Søk i nettsamfunnet

Var fortreffelig I solveggen på fjellet ved Rjukan, bare det er sol og opphold og ikke blåser så er det ok. På hytta så var vi uten barn og koner så da gikk det å ta en sigar ved peisen. Idag så var det også perfekt vær her i Strømstad, blåste ikke heller og var mildvær med klar sol. Men sef bedre med Corona og mindre sigarer på vinteren, men nå har det vært mye vårlige dager her iallefall. Var lysere også enn det bildet viser, var kveldsol og rød himmel og jeg brukte utfyllingsblitz.

Idag ble det kvalitetstid med en Brevas Corona fra Jose L. Piedra fra Cuba. Og en rom og latte etter middagen. Været var for bra, nydelig solnedgang og kona gav grønt lys. Har blitt litt sigarer i vinterferien, nå blir det vel sigar faste til påske, om det ikke blir en etter biffen i morgen.

Dette har ikke så mye med kosthold å gjøre, men utviklingen i medisin og helsevitenskap. De rike før var feite, late og røkte sigar. Idag er de rike veltrente, har god sunn mat og røyker ikke. De som drar ned snittet idag er truck-kjørere med sneip, som spiser blanding av prossesert ferdigmat og gatekjøkkenmat fra Esso. Men disse lever også lenger pga kirurgi og medisin.

Jeg ante ikke hvem denne Tate var og måtte søke det opp av nysgjerrighet. Fant en artikkel med bilder, bl.a. ett hvor han sitter med en feit sigar og teller pengesedler fra en bunke spredd utover et bord. Dette og andre bilder gir meg inntrykk av en selvhøytidelig, utålelig "vet du ikke hvem jeg er??"-type. Ut fra det lille jeg så, har jeg samme inntrykk som deg og er glad jeg ikke kjenner fyren.

Microsoft er den eneste riktige måten. Da koster en Pro-lisens 2700 kr. Det finnes måter som kan skaffe deg lisens for under hundrelappen. Du bør klart velge den til 2700kr fra Microsoft. Løsning nr 2 funker best hvis du er en whiskydrikknde gangster med hatt og sigar. Se deg i speilet, så finner du hvilken løsning som passer best for deg.

Fikk en Sigar av en kollega (Faktisk fra Cuba), det var en Montecristo Petit Tubos. Det står ikke noe mer på den, enn det. Men den var noe tør fant jeg ut. Ikke super tør, men litt. Vil den komme seg igjen, når den ligger i Humidoren jeg har?

Det gir ikke mening at cannabis skal være forbudt, mener Venstre-nestleder og tidligere kulturminister Abid Raja. Han sier det er på tide å legalisere. - Jeg vil at man skal kunne kjøpe cannabis i trygge former, akkurat som i Nederland. Om det er en slags sigar-sjappe, eller whatever man kaller det. Eller kanskje et eget pol? sier Raja til Morgenbladet. Hvordan legaliseringen skal foregå, er han usikker på. Men det er viktig at ungdommer ikke kjøper stoff fra selgere uten at de har kontroll over hva det inneholder, mener han. Raja viser til at det er blitt vanligere blant unge å prøve cannabis. - Og jeg vil derfor spørre mine medforeldre: Om barnet ditt er blant de 20 prosentene som kommer til å teste cannabis: Ønsker du at ungen med det skal være en lovbryter? Vil du at din ungdom skal holde det hemmelig fra deg, og ikke engang våge be om hjelp om noe ille skjer i frykt for å bli kriminalisert? Derfor mener jeg det i hvert fall er på tide at vi tar den diskusjonen på en voksen måte uten å gå i skyttergravene. Venstre-nestlederen vedgår at han som ung tok noen drag da han ble tilbudt en joint. Men skulle muligheten by seg i dag, ville han si nei. Det er et viktig prinsipp at de som lager lovene, følger dem. - Men ja, jeg hadde tatt meg en joint hvis det var lovlig nå, sier han. https://www.nettavisen.no/nyheter/abid-raja-hadde-tatt-meg-en-joint-om-det-var-lovlig/s/5-95-566772 https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8QnXdQ/raja-vil-legalisere-cannabis-jeg-inhalerte Raja har helt rett forbudet er 100 % meningsløst i dag, det fører ikke til noe som helst produktivt.

Heisann. prøve å sparke liv i denne tråden igjen. Jeg har da kjøpt Romeo Yjulieta nr 2 i dag. Prøve å ta steget inn i sigar verden igjen. Hadde en lang prat med selgeren, så fikk masse hjelp. nå gjelder det å finne en passende anledning for å teste ut. Det blir nok fort på en fisketur, da slappere jeg av og har god tid. Hilsen Michael

Jeg har nettopp sagt opp jobben min i konsulentbransjen etter tre år i Bergen fordi jeg rett og slett er mentalt utslitt. Nå setter jeg kursen hjem mot ny jobb i Oslo, der jeg egentlig kommer fra. Hovedgrunnen til at jeg byttet jobb var arbeidskultur, selv om jeg individuelt sett har prestert svært godt. Jeg trodde i utgangspunktet jeg hadde funnet en god jobb her i Bergen i et solid selskap, men etter flere år har jeg bare blitt mer og mer demotivert over ting jeg trodde alle firmaer tok for gitt nå. Er det noen flere med lignende erfaring der ute? Eller noen som kan hjelpe meg forstå og bearbeide det jeg har vært gjennom? Jeg føler det nemlig som jeg har vært gjennom en slags langsom traumatisk opplevelse. Kanskje har jeg bare vært uheldig med valg av arbeidsplass, men jeg tror ikke det. Jeg tror det er noen grunnleggende kulturelle forskjeller mellom Oslo og Bergen som gjør at Bergensere trives best i sitt eget selskap. Dette var heller ikke en avgjørelsen jeg tok lett. Jeg har brukte flere år på å snakke med kolleger i konkurrerende selskap hjemme i Oslo før jeg omsider valgte å si opp. Jeg blir stadig overrasket å høre at mange kolleger i andre bedrifter deler min oppfatning. Andre med erfaring fra Bergen. Mange sier det er noe galt med Bergens lederkultur. Jeg mener selvfølgelig ikke å gre alle over en kam, og det finnes sikkert mange bedrifter i Bergen der folk trives. Likevel skal jeg prøve å oppsummere hovedtrekkene og grunnen til at jeg aldri noensinne skal jobbe for bergensere igjen. Manglende deltakelse fra toppledelsen I det moderne næringslivet er man vant til at sjefen og til og med direktøren, er med på laget, ja til og med enkelte steder er med på gulvet med oss, og er en ressurs for kollegene. De dagene hvor topplederen sitter inne på et kontor for seg selv og røyker sigar er over for lengst. Trodde jeg. Jeg er vant til at man snakker sammen om hvordan man skal gjøre ting og så gjør dem. Her i Bergen, har jeg opplevd et fullstendig fravær av ledelsen i svært kritiske prosesser. Følelsen man får av å bli etterlatt på egen hånd uten noe som helst engasjement for det du gjør, hjelp eller faglig utvikling er svært demotiverende. Alle helt essensielle elementer for å kunne ha utvikling i en bedrift. I starten følte jeg det som en stor grad av selvstendighet. Men etter hvert begynte jeg å lure på ting som "hvorfor er ikke direktøren med og jobber også?" Vi har store kundemuligheter her, hvorfor er ikke lederne involverte? - det er de nemlig i andre store bedrifter, svært mange med hovedkontorer i Oslo. "Vi vet best"-kultur Dette er nesten klisjeen om Bergensere, at det tror de er best. Men jeg valgte å ta dette med en stor klype salt. Mennesker er grunnleggende gode og sånt tenkte jeg. Men for meg kokte det over når denne "vi vet best"-kulturen står i veien viktige ting som å modernisere flere tiår gamle forretningsmodeller. For å lansere nye tjenester markedet etterspør. For å høre på ansatte i bedriften som er misfornøyde. Min samlede erfaring er at her er det kun ledelsen som skal få lov til å mene noe , og liker du det ikke så får du bare slutte - og det gjør folk. Jeg har sett at denne kulturen faktisk stå i veien for at selskapet tjener penger, og jo mer og mer jeg ser det, jo mer sjokkert blir jeg. Taper man penger så er det ingen sin skyld. Det er null tid til selvrefleksjon. Ansatte må bare pakke sammen og gå av og til. "That's life", som mange av mine mellomledere sier. Du vil ikke tro hvor ofte slike floskler brukes til å bortforklare så å si alt. "Bergen er alt vi trenger" Denne tok det meg tid å skjønne. Flere år faktisk. Men i mine tidligere jobber i Oslo var jeg vant til at man hadde et et litt utadvent syn på markedet. Enten så prøvde man å gjøre varer og tjenester relevant for hele landet, eller så prøvde man å selge til den store omverden, på det globale markedet. Her i Bergen, er jeg sjokkert over at flere KAMS, toppledere og mellomledere, hovedsakelig bare interesserer seg for markedet i Bergen. De ser ikke lengre enn de syv fjell. Og det verste er at mange andre selskap i Bergen tenker på akkurat samme måte. Til tross for at vi konkurrerer mot andre nasjonale og internasjonale selskap. I Oslo kan man ikke overleve på denne måten. Kanskje bare om du driver enkeltmannsforetak som rørlegger. Spill for galleriet Av og til gjennomførte selskapet fagdager og seminarer der bedriften skal jobbe med forbedring. I starten gikk jeg rett på og trodde dette faktisk var et konstruktivt og fremoverlent tiltak. Her skulle alle få komme med ideer og man skulle ta tak i problemer. Men etter nå å ha vært med på ganske mange slike møter, ser jeg dessverre at dette bare er noe man gjør "for å ha gjort det". Ingen ting har endret seg. Ingen ideer blir fulgt opp, ingenting forbedres. Her er man mer opptatt av at meningene til den 60 år gamle nestoren i bedriften. Slike seminarer er bare en unnskyldning for å ha det gøy eller "tjækt" - whatever. Jeg har satt unge medarbeidere gråte på disse møtene foran toppledelsen i frustrasjon over at de ikke får noe som helst støtte til å utvikle seg jobben. Alt de får tilbake er litt rykk på skuldrene. Fravær av andre viktig ting I mitt selskap har vi en stor overvekt av menn over 50. Sånne ting man snakker om internasjonalt og ja, mye i Oslo. for eksempel å øke kvinneandelen, skape mer mangfold innen både etnisitet og aldersgrupper - alt dette er fullstendig fremmed her. Jeg har prøvd flere ganger å løfte frem problematikken, og ender opp med å bli stirret rart på. "Hvorfor skal vi det liksom?" "Er det ikke å tjene penger som er viktigst?". Var noe av dette gjenkjennelig? Jeg gleder meg til å komme tilbake til Oslo der alle hjelper og støtter hverandre. Anonymous poster hash: 5e4b9...c6c

Finnes det informasjon hva som er mest skadelig for helsen, å jobbe med å lodde kabler, der det kan bli både gasser av PVC plast samt loddetinn samt også mot de som røker f.eks enten sigar eller noe annet? Fleste tilfeller burde begge deler øke risiken for kreft, men har PVC den egenskapen med at lukten kan bli i rommet over 1 time med luften? Så det er ikke slik at giften forsvinner med en gang? Er særlig PVC farlig på den måten at plasten som er smeltet kan i verste fall gå i lungene og tette luftekanalene, så i verstefall kan man få pustevansker? Det er i så fall det mest risikofylte med plast. Nå finnes det vel måter man kan redusere mulighetene for gassene, f.eks vifte, gassmaske, kanskje vann for å dempe røyken.

Vet ikke om det er laget en slik tråd før, i så fall link til den orginale og steng denne, men jeg fant i alle fall ingen. Hyttetur er for meg ekvivalent med sigar, og da en skikkelig gode sigarer. Det er tross alt den eneste plassen jeg har lov til å røyke sigar inne. For en gangs skyld følte jeg for en sigar her hjemme i Norge, og jeg må si jeg ble svært så skuffet. Kjøpte meg en fem pakke med Pikur, og må si det er noe av det verste jeg har vært bort i. Sigaren var alt for tørr, kraftig, samt at den brente for raskt; jeg måtte faktisk tenne på den igjen etter en svær kort pause. Det var ikke noe sammenlignet med de to Havana sigarene jeg tok i helgen. Navent til disse skal jeg komme tilbake til senere. Vel, poenget til denne tråden er anbefallelse av gode sigarer, samt kanskje gode suplimenter.