Ja, jeg tenker det må være lov å bomme på humor innimellom. Jeg sier sikker mye tåpelig, dersom man tolker det rent bokstavelig, og fjerner det fra den humoristiske kontekst jeg prøvde å plassere setningen i.
At man ikke i ettertid kan forstå at vedkommende ble fornærmet? At man ikke forstår at partner (og eventuelt andre) synes dette var ekstremt flaut?! Nei, det skremmer meg, rett og slett.
Jeg gjør masse feil, og noen gang forstår jeg det kanskje ikke selv. Men hvis noen poengterer det ovenfor meg, så velger jeg å ta det til meg. Det smerter, men jeg må lytte på slike innspill. Legge seg flat, beklage, og prøve å lære!
I et samfunn trenger vi gjensidig korreksjon hele tiden. Kanskje spesielt i ung alder?
