Kommentar: Magiske spilløyeblikk

[eivi]

Åh, genial artikkel! Må nesten si det øyeblikket jeg husker best fra noe spill er alternative ending på Hitman: Blood Money. Du ligger der i kista med begge de karakteristiske pistolene i kors på brystet. Du er forgiftet slik at hjertet ditt slår så sakte at man virker død. Dersom ingen gir deg motgift dør du faktisk på ordentlig. Så skjer det noe interresant. Den ene dama tar på seg leppestift og gir deg et kyss. Først så tenkte jeg. Jaja.. Credits ruller og den velkjente theme-sangen er på, nå er jeg vel ferdig..

 

Litt frustrert klikker jeg litt på musa og plutselig begynner ytterkantene på skjermen og dunke svakt. Jeg trykker litt til og dunkingen blir kraftigere. Til slutt spammer jeg på musa og hjertepumpa slår fortere og fortere og til slutt hopper jeg ut av kista med mine pistoler og plaffer ned hver eneste badguy jeg kan se! Makan til følelese jeg fikk da skal du lete lenge etter! Dama ga meg faktisk motgift via leppestiften! Så genialt! Ble gira bare av å tenke tilbake på dette

[janskalvik]

Det første som slår meg av minneverdige spilløyeblikk er da jeg for aller første gang spilte siste bane i Doom 2, etter å ha spilt gjennom hele spillet. Dette er mange år siden, men likevel husker jeg godt stemmen som sa dette: "oremor nhoj ,em llik tsum uoy ,emag eht niw ot" som da blir, om man spiller av lyden baklengs blir: "To win the game, you must kill me, John Romero".

[Sulphuras]

@ Smiley: Husker den opplevelsen der selv meget godt, det er ikke mer en at du får ett pust i bakken før selveste styggingen kommer rundt hjørnet :S

 

Men min beste opplevelse er vel fra Metal Gear Solid serien, har jo spilt alle spillene (inkludert de som kom før ps1 og det der) og den bindende historien som følger deg der er et godt minne for meg.

 

Og en annen god opplevelse var når jeg og to av mine kamerater fikk ett helt hus for oss selv i fem dager til å linke i. Vi skulle spille (uten internett) wow, på privatserver. Det var min første gang i wow og jeg husker vi alle starta noen night elf druids og fulgte masse gøyale quests. Husker spesielt den der vi bl.a skulle inn i en edderkopp-hule og vi alle løp rett inn og døde.

 

Er vel en innbitt wow fan nå, men de første "urørte" opplevelsene er vel de beste. Selv om jeg nå tenker på det, burde det vært fysisk umulig å dø på en sånn begynnerplass

[gnugfur]

Vel, jeg har spilt i 20 år nå. Så jeg har følgelig en del magiske øyeblikk.

 

Men, et spill som satte dype arr i hukommelsen min må være Dune 2. Musikken var magisk når jeg fikk Soundblaster Awe64 Gold, og gameplayen var helt fantastisk revolusjonerende.

Det jeg husker best må være når jeg møtte på keiseren og han lovde pent at han skulle utrydde med meg Sardaukars. <3

 

Ufo-Enemy unknown.

Jeg kan huske jeg så reklamer for dette spillet i diverse blader. Skumle ekle monstere som jeg innbilte meg gjemte seg i mørket når jeg gikk hjem fra naboen (80 meter med skog).

Fant et nytt spill på maskinen hjemme en av dagene. Og begynte nå å spille. Jeg hadde ikke mye snøring på hva jeg holdt på med. Men det gikk seg nå til etter noen måneder med prøving og feiling møter jeg på min første Cyberdisc kompaniert med en Etherael. Samtlige soldater blir lamslått forutenom Virgil! Virgil lever med sine to gattling guns og redder hele bøtteballetten! Riktignok loader jeg sikkert førti ganger før jeg får kun criticals. men det var verdt det.

 

Little Big Adventure.

Dette spillet er rett og slett bare vakkert. Det har en magisk atmosfære over seg og er rett og slett så herlig bygget opp at det må bare elskes.

 

Tror jeg gir meg her før jeg okkuperer hele tråden.

Endret 27. desember 2008 av gnugfur

[Raven_Heart]

Det øyeblikket som først dukker opp var når jeg spilte StarCraft mot en kompis.

 

Jeg har protoss, han har terran og vi står på stedet hvil da angrepene hans blir raskt drept av mine trofaste carriers som vokter døra, og mine angrep ender som Siege Tank-mat.

 

Imens sniker en ensom Observer seg rundt i ytterkant av basen hans, og oppdager en luke i luftforsvaret på siden som er lengst borte fra basen min. Dette må da kunne utnyttes på ett eller annet vis...

 

Now for the fun part - 10 reavers klargjøres og lastes med Scarabs, før et par Arbiters kalles inn og det hele grupperes i ordnede former.

 

Styrkene våre er fremdeles fastlåste, og jeg kaster et par zealots på siege tankene for å avlede oppmerksomheten hans fra den enslige Arbiteren som driver inn gjennom "bakdøra".

 

Velg reavers, hotkey til arbiteren som henger over basen hans, velg teleportering og min kjære kamerat har plutselig ti reavers i forsyningslinja si.

SCVene dør som fluer, han mister et par barracks, en tanksfabrikk og noen supply depots i prosessen og hovedkvarteret har rundt 25% helse igjen idet reaverne er tomme for ammo. Hotkey til arbiter nr 2 som teleporterer reaverne ut igjen før han kan sende forsterkninger fra frontlinja, og arbiter nr 1 rusler rolig ut samme vei som den kom idet marines og siege tanks strømmer inn i en noe redusert base...

 

Han brukte å slå meg 95% av gangene vi spilte, så det føltes bare så deilig å få litt hevn

[anotherzen]

En blå laser søkte rommet for liv etter døren hadde brutalt blitt åpnet med en skjærebrenner. 57år hadde gått forbi uten at rynkene hadde blitt dypere. 57år med mareritt...

 

umm, nei det ble feil, skal vi se.. Jo, første Ragnaros killet jeg

var med på, Epic FR buffs fra UBRS var eneste måten

vi fikk knerta'n på, tidlig i vanilla WoW, ja, herlige greier.

[Keylar]

Gothic serien, er så mange minneverdige øyeblikk .

[vidarlund_net]

Småunger. ;P

Eg husker nok best når eg spelte Pango på pappas flyttbare jobb-pc: http://www.vintage-computer.com/ibmportable.shtml eller når eg rota meg gjennom Larry 1 på den gamle 8086'en, og spesielt å endelig få spille Civilization 1 etter å ha venta 15min på at den skulle loade etter at introen var ferdig.

Eye of the Beholder(dnd) 1&2 spilte eg gjennom så mange gonger at eg kunne dei på rams, 3'eren var eg bare gjennom eit par-tre gonger.

Star Control 2 var virkelig konge i sin tid, brukte eit hav av timar på det i ungdommen. Fant tak i remaken nylig, og eg må innrømme at d var ikkje like gøy lengre...

DOTT var virkelig fantastisk. Og spel som Diablo1&2, Warcraft1&2, Dune1&2, Colonization, Master of Magic, Master of Orion, Ports of Call, Simon the Sorcerer, Monkey Island og Worms er alle spel som har slukt mye av mi tid opp gjennom tidene.

Får lyst te å installere DOS-box og begynne på nogen av dei gamle spela igjen, spela før i tida tok det jo faktisk tid å spele gjennom, d var sjelden du kunne rase gjennom eit spel for første gong på ei kort helg.

[AshtraY]

Baldurs Gate 2:

 

Fantastisk spel frå start til slutt. Per i dag er det ingen RPG som kan måle seg. Ingen. Spelet har musikk, voice-acting, conversations, detailjnivå, gameplay, historie og dybde av den ytterste kvalitet. Om ein skal prøve å gjere samtlige quests som er tilgjengeleg er det sikkert 2-3 hundre speletimar som må til for å gjere seg ferdig. Trass så langt spele KAN vere, så er det alltid av nydelig kvalitet, noko mange spel i dag manglar.

 

Eit minneverdig øyeblikk i Baldurs Gate 2 er dei mange samtalane/draumane etc med Irenicus! knall!

 

Eg håpar dei klarer å lage Baldurs Gate 3 verdig. Same kan seiast om Dragon Age! Dette er spel dei ikkje må forhaste til release!

[ull50kk]

Min beste spilloplevelse må være på God of War 2

 

*SPOILER*

Da jeg kom tilbake for å redde mitt tidligere selv fra Zevs.

Det har vør en lang og veldig farli reise men endelig var jeg i mål. Zevs siterte: "Kratos! I did not expect the sisters of faith to aid you!"

 

Kratos: " The sisters are dead".

 

Jeg smilte fra øre til øre!

[Redhead93]

Beste jeg kommer på nå er første gang jeg tok to(2) stykker i ett skudd med AWP i CSS Tilfredsstillende...

[Thomas Toget]

Først må jeg bare si at det var en kjempebra artikkel! Underholdende lesning

 

Rainbow Six - Rouge Spear

Flere bilder her.

 

Den opplevelsen jeg kanskje husker aller best var når jeg klarte en spesielt vanskelig bane i Rainbow Six - Rouge Spear. Oppdraget var å storme et fly fullt med terrorister og gisler uten at uskyldige liv gikk tapt. Det deilige med dette spillet var muligheten for å planlegge med waypoints etc. før du startet oppdraget. Jeg husker at alle lagene lå klare, jeg plukket ned terroristene utenfor flyet med sniper-rifle, skiftet over til et lag som lå gjemt i en grøft, og stormet flyet samtidig med to andre lag.. Adrealinet pumpet ganske heftig rett etter at jeg hadde gitt kommandoene "Alpha go" og "charlie go" samtidig som jeg stormet ut mot flyet. Det hele var sikkert over på ett minutt, men planleggingen og øvingen før hadde sikkert tatt en hel dag. Herlig følelse når jeg endelig fikk det til

 

Dagens Rainbow Six spill er alt for lette..

[commi]

Desertcombat (battlefield 1942 mod), se på alle nybegynnerne som tok med masse folk opp i ufrivelige helikopter karuseller . Frihets følelsen i spillet etter å ha spilt quake og unreal tournament med sine trange korridorer i en liten evighet.

 

Rocket arena i unreal tournament og muligheten til å bruke rocket launcheren med 6 raketter til å skyte seg selv i været og over motstanderen .

 

Anarchy online, temple of the three winds og alle trains som gikk gjennom der. I subway når siste bossen kom springende etter en gruppe hele veien til start.

[Joachim_F]

To av de mest minneverdige spilløyeblikkene jeg har opplevd kommer fra Photopia. Det første var da jeg løste labyrinten, og det andre var da jeg faktisk forstod hvordan alt hang sammen, og hva spillet faktisk handlet om. Det var som å bli slått i ansiktet med en hammer (tror aldri uttrykket "emotional punch" har vært mer passende).

 

Flere spill i samme gate som har gjort inntrykk. Kommer aldri til å glemme hvordan jeg klarte å kommunisere med huleboeren i The Edifice, eller hvordan jeg kom meg forbi de stikkende insektene i Gateway II.

 

Edit: Må forresten ta med et fra Mafia (som hadde mange minneverdige øyeblikk). Ganske tidlig i spillet skal du ramponere noen biler, som hevn for ett eller annet jeg ikke husker nå. Mens du holder på kommer eierne ut og tar deg på fersken, og du må rømme - i et gammelt vrak av en bil. Jeg husker hvordan jeg febrilsk forsøkte å starte motoren, og _akkurat_ klarte å komme unna før de sinte mafiosoene fikk fatt i meg. Vanskelig å beskrive spenningen her, men det var temmelig rått.

Endret 27. desember 2008 av Joachim_F

[Yahh]

Glemmer aldri første gangen jeg dro opp master sword i Temple of Time og ble "voksen" i Zelda: Ocarina Of Time. Det var magisk

[gnugfur]

Småunger. ;P

Eg husker nok best når eg spelte Pango på pappas flyttbare jobb-pc: http://www.vintage-computer.com/ibmportable.shtml eller når eg rota meg gjennom Larry 1 på den gamle 8086'en, og spesielt å endelig få spille Civilization 1 etter å ha venta 15min på at den skulle loade etter at introen var ferdig.

Eye of the Beholder(dnd) 1&2 spilte eg gjennom så mange gonger at eg kunne dei på rams, 3'eren var eg bare gjennom eit par-tre gonger.

Star Control 2 var virkelig konge i sin tid, brukte eit hav av timar på det i ungdommen. Fant tak i remaken nylig, og eg må innrømme at d var ikkje like gøy lengre...

DOTT var virkelig fantastisk. Og spel som Diablo1&2, Warcraft1&2, Dune1&2, Colonization, Master of Magic, Master of Orion, Ports of Call, Simon the Sorcerer, Monkey Island og Worms er alle spel som har slukt mye av mi tid opp gjennom tidene.

Får lyst te å installere DOS-box og begynne på nogen av dei gamle spela igjen, spela før i tida tok det jo faktisk tid å spele gjennom, d var sjelden du kunne rase gjennom eit spel for første gong på ei kort helg.

 

Du er et geni Vidar. Jeg har vært innom alle spillene du nevner her og spilt så si igjennom alt! Enig i at det er mangen "barn" her. Men alle har sine opplevelser.

[magicgunnar]

Ah, vanskelig å si gitt, kanskje når jeg endelig skjønte at jeg måtte ta med Chani ut i ørkenen og se på solnedgangen for å komme videre i Dune 1?

 

Sluttsekvensen i Hero Quest 1 husker jeg også godt.

 

Introen i Dune 2, med tanksen som brenner og musikk i bakgrunnen, hadde aldri sett noe så realistisk i et spill før.

 

Kanskje da jeg rundet Prince of Persia uten å jukse...

 

Eller da jeg for første gang spilte et skytespill der man siktet med musa (kan det ha vært "Escape from Castle Wolfenstein"?), en helt annen feeling enn Wolfenstein3D! Husker hvordan jeg plaffer ned noen soldater med riflen min mens jeg er i en taubane i bevegelse.

[Ajaco]

Da jeg på wow fikk s3 shoulders. Var nesten like stort å få s4 shoulders, men var noe spessielt med s3

[JKJK]

NØØØØØØØØØØØØØØHØHØHØHØØHØØØØØØØØØRDS!!!!

 

Heheh... neida.

Min erfaring er at spillopplevelsen skapes ved hvem du spiller SAMMEN med.

 

F.eks. Monkey island for første gang sammen med et par-3 kompiser. Det er stemning det

[llainen]

Beste spillopplevelsene mine må være fra Rome Total War, et fantastisk spill jeg ikke ble lei før etter 2år med intens spilling. Annet spill er Ringenes Herre kampen om Midgard på pc, et utrolig bra spill, og med musikken fra filmene gav dette bare enda en vakrere opplevelse. Jeg og vennene kunne sitte å spille timesvis dag ut og dag inn uten å bli lei. En annen nydelig opplevelse fikk jeg i dag på COD5 på det siste oppdraget på spillet med russerne, skal ikke nevne ka som skjer i tilfelle noen spiller og ikke har kommt til slutten litt kjedli å få vite det, men de som har fullført spillet vet hva jeg snakker om<3 helt utrolig!