Gå til innhold

Kommentar: Magiske spilløyeblikk


Anbefalte innlegg

Å for en herlig tråd :) folk må vel forresten regne med spoilers når de leser slike artikler og tilhørende forumtråder.

 

Husker at Syndicate gjorde et stort intrykk på meg. Første gangen jeg som en liten pjokk spillte og det kom fiendtlige agenter mot meg, musikken endret seg å ble mer dramatisk og det hele var intenst og meget minneverdig.

 

Husker også adventure spillet Lost in Time hadde var magisk. Ikke noen helt spesielle øyeblikk som stikker seg ut, men jeg husker godt selv den dag i dag mange av områdene en besøkte. (http://is.gd/dyr7)

 

Husker svært godt når jeg endelig fikk tak i Shogun: Total War demoen etter en lang ventetid, og det var magisk når det svarte helt til alle forventningene mine.

 

Og kanskje ikke minst: Møtet med soldatene og senere tentakkelmonsteret i siloen i HL1. Når jeg tenker meg om så var møtet me havmonsteret(Itchyosaurusen(?)) også rimelig intenst når en ble sluppet ned i buret.

 

Og hele brettet i Settlers II når man møtte på vikingen som lærte en å bygge skip var vidunderlig. Når det første skipet la i vei for å grunlegge en ny koloni var vidunderlig spennende :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Skal vi se:

 

COD 4 SPOILER:

 

1. Når helikopteret ditt styrter som følge av atom-missilen. Da satt jeg med hjertet i halsen.

2. Slutten av COD 4, de som har spilt det vet hva jeg snakker om. Magisk.

 

Bioshock, når man først ser Rapture og den herlige fiolinmusikken slår inn. Da var det frysninger på høyt nivå.

 

Left 4 Dead. Da jeg og flere spilte Dead harvest versus, og fikk kavet oss til sikkerhet. En lå på bakken og ropte at vi bare skulle forlate han idet vi løp mot bilen, men vi stoppet opp og fikk han med oss. Som tatt ut av en action film. Min desidert kuleste multiplayer opplevelse. Veldig mange av de i Left 4 Dead.

Endret av Villanden
Lenke til kommentar

Mitt skumleste spilløyeblikk:

Det var nyttårsaften for veldig snart et år siden, og min fetter og jeg skulle teste et av spillene han hadde fått til jul. Spillet het F.E.A.R og på etuiet stod det en skummel liten jente, som senere skulle vise seg å være enda skumlere enn først antatt.

Vi fyrte opp pc'en min en liten stund før midnatt, og satt oss til rette i sofaen (bærbar pc, da altså). Etter en kort briefing om oppdraget, fant vi ut hva vi skulle gjøre og spillet var igang. Oppdraget gikk vel ut på å tråle seg gjennom en tilsynelatende tom bygning, men poenget med oppdraget har jeg glemt (fortrengt?). Vi fant ut etter en stund at å drepe folkene som holdt til i bygningen ikke var så altfor stor påkjenning, men det var nå denne lille skumle jenta.. I vår søken etter flere fremtidige skuddofre dumpet vi innom steder hvor vi begge fikk følelsen av å bli skuet på. Lyden ble skumlere, og vi fikk et glimt av en liten kropp som sirklet rundt i lokalet. Vi løp fra stedet hver gang dette skjedde, til vi fant et sted som virket noenlunde trygt.

En gang dette skjedde, løp vi mot en blindvei, og fant ut at det eneste alternativet utenom møtet med den lille demon-ungen var en stige ned i et avløp. Vi klatret derfor ned denne stigen, og fant oss selv omgitt av blod til hoftehøyde i en avløpssystem-lignende kjeller. Det eneste vi kunne gjøre utenom å stå på stedet hvil var å snike oss mot enden av avløpet, og mot en hvit dobbeldør. I ekte sykehusstil lyste det skjærende hvitt ut fra vinduene øverst på døren, og innenfor døren kom det lyder som umiskjennerlig gav følelsen av torturkammer.

Vi listet oss nærmere, så sakte som vi så det nødvendig. Kaldsvetten silte ned ryggen på både vår spillkarakter og oss gutta i sofaen, som for anledningen satt helt på tuppen av setekanten med to bekymrede ansiktsuttrykk. Hva ventet oss bak sykehusdøra? Vi visste ikke helt om vi ville vite det. Døren kom faretruende nærmere, og da vi bare var noen få meter unna, stoppet vi for å myse mot døra. Fortsatt bare et hvitt skjær fra vinduene, og det var umulig å få noen svar fra vårt hold. Vi bestemte oss for å gå nærmere.

Men idèt vi satt beinet forover i neste steg, hoppet et blodskytt skjellett opp rundt en halvmeter foran oss, og kastet seg over var stakkars helt. Spillet foregår i førsteperson, så vi ble jo like mye angrepet som vår helt, og vi gutta i sofaen skrek som om vi skulle sett et spøkelse, og smalt igjen skjermen. Da var forøvrig skjærmen blodrød, og var helt hadde måtte bøte med livet.

Det var nok spenning for oss den kvelden, og fant ut at fyrverkeri var bedre for oss denne kvelden. Jeg lurer fremdeles på hva som var bak den døra...

Lenke til kommentar

Her er kanskje mine topp tre:

Zelda: Ocarnia of Time, da broen til Ganondorfs slott settes sammen, akkompagnert et perfekt musikklipp.

 

Første gang jeg entret Darnassus i WoW, var en noob i ekstase!

 

Av litt mer nyere dato må jeg si at møte med Soveriegn i Mass Effect også satte sine spor.

 

Ellers er listen lang...

Endret av Folen
Lenke til kommentar

Jeg har også mange gode minner fra AO, så skal ikke legge til enda mer fra den. Må bare kommentere at jeg laget en Nanomage nanotech på høsten 2001.. ..og det tok litt tid før jeg skjønte jeg måtte legge ip-poeng i den mørkeblåe body development... de første 50 levla var harde, for å si det sånn :)

 

Men jeg har et annet minne: Heavy Metal F.A.K.K.2!!

- hotteste dame jeg hadde sett, de feteste bevegelsene jeg hadde sett, og det mest lineære spillet etter dagens standard, men fy F, så rått det var da det kom! :dribble:

Lenke til kommentar
Flott lesning. Jeg ville hatt en spoiler-advarsel i ingressen, for her var det mye som ble avslørt for oss som ikke har spilt disse klassikerne.

 

Vet ikke helt om jeg har opplevd så mange magiske øyeblikk i min spillhistorie. De siste årene har jeg ikke hatt tid/tålmodighet til å fordype meg nok i et spill til å få ut de største opplevelsene.

 

I tillegg så er jo overskriftene spoilers, så man får heller ikke hoppet over tekstene om de spillene man ikke har gjort seg ferdig med.

Lenke til kommentar

Må nevne CS:source an gang jeg og en gjeng kamerater på LAN spilte på Dust1 og en av mine kamerater løp igjennom denne tunnellen og ble truffet av en granat... Han hadde 1 hp igjen og fikk en lysgranat (flash) i hodet og døde.

 

Ellers må jeg jo si det var spesielt da jeg klarte å spille igjennom Doom2 på easy uten å jukse... Men det er lenge siden.

Lenke til kommentar

DEn beste er vel MGS4s siste cinematic ved kirkegården.

 

MMM Noen andre

Var en vanlig dag på patrulje i jabal al burj da vi kommer i skuddhold på MEC soldater som også har en Firebase som assist vi blir lett satt under sort press da en vodnik med 50 caliber kommer i assistanse til en overlegen fiende. Squad leaderen ber om å få oss ut derifra i hui og hast. Men pilotene er allerede opptatt med et annet oppdrag og vi er nøtt til å besvare ilden. Legger meg selv ned med en M249 eller auto maskin geværet og skyter i en taktfast tone rundt 2 skudd per sekund. Blir truffet heldigvis blir vi iformert om at en Huey kommer ifra hangar skipet 1km ifra stranda og ennå 500 meter ifra der vi lå. Medicen får hivd ut noen røyk granater både for visuelt dekke og for å si ifra at her er vi til huey piloten som nå nærmer seg. Han Medicen får meg opp på beina igjen med en sprøyte og noen sekunder med bandasje bagen. Hueyn lander noen meter bak oss. VI løper til helikopteret med grønne lysspor som hviner over hodene våre. Vi trykker E og på magisk vis kommer jeg i stillling inni helikopteret før vi letter ennå under ild.

 

Noen dramatiske minutter i et spill som var fantastiske.

 

I samme runden ser vi også tre hueyer eller bell helikoptre suse etter hverandre i en dal. Noe som ga assosiasjoner til Vietnam filmer der man ser den samme typen helikoptre fly over jungelen. :)

Lenke til kommentar

Må være Dungen Keeper 2. Da jeg så den store, stygge jævel fyren som kom og plukka opp diamanten i første bane syntes jeg at han var så skummel at jeg ikke fikk sove :cry:

10år med drææping ( i andre spill) senere fant jeg koverett i en gammel hylle, det måtte prøves. Etter en liten stund kom jævelen fram igjen, men denne gangen var han ikke skummel, faktisk ganske morsom. 600x 800 opplsning og der full skygge detaljer betyr noen sorte prikker ved siden av seg, fikk jeg later krampe. Ikke fordi det var så utrolig urealistisk, men p.g.a at jeg ikke turte spille det mer. Vet ikke om det er så "magisk", men det er hvertfall det jeg husker best :yes:

Lenke til kommentar
Det er synd det ikke blir laget gode spill som AO lenger, et spill hvor noobs kan falle ned i sprekker, havne i Rubi Ka og virkelig føle seg fortapt :)

Er det ingen måte å komme seg opp igjen liksom?

 

Ellers må jeg si dette var en artig tråd å lese :p (Skulle bare ønske folk kunne roe ned på forkortelser... er jo et slit å finne ut av hva spill det egentlig er snakk om i blant)

Lenke til kommentar
Det er synd det ikke blir laget gode spill som AO lenger, et spill hvor noobs kan falle ned i sprekker, havne i Rubi Ka og virkelig føle seg fortapt :)

Er det ingen måte å komme seg opp igjen liksom?

 

Ellers må jeg si dette var en artig tråd å lese :p (Skulle bare ønske folk kunne roe ned på forkortelser... er jo et slit å finne ut av hva spill det egentlig er snakk om i blant)

Haha, skriver under på den siste der :D Går fort surr

Lenke til kommentar

Hm, det har en tett sammenheng med mine favorittspill gitt.

 

Mafia: Virkelig å finne sin favoritt der gitt, men jeg vil kanskje si brettet hvor man skal bryte seg inn og stjele dokumenter. Hele oppbyggingen ved å hente safeåpnern og det å snike seg inn. Sitter med hjertet i halsen og de siste sekundene før man endelig har brutt seg inn i nærmeste bil er tøffe!

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...