praktiske nytten.

Nei, de færreste voldtektsofre velger den veien. F.eks. Sverige har 70 anmeldte voldtekter per 100K. Legger man til skyggetallene og trekker fra falske saker så blir det kanskje 100 voldtekter per 100K. Det betyr 9000 voldteker i Sverige hvert eneste år. Men blandt kvinner ligger selvmordsraten på 8.3 per 100K kvinner. Altså om alle som tok selvmord, tok det på grunn av voldtekt ville 4.2% av voldtektsofre tatt livet sitt.

 

Men det er naturligvis mye lavere, fordi det er ingen stor korrelasjon mellom voldtekter (menn tar flere selvmord enn kvinner) og selvmord. Og spør du de fleste voldtektsofre så foretrekker de å leve.

Endret 19. juni 2010 av Camlon

[vidarkri]

Cred til Frostraven.

 

Alle kan bli mordere under gitte omstendigheter. Problemet til de aller fleste er at de ikke aner hva affekt er før det skjer dem selv.

Det er like sant som at alle voldtar under visse omstendingheter. Jeg har hatet mennesker i mitt liv, men jeg har ikke kommet en gang nærme tanken om å drepe dem. De færreste mennesker vil drepe uansett hvor sinte de blir, men noen mennesker har et fullstendig skrudd verdensyn og mangler empati.

 

Igjen jeg tror dere tar mord så lett, fordi de færreste her har opplevet at noen nærme har blitt myrdet. Mord er langt, langt verre enn voldtekt, men allikavel hvis man skal dømme etter diskusjon.no's diksusjoner så er voldtekt langt verre enn drap.

Det er nettopp denne type mening jeg sikter til når jeg sier at folk ikke vet hva en handling utført i affekt betyr. Man har nemlig ingen kontroll over hva man gjorde når en handling ble utført i affekt, derav navnet. Handlinger i affekt er heller aldri planlagt eller vurdert.

Affekt er en sinnstilstand hvor de delene av hjernen som hjelper oss med å kalkulere og vurdere handlinger er koblet helt ut, og man sitter igjen med den primitive delen av hjernen som styrer hva man skal gjøre i en faresituasjon. Denne delen av hjernen redder oss ut av farlige situasjoner med 3 aksjoner ved fare. Flykt, overgi deg eller angrip. Når hjernen vurderer situasjonen slik at den velger å angripe så har personen ingen kontroll over denne avgjørelsen da hjernens vurderingssenter er skrudd av. Alle levende vesener har denne funksjonaliteten, men du ser den best på dyr da de bruker den mest.

Endret 19. juni 2010 av vidarkri

[Camlon]

Det er nettopp denne type mening jeg sikter til når jeg sier at folk ikke vet hva en handling utført i affekt betyr. Man har nemlig ingen kontroll over hva man gjorde når en handling ble utført i affekt, derav navnet. Handlinger i affekt er heller aldri planlagt eller vurdert.

Affekt er en sinnstilstand hvor de delene av hjernen som hjelper oss med å kalkulere og vurdere handlinger er koblet helt ut, og man sitter igjen med den primitive delen av hjernen som styrer hva man skal gjøre i en faresituasjon. Denne delen av hjernen redder oss ut av farlige situasjoner med 3 aksjoner ved fare. Flykt, overgi deg eller angrip. Når hjernen vurderer situasjonen slik at den velger å angripe så har personen ingen kontroll over denne avgjørelsen da hjernens vurderingssenter er skrudd av. Alle levende vesener har denne funksjonaliteten, men du ser den best på dyr da de bruker den mest.

Normale mennesker kan kontrolere seg selv (ihvertfall delevis) i alle situasjoner. Den tilstanden du snakker om at man har ingen kontrol over sine egne handlinger eksisterer ikke hos normale mennesker. Jeg vet at det finnes episoder hvor man fort kan gjøre ting man angrer på, men normale mennesker dreper ikke plutselig mennesker. Det vil alltid være noe som kommer til å blokkere deg før du en gang er i nærheten av slike handlinger.

 

Hvis man skal begynne å argumentere slikt så kan man vel si at noen menn driver med voldtekt i affekt, så alle kan ende opp med å voldta noen. Så kanskje vi burde tenke på familien til mannen som voltok en 10-åring. Stakkars familie som må se pappaen sin komme i fengsel.

Endret 19. juni 2010 av Camlon

[salamishit]

for han så er det jo faktisk en bedre straff og bli drept enn å sitte i et fengsel resten av livet sitt, men han fortjente å sitte i fengselet resten av livet sitt for det han hadde gjort,

du kan på en måte si at han slapp "billig" unna spør du meg..

[HValder]

Det er nettopp denne type mening jeg sikter til når jeg sier at folk ikke vet hva en handling utført i affekt betyr. Man har nemlig ingen kontroll over hva man gjorde når en handling ble utført i affekt, derav navnet. Handlinger i affekt er heller aldri planlagt eller vurdert.

Affekt er en sinnstilstand hvor de delene av hjernen som hjelper oss med å kalkulere og vurdere handlinger er koblet helt ut, og man sitter igjen med den primitive delen av hjernen som styrer hva man skal gjøre i en faresituasjon. Denne delen av hjernen redder oss ut av farlige situasjoner med 3 aksjoner ved fare. Flykt, overgi deg eller angrip. Når hjernen vurderer situasjonen slik at den velger å angripe så har personen ingen kontroll over denne avgjørelsen da hjernens vurderingssenter er skrudd av. Alle levende vesener har denne funksjonaliteten, men du ser den best på dyr da de bruker den mest.

Affekt slik du beskriver det forekommer berre i veldig spesielle situasjonar, situasjonar der du kan bli diagnosert med den velkjente "sinnssyk i gjerningsøyeblikket".

 

Edit: leif

Endret 19. juni 2010 av HValder

[SaitekQ]

for han så er det jo faktisk en bedre straff og bli drept enn å sitte i et fengsel resten av livet sitt, men han fortjente å sitte i fengselet resten av livet sitt for det han hadde gjort,

du kan på en måte si at han slapp "billig" unna spør du meg..

 

Nei? Et liv i fangenskap er faktisk et liv. Uansett så kjæreba han jo om å få opphevet dødsstraffen.

[HValder]

for han så er det jo faktisk en bedre straff og bli drept enn å sitte i et fengsel resten av livet sitt, men han fortjente å sitte i fengselet resten av livet sitt for det han hadde gjort,

du kan på en måte si at han slapp "billig" unna spør du meg..

 

Nei? Et liv i fangenskap er faktisk et liv. Uansett så kjæreba han jo om å få opphevet dødsstraffen.

Dette blir meiningsspørsmål, på same måte som at det er mi meining at voldtekt er værre enn drap.

[SaitekQ]

Men når han faktisk ba om å få opphevet dødsstraffen. Er det noe å tenke over da?

[HValder]

Nei, eg tenkte meir generelt.

[SaitekQ]

Har nå hele tiden vært snakk om han i dette tilfellet, men okei.

[HValder]

Om ikkje eg hugsar mykje feil så spesifiserte TS i førstepost at h*n ønska ein generell diskusjon, at vi ikkje skulle fokusere på denne saka aleine.

[Dead_Rabbit]

Jeg er enig i det broren (tror jeg det var) til Ronnie sa i et intervju, nemmelig at "two wrongs doesn't make a right".

 

Det er to ting som skjer når noen blir drept: personen som blir drept dør (!). Dette kan være "fortjent" (f.eks. personen har drept og torturert 10 millioner milliarder mennesker) eller ikke (en random kar som blir skutt ned på åpen gate f.eks.). I begge tilfellene blir familie og venner knust. Jeg så f.eks. barnebarnet (eller hva nå faen det var) til Ronnie gråt på TV fordi hun ikke ville få se bestefaren sin igjen (ellernoe). Det synes jeg var trist, fordi hun levde ikke engang når mordene skjedde, og hadde ingenting med det å gjøre. Likevel så går det ut over henne fordi USA har et fucked up system som innebærer dødsstraff. Når staten tar et liv, har kanskje (kaaaaaaanskje) personen som blir drept gjort seg fortjent til det, men det har aldri familien. Det i seg selv synes jeg er god nok grunn til å avskaffe dødsstraff.

[HValder]

Så trikset for å unngå dødsstraff er å stifte familie før du dreper? "Vær så snill, ikkje henrett meg, barna mine blir så lei seg..." Mistenker at drapsofferet tenkte akkurat det same.

Sikkert kjempegøy for barn å ha ein far som sitter i fengsel heile livet for dobbeltmord.

 

I ein del samanhengar kan eg godt finne på å forsvare mord, men samfunnet som heilheit kan ikkje skille mellom "gode" og "dårlege" mord (eksempelvis vendetta vs gjengoppgjør).

[Dead_Rabbit]

Så trikset for å unngå dødsstraff er å stifte familie før du dreper? "Vær så snill, ikkje henrett meg, barna mine blir så lei seg..." Mistenker at drapsofferet tenkte akkurat det same.

Sikkert kjempegøy for barn å ha ein far som sitter i fengsel heile livet for dobbeltmord.

 

I ein del samanhengar kan eg godt finne på å forsvare mord, men samfunnet som heilheit kan ikkje skille mellom "gode" og "dårlege" mord (eksempelvis vendetta vs gjengoppgjør).

 

Vet ikke hvordan det er med deg, men mange har gjerne annen familie og venner også. Artig hvordan det alltid er de som åpenbart ikke forstår et poeng som er først ute med å kommentere det. Bra jobba, stå på!

[HValder]

Så trikset for å unngå dødsstraff er å stifte familie før du dreper? "Vær så snill, ikkje henrett meg, barna mine blir så lei seg..." Mistenker at drapsofferet tenkte akkurat det same.

Sikkert kjempegøy for barn å ha ein far som sitter i fengsel heile livet for dobbeltmord.

 

I ein del samanhengar kan eg godt finne på å forsvare mord, men samfunnet som heilheit kan ikkje skille mellom "gode" og "dårlege" mord (eksempelvis vendetta vs gjengoppgjør).

 

Vet ikke hvordan det er med deg, men mange har gjerne annen familie og venner også. Artig hvordan det alltid er de som åpenbart ikke forstår et poeng som er først ute med å kommentere det. Bra jobba, stå på!

Eg ser ikkje korleis det er relevant om det er snakk om foresatte/venner eller ein "ny" familie, poenget mitt blir akkurat det same i begge tilfeller. Det er heller du som ikkje forstår at det er tap på begge sider og at eit av formåla med straff er å forebygge ved å avskrekke folk frå å begå kriminelle handlinger i utgangspunktet.

[Red Frostraven]

Cred til Frostraven.

 

Alle kan bli mordere under gitte omstendigheter. Problemet til de aller fleste er at de ikke aner hva affekt er før det skjer dem selv.

Det er like sant som at alle voldtar under visse omstendingheter. Jeg har hatet mennesker i mitt liv, men jeg har ikke kommet en gang nærme tanken om å drepe dem. De færreste mennesker vil drepe uansett hvor sinte de blir, men noen mennesker har et fullstendig skrudd verdensyn og mangler empati.

 

Igjen jeg tror dere tar mord så lett, fordi de færreste her har opplevet at noen nærme har blitt myrdet. Mord er langt, langt verre enn voldtekt, men allikavel hvis man skal dømme etter diskusjon.no's diksusjoner så er voldtekt langt verre enn drap.

 

Drap er en handling som krever at man påvirken en annen person fysisk over maksimalt noen få sekunder.

 

Voldtekt tar minutter.

 

Det er lettere for folk flest å drepe, enn å voldta.

 

Drap skyldes som oftest provokasjon (altså at morderen føler seg provosert) -- mens voldtekt er som oftest mer tilfeldig og er ikke målrettet, og skyldes sjeldent provokasjon, men tvert i mot opphisselse og/eller en følelse av at den voldtatte "flørter".

 

Alle som noen gang har slått noen ut fra provokasjon, er i mer enn god nok stand til å drepe andre.

Alle som noen gang har antastet noen mot deres vilje er i stand til å voldta (ved den tilstanden de var i når de antastet noen -- som for de fleste i landet vil være i fylla).

 

Historisk sett har alle folkeslag både myrdet og voldtatt i svært, svært mye større grad enn menneskene i dag.

De drepte fikk færre barn enn morderene, og barna fra voldtektene legges til.

Vi er alle etterkommere av mordere og voldtektsmenn.

 

Det er tilnærmet likt ingen som mener at voldtekt skal straffes strengere enn drap.

 

Ikke alle er i stand til å drepe fordi de har fått indoktrinert samfunnets moralfilosofi og konflikthåndtering.

Drap forekommer når mennesker havner i en situasjon de ikke kontrollerer, i en situasjon de ikke vet hvordan de skal løse.

 

=================

 

Det er ikke så magisk ondt å drepe folk som enkelte her vil ha det til.

Det er kun vår kultur og utdannelse som gjør at ikke alle her i landet kjenner mordere eller myrdede.

 

Det er lett å sitte på en stol og si at du aldri ville drept noen, men det er like lett å sitte her og si at du aldri ville vært utro, aldri ville slått noen som provoserte deg, aldri ville stjålet.

Livet, og da spesielt følelseslivet, er mye mer komplisert enn hva vi vil gjøre, hva vi ønsker å gjøre og hva vi har gjort.

 

Hvis vi alltid gjorde som vi ville, så ville verden vært et veldig fint sted, da ingen vil skade andre under normale omstendigheter.

Problemet er at ingenting i verden er det det ser ut som, vi blir lurt av våre hormoner til å komme i situasjoner vi ikke ønsket å befinne oss i, og vi blir lurt av andre mennesker som ønsker å gjøre det de lover slik alle gjør, men som ikke strekker til.

 

Vi har ikke fri vilje, vi har en vilje styrt av instinkter, subjektiv logikk, hormoner, dogmer, situasjoner og nærmest tilfeldige variabler (miljøet).

Endret 19. juni 2010 av Red Frostraven