Gå til innhold

– Fortsatt aktuelt å bruke film


Anbefalte innlegg

Edit: En transistorforsterker er forresten sjelden helt linær etter å ha blitt påført belastning, les: koblet til høyttalere. Det kan faktisk en rørforsterker være, i og med at den ikke er like påvirket av motstand. Derfor vil jeg hevde at rør er det mest fornuftige å kombinere med elektrostathøyttalere som Quad. Og ja, jeg har testet mange forskjellige kombinasjoner av stat og forsterkere. Den gamle "sannheten" om at rør ikke er linært og har støy som sin personlighet stemmer ikke. Enhver som har erfaring med moderne rørforsterkere kan skriver under på det.

 

Gode rørforsterkere kan komme opp mot samme nivå som transistorforstekrere, men da koster de mer. Rør har gjerne enten dårligere karakteristikker, eller høyere pris, eller begge deler, foruten at de er mer upraktiske.

 

AtW

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvorfor ender så mange av diskusjonene i fotoforumet her opp i lyd-diskusjoner? Vi har egne kategorier for dere :)

 

Håper vi heretter kan diskutere film vs. digitalt i denne tråden, ikke transistorforsterkere vs. rørforsterkere eller LP vs. CD. Det er greit å dra en sammenligning, men der bør også den diskusjonen stoppe ettersom det er totalt uinteressant for mange av oss. Vi hadde beveget oss over i lyd og bilde-delen om vi ville hørt mer om dette.

 

Ytterligere off-topic vil slettes.

Lenke til kommentar
Er det bare jeg som ler når jeg hører det fortsatt er folk med film-kamera?

Har en følelse av at du kanskje har forvillet deg inn i feil kategori på forumet?

 

Jeg har flere digitale kamera, og flere filmbaserte kamera. Jeg bruker de digitale for enkelhetens skyld, men det filmbaserte (et helt analogt kamera, uten auto) hender det jeg lader med en Fuji Superia 100 film, rett og slett fordi jeg synes uttrykket i film er så utrolig pent. Ja, det er individuelt, og ja, det er nok en dose nostalgi inn i bildet her, men jeg synes farger, dynamikk og ekte skarphet blir bedre enn på mange av de bedre digitale kameraene. Selv noen av mine venner, som ikke har noe forhold til film vs. digitalt eller bilder generelt annet enn knipse-bilder, har påpekt hvor gode fargene og skarpheten var i disse bildene. Ja, jeg bruker gode fastobjektiver på disse bildene, men jeg mener personlig at filmen også spiller en viktig rolle.

Lenke til kommentar

Når man er inne på bruken av film, så leste jeg en undersøkelse som viste at blandt profesjonelle fotografer, så var det 80% som tok digitalt (fordelt på 40% Raw og 40% jpeg) og 20% som brukte film.

 

Husker dessverre ikke hvor jeg leste det, men det er ikke mange månedene siden.

 

Også litt i kontrast til alle påstandene her på forumet om at proffene alltid tar bilder i Raw.

Lenke til kommentar
MYe analogt er bedre en digitalt. Mange mener at en pent brukt LP-plate har bedre lyd enn cdplater F. eks

Endel mener det, ja.

 

Selvfølgelig har ikke CD-plater super kvalitet. Lossless er vel bedre. (sier jeg som vet lite opm lyd og sånt)

CD-plater har jo fordelen at kan spilles av nesten uendelig mange ganger, mens LP blir mer og mer slitt.

CD-er er lossless, siden de er ukomprimert. Videre har det ikke lyktes vitenskapen å bevise (ved blindtest) at mer høyoppløste medier (så som SACD) eller analog direkte-linje låter forskjellig fra CD under kontrollerte forhold...

 

 

Det med at analogt er bedre enn digitalt tror jeg stemmer. Hvis du har en mp3 fil på pc en oh kjøre den gjenom lykortet, så blrr lyden gjort om fra og være digital til og være analog. Det må jo være noe tap i kvalitet? Det samme gjelder jo når lyset kommer inn via linsa og over på bildebrikken (er det det det heter? Kan ikke noe om dette. Da går det jo fra analogt lys til digitale signaler.

Lys er fotoner med diskrete ("digitale") verdier. Betyr det at du nå tar konsekvensen av din egen analogi og hevder at digitalt må være bedre enn film fordi man ved bruk av film må gjøre en ekstra konvertering?

 

Slike analogier fungerer veldig skjelden, og spesielt ikke når man ikke forstår den underliggende mekanismen. Alt som er digitalt kan egentlig sies å være analogt. Det meste som kalles analogt kan i noen grad sies å være digitalt (kornstørrelsen på LP og film f.eks).

 

 

Jaja,, men vis du tar opp en sang, også kopierer den over på en cd og en LP, så sier noen at LP'en har bedre lydkvalitet.

 

Lå'ene var ikke på sartet av 1900 tallet, men på slutten av 1900 tallet. Det er jo fortsatt noen som bruker LP. Så vidt jeg vet har Kaizers ei plate som kun ei finnes på LP

Noen sier også at lyden blir bedre om de smører seg inn med haifinneolje og bytter ut sikringsskapet med et i utrydningstruet edeltre fra amazonas. Skal vi ta deres meninger til inntekt for en seriøs diskusjon, eller skal vi ønske dem god bedring?

 

-k

Lenke til kommentar

Har noen tatt opp momentet med at analog film har en ulineær transferfunksjon som kan gi inntrykk av større dynamikk enn det man "egentlig" har?

 

Forøvrig så mener jeg at slike diskusjoner blir begrenset av at man ikke enes om en definisjon på dynamikk. Mener man med det evnen til å gjengi lineært en scene med referanse-lyskilder, eller mener man den betydelig mer løselig definerte subjektive parameteren "dynamisk gjengivelse"?

 

-k

Lenke til kommentar
Har noen tatt opp momentet med at analog film har en ulineær transferfunksjon som kan gi inntrykk av større dynamikk enn det man "egentlig" har?

 

Forøvrig så mener jeg at slike diskusjoner blir begrenset av at man ikke enes om en definisjon på dynamikk. Mener man med det evnen til å gjengi lineært en scene med referanse-lyskilder, eller mener man den betydelig mer løselig definerte subjektive parameteren "dynamisk gjengivelse"?

 

-k

 

Jeg regner med folk mener dynamikk, som i mulighet til å representere mange forskjellige lysstyrker på en god måte samtidig?

 

AtW

Lenke til kommentar
Det er jeg sterkt uenig, et lydmedium sin rolle er å mest mulig korrekt reprodusere signalet som skrives til lydmediet. Preferablet 100% korrekt innenfor det det mennsklige sanseapparat har kapaistet til å oppfatte. Dette er ting som kan la seg måle og framgår i spesifikasjoner, med dynamikk og frekvensområde og støy. Strengt tatt er det akkurat de samme tingene en film skal gjøre også, bare at det er andre typer bølge. Så jo, det kan hevdes med objektiv vekt at det ene er bedre enn det andre. Det kan ha sine fordeler å endre lyden eller bildene på en måte som gjør at det går vekk fra realisme, og får et annet uttrykk, men det er i mine øyne ikke jobben til mediet, for det er alt for lite fleksibelt å påtvinges et fast "filter" på alle bilder/låter, enten det er ønskelig eller ikke.

 

AtW

Enhver får definere hva han ønsker at utstyret sitt skal gjøre. Dersom noen ønsker grove filmkorn eller optiske effekter fra en lens-baby på alle sine bilder så må det være et fullstendig legitimt ønske.

 

For analog film så har jeg forståelse for at mulighetene for etterbehandling er begrenset, og at man derfor ønsker at valg av film skal gi kreative muligheter. For digitalt fotografi så finnes ikke denne begrensningen, og jeg ønsker et kamera som gir meg muligheten til å gjengi en scene som subjektivt sett oppfattes som mest mulig lik originalen.

 

Når man har definert dette noenlunde presist, så er det mulig å sjekke i hvor stor grad forskjellig utstyr innfrir ønsket. Dersom du vil ha mest mulig dynamikk, så er det mulig å finne ut hvordan forskjellige kamera oppfører seg under forskjellige betingelser.

 

-k

Lenke til kommentar
Jeg regner med folk mener dynamikk, som i mulighet til å representere mange forskjellige lysstyrker på en god måte samtidig?

 

AtW

En robust definisjon er "peak signal-styrke / støygulvet".

 

Hvilket av kameraene i figuren under mener du har best dynamikk (ut fra kurven)?

http://www.clarkvision.com/imagedetail/fil...l.summary1.html

dynamic-range-tfcn-film-1-600.gif

There seems to be an urban legend that says digital cameras have less dynamic range than film. The legend is wrong. The above plot shows the comparison of a DSLR with print and slide film. The slide film records only about 5 photographic stops of information (a stop is a factor of 2, so 5 stops is 32). The print film shows about 7 stops of information. The digital camera shows at least 10 stops of information (this test was limited to 10 stops). Other tests show the Canon 1D Mark II camera has about 11.6 stops of information (a range of 3100 in intensity). Other DSLR cameras, like the Canon 10D have around 11 stops. Point and shoot digital cameras, somewhat less.

 

Examine the scatter in the data in the above figure. The scatter is due to noise. The digital camera has several times less noise at medium and high intensities, and dozens of times less noise at low intensities. The low scatter of the blue points shows the low noise of the digital camera, and it is lower at all scene intensities.

 

http://www.clarkvision.com/imagedetail/dynamicrange2/

compare-shadows.v1.jpg

Figure 5. Comparison of shadow detail. The digital camera images show more detail than either print or slide film. This is because of the lower noise and larger dynamic range of digital camera images. All images were processed identically. The shadows have been enhanced in this image using the Photoshop shadow tool, applied twice: 100%, then 50%. The shadow detail in the film was confirmed visually by inspecting the film under magnification: the scans show what can be detected by visual inspection plus a little more.

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Enhver får definere hva han ønsker at utstyret sitt skal gjøre. Dersom noen ønsker grove filmkorn eller optiske effekter fra en lens-baby på alle sine bilder så må det være et fullstendig legitimt ønske.

 

For analog film så har jeg forståelse for at mulighetene for etterbehandling er begrenset, og at man derfor ønsker at valg av film skal gi kreative muligheter. For digitalt fotografi så finnes ikke denne begrensningen, og jeg ønsker et kamera som gir meg muligheten til å gjengi en scene som subjektivt sett oppfattes som mest mulig lik originalen.

 

Når man har definert dette noenlunde presist, så er det mulig å sjekke i hvor stor grad forskjellig utstyr innfrir ønsket. Dersom du vil ha mest mulig dynamikk, så er det mulig å finne ut hvordan forskjellige kamera oppfører seg under forskjellige betingelser.

 

-k

 

Jeg er ganske klar på at det er min personlig mening at mediet er et dårlig redskap for jobben. Det er greit nok at noen folk ønsker disse effektene, men jeg har argmentert med hvorfor jeg mener det er en dårlig ide.

 

1. Det gjelder alle bilder

2. Effekten er den samme på alle bilder, og man har liten kontroll over hva effekten består i.

 

Analog film er ikke noe must å bruke i dag, å velge analog film er i mine øyne noe man gjør for å få en effekt, mao man bytter medium for å få en effekt.

 

AtW

Lenke til kommentar
Jeg regner med folk mener dynamikk, som i mulighet til å representere mange forskjellige lysstyrker på en god måte samtidig?

 

AtW

En robust definisjon er "peak signal-styrke / støygulvet".

 

Hvilket av kameraene i figuren under mener du har best dynamikk (ut fra kurven)?

http://www.clarkvision.com/imagedetail/fil...l.summary1.html

dynamic-range-tfcn-film-1-600.gif

There seems to be an urban legend that says digital cameras have less dynamic range than film. The legend is wrong. The above plot shows the comparison of a DSLR with print and slide film. The slide film records only about 5 photographic stops of information (a stop is a factor of 2, so 5 stops is 32). The print film shows about 7 stops of information. The digital camera shows at least 10 stops of information (this test was limited to 10 stops). Other tests show the Canon 1D Mark II camera has about 11.6 stops of information (a range of 3100 in intensity). Other DSLR cameras, like the Canon 10D have around 11 stops. Point and shoot digital cameras, somewhat less.

 

Examine the scatter in the data in the above figure. The scatter is due to noise. The digital camera has several times less noise at medium and high intensities, and dozens of times less noise at low intensities. The low scatter of the blue points shows the low noise of the digital camera, and it is lower at all scene intensities.

-k

 

Det blå, de to andre representerer jo tilsynelatende mest støy på på lavere "scene intensity"

 

Ellers er jeg forsåvidt enig i definisjonen på dynamikk er mer eller mindre den samme som S/N, men jeg formulerte meg litt bredere, fordi jeg ikke kjenner film godt nok til å vite om det er like "jevnt" som digitalt. Mao om det har samme detlajgrad/"kvantiseringsstøy" over hele lysområdet.

 

AtW

Lenke til kommentar
Hvilket av kameraene i figuren under mener du har best dynamikk (ut fra kurven)?

Å bruke vitenskapelige målinger i et tilfelle hvor følelse, nostalgi og personlige preferanser spiller en så viktig rolle, blir feil. Samtidig vil aldri en måling vise oss hva vi egentlig ser i det virkelige liv. Noe som ser "bra" ut i en vitenskapelig måling, kan se dårlig ut for våre øyne.

 

Blir som å si at 12 megapiksler er bedre enn 10, uten å ta hensyn til alle andre faktorer.

Lenke til kommentar
Hvilket av kameraene i figuren under mener du har best dynamikk (ut fra kurven)?

Å bruke vitenskapelige målinger i et tilfelle hvor følelse, nostalgi og personlige preferanser spiller en så viktig rolle, blir feil. Samtidig vil aldri en måling vise oss hva vi egentlig ser i det virkelige liv. Noe som ser "bra" ut i en vitenskapelig måling, kan se dårlig ut for våre øyne.

 

Blir som å si at 12 megapiksler er bedre enn 10, uten å ta hensyn til alle andre faktorer.

 

Om de som konstruerer målingen kan sine saker tar de hensyn til menneskers sanseapparat, det er sant at det er mye man kan måle som ikke nødvnedigvis gjør oss klokere, men det betyr ikke at det ikke finnes målemetoder som gir oss mye. Eller er 12 MP bedre enn 10 MP for en sensor, om alt annet holdes likt. (noe det dog i praksis sjeldent gjør).

 

AtW

Lenke til kommentar
Hvilket av kameraene i figuren under mener du har best dynamikk (ut fra kurven)?

Å bruke vitenskapelige målinger i et tilfelle hvor følelse, nostalgi og personlige preferanser spiller en så viktig rolle, blir feil. Samtidig vil aldri en måling vise oss hva vi egentlig ser i det virkelige liv. Noe som ser "bra" ut i en vitenskapelig måling, kan se dårlig ut for våre øyne.

 

Blir som å si at 12 megapiksler er bedre enn 10, uten å ta hensyn til alle andre faktorer.

Enhver må velge hvilken tilnærming man har til hobbyen (levebrødet?), og hvordan man skal komme til konklusjoner. Ingen står i en posisjon til å avgjøre av som er "feil" for meg. Når så mange er tydelig opptatt av tester av iso-ytelse og detaljgjengivelse så virker det som om du er i et mindretall dersom du mener at valg av kamera utelukkende skal baseres på følelser og nostalgi.

 

For de av oss som mener at teknikk og vitenskap har eller kan ha relevanse, også når det gjelder formidlingen av kunst-uttrykk eller subjektivt utformede bilder, så er det logisk å benytte "vitenskaplige målinger" som en større eller mindre del av informasjonen vi baserer oss på.

 

Jeg går ut ifra at du vet at Canon, Nikon og filmprodusentene har store R&D-avdelinger som benytter seg av "vitenskaplige målinger" for å utforme produktene som vi alle benytter. Det koker forhåpentligvis ikke ned til et "objektivister vs subjektivister" fiende-bilde. Det handler om å sette seg inn i og benytte seg av de hjelpemidler som eksisterer.

 

Dersom noen hevder at de ved hjelp av vitenskaplige målinger har kommet fram til at 12 megapixler er signifikant bedre enn 10 megapixler så vil jeg hevde at de enten ikke forstår vitenskapen de hevder å basere seg på, eller bevisst feiltolker den for å selge et produkt eller vinne en diskusjon.

 

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Når så mange er tydelig opptatt av tester av iso-ytelse og detaljgjengivelse så virker det som om du er i et mindretall dersom du mener at valg av kamera utelukkende skal baseres på følelser og nostalgi.

Kanskje ikke utelukkende basert på følelser og nostalgi, men det er jo viktig at man er fornøyd med resultatet man får fra kameraet/utstyret man kjøper seg, uavhengig av hva målingene sier.

 

Jeg foretrekker å bruke film på ting som er "viktige" for meg. Jeg synes personlig det gir best resultat, selv om målingen du viser til lenger oppe her sier noe annet. Derfor vil jeg fortsette å bruke film så lenge jeg ikke føler at resultatet blir bedre med et digitalt kamera, uavhengig av både den og en hvilken som helst annen vitenskapelig måling :)

Lenke til kommentar
Ellers er jeg forsåvidt enig i definisjonen på dynamikk er mer eller mindre den samme som S/N, men jeg formulerte meg litt bredere, fordi jeg ikke kjenner film godt nok til å vite om det er like "jevnt" som digitalt. Mao om det har samme detlajgrad/"kvantiseringsstøy" over hele lysområdet.

 

AtW

Vanligvis er det vel slik at dynamisk område defineres som peak signal/støy, mens SNR defineres som "faktisk signal"/støy.

 

Dermed blir SNR og DR lik i områder med stor modulasjon (hvite områder).

 

En rå kamera-sensor har såvidt jeg vet en ganske lineær respons, og derfor trenger man et stort antall bit i ADC for å få tilstrekkelig presisjon.

 

Menneskets syn er (i likhet med de fleste sanser) ulineær, og evnen til å oppfatte steg er mye større i mørke områder enn lyse områder. Derfor bruker man en ulineær gamma-fuksjon før man kvantiserer til 8 bit for jpg-komprimering. Dette er tett opp mot det man gjør i telefoni-systemer, hvor man bruker A-law/mu-law kvantisering.

 

8bit ulineært kvantisert bilde er stikk i strid med "populær konsensus" veldig bra og effektivt for lagring av bilder. Dersom man skal gjøre kraftig dynamisk etterarbeid på bildet så svikter imidlertid forutsetningen som ligger til grunn for at det fungerer så bra. Kanskje er det grunnen til at enkelte proffer synes jpg er helt greit (de tenker film, og sørger for at bildet er "skrudd" før man knipser, slik at man ikke trenger å gjøre så mye etterpå)?

 

-k

Lenke til kommentar
Ellers er jeg forsåvidt enig i definisjonen på dynamikk er mer eller mindre den samme som S/N, men jeg formulerte meg litt bredere, fordi jeg ikke kjenner film godt nok til å vite om det er like "jevnt" som digitalt. Mao om det har samme detlajgrad/"kvantiseringsstøy" over hele lysområdet.

 

AtW

Vanligvis er det vel slik at dynamisk område defineres som peak signal/støy, mens SNR defineres som "faktisk signal"/støy.

 

Dermed blir SNR og DR lik i områder med stor modulasjon (hvite områder).

 

En rå kamera-sensor har såvidt jeg vet en ganske lineær respons, og derfor trenger man et stort antall bit i ADC for å få tilstrekkelig presisjon.

 

Menneskets syn er (i likhet med de fleste sanser) ulineær, og evnen til å oppfatte steg er mye større i mørke områder enn lyse områder. Derfor bruker man en ulineær gamma-fuksjon før man kvantiserer til 8 bit for jpg-komprimering. Dette er tett opp mot det man gjør i telefoni-systemer, hvor man bruker A-law/mu-law kvantisering.

 

8bit ulineært kvantisert bilde er stikk i strid med "populær konsensus" veldig bra og effektivt for lagring av bilder. Dersom man skal gjøre kraftig dynamisk etterarbeid på bildet så svikter imidlertid forutsetningen som ligger til grunn for at det fungerer så bra. Kanskje er det grunnen til at enkelte proffer synes jpg er helt greit (de tenker film, og sørger for at bildet er "skrudd" før man knipser, slik at man ikke trenger å gjøre så mye etterpå)?

 

-k

 

Ok, jeg vet ikke klar over at man hadde en ulinæer kvantisering på kamraer. På lyd,som jeg kjenner best, så har man nok å gå på til å ha den linært. Men takk for interessant informasjon. Ellers kjenner jeg ikke til hva S/N brukes til på foto, men igjen på lyd er det vanlig å oppgi S/N til formatet til å være mkas amplitude kontra støy.

 

AtW

Lenke til kommentar
Hvorfor? Er det noe spesielt med vanlig film, eller er det bare det at det bare blir 1 original.

Det er noe spesielt med film ja. Film har hovedsaklig to styrker som digitalt er langt unna å klare:

- Dynamisk område pga egenskapene i høylys og lavlys.

- Formatstørrelsen (og tilhørende priser)

 

Selvfølgelig har ikke CD-plater super kvalitet. Lossless er vel bedre. (sier jeg som vet lite opm lyd og sånt)

CD er et lossless lagringsformat.

 

Men nå er det jo sånn at objektivene nesten ikke greier å følge med de beste digitale kameraene, hvordan er det med film da?

For det første er det første utsagnet ditt fullstendig feil. Gode objektiver har en oppløsningsevne som langt overgår bildesensorene. Man skal ikke en gang så langt opp i pris da selv billige fastobjektiver har en oppløsningsevne som er svært mye bedre enn sensorene. For det andre så bruker man ofte de samme objektivene på digitale kameraer som på film så du får ikke konstruert noe argument mot film på den måten.

 

Grunnen til dette er rett og slett av digitale kameraer har sine største styrker i spatial kvalitet (oppløsning). Dersom målet er kino eller TV er det lite vits med 261 Megapiksler (RED jobber mot dette tallet nå). Dersom målet er en gigantisk reklameplakat er derimot oppløsningen mye viktigere.

Uenig. Det kreves ikke noe større oppløsning for reklameplakater enn for småbildeutskrifter fordi betraktningsavstanden er tilsvarende større.

 

Dynamikken på film er fortsatt bedre enn digitalt, noe som også er tydelig på levende bilder (film vs. video).
Nei, det er en gammel myte som det ikke er hold i lenger. Se f.eks. på hvordan D700 beholder dynamikken etterhvert som man øker ISO-verdien... På ISO 100/200 er det kanskje close race fortsatt, men å si at dynamikken på film er bedre enn digitalt er etter min mening feil.

Det stemmer ikke, selv for D3/D700. Film har fortsatt mange EV forsprang i tillegg til å ha en mye mykere avslutning av sort-hvitt-skalaen i begge ender. Selv med D3/D700 risikerer man stygg "klipping" av høylys. Forskjellen er utrolig stor. Jeg har lekt meg med både D3, D700 og filmbaserte mellomformatkameraer i det siste. Forskjellen ER stor. Når brukte du film sist? (Håper ikke du sammenligner D700 med et elendig analogt kompaktkamera i så fall)

Lenke til kommentar
Det stemmer ikke, selv for D3/D700. Film har fortsatt mange EV forsprang i tillegg til å ha en mye mykere avslutning av sort-hvitt-skalaen i begge ender. Selv med D3/D700 risikerer man stygg "klipping" av høylys. Forskjellen er utrolig stor. Jeg har lekt meg med både D3, D700 og filmbaserte mellomformatkameraer i det siste. Forskjellen ER stor.

Utsagnene dine ser ut til å være uforenelig med målingene til clarke (ditto med bildeeksemplene han viser). Har du noen kommentar til det?

 

Dersom du ønsker en ulineær transferfuksjon ("softclip"), er du uenig i at dette kan oppnås ved etterbehandling dersom man har et lineært format som har tilstrekkelig stort dynamisk område?

Når brukte du film sist? (Håper ikke du sammenligner D700 med et elendig analogt kompaktkamera i så fall)

Jeg har veldig liten erfaring med film. Slik jeg har forstått det så er kamerahuset nesten uten betydning for "teknisk kvalitet" for film mhp en rekke parametre (så som dynamikk).

 

-k

Lenke til kommentar
Hvorfor? Er det noe spesielt med vanlig film, eller er det bare det at det bare blir 1 original.

Det er noe spesielt med film ja. Film har hovedsaklig to styrker som digitalt er langt unna å klare:

- Dynamisk område pga egenskapene i høylys og lavlys.

- Formatstørrelsen (og tilhørende priser)

Dersom man ønsker et stort format så er analog film betydelig billigere en digital, ja.

 

Dynamisk område vil jeg gjerne se dokumentasjon på.

Men nå er det jo sånn at objektivene nesten ikke greier å følge med de beste digitale kameraene, hvordan er det med film da?

For det første er det første utsagnet ditt fullstendig feil. Gode objektiver har en oppløsningsevne som langt overgår bildesensorene. Man skal ikke en gang så langt opp i pris da selv billige fastobjektiver har en oppløsningsevne som er svært mye bedre enn sensorene. For det andre så bruker man ofte de samme objektivene på digitale kameraer som på film så du får ikke konstruert noe argument mot film på den måten.

Når jeg så på tele-objektiv og Canons rimelige 75-300mm så mener jeg at litt serviett-regning på målinger av mtf50 gav meg en ekvivalent oppløsning på 1.3 megapixler (50% redusert kontrast) i hjørnene ved enkelte brennvidder på min sensor. Gitt at regningen min holdt stikk så tror jeg at vi kan konkludere at rimelige objektiver ikke greier å utnytte sensoren fullt ut i alle tilfeller.

 

At et dyrere objektiv kan greie å belyse hver pixel med unik intensitet for en 15 megapixlel-sensor som på Canons 50D i senter ved ideelle forhold er meget mulig.

Grunnen til dette er rett og slett av digitale kameraer har sine største styrker i spatial kvalitet (oppløsning). Dersom målet er kino eller TV er det lite vits med 261 Megapiksler (RED jobber mot dette tallet nå). Dersom målet er en gigantisk reklameplakat er derimot oppløsningen mye viktigere.

Uenig. Det kreves ikke noe større oppløsning for reklameplakater enn for småbildeutskrifter fordi betraktningsavstanden er tilsvarende større.

Men noen gjengivelser fyller/kan fylle et større del av synsfeltet enn andre. For reklameplakater i butikkvinduer på 2x2 meter som synes på den andre siden av gata, så er det ikke så urimelig at noen kommer ganske tett innpå, og konstaterer at detaljgjengivelsen ikke er uendelig. Hvorvidt det er et viktig poeng for reklamemennesker kan sikkert diskuteres.

 

Jeg var nylig på IMAX-kino, og konstaterer at de fleste seere i salen får en veldig stor del av synsfeltet dekket.

 

-k

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...