Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store kjemiassistansetråden


Anbefalte innlegg

Stemmer det ja. Du kjenner tydeligvis til ligningen for bufferkapasitet, eller Henderson-Hasselbalch-ligningen:

 

pH = pKa + lg([base]/[syre])

 

Begrepet bufferkapasitet blir kanskje brukt litt forskjellig, men vanligvis menes hvor mye sterk syre (base) som må tilsettes for at pH skal synke (stige) med 1 enhet. Hvis du kjenner [base]/[syre]-forholdet og pH, kan du iallfall finne pKa fra ligningen.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Stemmer det ja. Du kjenner tydeligvis til ligningen for bufferkapasitet, eller Henderson-Hasselbalch-ligningen:

 

pH = pKa + lg([base]/[syre])

 

Begrepet bufferkapasitet blir kanskje brukt litt forskjellig, men vanligvis menes hvor mye sterk syre (base) som må tilsettes for at pH skal synke (stige) med 1 enhet. Hvis du kjenner [base]/[syre]-forholdet og pH, kan du iallfall finne pKa fra ligningen.

 

Takk for svar GeO! Men det var ikke helt det jeg lurte på. Ligningen du skriver er jo bufferligningen, ikke ligningen for bufferkapasitet. For å finne bufferkapasiteten må man jo vite om pH ligger på basisk eller sur side av pKa. Så må man bruke forholdet 1/10 (om den er nærmest syregrensa) eller 10/1 (om den er nærmest basegrensa). Når man vet det må man ta x=mol sterk syre/sterk base for å komme til basegrensa/syregrensa - (10/1 eller 1/10). Man må jo da vite konsentrasjonene av base og syre, +/- x for å få det riktige forholdet (10/1 eller 1/10).

X-verdien man får da, f.eks. setter man inn i svaret: x mol syre/base per Liter buffer.

Skjønner?

 

Men hvis man ikke vet pKa, men vet bufferkapasiteten (mol syre eller base per liter buffer) må man bruke ligninga baklengs på en eller annen måte. Der står jeg bom fast.

Endret av ragnhildtn
Lenke til kommentar

Du har ikke et eksempel på en oppgave hvor det spørres etter dette, da?

 

Grunnen til at jeg spør, er at begrepet bufferkapasitet brukes litt forskjellig rundt omkring. Definisjonen er hvor mye sterk syre eller base som må tilsettes bufferen for at pH skal synke hhv. stige med én pH-enhet, men noen ganger brukes det også om mengden sterk syre eller base som kan tilsettes før bufferen «sprenges». Det er kanskje sistnevnte du sikter til?

 

Det er vel uansett litt sent for dette nå med tanke på prøven din. Håper det går bra!

Lenke til kommentar

Har prøve snart i buffere og lurte på om noen kunne forklare meg eller gi en enklere versjon av bufferkapasitet. Føler den i boka(kjemien stemmer) er sykt vanskelig og klarer det ikke helt ut.

Kan forsøke å gi en kort oppsummering omkring buffere og bufferkapasitet.

 

En buffer er, som du sikkert vet, en løsning hvor pH endrer seg lite når det tilsettes sterk syre eller base, i forhold til hva som ville skjedd i rent vann. Hva er mekanismen bak dette? Jo, bufferen inneholder like store, eller nesten like store, mengder av en svak syre og dens korresponderende svake base. Når en sterk syre tilsettes til denne blandingen, vil den sterke syren reagere med den svake basen, som omdannes til mer av den svake syren. Når en sterk base tilsettes, vil den reagere med den svake syren, som omdannes til mer av den svake basen. Nettoeffekten av dette er at når en sterk syre eller base tilsettes til bufferen, blir den umiddelbart erstattet av en svak syre eller base i stedet. En endring i mengden av svak syre eller base påvirker pH lite, siden disse er lite protolysert (det er det som er definisjonen av svak syre/base).

 

Hvor lenge kan man tilsette mer av den sterke syren/basen uten at pH forandrer seg veldig? Begrensningen ligger i mengden av hver av bufferkomponentene, altså den svake syren og basen. Hvis du har en buffer av f.eks. 0,1 mol av hver av bufferkomponentene, vil den svake basen være brukt opp når du har tilsatt 0,1 mol sterk syre. Da står du igjen med 0,2 mol svak syre (0,1 mol var der i utgangspunktet, og i tillegg er 0,1 mol svak base omdannet til svak syre). Etter dette vil pH endre seg raskt ved tilsetning av mer sterk syre. Man sier gjerne at bufferen er «sprengt» når den ene komponenten er helt oppbrukt.

 

Vanligvis ønsker man å sette tall på denne begrensningen, i form av det vi kaller bufferkapasitet. Den egentlige definisjonen av bufferkapasitet er hvor mye sterk syre eller base som må tilsettes til bufferen for at pH skal endre seg med 1 pH-enhet. Imidlertid er det også vanlig å oppgi hvor mye (dvs. antall mol) sterk syre eller base som kan tilsettes før bufferen sprenges, noe man umiddelbart kan si dersom man vet hva bufferen er laget av. Har man 0,1 mol av hver bufferkomponent, kan 0,1 mol sterk syre/base tilsettes før bufferen er sprengt. (Har man ikke like mye av hver komponent, blir bufferkapasiteten ulik for tilsetning av sterk syre og sterk base.)

Lenke til kommentar

Trenger hjelp med oppgave 2.34 i Aschehougs Kjemi 2, og sånn generelt sliter jeg med balansering av redoksreaksjoner.

Oppgave 2.34 går ut på å balansere formelen under ved å bruke oksidasjonstallmodellen.

Fe2+ + H2O2 + H+ ---> Fe3+ + H2O (formelen - ubalansert)

+II........+I..-I.....+I...--->..+III......+I.-II (oksidasjonstallene)

Jeg har funnet ut at Fe2+ oksideres til Fe3+, og at O2 i Hydrogenperoksidet reduseres til O-et i vannet.

 

Alt hjelp blir jeg veldig takknemlig for

Lenke til kommentar

Trenger hjelp med oppgave 2.34 i Aschehougs Kjemi 2, og sånn generelt sliter jeg med balansering av redoksreaksjoner.

Oppgave 2.34 går ut på å balansere formelen under ved å bruke oksidasjonstallmodellen.

Fe2+ + H2O2 + H+ ---> Fe3+ + H2O (formelen - ubalansert)

+II........+I..-I.....+I...--->..+III......+I.-II (oksidasjonstallene)

Jeg har funnet ut at Fe2+ oksideres til Fe3+, og at O2 i Hydrogenperoksidet reduseres til O-et i vannet.

Ifølge fasit blir svaret 2Fe2+ + 2H+ + H2O2 ---> 2Fe3+ + 2H2O

Alt hjelp blir jeg veldig takknemlig for

Lenke til kommentar

Klarte å miste noen kjemitimer, og for en prøve trenger jeg å kunne denne tabellen. Vg2

 

Blanding | Farge | Navn | Formel | Reaksjonsligning

1-2

1-3

1-4

1-5

2-3

2-4

2-5

3-4

3-5

4-5

 

 

1: Sølvnitrat AgNO3

2: Blynitrat Pb (NO3)2

3: Kobbersulfat CuSO4

4: Jernklorid FeCL3

5: Natriumhydroksid NaOH

 

den første (1-2) er altså sølvnitrat og blynitrat blandet og jeg trenger å vite navn, formel og reaksjonsligning på de forskjellige blandingene om det ikke er for mye å forlange :)

var en øvelse om fellingsreaksjoner visstnok som jeg gikk glipp av. (JEG VET FARGEN SÅ IKKE TENK PÅ DET

Endret av Larsi 47
Lenke til kommentar

Eg har hatt ei øving i kjemi der vi nytta etansyre. Før vi byrja, nemnde læraren at syra hadde stått med opent lokk, og at dette kunne vere ei mogleg feilkjelde som vi måtte skrive i rapporten. Han nemnde likevel ikkje nøyaktig korleis syra blir påverka av dette. Blir den sterkare? Blir den svakare? I så fall, korleis skjer dette? Takk for all hjelp.

 

 

Her skulle det stått ei god omsetting til tysk. Eg kom dessverre i skade for å lukke vindauget når eg hadde skrive ferdig. Eg får ta det opp att ein anna gong.

 

Lenke til kommentar

Eg har hatt ei øving i kjemi der vi nytta etansyre. Før vi byrja, nemnde læraren at syra hadde stått med opent lokk, og at dette kunne vere ei mogleg feilkjelde som vi måtte skrive i rapporten. Han nemnde likevel ikkje nøyaktig korleis syra blir påverka av dette. Blir den sterkare? Blir den svakare? I så fall, korleis skjer dette? Takk for all hjelp.

Ut fra fasediagrammet for vann og eddiksyre, så vil damp fra en blanding av de to inneholde en større andel vann enn væsken, uansett hvilken konsentrasjon blandingen har i utgangspunktet. Dette betyr at når eddiksyreløsningen står uten lokk, vil syren sakte men sikkert bli mer konsentrert. Det er faktisk mulig, iallfall teoretisk, å skille vann og eddiksyre fullstendig via destillasjon - det er altså mulig å dampe bort alt vannet slik at man står igjen med 100 % eddiksyre, såkalt iseddik.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Eg har hatt ei øving i kjemi der vi nytta etansyre. Før vi byrja, nemnde læraren at syra hadde stått med opent lokk, og at dette kunne vere ei mogleg feilkjelde som vi måtte skrive i rapporten. Han nemnde likevel ikkje nøyaktig korleis syra blir påverka av dette. Blir den sterkare? Blir den svakare? I så fall, korleis skjer dette? Takk for all hjelp.

Ut fra fasediagrammet for vann og eddiksyre, så vil damp fra en blanding av de to inneholde en større andel vann enn væsken, uansett hvilken konsentrasjon blandingen har i utgangspunktet. Dette betyr at når eddiksyreløsningen står uten lokk, vil syren sakte men sikkert bli mer konsentrert. Det er faktisk mulig, iallfall teoretisk, å skille vann og eddiksyre fullstendig via destillasjon - det er altså mulig å dampe bort alt vannet slik at man står igjen med 100 % eddiksyre, såkalt iseddik.

 

Tusen takk for hjelpa! Eg skal ta det med i rapporten.

 

 

Dankeschön für die Hilfe! Ich soll es im Bericht einschliessen.

 

Endret av Magnus_L
Lenke til kommentar

Ayudarme, please!

 

1) If I put 1liter pure product (e.g. pure toluene or pure naphthalene in a partially filled bottle, what concentration do you expect in the gas phase mg/l (assume 1 litre gas volume and 20°C)?

2) What happens if you add 1 liter of water?

3) How much water is required to dissolve all of the pure product?

 

Jeg har kommet fram til følgende svar på første spm

1) 106,4g/m^3 for toluene (at 20 degrees)

0,6g/m^3 for naphthalene (at 25 degrees)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...