Inge Rognmo

Selgers bank kan neppe kreve noe slikt; den sitter jo uansett med best prioritet på pant i huset til selgers lån er innfridd, selv om eiendommen blir skjøtet over på ny eier, og det er sånn sett kun kjøper som risikerer noe tap der, i form av at du betaler til selger (som ikke innfrir lånet) og banken deretter tar/tvangsselger huset. Kjøpers bank vil nok imidlertid ikke betale ut kjøpe/lånesummen til selgers bank før deres nye pantobligasjon er tinglyst (i en overgangsperiode sannsynligvis/nødvendigvis med prioritet etter selgers bank...) Sannsynligvis vil også kjøpers bank kreve en bekreftelse fra selgers bank på at de eksisterende heftelsene (med prioritet foran deres nye) vil bli slettet når de har overført kjøpesummen dit, omtrent på samme måte som om man kjøper bruktbil med heftelser på. Om kjøper og selger bruker samme bank, og denne er litt service-innstilt, så bør dette være enkelt, enten kjøper tar opp et nytt lån for å innfri selgers gamle, eller man eventuelt gjennomfører et debitor-skifte på eksisterende lån og pantobligasjon. Å overta eksisterende lån i samme bank først, og eventuelt deretter refinansiere i valgfri bank kan jo være et alternativ. Edit: for å presisere: ja, jeg har erfaring med å gjøre det slik, (overtakelse av lån/gjeld på landbrukseiendom, i samme bank) uten megler eller annen tredjepart, men det nærmer seg 20 år siden, i det som da var Fokus Bank. Så hvor relevant den erfaringen er nå kan jo diskuteres.

Du bør ha en sikring (5 eller 10A) på den gule til nødblink også. (Og sikringen på den røde bør plasseres sånn at styrestrømmen til bryteren også er sikret av den, evt. hente pluss til bryteren fra en annen kurs med sikring.)

Ikke helt riktig. Kostnadene med fergeordningen er ca 250 millioner, og studielån-ordningen tror jeg var nevnt ca. en milliard, begge deler i årlig kostnad. Skattelotteri-opplegget er 2,5 milliiarder over fem år, altså "bare" 500 millioner i året.

Ja, fordi valgløfter vanligvis er noe ikke-eksisterende man lover å innføre/gjennomføre i løpet av perioden. Ofte er man også bevisst uklar (uforpliktende) med formuleringer som "arbeide for" å gjøre ditt og "jobbe for" å innføre datt, så fallhøyden blir lavere når man ikke klarer å innfri, enten det er pga forhandlinger med samarbeidspartnere,eller endrede meninger internt i eget parti... Her har man lovet å opprettholde to ordninger man i praksis innførte for (minst) ett år siden, og så brutt det løftet. Har du eksempler på andre tilsvarende løftebrudd? Vi kan ta FrP sitt famøse bompenge-løfte; en ting er at de naturligvis ikke fikk gjennomslag for det i forhandlingene med Høyre, men det ville vært et mye mer alvorlig løftebrudd om de først hadde sittet en periode og fjernet alle bompengene, og så, alene, etter at Høyre hadde gått ut av regjeringen, innførte det på nytt igjen (og før de hadde måttet forhandle med noen...), etter å ha kommet med valgløfter om å ikke gjøre det. Sånn apropos; gratis-fergene koster 255 millioner, skattelotteri-ordningen AP har lovet å innføre koster nesten det dobbelte, 500 millioner.

Hvilke kjønnsnøytrale pronomen er det man har hatt i engelsk i lang tid? Så vidt meg bekjent, så har de (på samme måte som oss) he/she/it, og his/her (og its, i den grad det gir mening å tilegne en intetkjønnet, normalt livløs, gjenstand eierskap til noe...) i tredjeperson entall. Man har til en viss grad brukt flertallspronomen i stedet, ikke akkurat opplysende og klar/entydig. Sånn sett er det norske hen (eller på "dataspråk" med jokertegn h*n/h?n...) bedre. https://www.merriam-webster.com/dictionary/they

Ordet sex har i norge kun en av de to betydningene det har på engelsk. Lykke til med å forandre det, det tror jeg blir verre enn å beskrive at noen identifiserer (bingo!) seg som et annet kjønn (å jada) enn det de fysisk er/har.

Folk er ikke mot lgbtq++++++ fordi de mener at sex fortsatt skal oversettes til kjønn, og gender til kjønnsidentitet i stedet for at sex skal få "nytale"-oversettelsen biologisk kjønn og gender=kjønn.

Eh, jo. Men de første 16 dagene må du enten a) dekke selv, eller b) ha tegnet en egen forsikring hos NAV for å få det dekt. (og her kan du velge mellom flere alternativer; en som gir "normal", dvs 65% av grunnlaget første 16 dager, den andre gir 0% første 16 dager og 100% deretter, og det tredje, dyreste alternativet gir 100% av sykepengegrunnlaget fra første dag.)

Du har i utgangspunktet ingen økonomisk ulempe eller belastning i seg selv av å ha disponert pengene du skulle betalt (blitt trukket) i skatt lengre tid enn du skulle gjort, heller tvert imot. (flere spekulerer i å betale for lite i skatt, slik at de kan ha disse pengene stående i fond, høyrentekonto eller lignende, helt til fristen for betaling av tilleggsforskudd uten forsinkelsesrenter utløper den 31/05.) Forsinkelsesrenter på restskatten kan du derimot ha et legitimt krav overfor arbeidsgiver på. Jeg betviler imidlertid at denne renten beløper seg til voldsomme summer.

At huseier (åpenbart) kan kreve utgiftene dekket og eventuelt heving betyr ikke at det er de eneste handlingsalternativene. Hvis huseier vil la leietaker bo der, f.eks. med kun vedfyring (etter leietakers ønske...), så har han åpenbart anledning til det, og jeg ser ikke deg prestere å komme med en juridisk holdbar begrunnelse på hvorfor du mener leietaker da har mindre ansvar om han reiser bort og lar være å fyre i ovnen enn om han reiser bort og slår av den elektriske varmen. (Ja, å slå av ovner/ned termostater er en aktiv handling, å la være å fyre er en passiv unnlatelse av en handling; og nei, det forandrer ikke på ansvaret for konsekvensene. Det er ikke frakoblingen av strømmen i seg selv som fører til skade, men leietakers påfølgende unnlatelse av sine forpliktelser.) Selvfølgelig blir det å leie et hus med strømmen frakoblet (etter eget ønske), og å leie et hus uten innlagt strøm overhodet, akkurat det samme; men man bør selvfølgelig godt poengtere skriftlig overfor leietaker hvilket ansvar han har, om det da ikke står i kontrakten fra før...

Nå er det selvfølgelig lurt å presisere overfor leietaker, på en dokumenterbar måte, at han, også uten den strømmen han sier han ikke trenger, fremdeles er like ansvarlig for å holde det tilstrekkelig varmt i alle rom med vannrør, og ikke minst, sikre seg at man har tatt tilstrekkelig depositum. En ting er å ha et erstatningskrav, en annen ting er å faktisk inndrive kravet; og en slik leieboer mistenker jeg fort kan ha lite å tvangsinndrive, for å si det slik. Reellt/praktisk sett ville jeg nok heller benyttet meg av mulighetene til å kaste ut vedkommende leieboer, heller enn å ta det for gitt at vedkommende faktisk var i stand til å bo der (og holde det varmt) uten strøm, men rent prinsipielt mener jeg altså at leietaker har den samme plikten (og som en naturlig konsekvens; det samme erstatningsansvaret ved "mislighold") til å ta tilbørlig vare på boligen, derunder holde det tilstrekkelig varmt i alle rom med vannrør, uavhengig av om vedkommende har tilgang til strøm (og f.eks. slår av all varme før han reiser bort på en ukes juleferie) eller har sagt fra seg den muligheten til elektrisk oppvarming. (Et relevant spørsmål i så måte er jo om boligen har andre varmekilder, slik at det er praktisk mulig å holde den varm uten strøm. Jeg minner i den sammenheng om at DSB sier at vi bør klare oss i minst 7 dager...)

Les om igjen. Jeg ser ingen bindestrek, gjør du? "riking" hadde kanskje vært en bedre omskrivning av "rike" enn bare "rik".

Man skal tolke det akkurat slik DukeNukem3d skrev det.

Du mener altså (i likhet med meg) at leietaker er erstatningsansvarlig for skader om vedkommende selv slår av alle elektriske varmeovner vinterstid og reiser bort. Fint, da er vi enige så langt. Er du da også enig i det som er en åpenbar logisk konsekvens, nemlig at leietaker (på generell basis fullstendig uavhengig av valgt oppvarmingsmetode) er erstatningsansvarlig om vedkommende ikke holder leiligheten tilstrekkelig oppvarmet i frostperioder? Du skjønner at disse innleggene må leses i sammenheng, sant? Det siste er (åpenbart for de fleste...) ikke et svar på åpningsinnlegget til trådstarter, men et svar på den fiktive situasjonen oppstilt av Mr.M., hvor leietaker i praksis ber huseier stenge strømmen (noe leietaker ikke kan gjøre selv; han er ikke nettselskapets kunde...) fordi han skal klare seg uten?

Det er mange som driver slik. Vanligvis i tilfeller hvor de ansatte også er (med-)eiere, men også i andre AS (hvor ansatte ikke nødvendigvis har eierinteresser) er det ansattevalgte styrerepresentanter*. Imidlertid er det færre ansattevalgte enn eiervalgte, så eierne har flertall i styret. Men f.eks. et advokatfellesskap hvor partnernene/de ansatte også er (alle) eiere er organisert nettopp sånn du tenker... *) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-08-24-1277