Inge Rognmo

Svært få (men altså noen) krav til elektriske anlegg, eller bygningstekniske krav generelt, er gitt tilbakevirkende kraft. Både DLE og NEK400-kontroller forholder seg til normene som gjaldt da anlegget ble bygget, og gir ikke avvik på det som er i henhold til de normene.(Så kommer riktignok dette med at anlegget skal være "egnet/tilpasset til bruken", dvs tilstrekkelig mange faste stikk i nærheten av utstyret som brukes, og få/ingen skjøteledninger og forgrenere, og her er det naturlig å tenke at det vil ha blitt gjort endel i løpet av de 115 årene siden 1910. (en annen sak er at levetiden på 1910-anlegget forlengst er utgått, så det bør ha blitt utskiftet endel siden da...) Forsikringsselskap dekker normalt merutgifter med å følge nye byggeforskrifter ved gjenoppbygging etter totalskade, med ett unntak, nemlig forhold som på branntidspunktet uansett skulle vært endret/bygd om (eller som det står i sitatet; "påbud som myndighetene hadde hjemmel for å gi selv om skaden ikke hadde inntruffet") for å være lovlig. Om man kan kreve tilsvarende dekning av merutgifter i erstatning fra en skadevolder er et annet spørsmål. Og kanskje blir svaret her forskjellig avhengig av om skaden er gjort forsettlig (hærverk), grovt uaktsomt eller uaktsomt? 🤔 Hvis en tilsvarende maskin, altså en 10 år gammel brukt maskin med tilsvarende egenskaper, koster 8000 å kjøpe nå, så er det det du bør få erstattet (også selv om din maskin kanskje bare kostet deg 4000 for 10 år siden, og prisene på både brukte og nye maskiner har tredoblet seg siden da...). Om det derimot er en NY maskin med tilsvarende egenskaper du velger å kjøpe for 8000kr, så er det på ingen måte rimelig at du får erstattet det. På lik linje med forsikringsskade på bil (enten det er kaskoskade, eller motparten som har skyld og skal erstatte din bil); du får erstattet verdien (taksten) på den kondemnerte 35 år gamle Volvoen fra 1990, ikke hva det koster deg å kjøpe en "tilsvarende" 2025-modell, hverken Volvo eller Lamborghini. Får du totalskadet (selv om motparten har skylda) en bruktbil, så må du pent finne deg i å lete etter en tilsvarende bruktbil av samme alder og kjørelengde (eller betale mellomlegget mot det du velger å kjøpe selv...), du kan ikke gå i bilbutikken og kjøpe deg en ny ubrukt 2025-modell med like mange hjul, seter og hestekrefter, og sende hele regninga til motparten eller hans forsikringsselskap. Det hender jeg skulle ønske at det var forsikringsselskapets (eller skadevolders) ansvar å fremskaffe den "tilsvarende" erstatningsgjenstanden, enten det er bil eller vaskemaskin, og erstatte skadet bil med tilsvarende bruktbil, i stedet for å kjøpe seg fri med penger, men sånn er det altså normalt ikke.

...men du bruker sannsynligvis samme scrollehjulet til begge deler? I alle fall gjør jeg det (min mus har ikke den vannrette vippe-funksjonen som omtales), selv om det går an å trykke på pilknappene oppe på fane-linja. Og da vil jeg på linje med forrige svar tro det er innstillingene dine for vertikal scrollehastighet/antall linjer pr bevegelse som gjør det.

Jeg tviler litt på påstanden om mengden vi kunne produsert, men ja, regnskapsmessig ville det gitt oss lavere CO2-utslipp i klimaregnskapet; selv om det i prinsippet (og på kort/mellomlang sikt, som nevnt i forrige svar) blir sluppet ut akkurat like mye CO2, så ville de fossile utslippene minket.

Du har snudd det på hodet, men konklusjonen blir i og for seg den samme. Det vi har valgt å gjøre er ikke å late som skogen ikke finnes, ikke er et gigantisk permanent energilager*, og ikke tar opp enorme mengder karbon, men å forplikte oss til å ikke slippe ut mer av det karbonet enn det skogen tar opp. For å kunne telle skogen som en (evig) fornybar ressurs, så kan vi ikke bruke mer enn tilveksten. Eller for å si det på en annen måte; "for at tilveksten skal kunne telles som en fornybar energiressurs så må man nettopp kreve at skogen skal være et permanent, evigvarende, energilager, som ikke kan utnyttes." Tenk på skogen som penger i banken/oljefondet, og det vi kan hogge (for at ressursen skal fornye seg i evig tid) som kun rentene/avkastningen. Handlingsregelen om igjen. Hvis jeg forstår grafikken (som viser -20 for 2020 på den grønne kurven) i faktisk-linken rett, så burde vi utnyttet fornybar skog tilsvarende 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter mer i 2020 enn det vi gjorde, og kuttet tilsvarende mengde fossile utslipp. Det vi derimot ikke kan gjøre (regnskapsmessig; selv om det er det vi gjør i praksis, får vi altså ikke lov å regne slik...) er å la disse 20 millionene tonn CO2-ekvivalenter bli stående i skogen, og regne som så at da kan vi slippe ut 20 millioner tonn mer fossilt CO2, selv om den kortsiktige klima-effekten blir den samme. (På lang sikt, dvs mange tiår, for ikke å si århundrer, så vil ikke den regnemåten holde. Det er faktisk grenser for hvor mye karbon som kan bindes i skog, i alle fall på de 37% av landarealet den dekker i dag, og gammel skog som slutter å vokse og dør en naturlig død binder ikke CO2. Joda, noe karbon bindes i jorda, men ganske mye slipper ut når død ved råtner. Og det skulle ikke forundre meg om den forråtningsprosessen også slipper ut metan...) Nei, den gjør ikke det. De 20 millionene tonn ikke-fossil CO2 kan vi fint slippe ut, uten at de telles med i regnskapet. Det er først om vi "slipper ut mer klimagasser enn det skogen tar opp" at utslipp fra LULUCF-sektoren regnes med.

De skryter av det, ja. Men det de unnlater å si er at mesteparten av næringsinnholdet i dette oppblåste antallet "måltider" ikke kommer fra sjømaten, men fra tilbehøret. Dekningsgraden i norsk matproduksjon (hvor både landbruket, og i enda større grad fiskeoppdrettet, er avhengig av importert for, noe det ikke er korrigert for i beregningene...), regnet i energi/kalorier, medregnet all sjømaten, om vi skulle klare å spise alt selv i stedet for å eksportere den, er på 95-100% (i artikkelen under, fra 2017, er det oppgitt 89%). Men et kosthold med så mye fisk er fullstendig ugjennomførbart i praksis. https://www.faktisk.no/artikkel/kan-vi-vaere-mer-enn-100-prosent-selvforsynt/115097

Og jeg tipper at det er mange kverulanter hjemme i husholdningene som lar være å sortere fordi de a) feilaktig mener det er bedre for miljøet å brenne (energiutnytte) plast- og pappavfallet, og b) har urealistiske innstillinger til hvor rent det trenger å være. https://norsus.no/wp-content/uploads/OR-07.22-Life-cycle-assessment-of-household-plastic-waste-treatment-in-Norway.pdf' I denne rapporten var mesteparten av husholdnings-plasten sendt til Tyskland for gjenvinning, og selv med den frakten er det altså bedre for klimaet. Med gjenvinning i Norge blir/er transport-utslippene naturligvis lavere. https://norsus.no/wp-content/uploads/ar0901.pdf Energiutnytting av papp/kartong er (naturligvis) bedre enn deponering, men materialgjenvinning (vel å merke så lenge den skjer i Norge, og ikke i Asia) er enda litt bedre; riktignok ikke voldsomt mye.

Nei. det har vi ikke. https://www.fhi.no/kl/miljogifter/fremmedstoffer-i-mat/ulike-fremmedstoffer-i-mat/rester-av-plantevernmidler-i-mat/ "Mattilsynet påviser flest plantevernmiddelrester i produkter som importeres fra land utenfor Europa. " https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/rester-av-plantevernmidler-i-mat/overvakning-av-plantevernmiddelrester-i-frukt-og-gronnsaker "Vidare viser Mattilsynets resultat frå overvakinga over fleire år at varer frå tredjeland (ikkje EU/EØS) oftare har overskridingar, enn varer frå Noreg og EU. I tredjeland er det også ofte lov å bruke plantevernmiddel som ikkje lenger er godkjente i Noreg og EU." https://okologisknorge.no/aktuelt/artikler/2021/hva-sier-mattilsynets-rapport/ "Hovedregelen er likevel at norsk mat har mindre giftrester enn maten vi importerer, og i flere av prøvene som ble tatt av konvensjonelle norske varer, som plommer, pærer, spinat, timian og koriander, var det ingen rester av sprøytegifter. "

Løsningen din med mva-fritak som erstatning vil ikke fungere, ettersom filmproduksjons-bransjen så vidt jeg kan se allerede har "fritak" (dvs fradragsrett for mva på innkjøpte varer og tjenester), som enhver annen mva-pliktig bedrift.

Vel, hvis du faktisk leser på kartongen, så burde du vite at det ikke er din oppgave å sortere verken plastkorken (eller det helt unødvendige "vinduet" som Q-meieriene bruker som et konkurransefortrinn...) eller folien fra melkekartongen; det skjer automatisk når papirmassen kvernes opp til fiber og siles. Det er ikke uten grunn at det står "kan gjenvinnes med kork" på hver eneste kartong, og i en mengde reklamer. Men for min del kan vi gjerne gå tilbake til den gode gamle "åpnes her"-varianten, jeg vil bare påpeke at det er "du" som forbruker som har ønsket plastkork (og -vindu...) på kartongene, absolutt ikke meieriene. Og etiketten på kjøttdeigpakken, eller ketchup-flaska, eller hvadetnåmåttevære forsvinner også, helt maskinelt, når den kommer dit den skal (og ikke en vriompeis som Simen1 har kastet den i restavfallet fordi han personlig både mener det ikke er ren nok plast og at forbrenning og nyproduksjon av jomfruelige råvarer er mindre energikrevende enn gjenvinning...) De utsorterte plastkorkene vil jeg nok tro blir gjenvunnet som plast, om aluminiumsbelegget fra kartongene gjør det er mer tvilsomt, og papiretikettene som blir vasket bort havner nok der du uansett ville kastet dem, altså i restavfallet. Uansett er det ikke et stort problem at en avfallsfraksjon inneholder noen få prosent (enten du regner vekt eller volum) forurensninger, eller andre avfallsfraksjoner. Vindu i vinduskonvolutter er faktisk ikke et stort problem som gjør det umulig å gjenvinne papirfibrene, men jeg kan være enig i at "vindu" eller gjennomsiktig plaststripe i papirposer, enten de inneholder boller eller andre matvarer, er akkurat like unødvendig som vinduet i melkekartongen. Det jeg derimot har som ankepunkt mot produsentansvars-systemet for emballasje er nettopp at det (med noen få unntak) bare gjelder emballasje, og vi derfor har fått todelte varestrømmer for samme slags avfall, hvor bare den ene varestrømmen er finansiert av produsentene. Plastemballasje? Kastes i plastavfall-sekken. Plastleker, hageredskaper, kjøkkenredskaper, og alt av plast som ikke er emballasje? Kastes i restavfallet, eller i beste fall kan du kanskje få sortere det som plast om du møter opp på gjenvinningsstasjonen med det. Du skal i alle fall ikke kaste det i plastemballasje-sekken, for da blir det vel (blant annet) feil i statistikken over hvor mye plastemballasje som er gjenvunnet. Glass- og metallemballasje? Kan kastes i nærmeste container for den fraksjonen. Glass og metall som ikke er emballasje? Må leveres ved personlig oppmøte. Eneste unntaket er papp/papir, der skilles det heldigvis ikke mellom emballasje (pappesker, konvolutter) og produkter (aviser, tidsskrifter etc).

Selgerene av emballasjen gjør det, og til syvende og sist er det selvfølgelig du som kjøper produktet som betaler. https://www.grontpunkt.no/medlemskap/produsentansvar Hadde du ikke betalt avgift for plastposen (og alle de plastinnpakkede produktene du legger oppi posen...) i butikken, så hadde den kommunale renovasjonsregningen din vært høyere enn den er i dag.

Hvis du setter dollartegn (=absolutt referanse) foran raden/tallet, men ikke foran kolonnen, så kan du kopiere cellen/formelen sidelengs til andre kolonner som skal summeres på samme måte. (Og hvis du bare skal kopiere sidelengs, så vil uansett ikke rad-referansene endre seg.) Setter du inn eller sletter rader foran en celle med en formel/referanse som ikke er absolutt, så oppdaterer den seg også. Imidlertid ikke hvis du setter inn raden rett foran raden med formelen (f.eks. formelen i A10 er "=SUMMER(A1:A9)", og du setter inn en ny rad etter 9, så oppdaterer ikke formelen seg. Setter du inn f.eks. 10 nye rader før 9 (som da endrer nummer til 19...) , derimot, så endrer formelen (som da blir i celle A20) seg til å inkludere disse nye radene. Det gjelder også andre formler, som f.eks. alt som henter resultatet fra A10; setter du inn 10 nye rader før A10, så endrer disse seg til å referere til A20. Klipper du derimot ut cella med formelen og limer den inn 10 rader lenger ned for å få 10 ledige rader, så endrer den seg (sånn at de 10 øverste ikke lenger er inkludert), om referansene ikke er absolutte. Nei, her tok jeg faktisk litt feil. Det er forskjell på om jeg klipper ut cella og limer den inn et annet sted; da holder den seg lik(!), mens om jeg kopierer og limer inn et annet sted endrer referansene seg. Kopierer jeg A10 og limer den inn i A20 endrer referansene seg til A11:A19, mens om jeg klipper ut gjør de ikke det. Du kan naturligvis bruke dollartegn bare enkelte steder; f.eks. som dette: =SUMMER(A$1:A9) -Kopierer jeg fra A10 til B20, så blir den slik: SUMMER(B$1:B19),slik at kolonnene og bare siste rad endres. (og samme resultat får du altså om du kopierer formelen fra A10 til B10, og deretter setter inn, eller sletter, rader før 9...) Dette gjelder naturligvis tilsvarende om summeringsformelen summerer flere delsummer i stedet for et område; setter du inn eller sletter rader i et område, så endrer referansene seg til å peke på samme sted. Å "ofte (måtte) endre på hvilke celler cellen henter data ifra" og å samtidig ønske at den ikke skal endre seg selv automatisk er på en måte gjensidig utelukkende...

Tok meg ikke så lang tid å finne tall på matprisveksten heller. Akkurat 5,1% på 12mnd, faktisk, riktignok fra oktober til oktober, og ikke som den andre indeksen, som gikk fra september til september. (Nei, jeg hadde ikke lest denne før jeg postet forrige innlegg, selv om det åpenbart kan virke sånn. Og som sagt, kostnadsutviklingen i sekundærnæringen, næringsmiddelindustrien, har jeg ikke lett etter tall på.) https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18714233/nye-tall-fra-ssb-prisveksten-pa-mat-skyldes-ikke-bonden?publisherId=17848968&lang=no *) Er du fortsatt like hellig overbevist om at det er verdensmarkedsprisene (innkjøpsprisene) på tollfrie varer som f.eks. sukker som avgjør utsalgsprisene i norske butikker? Eller er det kanskje også "at produsentene (som i denne sammenheng må forstås som importørene/grossistene og matkjedene, ikke de utenlandske råvareprodusentene) kan føre en bevisst prispolitikk og ikke som ved frikonkurranse må tilpasse seg en pris dannet i markedet."?

Du kan eksempelvis lese denne, som ikke bare omhandler strømpriser, men også diesel, kunstgjødsel og lignende... https://www.agrianalyse.no/nyhetsarkiv/klar-nedgang-i-bpi-i-september Ser man på 12-månedersendringen så er BPI hele 5,1 prosent høyere sammenlignet med samme måned året før, mens tilsvarende endring for KPI viser en noe mindre vekst på 3,6 prosent. Hvordan det ligger an med kostnadene i næringsmiddelindustrien kjenner jeg ikke til. De variable driftskostnadene har økt med 5,1%, 1,5% mer enn konsumprisindeksen. Hvor mye har matprisene på norskprodusert mat økt i samme periode? Sannsynligvis omtrent det samme. Mat har steget mer enn KPI, og innenfor kategorien mat, så har importerte matvarer steget mer enn norskproduserte.

Det står jo der. "(...)det å innhente opplysninger om arbeidsforhold hos andre arbeidsgivere er et betydelig inngrep i personvernet." Sånn prinsipielt er jeg enig med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i at dette egentlig ikke bør være opp til arbeidsgiveren å undersøke. Men NAV har åpenbart lite incentiv til å undersøke sånt i arbeidsgiverperioden, når det ikke er de som svindles for penger... Denne kontrollen kunne blitt automatisert om A-meldingen som sendes inn månedlig for hver arbeidstaker ikke bare inneholdt opplysninger om stillingsprosent, start og evt. sluttdato, men også hvilke dager arbeidstakeren har arbeidet, og hvilke dager h*n har vært sykemeldt. Da kan det automatisk avdekkes om noen har arbeidet hos arbeidsgiver B mens de var sykemeldt hos A, og da bør noen varsellamper lyse så det kan tas en manuell sjekk. (Å være på arbeid hos både A og B samme dag vil være OK...) Det vil jo imidlertid bli et betydelig byråkratisk merarbeid med å oversende komplette timelister til Skatteetaten hver måned, i stedet for dagens løsning.

Heldigvis, ville jeg sagt. Det er liksom det som er poenget med utdannelse, at du skal lære noe om det du skal jobbe med, ellers lærer man mer av tilsvarende mange år arbeidserfaring i yrket... Så kan selvsagt en eller annen form for lederutdannelse være relevant i mange yrker, åpenbart.