bmork

Finnes denne informasjonen noe sted på Samsungs norske web-sider? Jeg har lett og finner det ikke. Som sagt har jeg også sett den samme informasjonen i media, og også fått den muntlig fra kundeservice. Men jeg skulle gjerne sett det på et dokument det er mulig å slå i bordet med. Der er jeg redd både Digi og amerikansk markedsføring kommer til kort.. Og finnes det noen som helst informasjon om hva Samsung mener er lanseringsdato for de forskjellige modellene? Det er påkrevd for å kunne regne ut hva "4 år" egentlig betyr. Jeg gjetter på at det i praksis vil si 1-3 år for alle modeller som per idag er tilgjengelig i en butikk. Men det burde være unødvendig å gjette.

Men nå er det bare ett igjen, så det hjelper jo ikke mye. Mulig jeg tar feil, men disse var vel heller ikke (offisielt) i salg i Norge? Det utelukker dem dessverre for min del. Selv om vi får penger til fritt valgt telefon så kan vi ikke handle den hvorsomhelst. Men Googles informasjon om oppdateringer er jo forbilledlig. Skulle ønske alle andre var like ryddige.

Jeg vet. Og de evner også å lage kompakte telefoner for de av oss som foretrekker slike. Så jeg vurderer seriøst å bite i det sure eplet denne gangen.

Jeg sitter med en Sony Xperia XZ1 Compact kjøpt like etter at den ble tilgjengelig høsten 2017. En flott telefon som fremdeles helt fint dekker behovet mitt. Bortsett fra at Sony som kjent bare ga den oppdateringer i 2 år etter lansering. Slik lager Sony søppel ut av en telefon som kunne levd minst 3 år lenger. Arbeidsgiver krever derfor at jeg kjøper ny telefon, og de gir jo også en solid sum til den slags annethvert år. Men jeg ønsker ikke å bytte telefon annethvert år. Det er ekstremt miljø-fientlig. Varigheten av sikkerhetsoppdateringer definerer levetiden for en telefon. Ihverffall så lenge det er snakk om mindre enn 5 år. Det er etter min mening ingen som helst tvil om at dette er en vesnetlig produktopplysning. Så da skulle man tro at dette var informasjon som var lett å finne i produsentenes markedsføring. Som brent barn har jeg nå skannet gjennom det jeg finner av produktinformasjon om aktuelle topp-modeller på sony.no og smasung.no. Men der står det ingenting om dette. Sony er frekke nok til å skryte av "bærekraft". Dette er jo aktivt villedende dersom de ikke faktisk leverer sikkerhetsoppdateringer i minst 5 år etter kjøpsdato. Eller ihvertfall minst like lenge som alle konkurrenter. Noe jeg betviler basert på erfaringene jeg har. Samsung lover på https://www.samsung.com/no/support/mobile-devices/programvare-og-sikkerhetsoppdateringer/ at Men jeg finner ingen slike opplysninger på https://www.samsung.com/no/smartphones/galaxy-s22/ så dette kvalifiserer jo også som en uriktig opplysning. Samsungs kundeservice-chat opplyser "4y", og tilsvarende kan også leses i media her og der. Men det fritar dem jo uansett ikke fra å opplyse dette i markedsføringen. Og uten en vel-definert start-dato så er jo opplysningen uansett nokså verdiløs. Starter de å regne 4 år fra kjøpsdato? Neppe. For å kunne ta en kvalifisert avgjørelse der jeg sammenligner f.eks en "Sony Xperia 1 IV" med en "samsung Galaxy S22" så må jeg vite hvor lenge etter kjøpsdato hver av dem kan forventes å fungere. Det er tydeligvis en opplysning ingen av produsentene er villige til å gi i markedsføringen av produktene. Dette er etter min mening et klart brudd på markedsføringsloven § 8. Og nå er jeg lei. Klage på begge er sendt til Forbrukertilsynet. Som sikkert kommer til å toe sine hender som vanlig og si noe ala "leveranse av programvare etter kjøpsdato faller utenfor vårt mandat" Vel, kanskje media kan ta tak i dette? Kan vi vennligst få relevante mobil-tester? For alminnelige brukere er lang levetid den mest kritiske funksjonen til en ny telefon. Leverandører som ikke oppgir levetid i sin markedsføring bør diskvaliviseres fra tester. For de andre bør levetiden inngå i karakter-givingen. Men det er altså ikke mulig å få noen ke Hvis jeg hadde operert som privat forbruker så ville derfor utelatelsen so

Det er vel bare å dykke ned i temaet og fikle nok rundt til du får et forhold til det? Nettverk er hverken vanskelig eller magisk. Jeg tror de fleste vil spare seg mange frustrasjoner om de legger litt innsats i å forstå hvordan hjemmenettet henger sammen. Det gjelder helt uavhengig av type utstyr osv. Når du har begrenset med kabling, så er det f.eks. greit å kjenne til mulighetene for å koble samme "flere nettverk" over samme kabel vha VLAN-tagging. Det er også greit å ha en visst forståelse av forskjellen på "lag 3" (IP) og "lag 2" (ethernet).

Hmm, det har du rett i. I praksis er det nok mindre forskjeller på DoT og DoQ enn jeg ser for meg . Så lenge man bare konfigurerer TLS og TCP fornuftig. QUIC har færre alternativer og dermed færre muligheter for å tråkke feil. Men det spiller jo ingen rolle så lenge man bare gjør alt riktig uansett 🙂

Høres ut som om du kan leve fint med kun trådløst i første etasje, men at det er utfordrende å få plassert et aksesspunkt der pga manglende kabling utenfor stålskap. Dersom etasjeskille ikke er i betong så kan det godt tenkes at du klarer å dekke første etasje vha et aksesspunkt (eller to) i andre etasje. Jeg ville testet det først. Hvis det virker godt nok, så er mitt forslag: - ISP-ruter i sikringsskapet, uten WiFi på, koblet til fiber og eksisterende kabel til andre etasje - en vifteløs switch i TV-benk, gjerne med PoE for minimal kabling til aksesspunkt(er) - kabler fra switch til aksesspunkt(er), konsoll, spill-PC og alt annet som enten krever det pga latency eller befnner seg i TV-benken. Du får da fremdeles utfordringen med noe kabelføring i andre etasje. Men jeg går ut fra at det aller meste av ustyret som krever kabel kan plasseres i eller nær TV-benk. Så da lar det seg kanskje løse? Med litt flaks så kan det jo til og med hende at du klarer å dekke leiligheten med et aksesspunkt i TV-benken. Verdt et forsøk. Da blir det kanskje bare en kabel til spill-PC igjen?

Nja, er nå ikke helt overbevist om det. Antar vi primært snakker om forbindelsen mellom klient og cachende resolver, ettersom det stort sett bare er der TLS gir noen mening. Da har du en salig blanding av queries som kan besvares fra cache, queries som krever mange oppslag ut i verden og queries som feiler med timeout ette flerfoldige sekunder. Kombinert med en aggressiv klient som foretrekker å spørre en gang for mye enn å måtte vente på svar. Kjører du alt dette i én strøm så kan det godt være at noen av queriene som kunne blitt besvart fra cachen ender opp med å vente bak tusenvis av kopier av den ene queryen som konsekvent feiler/timer ut. Ja, sett fra klienten så er det nok ett fett. Men det blir ikke det samme for serveren. Veldig mange uavhengige TLS/TCP-sesjoner per klient vil være problematisk. Serveren må sette en nokså lav grense der for å garantere nok kapasitet og beskytte seg mot DoS. En dullion QUIC-streams tilhørende samme sesjon er helt uproblematisk i forhold. Det er fremdeles bare én TLS-sesjon. Men jeg ser ikke bort fra at DoQ først tar av når TCP begynner å dø ut. Noe som forhåpentligvis tar litt tid.

DNS over HTTP/3 er som sagt bare dustete. Du bør heller se på DoT vs DoQ. DNS over QUIC er designet for lav latency fra grunnen av, ref https://datatracker.ietf.org/doc/html/rfc9250#section-3.2 Dette omfatter mer enn bare 0-RTT, som er det fastopen gir deg. Jeg spår at de TCP-baserte DNS-løsningene forsvinner på sikt. slik at vi sitter igjen med klassisk DNS over UDP for legacy klienter og andre som sliter med TLS, og DNS over QUIC for alle andre. DoH(/3) blir bare en historisk fotnote vi kan le av. Kan ihvertfall håpe 🙂

IMHO bør du uansett holde brannmurer langt langt vekk fra DNS. De vil bare bidra til å forsterke effekten av angrep.

Tja. Grunnene er nok de samme som for DoH, der DoT åpenbart er et mye bedre alternativ hvis du ønsker DNS over en TCP-basert TLS-sesjon. Vil anbefale å lese https://blog.apnic.net/2019/11/04/dns-wars/ Og ta deg gjerne tid til å se foredraget. Du trenger ikke være 100% enig med Paul Vixie for å ha utbytte av det. God underholdning er det uansett

Dette er bare dustete. DoQ er standardisert ( https://datatracker.ietf.org/doc/html/rfc9250 ) og gir alle fordelene med QUIC uten noen av ulempene HTTP medfører. Så hvorfor gjør de da noe slikt? Jeg har noen forslag til svar på det spørsmålet, men ingen som egner seg på trykk...

Alle basestasjoner som dekker installasjonsadressen skal være ok. Så det vil i praksis være et ganske stort område som virker. Men hytta går nok ikke. Bedre å velge mobilt bredbånd med en litt mer mobil ruter hvis man ønsker å flytte den jevnlig.

Trådløst bredbånd er låst geografisk.

Jeg har en switch og et aksesspunkt i en nokså luftig hagebod, i tillegg til en 5G-ruter på utsiden av boden. Siste kategori er det jo etterhvert ganske mange som har utendørs, uten at det er noe problem. Den er riktignok IP68-sertifisert, men ellers ikke så veldig forskjellig fra vanlige hjemmerutere. Switch og 5G-ruter har vært gjennom 2 vintre nå. Aksesspunktet har hatt 4. Hadde en mediakonverter der før switchen. Den overlevde også greit, inntil det viste seg at én ethernet-port aldri er nok noe sted 😉 Det største problemet med utendørs bruk er nok fuktighet, inkludert kondens. Men hvis du monterer slik at fuktighet ikke trenger direkte inn og kan ventileres ut så bør ikke vinter være noe problem.

Ja, mellom OLT og "ODP" (som de kaller punktet ISPen kobler seg til) så går trafikken gjennom Telenors nett. EDIT: Med et lite forbehold om at jeg ikke aner noe om hvor store disse områdene er. For alt jeg vet kan de være begrenset til de OLTene som dekkes av en enkelt BNG, og da blir det kanskje litt rart å snakke om "Telenors nett". Men den går ihvertfall sammen med alt annet på linken mellom BNG og OLT.

Nei, det hadde nok blitt litt for dyrt per abonnent. Hver link mellom en ISP og Telenor kan dekke et stort antall OLTer innenfor samme geografiske område. ISPen får et VLAN per OLT med "VULA Basis" eller evt et VLAN per sluttkunde med "VULA proff". Disse kan stackes slik at det er mulig for ISPen å levere VLAN-baserte VPN-løsninger til sine sluttkunder over "VULA proff".

Tvilling-sim er vel gjerne satt opp slik at samtaler og sms til hovednummer rutes dit? Det er kanskje ikke så heldig hvis sim-kortet skal stå i en ruter. Et ekstra data-simkort gir deg mobilt bredbånd på samme abonnement, men er ellers helt uavhengig av hovenummeret. Men hvis det ikke spiller noen rolle at ruteren får mulighet til å svare samtaler (og heller ikke gjør det...), eller ta imot meldinger, så blir i praksis forskjellen nada.

Og der står det jo det samme som jeg forsøkte å si litt lenger opp i tråden: ip-adressen må ha en PTR som peker til et navn med en matchende A. Dette garanterer Telenor for dynamiske IPv4 adresser. navnet serveren din bruker i HELO/EHLO må også peke til samme adresse. Dette kontrollerer du selv så lenge du bruker et navn i ditt eget domene det er ingen krav om at disse navnene skal være like, eller tilhøre samme domene det er ingen krav om at noen av disse navnene skal ha sammenheng med mail-adressen din

Det der høres pussig ut. Det har da aldri vært slik at det er noen sammenheng mellom mail-domene og servernavn, hverken for inngående eller utgående. Det ville jo gjort det rimelig krøkkete å håndtere flere domener.

Huh? Du får ikke ditt eget domenenavn, men alle IPv4-adresser Telenor deler ut skal ha fungerende revers-DNS med matchende forward DNS. Det samme gjelder også Altibox etter min erfaring, uten at jeg kjenner policyene deres. Dette skal være mer enn nok for mail-servere. Det er sjelden (aldri?) noen som krever at revers-DNS skal matche hverken EHLO/HELO eller noe annet navn i mail-transaksjonen. For IPv6 er bildet litt annerledes. Der får du ikke revers-DNS hverken hos Telenor eller Altibox. Det virker bare totalt meningsløst å generere unike navn som er lenger og mer kompliserte enn IPv6-adressen. I tillegg måtte DNS-serveren laget navnene på sparket ettersom det det ikke er særlig praktisk å lagre 2^80 linjer med adresser og navn per kunde. Greit å slippe den slags. Derfor er det forholdvis vanlig at revers-DNS mangler for IPv6, også for mail-servere. Kjenner ikke til spesielle problemer i den sammenheng. Men tar gjerne imot informasjon hvis det er noen som opplever problemer pga dette. Vi begynte nylig å lage revers-DNS for de IPv6-adressene som tildeles dynamisk ("IA_NA" - altså ikke PD-prefikset), ettersom noen hadde en use case. Husker ikke i farten hva den var. Men siden dette er relativt få adresser så var det overkommelig med enkle navn: bjorn@canardo:~$ host 2001:4610:a:3a::2 2.0.0.0.0.0.0.0.0.0.0.0.0.0.0.0.a.3.0.0.a.0.0.0.0.1.6.4.1.0.0.2.ip6.arpa domain name pointer ti0300a400-v6a0002.bb.online.no. bjorn@canardo:~$ host ti0300a400-v6a0002.bb.online.no. ti0300a400-v6a0002.bb.online.no has IPv6 address 2001:4610:a:3a::2 Normalt er IA_NA-adressene noe som bare brukes av CPE for egen trafikk. Og de er også helt dynamiske, i motsetning til PD-adressene. Men dersom revers-DNS på IPv6 er kritisk nødvendig så er det jo mulig å ta i bruk en slik adresse til serveren. Da må du i så fall også bruke din egen ruter. TLS-sertifikat, DKIM, SPF, DMARC og et gyldig servernavn for EHLO/HELO er alt sammen ting som du oppretter med ditt eget domenenavn. Ingenting av dette må matche din revers-DNS. (Jeg fikler litt med DNS-ting i Telenor)

Forstår at det er delte meninger om den saken. Rør g bokser koster kanskje ikke så mye, men en switch koster mindre enn x doble vegguttak og tar mindre veggplass fom boks nr 2. Og om du allerede har 2x elektriske duppeditter som krever kablet nettverk et sted så er forskjellen med en ekstra nokså marginal. I tillegg ser jeg det som en fordel at switchen i teknisk rom også kan være forholdsvis kompakt og lydløs. Nå er riktignok mye av grunnen at jeg lever med kritisk rørmangel, men jeg har nå endt opp med en liten PoE switch i "teknisk rom" (aka bod) i kjelleren, en 8-port PD-switch i TV-benken og en 8-port PD-switch på loftet (der et par porter også er trukket inn til et uttak i et av de andre rommene). Samt en 8 PoE + 2 SFP port switch i hageboden,, med samme fiberbregrunnelse som deg til separat bygg. Hadde opprinnelig bare en mediakonverter der. Men det er jo aldri slik at det er nok med bare ett uttak noe sted 🙂 Switchene utgjør fremdeles ikke en merkbar andel av antall duppeditter i nettverket. Og jeg er veldig fornøyd med at alt er vifteløst. Det hadde ikke vært mulig om alle punkter skulle vært kablet fra én enkelt swirch.

Hensiktsmessigheten ved å bruke ping for å måle RTT kan jo diskuteres... Men så lenge man tar tallene med en liten klype salt så gir det selvsagt en viss pekepinn. Jeg er også blant dem som har måttet erstatte DSL med 5G. Så langt er erfaringen veldig mye bedre hastighet og ubetydelige forskjeller i latency. Dette er slik ting ser ut hos meg på Telenor trådløst bredbånd akkurat nå: bjorn@canardo:/tmp$ ping -4qI 88.94.41.114 -c300 -i.2 lodott.ti.telenor.net PING (148.122.164.253) from 88.94.41.114 : 56(84) bytes of data. --- ping statistics --- 300 packets transmitted, 300 received, 0% packet loss, time 60044ms rtt min/avg/max/mdev = 9.280/16.996/27.152/3.882 ms Så gjennomsnittlig RTT ligger greit på riktig side av 20 ms. Men det varierer en del. Vi får håpe det blir enda litt bedre med 5G SA når det kommer. Disclaimer: Jeg jobber i Telenor, tidvis også med trådløst bredbånd

Straks du passerer 2 uttak på samme sted så blir veil en liten switch mer attraktivt? Lite poeng i å trekke en dullion kabler i parallell.