Jump to content

Dead_Rabbit

Medlemmer
  • Content Count

    1718
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

44 :)

About Dead_Rabbit

  • Birthday 07/25/1991

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  1. Respekt til trådstarter for at du ikke finner deg i å bli behandla slik som dette her. Jeg lærte på barneskolen at man alltid skal heve seg over det og ignorere hvis folk slenger dritt. Jeg er glad jeg aldri gjorde det. Ja, kjempeflott med eksempler! Den første der er litt vanskelig å kontre hvis du ikke har noe konkret å ta henne på. Av erfaring er det likevel effektivt om du i forkant har laget en "greie" ved denne personen. F.eks. at hun er dårlig til å gjøre et eller annet eller har en tendens til å bruke et spesielt uttrykk som er teit (da kan du gjerne herme etter henne med en dum stemme og bruke dette uttrykket; jeg vet at det høres svært barnslig ut, men det er effektivt, og folk synes at det er morsomt hvis du gjør det riktig og ikke er for klovnete når du gjør det). Bruk gjerne ting som vedkommende ikke kan noe for, som f.eks. høyde, stemme, dialekt, etc., og lag en morsom greie ut av det. Hvis du drar frem denne "greia" hver gang denne personen er frekk mot deg, vil hun etterhvert utvikle en assosiasjon hvor hun forbinder det å være frekk mot deg med ubehaget å få påpekt en feil ved seg selv. Høres kynisk og teit ut, men det er svært effektivt. Det andre eksempelet er lettere å kontre. Her kan du ta en helt standard hva-med-deg-selv-variant. Gjenta med en teit, men sarkastisk stemme hvor du liksom er begeistret for det gode forslaget: "Ja, eller kanskje du kan skaffe deg klær som passer og gjerne også begynne å trene litt, så får kanskje du litt oppmerksomhet også?". Her blir hun sannsynligvis litt stille eller begynner å fomle med ordene. Da kan du avbryte og si: ".. Eller hva tror du om det?", mens du spørrende ser hun inn i øynene med inntrykk av at du faktisk forventer at hun skal svare deg på spørsmålet du stilte. Her er hensikten å sette henne ut. Når hun så får somlet seg til et svar, avbryter du igjen med å le hele greia bort, og slår hun lett på skuldra og sier at det bare var en spøk. Om du får mulighet til å gjøre noe alá det siste der på et par av de jentene der i de andre jentene og guttene sitt påsyn, så vil mye være gjort. Det å være ufin er en treningssak. Øvelse gjør mester. ;-) Det tror jeg du kan ha rett i. Du høres ut som en veldig hyggelig jente. Det er ikke rart at du får all oppmerksomheten fra guttene.
  2. Jeg tror du kommer til å slite med å bli "den slemme" om du så skulle prøve, for det ser ut til å være ganske hard konkurranse om den tittelen i forholdet deres, og så langt leder hun ganske bra. Edit: Du virker som en real kar, og jeg synes du fortjener bedre enn dette. Ikke ta imot denne dritten her.
  3. Det er det da ingen automatikk i at det nødvendigvis er dette som er grunnen, så det er litt merkelig at du er så bastant her. Bachelorgrader er generelle, så i et bachelorprogram mot f.eks. faststoffmekanikk, er det naturligvis en øvre grense for hvor forskjellig programmene kan være hva gjelder pensum. Noe variasjon vil det nauturligvis være mht. hva det fokuseres mest på, men man burde likevel kunne anta at det burde gå kjapt å sette seg inn i de områdene hvor lærestedet ditt har fokusert litt mindre. Det har i dette tilfellet ikke gått så kjapt og greit som man kanskje skulle trodd. Den presise grunnen for dette vil jeg ikke spekulere videre i, men det er litt enkelt å bare avfeie det med at det "passer bedre sammen" når du fortsetter på eget lærested. Nei, det gjenspeiler det jeg skriver; at man opparbeider en evne til å effektivt tilegne seg kunnskap på egenhånd. Og det er jo selvsagt verdifullt både i næringslivet og i forskning.
  4. Hvis det tok MYE hardt arbeid å få en 3-er i matematikk på videregående, ville nok jeg styrt unna realfag generelt.
  5. Wow. Dette var utrolig dumt skrevet! "Dei fleste berre virrer rundt utan å ha eit klart mål, det viser også statistikken". Hadde du gått på universitetet, så hadde du kanskje lært deg en ting eller to om statistikk, og da hadde du sluppet å skrive sånt som dette. Det hadde vært noe, det. Det er helt sikkert flere som fullfører bachelorgraden sin på normert tid på høgskolene. Men så er jo universitetene både friere, mer teoretiske og (la oss være ærlige her) vanskeligere eksamner. Det har visstnok vært et problem på masterprogrammet i faststoffmekanikk at søkere fra høgskolen "danker ut" søkere fra Universitetet i Oslo siden de har bedre karakterer på vitnemålet, men sliter veldig når de begynner på mastergraden fordi de ikke kan nok teori. Jeg vil påstå at man ved universitetene blir bedre til å jobbe selvstendig, og man opparbeider en evne til å tilegne seg kunnskap effektivt på egenhånd. Det krever dog mer disiplin og struktur. Fordelene er imidlertid at du er mer fleksibel, og f.eks. kan droppe å gå på forelesninger som du føler du ikke trenger å gå på, kan mikse og matche fag du ønsker i graden din friere, etc, etc,.
  6. Trådstarter: FIH-studentene vil jo selvfølgelig si at det ser minst like bra ut på CVen, da de sikkert får høre dette på FIH og ønsker å tro det selv også. Spør heller om det finnes noen arbeidsgivere her, og hva de mener. Studielån er ikke noe å tenke så mye på. Jeg har litt under 200 000 i lån nå etter tre år, og jeg har tatt fullt studielån. Etter fem år ender det på omlag 300 000, og det kommer ikke til å bli noe problem når man kommer i jobb. Hvis du velger en ingeniørutdanning får du stort sett jobb uansett, så ikke tenk så mye på hva som tar seg best ut på CVen eller ikke. Gjør det du har lyst til, og drit i det andre.
  7. Jeg tenkte primært på at C++ blant annet tillater ekte flerarv med de komplikasjonene (og fordelene) det kan medføre (f.eks diamoned-shaped inheritance og virtuelle baser, osv), og et template-system som kicker inn og gir det hele en ekstra dimensjon . Jeg synes dette i det store og hele er positivt, men det gjør utvilsomt at det er mer å sette seg inn i, og er ikke alltid super-relevant hvis man er nybegynner.
  8. Nå ble jeg litt forvirra her. Ikke av diskusjonen til GeirGrusom og zootbar1234, men av den noe tilbakestående C/C++/Java-diskusjonen her. Selvfølgelig har LostOblivion rett i at Java er lettere (altså, dere andre; kødder dere, eller?). Jeg foretrekker C++ over Java, men når folk begynner å komme med at Java er mer vrient enn C++, så må folk begynne å tenke på å roe ned på mengden crack som røykes her, for det er opplagt helt på trynet. Templates, arv, minnehåndtering, etc, etc, etc, har en helt annen dimensjon av kompleksitet i C++ enn det har i Java. Der ligger ulempen med C++, men der ligger også fordelen. Når det gjelder spørsmålet til trådstarter; jeg anbefaler deg å drite litt i hva folk sier. Det slenges ut påstander over en lav sko i denne tråden her (og alle tråder som denne) om hva som er best og hvilken rekkefølge på ditten og datten som ting bør gjøres i og piss-meg-i-øret. Det som betyr noe er om du er motivert til å lære deg programmering sjæl. Hvis du er jævla så motivert for å lære deg å programmere sånne hullkort-maskiner, så gjør du det, og så vil du se at resten kommer når det kommer. Chillern litt liksom.
  9. Wow, wow, hold your horses littegran nå, Daisuke. Konstruktørene er litt føkka som de er nå, men det kan fikses forholdsvis kjapt ved å bytte ut *mat = new double[N]; ... med noe sånt som mat = new matrix[N]; . Default-konstruktøren din er helt skækk (jeg ser at oppgaveteksten krever at den skal være der og at den initialiserer matrisen til en state som er på trynet - som du førvrig klarer helt fint - men, det bryter ganske kraftig med f.eks. RAII-idiomet som kan anses som et himmelsendt programmeringsidiom). Hvis ikke jeg husker helt feil (orker ikke å sjekke det opp nå), så kan du ikke allokere multidimensjonale arrays "helt dynamisk" (du er avhengig av at dimensjonen til alle bortsett fra den siste kan bestemmes compile-time mener jeg å huske). Derfor er det en helt kurrant måte du gjør allokeringa på her. Hvis du skal leke sykt seriøs her, så er det en fordel å allokere alle de m * n elementene på én gang som Daisuke foreslår pga. at programmet da gjerne kan bli mer cache-effektivt, men det er liksom ikke der du begynner optimeringsprosessen. Jeg kjeda meg litt her, så jeg haxxa sammen noe drit her bare for gøy. Den er litt kulere enn klassen din i og med at jeg bruker templates samt en proxy-klasse for å få den digge vi-chillern-med-et-todimensjonalt-array-følelsen her, men da kan den kanskje fungere litt som inspirasjon uten at dritten er klin lik det du skal lage. #include <iostream> #include <algorithm> template<typename T> class matrix { class proxy_elem { public: proxy_elem(T* r) : row(r) { } T& operator[](int j) { return row[j]; } operator const T*() const { return row; } private: T* row; }; public: matrix(int m, int n) : m(m), n(n), data(new T*[m]) { for (int i = 0; i < m; ++i) { data[i] = new T[n]; std::fill_n(data[i], n, 0); } } ~matrix() { for (int i = 0; i < m; ++i) { delete[] data[i]; } delete[] data; } proxy_elem operator[](int i) { return proxy_elem(data[i]); } private: T** data; size_t m, n; }; int main(int argc, char* argv[]) { using namespace std; matrix<double> m(2, 2); for (int i = 0; i < 2; ++i) { m[i][i] = 1; } for (int i = 0; i < 2; ++i) { for (int j = 0; j < 2; ++j) { cout << m[i][j] << " "; } cout << endl; } return 0; }
  10. Ja, ok. Si at du aldri klarer å huske hvilke dager du skal trene. Så du tar et element i polynomringen Z7[x] hvor nullpunktene i polynomet (elementer i Z7) angir dagene du skal trene. 1) Forklar hvorfor du trenger et polynom av grad n < 7 hvis du trener n dager i uka. 2) Du bestemmer deg for å trene 0 ganger i uka. Forklar hvorfor polynomet må være irredusibelt. 3) La 0 representere mandag, 1 representere tirsdag, ..., 6 representere søndag. Finn et polynom som svarer til at du trener tirsdag, onsdag og lørdag.
  11. Veldig uenig. Dette mener jeg er en myte. Logikken i matematikk er ulik. Jeg ser stadig folk som er veldig flinke med matematikk slite med tankegangen i programmering (jeg jobber som gruppelærer i et innføringskurs i programmering for naturvitenskaplige anvendelser), og problemet for mange er at de sliter med tankegangen. De skjønner ikke hva en datamaskin "forstår" og ikke, og klarer ikke å omsette en idé til kode. Det er ikke så rart, egentlig. Når man skriver matematikk kan man anta at den som leser matematikken er intelligent og klarer å følge logiske resonomenter og argumentasjon. Det kan man ikke når man programmerer. Den overgangen der tror jeg mange sliter med. Jeg sier ikke at det er så lett, men det lar seg fint gjøre hvis motivasjonen er der. Hovedproblemet (synes jeg) var at det er veldig vanskelig å få hjelp når man er så ung. Man er gjerne den eneste i vennekretsen som driver med det, og hverken foreldre eller lærere er gjerne til hjelp. Med hjelp og veiledning, tror jeg derfor det burde gå helt fint for en kid som er motivert nok.
  12. Helt enig. Hvis niåringen er motivert, så kan han fint lære hvilket programmeringsspråk han vil. Jeg tror tvert i mot at en niåring kan ha en fordel over en på noen og 30 år.. Barn er generelt flinke tl å lære språk, og programmeringsspråk er språk det også. Jeg støtter forslaget om Python. Det er lett å lære, og du får gjort mye med det.
  13. Jeg har ikke lest 100 sider her med poster her, men svarer bare på emnetittelen: Nei, selvsagt ikke.
  14. Hykler. Åja, gidder du å utdype den der litt, eller foretrekker du å bare slenge ut ubegrunna påstander og sånt? Det er kanskje en greie som du liker å drive med eller noe?
×
×
  • Create New...