Gå til innhold

Determinisme / psykoanalyse


Anbefalte innlegg

Hallo!

 

Jeg sitter å jobber med en sosiologi oppgave om psykologi og kunne trengt hjelp fra noen som har litt mer peiling enn meg. Sånn jeg har forstått det blir vi mennesker styrt av indre drifter hvis vi ser det fra et deterministisk syn, slik som feks psykodynamisk teori. Psykoanalysen skal hjelpe oss med å frembringe minner fra barndommen slik at de kommer til overflaten, jeg gikk utifra at pasienten da fikk en "aha" opplevelse og kunne ta kontroll over sin egen skjebne nå som han forsto hovedårsaken til at livet hans har gått nedover til nå. Men det er jo en tankemåte som har fri vilje som utgangpunkt, altså det helt motsatte av determinisme. Freud var deterministisk og også grunnleggeren av psykoanalyse, hvordan mente han at psykoanalysen skulle hjelpe mennesker med å komme videre i livet, eller har psykoanalysen en helt annen hensikt enn det jeg har trodd?

 

Beklager hvis spørsmålet mitt er uklart, ble litt rotete:P

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hadde vore greiare dersom vi fekk oppgåveteksten.

 

Grunnen til at mange meinar at psykoanalyse er tull er fordi heile teorien baserar seg på argument du hverken kan bevise eller motbevise (samme problemet som vi har med religion).

Overraskande at dykk har fått ei oppgåve om Freud utan at at forelesar eller pensum har gjennomgått akkurat dette.

Lenke til kommentar
Hadde vore greiare dersom vi fekk oppgåveteksten.

 

Jeg skal ha en kort fremføring av psykoanalyse, vi kunne selv velge hvilket subtema vi ville fremføre og jeg endte opp på psykoanalyse. I ettertid aner jeg ikke hvorfor, men det ble nå sånn. Jeg tror jeg har forstått hva psykoanalyse går ut på, men jeg forstår ikke hvordan det skal hjelpe utifra et deterministisk syn. Det skal nevnes at fag som matte er min sterke side og ikke slike filosofiske fag, men hørte at dette faget krevde lite arbeid for en bra karakter. Kanskje det er jeg som overdriver hvor mye jeg burde forstå av temaet?

Lenke til kommentar
Psykoanalyse er noe tull.

 

Det kan godt være, men om du kunne utdypet hvorfor så hadde det vært til hjelp.

 

 

"Freudian psychoanalysis refers to a specific type of treatment in which the "analysand" (analytic patient) verbalizes thoughts, including free associations, fantasies, and dreams, from which the analyst formulates the unconscious conflicts causing the patient's symptoms and character problems, and interprets them for the patient to create insight for resolution of the problems."

 

F eks drømmer har ikke en dypere mening man kan tolke, det er tilfeldige yttrykk for det man har tenkt på eller opplevd i det siste vevd sammen, ikke hva man ønsker, så fremt man ikke går å tenker på sine ønsker hele tiden, og da vet man dem allerede bevisst.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
Hallo!

 

Jeg sitter å jobber med en sosiologi oppgave om psykologi og kunne trengt hjelp fra noen som har litt mer peiling enn meg. Sånn jeg har forstått det blir vi mennesker styrt av indre drifter hvis vi ser det fra et deterministisk syn, slik som feks psykodynamisk teori. Psykoanalysen skal hjelpe oss med å frembringe minner fra barndommen slik at de kommer til overflaten, jeg gikk utifra at pasienten da fikk en "aha" opplevelse og kunne ta kontroll over sin egen skjebne nå som han forsto hovedårsaken til at livet hans har gått nedover til nå. Men det er jo en tankemåte som har fri vilje som utgangpunkt, altså det helt motsatte av determinisme. Freud var deterministisk og også grunnleggeren av psykoanalyse, hvordan mente han at psykoanalysen skulle hjelpe mennesker med å komme videre i livet, eller har psykoanalysen en helt annen hensikt enn det jeg har trodd?

 

Beklager hvis spørsmålet mitt er uklart, ble litt rotete:P

 

Freud var svært inspirert av Darwin. Freud mente at mennesket ble født med to grunnleggene drifter som vil prege oss resten av livet. De to grunnleggende driftene er sex og aggresjon, to drifter som er viktige i kampen for tilværelsen.

 

Problemet er at samfunnet vi vokser opp i, ikke godtar disse driftene. Mennesket vil derfor gå rundt med en stadig angst for å "vise" driftene, men ved hjelp av ulike ubevisste og mer eller mindre automatiserte forsvarsmekanismer holder mennesket angsten i sjakk.

 

Ved hjelp av sinnets tre deler: id, ego og super-ego, illustrerte Freud den konflikten som menneskene stadig bærer på. Det blir en ustoppelig maktkamp mellom disse tre spektrene hos mennesket, hvor ego er den som må velge "side". Til hjelp finnes de ubevisste forsvarsmekanismene. Den dynamiske utvekslingen mellom id, ego og super-ego danner grunnlaget for vår personlighet.

 

Id er de medfødte driftene og som hele tiden ønsker utløp.

Ego er det rasjonelle mennesket, som slites mellom id og super-ego.

Super-ego er den moralen og reglene som samfunnet påtvinger mennesket.

 

Videre er sinnet (som har sitt sete i ego) delt inn i en ubevisst og en bevisst del. Forsvarsmenkanismene sørger for at de "ulovlige" driftene blir undertrykt og skjøvet ned i det ubevisste. Men siden driftene er så sterke, vil de hele tiden påvirke den bevisste delen (ego).

 

Derfor må forsvarsmekansimene hele tiden jobbe på spreng for å opprettholde balanse i mennesket og hindre angst. Freud mente at de første fem leveårene vil sette rammene for resten av livet. Det er i de første fem leveårene mennesket utvikler seg raskest, og derfor vil konflikten mellom id, ego og super-ego i denne alderen gjøre at veldig mye må undertrykkes.

 

Det som skjer i de første fem leveårene har derfor en deterministisk virkning for mennesket resten av livet. Det som blir undertrykt ned til det ubevisste vil for alltid bestemme hvordan mennesket reagerer og tenker resten av livet.

 

Siden vi mennesker er biologiske vesner, vil vår biologiske arv også være med på å bestemme hvordan vi blir. Driftene våre sørger for det. På denne måten blir mennesket til slutt et produkt av biologi (medfødte drifter) og samfunnet. Arv og miljø. Men den grunnleggende delen av oss er biologien fordi det er driftene som setter i gang det hele.

 

Hensikten med psykoanalyse er å bli bevisst de undertrykte prosessene, slik at mennesket blir minst mulig angstfylt. Dette kalte Freud "katarsis". Men det å bli bevisst sine ubevisste og undertrykte behov, betyr dessverre ikke det samme som at vi har fritt spillerom. Når vi blir bevisst de ubevisste og undertrykte behovene, vil vi være i stand til å bevisst velge hva vi vil gjøre med den energien som driftene representerer. Det vil i praksis si at vi får utløp for dem på noe som er mer godtatt av samfunnet. F.eks. å bli kunstner, å bli en sportsutøver osv. Dette kalles reaksjon-formasjon (også kalt kanalisering), og er en forsvarsmekanisme vi bevisst kan benytte oss av.

 

Menneskets frie vilje består dermed av at vi kan velge hva vi vil bruke de medfødte driftene til. Fri vilje betyr altså ikke at vi er frie til å gjøre hva vi vil, men at vi kan velge blandt det samfunnet godtar. Selv om vi har en slags fri vilje, vil alltid de medfødte drifene og måten forsvarsmekansimene håndterer dem være med og bestemme hvordan vi er som mennesker.

 

De undertrykte driftene vil som sagt hele tiden forsøke å få utløp, men siden forsvarsmekanismene hele tiden forsøker å holde de i sjakk, kan folk utvikle en nevrose (f.eks. depresjon) hvis de ikke blir bevisste og kan få utløp for driftene gjennom en samfunnsgodtatt aktivitet. Ved en nevrose er forsvarmekanismene for dominerende. Driftene får ikke nok utløp.

 

På motsatt side kan mennesket utvikle en psykose dersom forsvarsmekanismene ikke fungerer godt nok. Psykopater, drapsmenn, voldteksmenn er eksempler på folk som ikke har effektivte forsvarsmekanismer som hindrer de biologiske driftene i å få utløp.

 

Som en oppsummering mente Freud at psykoanalyse kunne hjelpe folk videre i livet ved å bli bevisst de ubevisste konfliktene som til slutt ville ende i katarsis. Ved å bli de bevisst, vil vi få en større mulighet til å velge "godkjente" aktiviteter. Dette hindrer angst, og vi får et lettere liv uten store bekymringer.

 

Dette er selvfølgelig en svært forenklet forklaring på Freuds teorier, men jeg håper det ga deg noe svar på spørsmålet ditt.

Endret av Slitgate
Lenke til kommentar

Jeg må si meg enig med Andre1983 i at denne tråden må kunne holdes åpen selv om oppgaven trolig er levert og fremført.

 

For å besvare en viktig kjernedel av problemstillingen som blir tatt opp:

Psykoanalysen skal hjelpe oss med å frembringe minner fra barndommen slik at de kommer til overflaten, jeg gikk utifra at pasienten da fikk en "aha" opplevelse og kunne ta kontroll over sin egen skjebne nå som han forsto hovedårsaken til at livet hans har gått nedover til nå. Men det er jo en tankemåte som har fri vilje som utgangpunkt, altså det helt motsatte av determinisme.

 

Jeg har her kurvert de begreper jeg mener at du viser en ikke-fullstendig forståelse for, og må da defineres grundigere. For, er ikke skjebne på sett og vis det som er "ment å skje"? O.k., dette alene stiller forsåvidt inget krav om fullbringelse, men determinisme gjør:

 

Det deterministiske synet er at alle handlinger er som følge av årsaker, og tatt alle årsaker i betraktning er fremtiden bestemt. Det deterministiske synet blir altså i denne sammenheng at man tar valg utifra hva nå enn det er som påvirker oss, som i tilfellet sanseinntrykk. Av at skjebnen da stiller krav til en formening om hva som skal skje, forteller dette oss at enten;

1. Skjebne stiller ikke krav til fullbringelse

eller

2. Skjebnen er i tråd med hva som er determinert

 

Med hensyn til den første tolkningen er sletters ikke din "aha"-tanke på noen måte villedende. Problemet derimot begynner når du så ønsker å innføre begrepet "fri vilje" - hva er nå dette? Et valg som ikke er konsekvensen av noe annet, en tilfeldighet? Det er dette som strider mot determinismen, "fri vilje" eksisterer ikke. Løsningen er kanskje at tankemåten ikke har "fri vilje" som utgangspunkt, men nettopp deterministiske valg som utgangspunkt - og da står alt i tråd med hverandre, gjør det ikke? :)

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...