Jump to content

bmork

Medlemmer
  • Content Count

    219
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

136 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Du kan bruke den ruteren du vil. Sett den opp med DHCP og DHCPv6-PD på WAN tilkoblet fiberboksen. Ingen VLAN eller annen magi. Skal du ha en TV-dekoder bak så må du også tenke litt på multicast.
  2. Ja, det må du. Det er en forutsetning for Trådløst Bredbånd at det blir benyttet en antenne med Telenors firmware. Men i teorien vil det være mulig å bruke en original Telenor-antenne med annen firmware så lenge du etterligner tilstrekkelig mye av det Telenors firmware gjør,. Det virker bare litt meningsløst. Og det er ingen garanti for at det vil fortsette å fungere hvis Telenor ser det som et problem. Dersom du skal bruke antenna med annen firmware, enten det er OpenWrt eller en annen ZyXEL-variant, så vil jeg anbefale et annet abonnement. F.eks. Mobilt Bredbånd. Disclamere: Jeg jobber I Telenor,. På fritiden har jeg bla skrevet OpenWrt-infoen du linker til, basert på eksperimenter med en antenne jeg kjøpte på Finn.
  3. Kjøpte en slik en gang i tiden: https://www.ugreen.com/products/usb-3-0-to-gigabit-rj45-ethernet-adapter Fornøyd med den. Men det er 5 år siden den ble kjøpt... Vet ikke noe om dagens marked. Den gangen var det jo kjapt og greit å handle slikt på eBay. Det er nesten håpløst nå. Så vidt jeg vet så kan du bruke en hvilken som helst dongle med en ASIX AX88179A brikke. Det er (var?) ganske vanlig. Problemet er å finne ut hva som er på innsiden av tilfeldige dongler i butikken. Aner ikke om det er noen andre brikker som støttes. Gjetter på nei. Poenget er at du trenger driver-støtten i Switchen, og der er det ikke bare å installere nye drivere for noe annet enn det Nintendo bruker.
  4. Vet ikke noe mer enn gjennomsnittet, men du kan normalt ikke bytte ONT uten å involvere ISPen. Det hjelper ikke om den er aldri så mye kompatibel, eller til og med identisk. Så lenge serienummer++ er forskjellig så funker det ikke uten at ISPen hjelper til. I teorien kan du nok klone din gamle ONT, men.....
  5. Vurderer det samme av samme grunn. Markedsmakt, my ass. La meg kjøpe en liten Android-telefon med garantert 5 år programvare-oppdateringer fom kjøpsdato. Ikke det, nei... Men jeg kan få1000 kopier av den samme store, stygge greia som må byttes ut med en enda større og styggere til neste år? Vil ikke ha. Der er jeg neppe. Hvis jeg først tar jobben med å bytte, så skal det like mye til for at jeg bytter tilbake. Det er for mye hassle. Tenk litt på den, Google/Samsung/Sony/whatever.
  6. Når du først er der så er det kanskje verdt å vurdere en Cisco WS-C3560CX-8XPD-S? Ihvertfall dersom det er nok med 2 multigig-porter og 2 SFP+, i tillegg til noen (6) gig-porter. Denne switchen begynner å bli såpass gammel nå at jeg vil tro du klarer å oppdrive et eksemplar for mindre enn 8 kkr. Fordelen er at den er helt vifteløs, så garantert null støy. I tillegg til det åpenbare mht kvalitet både på hardware og software. Disse switchene er dønn solide på alle måter. Ekstra bonus: Både gig- og multigig-porter har PoE+, med 240W power-budsjett. Ja, uten viftee, med intern PSU.
  7. Beklager, men nei. Det er de som kjøper brukt som bidrar til miljøet. De som selger/gir bort lurer bare seg selv for å få litt bedre samvittighet. Det hjelper dessverre null og niks i en verden der det er en ekstrem overflod av resirkulerbare varer.
  8. Ah, ja. Men den har vel samme problem med (offisiell) tilgjengelighet i Norge?
  9. Finnes denne informasjonen noe sted på Samsungs norske web-sider? Jeg har lett og finner det ikke. Som sagt har jeg også sett den samme informasjonen i media, og også fått den muntlig fra kundeservice. Men jeg skulle gjerne sett det på et dokument det er mulig å slå i bordet med. Der er jeg redd både Digi og amerikansk markedsføring kommer til kort.. Og finnes det noen som helst informasjon om hva Samsung mener er lanseringsdato for de forskjellige modellene? Det er påkrevd for å kunne regne ut hva "4 år" egentlig betyr. Jeg gjetter på at det i praksis vil si 1-3 år for alle modeller som per idag er tilgjengelig i en butikk. Men det burde være unødvendig å gjette.
  10. Men nå er det bare ett igjen, så det hjelper jo ikke mye. Mulig jeg tar feil, men disse var vel heller ikke (offisielt) i salg i Norge? Det utelukker dem dessverre for min del. Selv om vi får penger til fritt valgt telefon så kan vi ikke handle den hvorsomhelst. Men Googles informasjon om oppdateringer er jo forbilledlig. Skulle ønske alle andre var like ryddige.
  11. Jeg vet. Og de evner også å lage kompakte telefoner for de av oss som foretrekker slike. Så jeg vurderer seriøst å bite i det sure eplet denne gangen.
  12. Jeg sitter med en Sony Xperia XZ1 Compact kjøpt like etter at den ble tilgjengelig høsten 2017. En flott telefon som fremdeles helt fint dekker behovet mitt. Bortsett fra at Sony som kjent bare ga den oppdateringer i 2 år etter lansering. Slik lager Sony søppel ut av en telefon som kunne levd minst 3 år lenger. Arbeidsgiver krever derfor at jeg kjøper ny telefon, og de gir jo også en solid sum til den slags annethvert år. Men jeg ønsker ikke å bytte telefon annethvert år. Det er ekstremt miljø-fientlig. Varigheten av sikkerhetsoppdateringer definerer levetiden for en telefon. Ihverffall så lenge det er snakk om mindre enn 5 år. Det er etter min mening ingen som helst tvil om at dette er en vesnetlig produktopplysning. Så da skulle man tro at dette var informasjon som var lett å finne i produsentenes markedsføring. Som brent barn har jeg nå skannet gjennom det jeg finner av produktinformasjon om aktuelle topp-modeller på sony.no og smasung.no. Men der står det ingenting om dette. Sony er frekke nok til å skryte av "bærekraft". Dette er jo aktivt villedende dersom de ikke faktisk leverer sikkerhetsoppdateringer i minst 5 år etter kjøpsdato. Eller ihvertfall minst like lenge som alle konkurrenter. Noe jeg betviler basert på erfaringene jeg har. Samsung lover på https://www.samsung.com/no/support/mobile-devices/programvare-og-sikkerhetsoppdateringer/ at Men jeg finner ingen slike opplysninger på https://www.samsung.com/no/smartphones/galaxy-s22/ så dette kvalifiserer jo også som en uriktig opplysning. Samsungs kundeservice-chat opplyser "4y", og tilsvarende kan også leses i media her og der. Men det fritar dem jo uansett ikke fra å opplyse dette i markedsføringen. Og uten en vel-definert start-dato så er jo opplysningen uansett nokså verdiløs. Starter de å regne 4 år fra kjøpsdato? Neppe. For å kunne ta en kvalifisert avgjørelse der jeg sammenligner f.eks en "Sony Xperia 1 IV" med en "samsung Galaxy S22" så må jeg vite hvor lenge etter kjøpsdato hver av dem kan forventes å fungere. Det er tydeligvis en opplysning ingen av produsentene er villige til å gi i markedsføringen av produktene. Dette er etter min mening et klart brudd på markedsføringsloven § 8. Og nå er jeg lei. Klage på begge er sendt til Forbrukertilsynet. Som sikkert kommer til å toe sine hender som vanlig og si noe ala "leveranse av programvare etter kjøpsdato faller utenfor vårt mandat" Vel, kanskje media kan ta tak i dette? Kan vi vennligst få relevante mobil-tester? For alminnelige brukere er lang levetid den mest kritiske funksjonen til en ny telefon. Leverandører som ikke oppgir levetid i sin markedsføring bør diskvaliviseres fra tester. For de andre bør levetiden inngå i karakter-givingen. Men det er altså ikke mulig å få noen ke Hvis jeg hadde operert som privat forbruker så ville derfor utelatelsen so
  13. Det er vel bare å dykke ned i temaet og fikle nok rundt til du får et forhold til det? Nettverk er hverken vanskelig eller magisk. Jeg tror de fleste vil spare seg mange frustrasjoner om de legger litt innsats i å forstå hvordan hjemmenettet henger sammen. Det gjelder helt uavhengig av type utstyr osv. Når du har begrenset med kabling, så er det f.eks. greit å kjenne til mulighetene for å koble samme "flere nettverk" over samme kabel vha VLAN-tagging. Det er også greit å ha en visst forståelse av forskjellen på "lag 3" (IP) og "lag 2" (ethernet).
  14. Hmm, det har du rett i. I praksis er det nok mindre forskjeller på DoT og DoQ enn jeg ser for meg . Så lenge man bare konfigurerer TLS og TCP fornuftig. QUIC har færre alternativer og dermed færre muligheter for å tråkke feil. Men det spiller jo ingen rolle så lenge man bare gjør alt riktig uansett 🙂
  15. Høres ut som om du kan leve fint med kun trådløst i første etasje, men at det er utfordrende å få plassert et aksesspunkt der pga manglende kabling utenfor stålskap. Dersom etasjeskille ikke er i betong så kan det godt tenkes at du klarer å dekke første etasje vha et aksesspunkt (eller to) i andre etasje. Jeg ville testet det først. Hvis det virker godt nok, så er mitt forslag: - ISP-ruter i sikringsskapet, uten WiFi på, koblet til fiber og eksisterende kabel til andre etasje - en vifteløs switch i TV-benk, gjerne med PoE for minimal kabling til aksesspunkt(er) - kabler fra switch til aksesspunkt(er), konsoll, spill-PC og alt annet som enten krever det pga latency eller befnner seg i TV-benken. Du får da fremdeles utfordringen med noe kabelføring i andre etasje. Men jeg går ut fra at det aller meste av ustyret som krever kabel kan plasseres i eller nær TV-benk. Så da lar det seg kanskje løse? Med litt flaks så kan det jo til og med hende at du klarer å dekke leiligheten med et aksesspunkt i TV-benken. Verdt et forsøk. Da blir det kanskje bare en kabel til spill-PC igjen?
×
×
  • Create New...