Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Har hatt 2 forhold tidligere som har endt på akkurat samme måte. Vet ikke hva det er selv engang. Føler jeg bare er lei, og at jeg vil ut av forholdet.

I begge de 2 forige forholdene så prøvde jeg å være sammen med de ekstra lenge, bare for å se om ting bedret seg. Men det virket mot sin hennsikt, å det ble bare mye kranglig ut av det. Var sammen med den ene eksen i over 1 år "bare for å være snill" faktisk. Noe som resulterte i at jeg angret meg i ettertid fordi jeg følte jeg hadde "sløst" bort det året hvor vi prøvde å fikse ting.

 

Vi har vært sammen i 7mnd, så det er egentlig rart om jeg skal bli så fort lei. Men, sånn har det nå blitt.

Noen ganger så tror jeg at jeg ikke er egnet til forhold faktisk :ermm: 3 dama jeg sårer på 3-4 år nå. Alle av samme grunn..

Lenke til kommentar

Hei. Har ikke opplevd en eneste opptur på evigheter. Alt har forandret seg, alt er et helvete. Dagene er tunge, tiden går sakte og hjelpen er liten.

 

Jeg brakk forleden foten og blir nødt til å opperere foten samt anvende krykker i over 8-9 uker. Fjeset mitt er fult av kviser. Disse har hjulpet meg til å miste nesten all selvtilliten jeg har, og jeg skammer meg hver dag over å vise fjeset mitt og at folk stirrer på meg.

 

Var nylig hos legen etter min avsluttende kur mot kvisene, som dere sikkert forstod at ikke fungerte, hvor jeg fikk tilbud om roaccutan. Det sterkeste av det sterke, evig med restriksjoner. Feks. ikke noe alkohol-inntak på 6 måneder.

 

Jeg forstår dere godt hvis dere synes dette kun er søppel i forhold til hva andre opplever, men gud jeg hater å si det. Jeg er lei av livet mitt.

 

Postet av anonym: 35a52ecda967d122bdb08a1358316965

Lenke til kommentar

Har lyst til å sette meg på knærne i gata, å rope og skrike av full hals til jeg hverken har stemmebånd eller pust igjen.

Få ut alt det jævlige, og uttrykke meg 100% om hvor ødelagt samfunnet er.

Bare kjenne hvor mye hver eneste fiber av kroppen min skjelver etter å bli fri fra 20 års fangenskap.

 

Men da kommer noen til å ringe politiet / ambulanse eller noe sånt, og jeg blir sikkert innlagt.

For et fullstendig ødelagt samfunn.

 

Er ikke rart folk blir deprimert, når tusener på tusener av år gamle urinstinkter fortrenges hver eneste dag.

 

Postet av anonym: 7c01dd7f2010399d29663c9eaf273b7f

Lenke til kommentar

Sliter med søvnen her og,hatt en pause med sovemedisiner nå men ska hente litt idag,må få sove orntli trots side-effekterne fra sovemedisiner = ikke helt med dagen etter,metallsmak i kjeften og veldig rar hvis man roter på nettet etter man har tatt medisinen og ikke legger seg i tide = man driter seg ut :cry: Kan bli morsommheter av det og men litt vel mye til tider.

 

Trur ikke de er helt bra for psyken heller (imovane,stilnoct,på resept fra fastlege selvsagt).

Noe innspill om de preparaten der hadde vært ok f,ø.

 

 

Postet av anonym: 9b5b843e01c1af97513285cb067ff88c Postet av anonym: 9b5b843e01c1af97513285cb067ff88c Postet av anonym: 9b5b843e01c1af97513285cb067ff88c

Lenke til kommentar

Er det mulig å føle seg så ensom? jeg en ganske kjekk ung pen gutt, alle sier til meg: du skal jo ikke ha noe problem å få deg kjæreste? men jeg føler meg tom, hvem vil være sammen med en som er tom? jeg ser virkelig ikke meningen med noen ting lengere.. jeg er ikke sucidal, jeg bare leter etter en mening, en følelse. Vet nesten ikke betyningen av å kose seg lengere...

 

Postet av anonym: 8fa36d8654edebd9bbdf269ea17d5268

Lenke til kommentar

Våkner mange dager med låta fra manowar i åtanke: (med et hvis)

Today Is A Good Day To Die

Hörer muligens på den og,så tenker jeg på all den musikken jeg elsker og kommer frem til at det er noe verdifullt med verden vi lever i når andre mennesker klarer å lage musikk i den klassen.

 

Sen bruker ju ting sjeldent gå som jeg vil ellers,lang regle egentlig men så lenge jeg har musikk og böker har det med sikkerhet forlenget livet med decennier.

Var näre på noen ganger når musikk og böker ikke helt maktet med å berge dagen/ukene eller månederne,sånn sett er det bare flaks jeg sitter her.Så helt avklart er det ju ikke, men den låta ska spilles på begravningen min,det er det eneste jag veit.

Resten er sas uten umiddelbar styring fra meg til dels,noe kan jeg fikse selv,der inkludert å önske begravningsmusikk :)

 

Når det er sagt,siste 3 månderne har värt grusomme,men har funnet ut hvem i familie/slekt som er der uansett,var noen sväre overraskelser der gitt, hjälper ju noe.

Endret av jaxawier
Lenke til kommentar
Gjest Harley Quinn

Før slet jeg masse med å sove, sov kanskje 1-2 timer av gangen og var ganske så trøtt når jeg da først sto opp. Har hattet par uker hvor jeg har fått sovet skikkelig, men i det siste har jeg begynte å drømme slitsomme drømmer. Er enda mer sliten når jeg står opp en når jeg legger meg! I tillegg er jeg så inni helvette sta at når jeg er i dårlig humør og kjæresten spør om det er noe å prate om sier jeg alltid bare nei, selv om det er tusen ting jeg kunne sagt, tusen ting jeg kunne forklart og sikkert også et par enkle ting for å få det bedre! Vært på personalmøte i dag, det gikk dritt! Skulle tatt opp så veldig mye mer, men feiga ut som vanlig! Tenkte jeg endelig skulle få litt fred nå som typen og bikkjedyret mitt er og pusser opp huset og jeg er alene hjemme, men nei, da kaster bikkja opp og jeg må komme bort med vann (ikke innlagt vann der enda) så det kan bli rydda opp.. Arg! Piss lei alt, vil ikke mer, vil bare legge meg ned og ikke gjøre noen ting! Men nei, må vel ut og bort, også skal jeg ut på middag etterpå, vil ikke det heller!!!!!!!!

Lenke til kommentar

Jeg trodde jeg skulle bli lettet etter endelig ha klart å oppsøke profesjonell hjelp, men istedet har jeg blitt veldig usikker på om jeg i det hele tatt lider av sosial angst, selv om det har vært en helt sentral del av "identiten" min de siste fem årene. Det virker som om 90% av symptomene for sosial angst beskriver personer med veldig lav selvtillit, noe som jeg i større grad kunne relatere til når jeg gikk på ungdomsskolen enn i dag. F.eks så har jeg ingen problemer med å gjøre ting mens andre kan observere meg (f. eks. spise/drikke, drive med idrett i gymmen eller til og med å ha fremføringer).

 

Problemet mitt er ikke at sosiale situasjoner oppfattes som "skremmende", men heller "ubehagelige". Jeg har en veldig liten sosial komfortsone, og en høy terskel for å tråkke utenfor denne sonen. Det legger en del begrensninger i hverdagen, og har ført til at jeg unngår sosiale "settinger" som jeg ikke er komfortabel i. F.eks. har jeg latt vær å gå på de fleste aktiviteter utenfor skoleområdet og snakker ikke så mye i løpet av skoledagen. Jeg synes også det er svært ubehagelig å handle i butikker, å klippe håret og per i dag er det helt, helt uaktuelt å melde meg på en form for "gruppeaktivitet" der jeg ikke kjenner noen fra før. Jeg synes til og med det er ubehagelig å gå ned i sentrum, fordi jeg ikke har lyst til å møte noen jeg kjenner.

 

Likevel har jeg altså blitt usikker på om jeg har sosial angst. Jeg tror kanskje jeg bare har blitt litt for lite eksponert for sosiale situasjoner i barndommen, og at det har vært en ond spiral som har ført meg dit jeg er i dag. At jeg ikke lider av noen "mental lidelse", men kun trenger å bryte ut av spiralen å oppsøke situasjoner som jeg oppfatter som ubehagelige, helt til jeg blir komfortabel med dem.

 

Jeg har i hvert fall veldig lyst til å avbestille timen, fordi jeg er redd for at terapauten skal vurdere meg negativt, og tenke at jeg er en dust som påsto at jeg hadde sosial angst, når det tydeligvis ikke var tilfelle. Noe som, ironisk nok, er et av hovedsymptomene på nettopp sosial angst. Kanskje jeg bare rasjonaliserer, siden det å gå til en terapaut ligger ganske langt utenfor komfortsonen min.

 

Jeg vet bare at jeg har veldig, veldig lite lyst til å gå.

 

Postet av anonym: d2344d237ef69cd3474091912a364e25

Lenke til kommentar

Nei, jeg har ikke sosial angst, og har heller aldri hatt det. Det har bare vært en måte å legitimere mine tilkortkommenheter i sosiale situasjoner. En liten livsløgn, om du vil.

 

Når alt kommer til alt, så er jeg bare en drittunge som har blitt altfor komfortabel med å bare spise pannekaker, og derfor får negative assosiasjoner til all annen "ekte" mat. Fordi det er ukjent, annerledes og utenfor komfortsonen min. Jeg er ikke redd for rosenkål og brokkoli, men jeg synes det er ubehagelig. Og jeg vil heller spise pannekaker.

 

Tror jeg tar og avbestiller timen og jobber med problemene mine på egenhånd istedet.

 

 

 

 

Postet av anonym: d2344d237ef69cd3474091912a364e25

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Ikke avbestill den timen. Tenk om du faktisk kan få litt hjelp der? Du skylder deg selv å gi det er forsøk i alle fall. Alt blir 100 ganger lettere når man slipper å leve med det jævlige negative tankemønsteret.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...