Gå til innhold

– Spillegalskap et sosialt problem


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva defineres som spillgalskap da ? For når jeg var mindre satt jeg flere timer jeg også. Men hva er forskjellen mellom å sitte å se på TV som folk flest eller faktisk sitte å spille. Det er faktisk det nye innen underholdning.

 

Kan enkelt forklare spill. Istedenfor å sitte å se på filmer har du hovedrollen i spillene du spiller. Det er selvsagt langt mye mer interessant. Er ofte jeg sliter med å finne vilje til å se en film siden jeg har et såpass dritbra spill jeg bare MÅ spille. Det er det ultimate innen underholdning.

 

Men klart, å sitte med spill som WoW i flere timer er ikke noe jeg ser positivt på. Siden det er så lineært og er ikke så mye tankevirksomhet bak.

Endret av Avean
Lenke til kommentar

Jeg har 2 kamerater hvor en var ultra sosial og den andre normalt sosial, de er begge sykelig hekta på WoW nå. Så det er nok noen hull i den teorien, selv om jeg godt kan tro at det er en større andel av de som er sosialt utstøtt som spiller mye.

 

Kameraten min som var ultra sosial, var ute og festet, reiste gjorde alt mulig sammen med mangfoldige kamerater og venniner hele tiden. Nå er han i ett guild der han må søke seg fri for å kanskje få finne på noe i helgene... Den andre kameraten min som var normalt sosial er nå vanskelig å få med på noe som helst, han er også familiefar så vi bekymrer oss litt for hvor lenge dama holder ut med alt wow maset. Det er nok ikke så lett som å sette spillere i bås, men må man først generalisere så er vel det der en lett måte og se det på.

 

Selv har jeg prøvd wow ett par ganger (bl.a. pga. press fra kameratene mine ;) ), jeg spiller opp til nivå 20 så mister jeg interessen, så jeg har vel 8-9 forskjellige characters som er rundt level 20. Men jeg spiller gjerne mange andre spill da, selv om jeg helst finner på noe sammen med dama eller kamerater. Lan er mer min ting, spill og sosialisering samtidig er favoritten min.

Lenke til kommentar
Om man leser lærer man gjerne noe om den virkelige verden i større grad enn om man sitter i en oppdiktet en og er sosial. Spesielt om man gjør det 10-12 timer om dagen slik enkelte gjør.

Dette er en myte. Det er nok av ubrukelig litteratur og annet lesestoff som er fullstendig unyttig til annet enn underholdning - f.eks. om hvordan ringer havner i vulkaner eller japanske karakterer med pigghår omgås tentakkelmonstre osv. Tror du 14-åringer gidder lese Hamsun, Ibsen (med mindere det er påtvunget i Norsk-undervisningen) eller annen sosialrealisme??

 

Uansett er det alltid mennesker som vil ha problemer med avhengighet til et eller annet. Om det er genetisk eller miljøavhengig kan sikkert diskuteres. Er det ikke spill man blir avhengig av, så er det noe annet (tv-serier, alkohol, nettporno, kleptomani, dop, osv). Det å stemple et eller annet som værre enn noe annet mener jeg er feil. Tar man bort MMO / Nettpoker, så kan du være helt sikker på at de som er disponert for "sosialt problematisk avhengighet" vil finne noe annet å "mure seg inne" med.

 

Ellers er jeg enig i at spill på menge måter er meget utviklende og sunn underholdning for barn i alle aldre (også barn over 30). Det er tross alt interaktivt, så valgene man gjør får konsekvenser for hvordan det går med deg videre. I MMO spill må man også omgås andre spillere og oppfører man seg dårlig - får det konsekvenser for din fremgang i spillet. Passive medier (film, bøker) er neppe like utviklende, selv om det også er moro, men det som skjer er gitt på forhånd og du kan ikke gjøre annet enn å henge med i historien.

Endret av Misantropen
Lenke til kommentar
Men klart, å sitte med spill som WoW i flere timer er ikke noe jeg ser positivt på. Siden det er så lineært og er ikke så mye tankevirksomhet bak.

 

Om du skal komme med slike påstander, syns jeg nesten du skal få begrunne hvorfor du ser det slik. Fordi som jeg tolker det sier du egentlig "andre spill derimot, de er ikke sånn".

Lenke til kommentar

Dette kan ikke stemme. Kanskje dette er bare er et engangs tilfelle. Men personer jeg er sammen med, vet og kjenner godt har fått den såkalte ''keege'' tittelen og spiller spillet i skjul. For de som ikke er helt bevisste på hva ordet ''keeg'' er. Så stammer vel ordet mest fra det engelske ordet ''Geek''(Skrevet baklengs). Da er man opptatt av mote og hva som er ''inn''.

 

Uansett, disse personene har venner i alle mulige kriker og kroker. Og jeg kjenner ingen mødre som er flinkere til å prakke koser og bakverk på barna og besøkende enn mødrene deres. At denne WoW-avhengigheten kommer av sosiale mangler tviler jeg sterkt på. Og når jeg sier ''spiller'', mener jeg jo så klart 5 år i strekk og en bunke med ''level 70-ier''.

Lenke til kommentar
De som murer seg inne med dataaktiviteten sin og lar det oppta hele livet (noe jeg har vært farlig nærme et par ganger) mister viktig sosial kompetanse, de forfaller fysisk og blir ikke istand til å takle det virkelige livet når de må tilbake til det - enten fordi de vil det eller fordi eksterne faktorer krever det.

Når vi snakker om dataspillavhengige innebærer det at det har gått forbi det stadiet hvor det var tidsfordriv, og istedet tærer på alle de andre tingene i livet, slik som skole, jobb, familie, venner, helse osv.

Ofte er det en grunn til at man stenger livet ute, annet enn at det er gøy å spille data dagen lang. Man føler prestasjonsangst blant venner, på skolen, på jobben. Man kan være utestengt fra sosiale nettverk der man vanligvis ville oppholdt seg (skole/jobb/etc) eller en annen faktor som gjør det mer fristende å sitte foran en PC enn å møte problemene.

Om disse problemene ordnes opp i kan man frigjøre seg fra spillavhengigheten og returnere til den virkelige verden uten å komme inn de miljøene som på mange måter er verre enn et MMORPG (gjenger/kriminalitet/rusmiljøer+ +).

 

Si meg, hvordan tenker du at man ordner opp i slike prestasjonsangst problemer mange møter? Høres så lett ut når du sier. Har du forslag ?

Lenke til kommentar
Skylde på mobbing virker litt som den enkle løsningen, og tar alle under samme kam. Jeg kjenner til mange tilfeller hvor veldig "populære" ungdommer har blitt oppslukt av spill, ergo syns jeg det virker litt enkelt å si at de spiller for å unnslippe virkeligheten - i mange tilfeller er det nok rett og slett helt vanlig avhengighet.

Er veldig enig i det du sier, det er ikke "mobbeoffere" som blir spillegal av WOW. Jeg har 2 stk. i klassen som kommer for sent mange ganger i uken fordi de spiller wow til langt på natt, men de er fortsatt veldig kjekke personer og blir ikke i noen form mobbet.

Lenke til kommentar
Om man leser lærer man gjerne noe om den virkelige verden i større grad enn om man sitter i en oppdiktet en og er sosial. Spesielt om man gjør det 10-12 timer om dagen slik enkelte gjør. MMORPG-spilling gir en for det meste færre ferdigheter som er nyttige i den virkelige verden enn de fleste andre tidsfordriv (nå snakker jeg ikke om TV).

Man lærer kanskje lederegenskaper av å være i administrasjonen i en guild, eller utvikler forretningssans ved å handle i økonomien i spillet, men i forhold til å bruke like mange timer på et kveldskurs eller lignende så kan det ikke måle seg.

Og det å ha det gøy betyr ikke at man kaster bort tid. Driver man med idrett f.eks kan man ha det voldsomt gøy samtidig som man trener seg sosialt, fysisk og psykisk.

 

De som murer seg inne med dataaktiviteten sin og lar det oppta hele livet (noe jeg har vært farlig nærme et par ganger) mister viktig sosial kompetanse, de forfaller fysisk og blir ikke istand til å takle det virkelige livet når de må tilbake til det - enten fordi de vil det eller fordi eksterne faktorer krever det.

Når vi snakker om dataspillavhengige innebærer det at det har gått forbi det stadiet hvor det var tidsfordriv, og istedet tærer på alle de andre tingene i livet, slik som skole, jobb, familie, venner, helse osv.

Ofte er det en grunn til at man stenger livet ute, annet enn at det er gøy å spille data dagen lang. Man føler prestasjonsangst blant venner, på skolen, på jobben. Man kan være utestengt fra sosiale nettverk der man vanligvis ville oppholdt seg (skole/jobb/etc) eller en annen faktor som gjør det mer fristende å sitte foran en PC enn å møte problemene.

Om disse problemene ordnes opp i kan man frigjøre seg fra spillavhengigheten og returnere til den virkelige verden uten å komme inn de miljøene som på mange måter er verre enn et MMORPG (gjenger/kriminalitet/rusmiljøer+ +).

 

Lærer man virkelig så lite av å spille? Er det så bortkastet? Det er fremdeles ekte mennesker man spiller med, og de vurderingene man gjør ovenfor seg selv og andre er ikke så ulik de man må gjøre i "virkeligheten". MMO spill er en konstant risikovurdering av andres ferdigheter, gjerne målt opp mot lojalitet til fellesskapet eller vennskap. Ikke så altfor ulikt sitausjoner man havner i både på skole og jobb når man må jobbe samme med et prosjekt.

 

For å spille MMO som WoW krever det ikke bare kunnskap om hvordan man må forholde seg til andre i spillet (hva sosiale normer som eksisterer), men også kjennskap til nettsted, databaser, forum o.l. for å finne informasjon om klassen, quests, strategier m.m. Både det å finne kunnskap, vurdere den og sette den inn i en praktisk sammenheng er etterspurte kvaliteter.

 

Er overrasket hvor lett mange spillere nedvurderer sin egen spillopplevelser som unyttig eller bortkastet tid. Det er skjeldent man hører fotballspillere si det samme, selv om jeg tviler på at de har en større sjelelig eller åndelig utvikling av å sparke rundt på en ball. Om spillere ikke selv vurderer sin hobby som verdifull (og artikulerer dette) - kommer ingen andre til å gjøre det heller.

 

Hvordan har det seg da at det er så syykt til mennekser som har forferdelige karakterer og fortsatt er lvl 70 i wow?

Jeg ville ikke hevdet at man trenger noe spesielt av kunnskap for å kunne spille og være god i ikke bare wow, men mange andre spill.

Lenke til kommentar

Jeg spiller selv storsynderen WoW og har gjort dette nå i 3 år. Startet med det etter å ha begynt på bachlorstudiene og det påvirket ikke mine karakterer gjennom de tre årene på skolen. Rent sosialt har jeg alltid vært mer beskjeden og lite sosial. Har stort sett styrt unna de større sosiale hendelsene. Er mer glad i å sitte å snakke om "vær og vind" med venner og kamerater. Er selv klar over at jeg kanskje tilbringer litt for mye tid ved spillet enn hva jeg burde har jeg det fortsatt morsomt. Samtidig tar jeg meg tid til venner og familie.

 

Men merker den siste tiden at "avhengigheten" har festet grepet sterker om meg siden jeg nå går arbeidsledig etter å ha fullført bachloren. Da blir det mye ekstra tid på dagene og en del av den tiden går da til WoW. Vil nok anta at så fort jeg er ute i arbeid vil spilletiden trappes ned betraktelig og det er bare naturlig etter min mening.

 

Selv om MMO kan være morsomt og veldig lett å bli avhengig av, tror jeg nok det er flere der ute som har viljestyrke nok til å ta spillet som med det aller mest med måte. Dessuten blir det feil etter min mening og gi folk forbud på noe de kanskje finner spennende og underholdene.

 

Om jeg har rett eller galt vet ikke jeg. Jeg bare formidler mine tanker om dette emnet.

Lenke til kommentar
Men klart, å sitte med spill som WoW i flere timer er ikke noe jeg ser positivt på. Siden det er så lineært og er ikke så mye tankevirksomhet bak.

 

Om du skal komme med slike påstander, syns jeg nesten du skal få begrunne hvorfor du ser det slik. Fordi som jeg tolker det sier du egentlig "andre spill derimot, de er ikke sånn".

 

Alt du gjør er ekstremt lineært. Du har angrep og forsvar som sitter alle på egne knapper og spiller av sin egen animasjon. Det er ikke noe behov for presisjon eller reaksjon som man trenger i vanlige spill. Å sitte mange timer med å trykke 1,2,3,4,5 i en slags søvnløs tilstand er ikke noe jeg ser på som positivt. Spilte ekstremt mye for 10år siden også men det er først nå i det siste at diskusjonen om at spill kan være skadelig og at folk blir innlagt nå som MMO spill som World of Warcraft holder på. Så tror jeg er inne på noe ;)

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...