Gå til innhold

Hvordan kan Norge bedre økonomien?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
igoranse.

Grunnen til at de kommer er ikke at de får "litt mere penger" som du sier, altså lykkejegere.

det er pågrunn av sult, kriger, ekstrem fattigdom og elendiget.

Om det du skriver hadde stemt ville de søkt asyl i det første trygge landet de kom til og ikke reist videre dit de hadde hørt de ville få enda mere penger.
feks er det mange som kommer fra Somalia- trenger ikke engang forklare hvordan tilstanden er i det landet--
Det du trenger forklare er hvordan de kommer seg helt fra Somalia til Norge og hvor mange trygge land de må reise via.
og nå så vil det nok komme en til flyktningstrøm etter katastrofen i Haiti, spessielt da mindreårige som har mistet foreldrene sine der; skal vi nekte dem hit og?
Kan du forklare hvordan en mindreårig i Haiti får penger til å komme seg til Norge? Og hvordan ungen i det hele tatt kommer på ideen å reise til Norge?
Lenke til kommentar
Redusere formueskatten vil gi små og middels store bedrifter et betydelig pusterom, noe som gjør at de i større grad kan holde bedriften sin gående, eller i beste tilfelle, ekspandere og ansette nye folk eller kjøpe maskiner. Det vil åpne for flere nye jobber, samtidig som det i større grad hjelper de som allerede har jobb.

 

En senkning av inntektsskatten vil også gi den generelle befolkningen større kjøpekraft, som de mest sannsynligvis vil bruke på konsum, noe som også vil stimulere økonomien gjennom økt etterspørsel på varer.

 

Selvfølgelig, ved å innføre slike løsninger må man også senke offentlige forbruket, og der finnes det flere "unødvendige" områder å ta av, samtidig som det også kan være av interesse å gjøre tiltak som gir insentiver til å sette folk i arbeid: Lavere arbeidsledighetstrygd og sosiale stønader f.eks.

Må man virkelig det? :) Senking av skatter gir staten mindre "her&nå-penger", men som du selv sier vil forbruket øke, og dette vil igjen føre til økte inntekter for staten i form av moms og andre avgifter.

Hvem vet? Kanskje et skattelette ville økt statens inntekt? :)

 

Hvordan skal mer offentlig forbruk på utdanning og forskning få en betydelig positiv betydning for økonomien? Det vil gi begrensede nye jobber, ingen nevneverdig høyere produksjon, samtidig som at midlene må tas fra et sted (å unngå å ta det inn i skatter ville vært å bruke oljepengene, men fortsatt så er jo ringvirkningene begrensede)

Tenk langsiktig, hva annet enn forskning og utdanning kan vi satse på? De siste 60 årene har vi staset på olje, og kun olje (joa, noe fisk), men hva nå?

Hva er viktigst av å ha gode veier og velferdssystemer nå, i forhold til å ha en inntekt om 40år.

Og du tar litt feil, det er nemlig utdanning og forskning som danner grunnlaget arbeidsplassene. :)

En satsing på industri vil gi kortsiktige arbeidsplasser, hvor satsing på utvikling derimot vil gjøre industrien mere konkurransedyktig på det internasjonale markedet i fremtiden.

Hva er vel poenget med å danne 5000 nye arbeidsplasser om 10 000 mister jobben 5år senere pga. utkonkurrering fra utenlandske bedrifter?

 

Føler at folk har en slik "vi har jo penger, la oss bruke de" innstilling som ungdommer har når de får sin første lønning. :p

 

 

Og vær så snill og ikke gjør dette til en diskusjon om innvandring. Pell dere over i en annen tråd om dere skal diskutere det :p

Lenke til kommentar
Si meg. Har du sett hvordan norsk asylpolitikk omtales av massemedia i u-land?

 

nei; har du kilde?

Jeg har ikke tatt vare på aviser eller tatt opp nyheter jeg har sett på tv der, men med går stort sett på at kiminelle som reiser dit ikke blir straffet og at de får tildelt hus og kan leve som millionærer uten å jobbe.
Lenke til kommentar
Og vær så snill og ikke gjør dette til en diskusjon om innvandring. Pell dere over i en annen tråd om dere skal diskutere det :p
Tråden omhandler hvordan vi kan bedre økonomien i Norge og ingen tiltak kommer i nærheten av et drastisk kutt i trygdeinnvandringen.

 

Så diskuter hvilke virkninger dette har på den norske økonomien i stede for å vas med innvandreres motivasjon til å komme hit.

 

"Et drastisk kutt i trygdeutgiftene til innvandrere vil føre til.." and so on.

Lenke til kommentar
Redusere formueskatten vil gi små og middels store bedrifter et betydelig pusterom, noe som gjør at de i større grad kan holde bedriften sin gående, eller i beste tilfelle, ekspandere og ansette nye folk eller kjøpe maskiner. Det vil åpne for flere nye jobber, samtidig som det i større grad hjelper de som allerede har jobb.

 

En senkning av inntektsskatten vil også gi den generelle befolkningen større kjøpekraft, som de mest sannsynligvis vil bruke på konsum, noe som også vil stimulere økonomien gjennom økt etterspørsel på varer.

 

Selvfølgelig, ved å innføre slike løsninger må man også senke offentlige forbruket, og der finnes det flere "unødvendige" områder å ta av, samtidig som det også kan være av interesse å gjøre tiltak som gir insentiver til å sette folk i arbeid: Lavere arbeidsledighetstrygd og sosiale stønader f.eks.

Må man virkelig det? :) Senking av skatter gir staten mindre "her&nå-penger", men som du selv sier vil forbruket øke, og dette vil igjen føre til økte inntekter for staten i form av moms og andre avgifter.

Hvem vet? Kanskje et skattelette ville økt statens inntekt? :)

 

Ja, man må faktisk det. Senking av skatter vil stimulere økonomien og for all del gi høyere BNP og høyere output, men den økningen vil nok sjeldent til aldri kunne dekke inn igjen skatteletten, forutsatt selvfølgelig at det ikke er et svært drastisk rom for vekst i økonomien.

 

Hvordan skal mer offentlig forbruk på utdanning og forskning få en betydelig positiv betydning for økonomien? Det vil gi begrensede nye jobber, ingen nevneverdig høyere produksjon, samtidig som at midlene må tas fra et sted (å unngå å ta det inn i skatter ville vært å bruke oljepengene, men fortsatt så er jo ringvirkningene begrensede)

 

Tenk langsiktig, hva annet enn forskning og utdanning kan vi satse på? De siste 60 årene har vi staset på olje, og kun olje (joa, noe fisk), men hva nå?

Hva er viktigst av å ha gode veier og velferdssystemer nå, i forhold til å ha en inntekt om 40år.

Og du tar litt feil, det er nemlig utdanning og forskning som danner grunnlaget arbeidsplassene. :)

En satsing på industri vil gi kortsiktige arbeidsplasser, hvor satsing på utvikling derimot vil gjøre industrien mere konkurransedyktig på det internasjonale markedet i fremtiden.

Hva er vel poenget med å danne 5000 nye arbeidsplasser om 10 000 mister jobben 5år senere pga. utkonkurrering fra utenlandske bedrifter?

 

Føler at folk har en slik "vi har jo penger, la oss bruke de" innstilling som ungdommer har når de får sin første lønning. :p

 

 

Og vær så snill og ikke gjør dette til en diskusjon om innvandring. Pell dere over i en annen tråd om dere skal diskutere det :p

 

Nå tenker vi hva som kan bidra til økonomien, både på kort, middels og lang sikt. Det å tilrettelegge for mer utdannelse i dagens samfunn vil bidra absolutt nada. Vi har allerede et godt utdanningssystem og de aller fleste som ønsker kan ta høyere utdannelse. Det koster tilnærmet null og man får lån fra lånekassen. Kun satset på olje og fisk? Hva snakker du om? Norges økonomi omfattender langt mer enn olje og fisk.

 

Det er ikke utdanning og forskning som danner grunnlaget for arbeidsplasser, det er etterspørsel etter varer som skaper arbeidsplasser. Satsning på forskning vil gi oss null iforhold til konkurransedyktighet til bedrifter, og ihvertfall ikke gjøre de mer konkurransedyktige sålenge vi har et høyt skattenivå som marginaliserer profitten deres. Satsning på industri gir kortsiktige arbeidsplasser? Hvorfor? Det er ikke snakk om "satsning" på noe som helst fra statens side, men derimot en økning av kjøpekraft og større rom for å øke produksjonen i de bedriftene, uavhengig av produksjon eller tjeneste, som kan tjene på det. Får man bedre veier nå, kan det tenke seg at det blir mer lønnsomt å frakte varer langs veiene, som kan gi bedre fortjeneste for bedrifter, som de igjen kan bruke til å ekspandere eller fremme ny teknologi innenfor sitt felt.

 

Det regnestykket ditt er jo teit, hvorfor skulle 10 000 få sparken om 5 år? Det er da veldig tvilsomt at man skulle bli teknologisk utkonkurrert på 5 år, og i såfall, hvilke bedrifter skulle det vært snakk om? Og hvordan kunne statlig forskning hindret det?

 

Uansett, hvis 10 000 skulle fått sparken om 5 år. Så vil det uansett være andre jobber tilgjengelig og sålenge det er såpasse lett å utdanne seg her i landet, vil de også ha en god mulighet til å finne en ny spesialisering, hvis deres gamle skulle bli helt utdatert.

 

Tingen her er jo faktisk at man skal "gi" folk penger, slik at de skal bruke de, det er det som skaper etterspørsel og arbeidsplasser.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789

Vil tippe at vi hadde gjort velig lurt i å kutte unødvendige utgiftar, som berre er der for at Norge skal bli sett på som ein "god nasjon"(dumsnill). Det fins sikkert mykje anna vi kan kutte ned på som er der fordi staten ikkje har kontroll over pengebruken sin.

Lenke til kommentar
Så diskuter hvilke virkninger dette har på den norske økonomien i stede for å vas med innvandreres motivasjon til å komme hit.
Ønsker kun å diskutere det her, men svarte bare på tiltale.

 

Trygdeinnvandringen gir oss:

-Nivåsenking i den norske skolen, da de første årene går med til å lære basis norsk. Dette vil forplante seg oppover i utdanningssystemet og derved gjøre norsk kompetanse mindre konkurransesyktig og svekke norsk forskning.

-Økt kriminalitet som gir dyrere politi og forsikringspremier. Det kan også skade turistnæringen.

-Lavere arbeidsmoral og skattemoral.

-En større andel av befolkningen som ikke deltar i arbeidslivet og bidrar med skatt.

-En større andel av befolkningen som lever på trygd/sosial støtte.

-Henteekteskap med mål å få enda flere til å snylte på den norske velferdstaten.

Endret av robertaas
Lenke til kommentar

For ordens skyld: Innvandring er ikke tema for denne tråden.

 

Hvordan minsket eller endret innvandring ville påvirke økonomien er det, og dermed også tiltak som ville endre innvandringsmønstrene, men hvorfor folk kommer hit og hva de skriver om oss i avisen i utlandet hører hjemme i andre tråder. Det må da også være lov å diskutere om slike tiltak har den antatte økonomiske effekt. Om det er moralsk/umoralsk er igjen et spørsmål for andre tråder.

 

Reaksjoner og kommentarer kan vi ta på PM, så drar vi ikke tråden enda mer off topic.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Være litt mer restriktiv med bistandshjelpa vår. Ved å se med litt åpnere øyner hvor pengene faktisk ender opp tror jeg vi all over kan kutte ned litt der. Og dermed spare en del penger.

 

Og så til større prosjekter. Norge produserer og selger i dag en del strøm. Og vi kan slå oss på brystet med at det er C02-fri strøm. Dette kan vi fortsette med og ekspandere. Vi sitter i dag på verdens tredje største Thorium-forekomster. Ved å lage Thorium-kraftverk kan vi produsere mye strøm og selge overskuddet til utlandet. Strømetterspørselen vil bare øke med årene, prisene muligens stige og et miljøaspekt vil nok gradvis øke og. Her kan vi tjene mye penger. Jeg ser nesten på dette som den nye olja. Skulle vi likevel være så norske at vi ikke bygger Thorium-kraftverk så er det en god del å tjene på å selge bare Thorium til "snille" land. Eller bare gjøre begge deler.

 

En annen ting i samme kategori er vindmøller. Men da tenker jeg på havvindmøller. Havvindmøller er større enn landvindmøller, produserer dermed mer energi, de står i mer stabile vindområder, de vil drepe færre fugler og de står langt unna synsfeltet til folk. Så jeg støtter kun vindmølleutbygging hvis det er havvindmøller. Poenget er uansett at dette også gir mye energi som vi kan selge til utlandet. At det også er CO2-fritt er bare et pluss.

 

Jeg ser alt i alt på Norges fremtid som en storaktør på energimarkedet. Og jeg tror heller ikke vi har boret etter olje/gass for siste gang. Med tida vil nok oljeboring utenfor Lofoten/Vesterålen og flere andre steder presse seg fram. Å tro noe annet mener jeg er naivt. Vi vet at petroleum fungerer, det er sikkert mye mer av det og vi kommer nok til å bruke det til det er tomt. Vi kommer forhåpentligvis til å bruke det tregere pga. mer effektive biler og diverse andre brukere, men vi kommer til å bruke det. Og her vil Norge fortsette å sope inn penger.

 

Men som mange sier: "finner vi mer olje nå så har vi ikke råd til noen ting snart". Så vi trenger ikke å basere oss helt på det selv om det vil være naturlig.

Lenke til kommentar

En del grundere og ny oppstarta bedrifter får oppstartstøtte fra staten. Hva om staten isteden for å bare gi bort alle pengene fikk en liten eier andel i bedriften tilbake for det de ga i støtte. Det trenger ikke være noe en til en forhold. Om staten skyter inn 70% av oppstart kapitalen så trenger de ikke eie 70%, men heller nede i rundt 10-30%. Til gjengjeld kunne staten gjort det lettere for bedrifter ved feks skatte letter osv. for å gjøre norske bedrifter mer konkurranse dyktige. Så isteden for å ta så mye inntjening på bedrifter fra skatter så staten heller ta mer inntjening i form av at man går inn som en investor.

 

 

Hva med at staten kunne få en aksjer tilbake for det dem gir i krisepakke til bedrifter. De trenger ikke få til normal pris her heller. Kanksje betale dobbelt eller trippelt av hva det er hvert, men noe kunne de fått tilbake. Aksje eierne ville kanskje ikke likt det, men om valget hadde vært mellom et lite tap ved å få mindre eier prosent eller at selskapet gå konkurs så ville vel de fleste valgt å godta det lille tapet.

 

 

 

I begge tilfellene over måtte staten vært en passiv partner (om det er rett ord). De skulle ikke hatt noe å si om de fleste avgjørelser som blir tatt av selskapet.

Lenke til kommentar

Bruke mer på skole, utdannelse og forskning.

Mindre på tull som trygdede, importere håpløse innvandrere. (disse betalingene til personer som ikke bidrar til samfunnet med noe er en for stor post på statsbudsjettet)

Senke skattene.

Slå sammen kommuner og effektivisere offentlig sektor.

Gjøre det enklere å starte bedrifter, minske papirarbeid og byråkrati.

Endret av investor
Lenke til kommentar
Mindre på tull som trygdede,

 

Altså på sikt, innføring av kommunisme...

Årsaken til at kommunismen vokste frem var jo nettopp at liberalismen strider mot den menneskelige natur, da mennesket av natur er risiko avers og liberalismen legger opp til en alt for stor grad av individuell risiko.

Lenke til kommentar
Mindre på tull som trygdede,

 

Altså på sikt, innføring av kommunisme...

Årsaken til at kommunismen vokste frem var jo nettopp at liberalismen strider mot den menneskelige natur, da mennesket av natur er risiko avers og liberalismen legger opp til en alt for stor grad av individuell risiko.

Kommunisme strider i verft fall mot menneskelig natur.

Konkurranse instinktet.

ingen jeg kjenner er helt like, mennesker er forskjellige av natur, ikke like slik som kommunisme vil krever.

 

Individuell risiko er bedre enn at alt feiler som i denne finanskrisen.. pga offentlige regulerer alt sammen.

Neste krise kollapser flere land som PIIGS, Ukraina, venuzuela, usa osv... fordi staten har tatt all risikoen, på sovjet vis... det blir land som kollapser.

Bedre at en person dør enn flere? Bedre at en bedrift faller eller en bank enn hele landet?

Lenke til kommentar
liberalismen strider mot den menneskelige natur, da mennesket av natur er risiko avers og liberalismen legger opp til en alt for stor grad av individuell risiko.

 

Hørt om private forsikringer?

 

Det du egentlig sier, er at mennesket har en naturlig trang til å stjele, og at samfunnsstrukturen derfor bør bygges på tyveri.

Lenke til kommentar
Individuell risiko er bedre enn at alt feiler som i denne finanskrisen.. pga offentlige regulerer alt sammen.

Neste krise kollapser flere land som PIIGS, Ukraina, venuzuela, usa osv... fordi staten har tatt all risikoen, på sovjet vis... det blir land som kollapser.

Bedre at en person dør enn flere? Bedre at en bedrift faller eller en bank enn hele landet?

 

Du motsier deg selv. Først sier at at ansvar er uønsket. Så sier du at ansvar må til.

Lenke til kommentar
liberalismen strider mot den menneskelige natur, da mennesket av natur er risiko avers og liberalismen legger opp til en alt for stor grad av individuell risiko.

 

Hørt om private forsikringer?

 

Det du egentlig sier, er at mennesket har en naturlig trang til å stjele, og at samfunnsstrukturen derfor bør bygges på tyveri.

 

Mennesket har en trang til å overleve, derfor bør samfunnstrukturen bygges på individets overlevelse.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...