Gå til innhold

Filmvitenskap - informasjon og diskusjon


Cuneax

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Ble tatt opp på HiL. :D

Gratulerer! Kom gjerne med litt informasjon om hvordan det går, hvordan du opplever studiet og så videre her i tråden (det samme gjelder dere som har kommet inn ved NTNU) ;--)

 

Videre kan jeg anbefale en tråd om filmvitenskap på et annet forum hvor ulike folk deler sine erfaringer: Filmvitenskap på Diskuterfilm. Mye interessant informasjon å hente der, men ofte syns jeg mange av meningene blir litt vel bombastiske og ensidige.

 

Og husk: Har dere spørsmål? Ikke nøl med å stille dem i denne tråden.

Lenke til kommentar

Klart man må være søt. Ellers får man ikke mange venner...

 

Det er ikke akkurat mange emnene å velge mellom (det er seks stykker på til sammen 82,5 studiepoeng), og de kan sjekkes ut her. Kan du fritt velge mellom alle disse? Jeg mener å huske at det bare var noen få hvor "utenforstående" kunne delta, men mulig dette har endret seg siden sist (huskeregel: universitetet forandrer seg fort som fy, nå ser det forøvrig ut som det er bacheloroppgave i siste semester også, heldiggriser).

 

Siden jeg var bachelorbarn har det dukket opp et nytt emne (Introduksjonsemne), ett har blitt borte (Filmen i fjernsynsalderen) og ett har blitt delt opp i to (Film: Teori og kultur -> Film, kultur og samfunn og Filmens teori og estetikk). Jeg vet ikke hvordan disse emnene er og kan derfor ikke uttale meg for mye om dem. Det var uansett interessant å lære om filmteori, selv om jeg der og da syns det var fryktelig vanskelig, innforstått og tørt.

 

Film og fortelling var et ganske ålreit introduksjonsemne hvor man lærte litt grunnleggende filmhistorie og hvordan den klassiske filmfortellingen er satt sammen. Dokumentar er artig fordi det gir nye perspektiver og ikke minst interesseområder (jeg brydde meg ikke så mye om dokumentarer før jeg tok det). Fiksjon var det kuleste emnet vi hadde, da dette emnet gikk i dybden på én spesiell teori (nyere kognitiv filmteori med vekt på følelser). Foreleseren var veldig flink og morsom og det var relativt få studenter (33 leverte semesteroppgaven).

 

Egentlig kan jeg anbefale alle filmemnene, både fordi de er så fåtallige og fordi film og filmvitenskap er såpass interessant og spennende i seg selv. Mitt eksperttips til deg er å gjøre som en av mine masterstudentkolleger: Å ha dybdepoeng i både medievitenskap og filmvitenskap (hvis det er mulig i det nyere systemet). Det krever vel litt triksing og funky utdanningsforløp, men jeg nekter å tro at det finnes så mange streite studenter som går fra A til Å uten å blande litt bokstaver på veien.

 

Skal du forøvrig være fadder for mediefagene til høsten? Kanskje du får wh1te på gruppa di ^^

Lenke til kommentar

Sweet, hvis det bare er 6 emner skal jeg nok få med meg en god del. Planene var å ta dybdepoeng i begge retninger, absolutt. Hvordan vet jeg ikke ennå, den tid den sorg.

 

Angående fadderuka feiga jeg ut i siste øyeblikk, for å prioritere litt mer jobbing på PK. Tenker å dra opp midt i fadderuka, må slenge meg på gruppa til Athorb og sørge for at de skumle studentene ikke er slemme mot han. Har jeg flaks(uflaks?), er wh1te der også. Søt gutt, Dorian sendte meg noen bilder på msn(that's how we roll, bitch). Joiner du en fest også kanskje, så kan jeg reise kjerringa mtp. vårt første møte?

Lenke til kommentar

Nok en medieviter, altså. Joda, mye spennende å lære der i gården. Medievitenskap har for eksempel langt større fokus på lyd, noe jeg godt kunne hatt nytte av med tanke på masteroppgaven min. Den gang ei.

 

Vi bor vel i nogenlunde samme hood. Best å splitte them corners oss i mellom, så vi unngår gunfights.

 

Nei, vi må spre ordet. Det er for mange uinteresserte folk på filmvitenskap (og sikkert medievitenskap også), noe den Diskuterfilm-tråden stadig vekk tar opp. Poenget med denne tråden er å vekke interessen til sanne entusiaster, som vi kanskje finner i denne delen av forumet (Montag var den som sa fus til å melde seg som student til neste år).

Lenke til kommentar

Fikk NTNU-katalog i posten i dag, så jeg er definitivt på vei, ja. Har vært mye fram og tilbake hvorvidt jeg skulle gå for medie- eller filmvitenskap, men endte på førstnevnte. Tenkte det var et sikrere valg ettersom det antagelig er litt bredere, og jeg har tross alt interesse for mediene generelt også. Men jeg vil nok peile meg inn på noe filmrelatert når valgfagene kommer. Ble veldig gira på filmvit. igjen etter at denne tråden dukket opp, menmen.. Vi får ta et år av gangen og se hvor livet bærer meg hen.

 

Ryktene vil tilsi at jeg bør glede meg til fadderuka (spesielt når Bob kommer og beskytter meg mot skumle studenter), blir digg å feire det å forlate nitriste Fredrikstad.

Lenke til kommentar

Jeg er også blitt mye mer gira på å gå dette studiet enn jeg var før jeg leste denne tråden. Jeg var ikke akkurat negativ til det før, men nå er jeg overbevist om at det må bli det jeg skal studere. Det kan komme godt meg i mine yrkesdrømmer også :D

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf

OMG, pict0rz av meg i omløp. De gjør meg definitivt ikke rettferdighet. Jeg vet at Dorian liker å klistre meg opp på visualiseringstavla si, som for øvrig også inneholder sixpacken til Tyler Durden, dressen til Don Draper og cubiclen til Peter Gibbons. Gutten vet å sette seg mål.

 

Jeg er høyt oppe på ventelista på medieproduksjon, men jeg regner ikke med å komme inn. Så, utallige år etter at jeg bestemte meg for å gå filmvitenskap skal jeg faktisk begynne der. Hvis linjen er kjip, får jeg meg jobb på bensinstasjon og kjøper hund.

 

Hvis du tar meg under dine latissimus dorsi, Bob, har du tilgang på en sentrumsnær vorsecrib som kun Cun-san har vært i.

Lenke til kommentar

Finfin tråd Cun. Tar BA kommende skoleår på HiL, og synes det tjalla skriver er veldig beskrivende. Det er artig å studere hobbyen sin, miljøet er fantastisk (både på studiet og ellers i byen). De som studerer det for "kulhetsfaktorens" skyld, blir etter min erfaring filtrert bort 2. året - da det ble mer akademisk enn de kanskje forventet, eller at det rett og slett ikke passet dem.

 

Angående yrkesmuligheter kan jeg også tilføye at studiet kan brukes som et springbrett for å komme inn på andre mer praktiske linjer. Selv kunne jeg tenke meg å praktisere innen film og fjernsyn, men jeg vil ha teori i bunn før jeg søker meg over på fjernsynslinjene evt. filmskolen.

Endret av HenHau
Lenke til kommentar

Jeg begynner mitt tredje år på filmvitenskap nå til høsten, og på oppfordring fra cun (som jeg helt tilfeldig fikk æren av å treffe første uka jeg bodde i Trondheim), så tenkte jeg å dele litt erfaringer jeg har gjort meg i løpet av 2 år. :)

 

Jeg valgte filmvitenskap fordi jeg i løpet av ungdomsskolen og videregående gradvis bygde meg opp en sterkere og sterkere interesse for film, dette var noe som virkelig slo til når jeg i 10.klasse kjøpte mitt eget videokamera, og jeg endelig fikk utvikle og utforske en hobby jeg fortsatt elsker; å lage film.

Interessen for å SE på film hadde jo mer eller mindre vært der hele tiden, dette er vel noe som er felles for de aller fleste. Men denne økte enda mer etterhvert, og jeg kan også si at den har økt ytterligere etter at jeg begynte på filmvitenskap.

 

Så jeg valgte studieretning basert på interesse, ikke så mye med tanke på videre jobb etter de 3 årene. Er allerede fullt klar over at jeg må videre, og det er jo også det jeg vil, å fortsette å få jobbe med film og etterhvert få mer og mer av praksisdelen også. Men jeg syns det er greit å ha en solid teori i bunn, og det har jeg nå fått gjennom filmvitenskap.

 

Jeg vet flere som har sutret litt over at enkelte ting på filmvitenskap er altfor grunnleggende, at det vises altfor mye filmer som er typiske filmer som "alle" allerede har sett, og at det dermed er liten vits. Noe jeg forøvrig ikke er enig i, da jeg syns det er bra å vise kjente storfilmer som alle kan identifisere seg med. Samtidig vil jeg si at filmvitenskap på dette området er godt balansert, da det vises mye filmer som for de fleste er ukjente også. Jeg har i løpet av disse to årene sett mange filmer på forelesning som jeg aldri hadde sett ellers. Så i tillegg til å få teori knyttet opp mot kjente filmer, får man også brukt det i forhold til mange ukjente også.

 

Det som er litt synd, er at det ikke er så mange filmemner, så etter 1 1/2 år på studiet har du plutselig nesten ikke flere emner å velge. Da må man fylle inn med andre ting, noe som ofte kan føles idiotisk, når man må ha emner som ikke har noe med studiet man har valgt å gjøre. Samtidig er dette en grei erfaring som kan gi deg en fot innenfor flere forskjellige studieretninger. men ja, skulle vært flere emner. Som cun allerede har påpekt så var det vel flere før, som i ettertid har blitt fjernet.

 

Hva studiested/by angår så er jeg naturlig nok ikke i stand til å uttale meg så veldig når det gjelder sammenligninger, jeg har kun studert ved NTNU. Men jeg er svært godt fornøyd med Trondheim som studieby. :)

 

Dette ble helt sikkert ganske rotete, og jeg kunne nok også skrevet mye mer, men det får holde for denne gang. Uansett, jeg vil virkelig anbefale å velge filmvitenskap, og de som har kommet inn nå til høsten kan bare glede seg.

Lenke til kommentar

Uten igjen å framsette dette som en konkurranse mellom HiL og NTNU igjen, så sendte jeg en mail til en av de ansatte som jeg har mest kontakt med gjennom disse årene. Fikk et solid svar tilbake skal det sies.

 

 

 

Først av alt: Filmvitenskapen kan deles inn i tre hovedområder; foruten teori (som du påpeker), utgjør historie en stor del av fagdisiplinen - og dessuten analyse (som jo ofte trekker med seg både teoretiske og historiske aspekter).

 

I Norge er det kun Trondheim og Lillehammer som tilbyr utdanning i filmvitenskap (mot f.eks 9 steder i Sverige) - likevel finnes det masterstudenter som skriver om film både ved UiO og UiB (disse hører imidlertid til innenfor medievitenskaplige institutt med få valgmuligheter mht filmundervisning).

 

Det er plusser og minuser med alt. Jeg har selv studert i Trondheim (den gang fantes det ikke mulighet i Lillehammer), og hadde gode semestere og dårlige semestere der. Det er vanskelig å skulle skille mellom dem for min del, ettersom jeg har både kolleger og gode venner som jobber i Trondheim - flinke folk alle sammen.

 

Når det er sagt, mener jeg at man som masterstudent får et bedre tilbud på Lillehammer per dags dato. Dette har også gitt seg utslag på karakterene her på huset. Det er som du sier tettere miljø, og da mener jeg ikke bare mellom studentene. På Lillehammer har vi de tre siste årene jobbet aktivt med å skape kultur for engasjert læring, blant annet gjennom tett oppfølging (her må man gå gjennom gangen for å i det hele tatt komme seg på lesesalen) og mye sosialt - på mange måter blir masterstudentene en del av kollegiet. På Lillehammer får man som masterstudent dessuten større mulighet for arbeid som stud.ass, f.eks på seminarer eller retting/kommentering av arbeidskrav.

 

Med tettere oppfølging mener jeg også at veilederne (og andre i fagstaben, jfr mitt eget "åpen-dør-prinsipp") tar seg mere tid til masterstudentene. I Trondheim er det ikke like lett å skulle få veiledning på kort varsel, når skoen trykker (kjenner til tilfeller hvor enkelte har måttet vente i over en måned). Dette handler litt om økonomi, som i Trondheim nok er mer trykket enn her akkurat nå. På et universitet hvor det er det teknisk-naturvitenskaplige som prioriteres sier det seg selv at humanistiske/samfunnsvitenskaplige fag må finne seg i å stille i andre rekke når fordelinger skal gjøres. Dermed blir arbeidsplaner mer presset, og forelesere med forskningsambisjoner (som jo alle har) blir derfor nødt til å gjøre andre typer prioriteringer. Men dette er bare businessprat.

 

Kompetansen er den samme - flinke folk er det overalt. Hva man som student liker eller ikke liker, handler mer om personlige og pedagogiske egenskaper, og de varierer jo fra menneske til menneske. Både Lillehammer og Trondheim har mange ansatte som jobber med historie, men på Lillehammer finner man nok det bredeste og mest spissede miljøet knyttet til norske forhold, både når det gjelder film og fjernsyn. I et yrkesutdanningsperspektiv ser jeg dette som en stor fordel - det er tross alt i den norske virkeligheten at de fleste uteksaminerte studentene skal jobbe etter endt studietid. Dette betyr imidlertid ikke at man ikke skal eller kan skrive om andre ting enn norske forhold, ut av mangfold springer gode kandidater. Men enkelte av emnene (som for eksempel redskapsfaget historiografi) er i stor grad knyttet til norske forhold. På Lillehammer har vi dessuten opparbeidet oss et stort nettverk med ulike aktører ute i yrkeslivet (én grunn til det er jo nærheten til Oslo og nærheten til de praktiske utdanningene her på HiL), og det viser seg å være døråpnere for flere av våre studenter med tanke på jobb. Et nytt eksempel på dette er en av masterstudentene som ble uteksaminert nå i juni. Vedkommende skrev om lanseringskampanjer i Fruitcake/Paradox, og jobber nå med lanseringen av Knerten for samme selskap.

 

En ting man skal være klar over før man eventuelt velger Trondheim, er det obligatoriske emnet "Eksperter i Team". NTNU har som slagord "Det skapende universitet", og EiT er et emne hvor masterstudenter settes sammen i tverrfaglige grupper (humanister, samfunnsvitere, sivilingeniører, arkitekter, psykologer etc) - som i fellesskap skal lage et produkt. Svært ofte ender humanistene (det vil f.eks si deg) med å være den som skriver arbeidsrapporten, møtereferater etc. Med andre ord ikke direkte relevant mht faglig fordypning (dette er også et emne som går over ett helt semester, ved siden av andre ting selvfølgelig). Personlig er jeg skeptisk til den umiddelbare nytteeffekten av dette, selv om tverrfaglighet i seg selv er en svært god ting. Jeg tror intensjonen er bedre enn resultatet.

 

Fagporteføljen i Trondheim og Lillehammer ligner til forveksling på hverandre, hvilket ikke er så rart med tanke på at det er den samme fagdisiplinen. Her har vi imidlertid et bredere anlagt VK-emne som skiller seg fra Trondheim, men som jeg mener er godt å ha i bunn. Dette handler også litt om variasjoner med tanke på hva man lærer på BA-nivå. Ved NTNU har man kun 2 dybdefag på 2. og 3.år; her velger studentene i tillegg fra medievitenskapsporteføljen eller andre fag - mens det på Lillehammer er et bredere dybdeutvalg. I tillegg finnes ingen BA-oppgave ved NTNU (i stedet har man det man kaller semesteroppgaver, som er litt mindre av størrelse).

 

 

Det beste man kan gjøre - tror jeg - er å sette seg inn i hva som tilbys på de ulike stedene, hvordan undervisningen er organisert, og deretter sette dette opp mot sine egne interesser og personlige egenskaper.

 

Jeg vil selvfølgelig anbefale Lillehammer til alle interesserte (men ikke tvinge...), og jeg gjør det med egen overbevisning om at vi faktisk tilbyr den beste pakken - med hensyn til miljø, organisering av og ressurser til undervisning og veiledning, til yrkesspissing, og med hensyn til hva vi leverer av fagkunnskap og pedagogiske løsninger.

 

Lenke til kommentar
Uten igjen å framsette dette som en konkurranse mellom HiL og NTNU igjen, så sendte jeg en mail til en av de ansatte som jeg har mest kontakt med gjennom disse årene. Fikk et solid svar tilbake skal det sies.

Det virker som noe av informasjonen til kontakten din er litt utdatert, spesielt med tanke på hvor raskt det endrer seg på universitetet. Helt klart en pro-Lillehammer-person, men heldigvis med litt drøftende tendenser. Jeg vil forsøke å debattere litt med mr X.

 

Når det er sagt, mener jeg at man som masterstudent får et bedre tilbud på Lillehammer per dags dato. Dette har også gitt seg utslag på karakterene her på huset. Det er som du sier tettere miljø, og da mener jeg ikke bare mellom studentene. På Lillehammer har vi de tre siste årene jobbet aktivt med å skape kultur for engasjert læring, blant annet gjennom tett oppfølging (her må man gå gjennom gangen for å i det hele tatt komme seg på lesesalen) og mye sosialt - på mange måter blir masterstudentene en del av kollegiet. På Lillehammer får man som masterstudent dessuten større mulighet for arbeid som stud.ass, f.eks på seminarer eller retting/kommentering av arbeidskrav.

Jeg kjenner ikke til Lillehammer, så det er mye mulig at miljøet der er tettere både horisontalt og vertikalt. Allikevel vil jeg si at jeg ble svært positivt overrasket over hvor flott miljøet er på masternivået i Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU. Få studenter, intensivkurs på begynnelsen av utdanningsløpet som gjorde at alle i vår lille gruppe ble forholdsvis godt kjent og sosiale aktiviteter som pubtur og ekskursjon til Falstad fangeleir. Vi har muligheten til å bli stud-asser, men da må man søke og stå på litt. I tillegg fikk vi tilbud om å bli tillitsvalgte ved instituttrådet, og de som valgte å bli det har fått seriøse verv og ganske så tett kontakt med staben. Det er forøvrig ikke noe problem for noen av studentene å snakke med de ansatte, miljøet er ganske åpent og hyggelig slik jeg opplevde det.

 

Med tettere oppfølging mener jeg også at veilederne (og andre i fagstaben, jfr mitt eget "åpen-dør-prinsipp") tar seg mere tid til masterstudentene. I Trondheim er det ikke like lett å skulle få veiledning på kort varsel, når skoen trykker (kjenner til tilfeller hvor enkelte har måttet vente i over en måned). Dette handler litt om økonomi, som i Trondheim nok er mer trykket enn her akkurat nå. På et universitet hvor det er det teknisk-naturvitenskaplige som prioriteres sier det seg selv at humanistiske/samfunnsvitenskaplige fag må finne seg i å stille i andre rekke når fordelinger skal gjøres. Dermed blir arbeidsplaner mer presset, og forelesere med forskningsambisjoner (som jo alle har) blir derfor nødt til å gjøre andre typer prioriteringer. Men dette er bare businessprat.

Jeg har ikke opplevd noen problemer i henhold til dette, og jeg har heller ikke hørt noen andre klage over det. Men vedkommende har et godt poeng, det kunne gjerne vært mer midler til humaniora.

 

Kompetansen er den samme - flinke folk er det overalt. Hva man som student liker eller ikke liker, handler mer om personlige og pedagogiske egenskaper, og de varierer jo fra menneske til menneske. Både Lillehammer og Trondheim har mange ansatte som jobber med historie, men på Lillehammer finner man nok det bredeste og mest spissede miljøet knyttet til norske forhold, både når det gjelder film og fjernsyn.

Tja, litt av en påstand. Først "kompetansen er den samme" for deretter å sette Lillehammer opp på pidestallen? :wee:

Trondheim har i alle fall tre av de fremste forskerne på norske forhold (Iversen, Myrstad, Sørenssen).

 

I et yrkesutdanningsperspektiv ser jeg dette som en stor fordel - det er tross alt i den norske virkeligheten at de fleste uteksaminerte studentene skal jobbe etter endt studietid. Dette betyr imidlertid ikke at man ikke skal eller kan skrive om andre ting enn norske forhold, ut av mangfold springer gode kandidater. Men enkelte av emnene (som for eksempel redskapsfaget historiografi) er i stor grad knyttet til norske forhold. På Lillehammer har vi dessuten opparbeidet oss et stort nettverk med ulike aktører ute i yrkeslivet (én grunn til det er jo nærheten til Oslo og nærheten til de praktiske utdanningene her på HiL), og det viser seg å være døråpnere for flere av våre studenter med tanke på jobb. Et nytt eksempel på dette er en av masterstudentene som ble uteksaminert nå i juni. Vedkommende skrev om lanseringskampanjer i Fruitcake/Paradox, og jobber nå med lanseringen av Knerten for samme selskap.

Her er en grunn til å misunne Lillehammer litt :wee:

 

En ting man skal være klar over før man eventuelt velger Trondheim, er det obligatoriske emnet "Eksperter i Team". NTNU har som slagord "Det skapende universitet", og EiT er et emne hvor masterstudenter settes sammen i tverrfaglige grupper (humanister, samfunnsvitere, sivilingeniører, arkitekter, psykologer etc) - som i fellesskap skal lage et produkt. Svært ofte ender humanistene (det vil f.eks si deg) med å være den som skriver arbeidsrapporten, møtereferater etc. Med andre ord ikke direkte relevant mht faglig fordypning (dette er også et emne som går over ett helt semester, ved siden av andre ting selvfølgelig). Personlig er jeg skeptisk til den umiddelbare nytteeffekten av dette, selv om tverrfaglighet i seg selv er en svært god ting. Jeg tror intensjonen er bedre enn resultatet.

Nå skal jeg for all del ikke forsvare EiT (de fleste hater det), men min personlige erfaring var at jeg aldri skrev verken gruppelogg eller arbeidsrapport. Prosessrapporten var jeg derimot litt av en racer på ^^

Noen av perspektivene man får med seg fra dette emnet er ok, men i det store og hele er det ikke så godt lagt opp (på samme måten som ex.phil og ex.fac, kanskje). Det er likevel ingen grunn til å skygge unna NTNU. Klarer man ikke å ta seg selv i nakkeskinnet er dette noe man bør reflektere over.

 

Fagporteføljen i Trondheim og Lillehammer ligner til forveksling på hverandre, hvilket ikke er så rart med tanke på at det er den samme fagdisiplinen. Her har vi imidlertid et bredere anlagt VK-emne som skiller seg fra Trondheim, men som jeg mener er godt å ha i bunn. Dette handler også litt om variasjoner med tanke på hva man lærer på BA-nivå. Ved NTNU har man kun 2 dybdefag på 2. og 3.år; her velger studentene i tillegg fra medievitenskapsporteføljen eller andre fag - mens det på Lillehammer er et bredere dybdeutvalg. I tillegg finnes ingen BA-oppgave ved NTNU (i stedet har man det man kaller semesteroppgaver, som er litt mindre av størrelse).

Det første året på filmvitenskap ved NTNU er endret en god del i det siste, så mulig denne påstanden er utdatert. I tillegg har det også blitt innført BA-oppgave for de nye nå, så dette er feil. To dybdeemner er kanskje litt lite, men som dekanen sa: Folk er for opptatt av å studere bare film. De må begynne å tenke utenfor boksen, begynne å se tverrfaglighet og muligheter på nye områder. Dette er forsåvidt positivt, men kanskje en ripe i lakken for de rent filminteresserte.

 

Jeg vil selvfølgelig anbefale Lillehammer til alle interesserte (men ikke tvinge...), og jeg gjør det med egen overbevisning om at vi faktisk tilbyr den beste pakken - med hensyn til miljø, organisering av og ressurser til undervisning og veiledning, til yrkesspissing, og med hensyn til hva vi leverer av fagkunnskap og pedagogiske løsninger.

Skulle gjerne tatt utdanning på begge steder :--)

Lenke til kommentar

Til dere som går filmvitenskap;

Mange som tror de går til et praksisstudium?

 

Selv endte jeg opp med Fjernsyn- og multimediaproduksjon, UiS.

Vurderte lenge et årsstudium i filmvitenskap på HiL, men tenkte de forskjellige 'praksis'-studiene velter i teori alikevel.

Lenke til kommentar

Jeg vet ikke om noen som har sagt at de forventet filmpraksis, men det var derimot mange på bachelornivå som ikke taklet å se gamle filmer og å lese litt tyngre teori. Teorien i filmvitenskap er antakelig mer estetisk orientert, mens den kanskje er mer teknisk anlagt på praksisstudier, men uten at jeg vet dette sikkert. Hva slags teori har dere på fjernsyn- og multimediaproduksjon? Er det fokus på å lære seg virkemidler og regler fra klassisk filmfortelling, for eksempel?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...