Gå til innhold

din(e) favoritt filosof(er)? åpen diskusjon om diverse store tenkere


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det beste hadde vært om man kunne plukke litt av alle og samle det i en filosof. Bakgrunn for det er nok fordi et mennesket er sjelden enig i alt en filosof stor for.

 

Det som er litt rart er at ingen her har nevnt antikkens filosofer slik som Sokrates, Platon, Aristoteles og Cicero. Jeg finner mye bra blant disse filosofer, spesielt hos Sokrates, og med tanke på at det er verk fra disse som har bidratt til nye filosofiske tenkninger under renessansen og senere undere opplysningstiden så vil jeg i vektlegge disse filosofer.

 

Skulle jeg likevel fremheve noen så må det være Montesquieu, mest fordi hans tanker har bidratt til så mye i forhold til demokratisk utvikling. Sammen med John Lock og Jean Jacques Rousseau er han en av bærebjelkene for dagens demokratiske prinsipper og menneskerettigheter. Jeg avskyr heller ikke idealister slik som Kant og det bidraget han har gjort i forhold til etablering av dagens internasjonale institusjoner, men jeg har alltid vært mer fascinert med realister slik som Machiavelli, Hobbs, Hans Morgenthau og Kenneth Waltz.

 

De som har imponert meg mest i post moderne tid er tankene om deliberativ demokrati fra John Dryzek og Habermas, og teorier om jus ad bellum og jus in bello fra Michael Waltzer.

Endret av statsviter
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Kant er den filosofen som mer enn noen annen har formet den moderne æra. Begrepet ”moderne” er egentlig svært misvisende både på Kant og på den tiden vi lever i for selv om Kant i sin politiske filosofi var forholdsvis liberal var han middelaldersk og barbarisk i sin metafysikk, epistemologi og sin moral.

 

Det Kant gjorde var å lage et komplekst og systematisk filosofisk angrep på fornuften, sansene, individet og egoismen. Kort sagt, han institusjonaliserte anti-humanismen.

 

Kant sier at fornuft og sansning er morsomt som en selskapslek til underholdning for smarte mennesker, men skal man vite noe om hvordan virkeligheten egentlig er må man ty til tro og åpenbaring. Fornuften egner seg altså til å løse Sudoko, men sier ingenting om hva som er rett og galt, og den gir oss ingen kunnskap om virkeligheten.

 

Kant mener at også en del av vårt ”jeg” tilhører den nouminelle verden som vi aldri kan kjenne via våre sanser. Vi kan ikke bruke våre observasjoner til å finne ut hva som er moralsk, og vår ”inklinasjon” til å være egoistisk (dvs. handle i egeninteresse) er derfor ikke noen ledetråd for moralsk atferd. For Kant er det derfor bare når vi handler i mot vår egeninteresse at vi beviser at vi virkelig er moralske. Det er altså ikke moralsk å gjøre gode handlinger, men å bevisst skade seg selv. Eksempel: dersom du gir en avis til en totalt fremmed har du vel gjort en moralsk handling, eller hur? Svaret er at det kommer an på om du har lest avisen først. Leste du den først har du ikke tapt noe på å gi den fra deg og handlingen er derfor amoralsk. Kun hvis du genuint taper på handlingen er den moralsk.

 

Kant klarte altså gjennom sin filosofi å gjenintrodusere en overnaturlig verden, eliminere fornuften som kilde til kunnskap og å institusjonalisere selv-ofring som det aller mest moralsk høyverdige. Kort sagt, Kant reverserte nærmere 700 år med fremskritt til fordel for middelalderens filosofi. Den korrekte betegnelsen for den tidsalderen vi lever bør derfor i fremtiden være den moderne middelalderen. Det eneste som skiller dagens intellektuelle fra presteskapet i middelalderen er at vi er litt rikere i dag og at Gud har blitt erstattet med ”fellesskapet.”

 

I middelalderen var det blind tro på og selv-ofring for en overnaturlig Gud som var det moralske ideal. I dag er det følelser og selv-ofring for fellesskapet som er det moralske ideal. Felles for dem begge er at de forkaster fornuften, individualismen og egoismen som onde og ubrukelige.

 

Fruktene av Kant kom først over 100 år senere, i form av Kommunismen og Nazismen. Begge disse to vokste ut av en felles filosof, nemlig Hegel, som igjen bygget på Kant og Rousseau. Middelaldersk filosofi fører til et barbarisk samfunn. Slipper man løs middelaldermennesker med den moderne industrielle produksjonsevnen ender man opp med Det Tredje Riket og Sovjetunionen.

 

Men kanskje vil det 21. århundre bli vendepunktet hvor fornuften og objektiviteten igjen overtar tronen? Alle sosialistiske middelalderske hulemenn som leser dette vil nå skrike i kor ”det finnes ingen objektiv sannhet!” Hører du noen si dette så spør dem: ”og det er en objektiv sannhet at det ikke finnes noen objektive sannheter? Er du 100% sikker på at det ikke finnes 100% sikker kunnskap?” Første steg i å gjenopplive fornuften er å avsløre selvmotsigelsene i den moderne middelalderens filosofi.

Lenke til kommentar

Trådens tema er hvem som er din favorittfilosof og her klarer du altså å komme inn og skrive en lang rant om en du ikke er enig med. Jeg hadde ikke hatt noen problemer om du skrev et panegyrisk innlegg om Ayn Rand, da forholder du deg ihvertfall til det som er tema.

 

Har du forresten lest noe av Kant? Ikke bare hva andre har skrevet om han?

Lenke til kommentar

Jeg er også veldig glad i Nietzsche, men også Martin Heidegger. De eksistensialistiske filosofene er jeg veldig optatt av. Litt tideligere er også Decartes en veldig smart mann, selv om han strider en del mot de eksistensialistiske prinsippene. Machiavelli er også en av mine yndlinger. Fyrsten er tung, men fantastisk.

Lenke til kommentar
Trådens tema er hvem som er din favorittfilosof og her klarer du altså å komme inn og skrive en lang rant om en du ikke er enig med. Jeg hadde ikke hatt noen problemer om du skrev et panegyrisk innlegg om Ayn Rand, da forholder du deg ihvertfall til det som er tema.

 

Har du forresten lest noe av Kant? Ikke bare hva andre har skrevet om han?

jeg vil holde åpent for at folk kan både presentere sine egne favoritter og/eller kritisere andres. jeg synes det er interessant å lese hva folk synes.

 

kommer til å endre topic tittel.

Lenke til kommentar

mener bestemt at sokrates var den mest geniale og mest ydmyke filosofen i verdenshistorien. Han er opphavet for hele den vestlige tenkemåte, og læreren til Platon, en mye mer berømt filosof. i tillegg skrev han aldri en eneste tøddel. Det eneste skriftlige kildene er platons mange dialoger. Derfor vet man egentlig ikke om han sa noe av hva han sa, noe i likheten av Jesus, som bare ble sitert av apostlene og evangelistene.

Lenke til kommentar
mener bestemt at sokrates var den mest geniale og mest ydmyke filosofen i verdenshistorien. Han er opphavet for hele den vestlige tenkemåte, og læreren til Platon, en mye mer berømt filosof. i tillegg skrev han aldri en eneste tøddel. Det eneste skriftlige kildene er platons mange dialoger. Derfor vet man egentlig ikke om han sa noe av hva han sa, noe i likheten av Jesus, som bare ble sitert av apostlene og evangelistene.

 

Jeg må også si meg litt enig i Sokrates. Han var en gammel tomsing av en byorginal som ruslet rundt i Athens gater og spurte spørsmål som svært få gadd å ta seriøst, de fleste avviste han totalt og lo av han. Han påsto selv at han hadde fått et kall av gudene om å finne noen i Athen som var smartere enn han selv (eller noe i den duren). Man kan fort bli litt overtroisk av dette, at denne tomsingen som selv påsto han hadde en høyere oppgave, er (sagt av mange) opphavet til at vi i det hele tatt vil oppsøke viten og stille spørsmål. Hvor skulle vi vært uten han? :p

 

Men jeg tror kanskje jeg vil sette David Hume foran Sokrates. Hume ryddet jo opp i datidens epistemologi, satte rett og slett Descartes på plass. Dette at han klarte (i en bok som han ga ut anonymt i tidlig 20-årene) å bevise at mennesket ikke er født med noen kunnskap og at ideene vi har av omverdenen kun er et resultat av inntrykk satt sammen på forskjellige måter.

 

Jeg må også si at jeg er veldig enig i hans moral filosofi. At moral kun er følelser og at det rett og slett ikke finnes noe absolutt etikk. Her er jeg uenig med Kants moralfilosofi. Jeg klarer ikke forstå hvordan Kant kan si noe sånt som at det finnes en absolutt universell morallov, hva bestemmer denne loven?

Lenke til kommentar

Hvis ingen vil nevne Mary Midgley, gjør jeg det. Hun gjør underverker for å avkle meningsløse debatter, som f.eks. debatten om hvorvidt menneskelig adferd er medfødt eller tillært (den er begge deler), om hvorvidt vitenskapen avkrefter Guds eksistens (det er en kategorifeil å tro det går an), om hvorvidt det går an å si noe om menneskets evolusjon gjennom å studere andre nålevende aper (det er ingen garanti for at det er relevant), og ikke minst om dualismeproblemet (vi kan ikke beskrive menneskelig erfaring gjennom reduksjonisme - men heller ikke få kunnskap uten vitenskap).

 

Richard Rorty er også en av de store moderne. Han er inne på samme banehalvdel som Midgley, men mener som Wittgenstein en gang gjorde at den moderne filosofi er inne på et blindspor. Som Midgley mener han at vår kultur tilslører vår epistemologi på den måten at vi ikke klarer å se hvordan vi bygger teoriene våre. Vi forutsetter ting som at sannhet er en avspeiling av virkeligheten (ulikt Frege), og henfaller til en foundationalism som ikke nødvendigvis er sann.

 

Dette er forøvrig også et poeng hos Arne Næss, hvis vigorøse livsfilosofi og økosofi er noe av det viktigste som har skjedd i norsk filosofihistorie. Han kalte seg selv "possibilist", fordi han mente ingenting var sikkert og at alt kunne skje i prinsippet. Han mente det var umulig å vite at ikke gravitasjonen på kjøkkenet plutselig ville omvendes. Jeg liker tanken på det!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...