Inge Rognmo

Nei. Du burde lese litt om prisforskjellene på matvarer internt i EU, hvor det ikke finnes tollmurer. Så kan du også se på prisforskjellene på varer som er importert fra utenfor EU, med samme tollsats inn til alle medlemslandene. Kortversjonen er at du finner nok ikke ETT land hvor sluttkundeprisene på (mat)varer ikke henger sammen med det generelle lønns- og kostnadsnivået i landet, i ett marked fullstendig uten tollmurer. Også på varer importert fra utlandet. Bare se på prisene på alle tollfrie matvarer i Norge kontra Sverige, som eksempelvis -trommevirvel- KAFFE. https://www.google.com/search?client=firefox-b-d&q=svenskehandel+priser+kaffe Google sin AI sier følgende: Så kan du sjekke prisene på den tollfrie* kaffen her, langt nede i saken: (kortversjonen: den er 37,5% dyrere i Norge. Når man regner andre veien er besparelsen på "bare" ca. 27%.) https://www.ranano.no/ekstreme-prisforskjeller-tre-ganger-sa-dyrt-i-norge/s/5-158-166705 *) ferdigbrent kaffe er tollbelagt inn til Sverige/EU, rå/ubrent er det ikke. Så kaffe importert ferdigbrent til Sverige burde ut fra dine påstander være dyrere i Sverige enn Norge. Jeg regner imidlertid med kaffen i testen er brent i Sverige, altså tollfri. Eller her: (det er dette innlegget AI'en refererer til) https://www.google.com/url?sa=i&source=web&rct=j&url=https://www.facebook.com/AndersNordstadBlogg/posts/p%C3%A5-forh%C3%A5nd-takk-jeg-har-igjen-sjekket-noen-priser-i-norge-og-sverige-kilder-http/2354537948016592/?locale%3Dms_MY%23:~:text%3DVeldig%20interessante%20faktisk.-,Filtermalt%20kaffe%20koster%20i%20Norge%20143%2C80%20per%20kg%2C%20mens,er%2047%25%20dyrere%2C%20alts%C3%A5.&ved=2ahUKEwjCndb1lt6QAxU4FRAIHa2GETQQqYcPegQIBBAG&opi=89978449&cd&psig=AOvVaw3LhW_20Tr96d7a-NoKqP95&ust=1762540972207000

Å ja, så NÅ er det plutselig relevant hvor stor årslønn og kjøpekraft nordmenn har?

På moderne biler med adaptiv cruisecontrol, nødbrems og så videre, så bør det være null problem å måle nøyaktig hastighet helt uten GPS. Løsningen har vært i bruk i landbruket i omtrent 40 år allerede, der for å måle sluring, altså avvik mellom reell hastighet (målt med; trommevirvel, radar, som jo nå er mer eller mindre standard på dagens nye biler) og hjulhastighet.

Det er ikke mangel på statistikk som viser at matprisene i Norge, justert for kjøpekraft, har ligget på ganske gjennomsnittlig europeisk nivå i alle fall de siste 25 årene. Når da norsk kjøpekraft (som en periode var "unormalt" høy, når dollarkursen lå på 5-6 kroner, og euroen på 8 ) har gått ned (bl.a. pga kronekursen) relativt til andre land, så burde det ikke komme som en overraskelse at de ikke-kjøpekraftjusterte prisene som en konsekvens nærmer seg hverandre. Den fortellingen om at norske matpriser er ekstraordinært høye sammenlignet med Europa ellers er utdatert; det stemte kanskje (særlig når man lot være å justere for kjøpekraft) for 5-10-15 år siden, men i liten grad nå lenger. Ja, prisene har steget de siste årene, men 1) det har lønningene også, og 2) utenlandske priser har steget minst like mye, eller mer. Du tror vel ikke på denne heller, regner jeg med? https://ourworldindata.org/grapher/share-of-consumer-expenditure-spent-on-food?region=Europe&globe=1&globeRotation=55%2C10&globeZoom=2.95 Det er ikke veldig mange europeiske land som ligger under 12%, og det bildet har ikke endret seg vesentlig fra 2017 til 2023. Men det som har endret seg er at i 2017 hadde vi høyere kjøpekraft i forhold til resten av europa enn nå, og utenlandske priser omregnet til norske kroner ble lavere enn de blir nå. Norge har gått fra 11,8 til 11,7 (og innimellom der, i 2021, før energiprisene (som åpenbart påvirker all annen energikrevende industri) i hele Europa begynte å stige pga krigen, så var vi oppe i 12,5), og Østerrike fra 9,9 til 10,1 og blitt grønt i stedet for gult.

Du mener det prisnivået som er helt på linje med andre vestlige land (og >30% billigere enn USA...), og hvor kjøttdeig var ett av produktene som var billigere i Norge enn de fleste andre land? https://www.bondebladet.no/dansk-undersokelse-i-10-land-dropper-du-kaffen-er-handlekurven-nest-billigst-i-norge/s/5-150-127658?fbclid=IwY2xjawNwWjFleHRuA2FlbQIxMABicmlkETBVa1VFS0FlS04zWGlVeHM5AR7pEpkuA-gPW4bhRTHcrUVMqhxx1-U1htnzEF-_maIp-rE5R7mId2HqMuBnCA_aem_lw64VmmUpSuKxdj9Hr0Q2w Sjokolade og kaffe-prisene er det skrevet mye om, og ikke helt uberettiget:

Nå er det åpenbart uniformen som mest tydelig identifiserer deg som et lovlig mål (lovlig stridende) overfor FI, men slik jeg forstår krigens folkerett, så er det om du er "medlemmer av de væpnede styrker til en krigførende stat" som avgjør om du rent faktisk er det, uavhengig av identifikasjonstegnene. Det bør være innlysende at et falskt ID-kort ikke gir deg noe gyldig krav på krigsfange-status/rettigheter, like lite som om du ikler deg en uniform du egentlig ikke har rett til å bære. (men inntil et "kompetent organ", dvs formodentlig en form for krigsrett, har avgjort spørsmålet, skal du behandles som krigsfange.) Andre veien, om denne ikke-uniformerte personen på toget med en HK på ryggen, og et lite "lass" med militære bager og ryggsekker rundt seg blir skutt, og det viser seg at vedkommende bærer skjult (ekte) militær ID og altså er "medlem av de væpnede styrker", så er det neppe begått noen krigsforbrytelse. Men skytteren løper jo en risiko for å begå en krigsforbrytelse om han tar feil og skyter en faktisk sivil airsoft-entusiast/wannabe-soldat... Om vedkommende "under deployering" ikke blir drept, men tatt til fange, og kan fremvise Kongeriket Norge-kort, innkallingsordre eller lignende, så vil også vedkommende ha krav på krigsfange-status, selv om uniformen ikke bæres, men ligger i pakksekken. (ref. artikkel 44.3b i den relevante Geneve-tilleggsprotokollen) Blir du tatt til fange på fiendtlig territorium uten uniform blir du mest sannsynlig behandlet/skutt som spion, ID eller ikke, ref artikkel 46. Kravet om uniform/annen ID, eller å være "medlem av de væpnede styrker" for å ha krav på rettigheter som stridende er forøvrig ikke skrevet helt i stein. Fra SNL; "Selv en uorganisert masseoppstand (fransk levée en masse) som møter en fremrykkende fiende skal ansees som stridende med slike rettigheter dersom de to siste vilkår er oppfylt." (de to vilkårene er "å bære sine våpen åpent", og "å følge krigens lover og sedvaner".) Men i utgangspunktet vil det å slåss uten uniform normalt regnes som et svik og en form for krigsforbrytelse, ref. artikkel 37c. Det å begå et svik fratar deg vel ikke nødvendigvis krigsfange-statusen i seg selv, men det er jo en krigsforbrytelse som også en lovlig stridende kan straffes for. https://snl.no/stridende_personer https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1977-06-08-1/ARTIKKEL_43#ARTIKKEL_43

De er ikke det. Landbrukseiendom verdsettes skattemessig på samme måte som annen næringseiendom, driftsmidler og aksjer; 70-80% av reell verdi. I motsetning til bolig, som altså verdsettes til bare 25%. (En annen liten funfact er at selv bolighuset du bor i på landbrukseiendommen skattes høyere enn bolig ellers. 30% kontra 25% for vanlig bolig...) Som, i motsetning til AS'ene, (hvor formuesskatten betales av eierne) betaler formuesskatt...

Selgers bank kan neppe kreve noe slikt; den sitter jo uansett med best prioritet på pant i huset til selgers lån er innfridd, selv om eiendommen blir skjøtet over på ny eier, og det er sånn sett kun kjøper som risikerer noe tap der, i form av at du betaler til selger (som ikke innfrir lånet) og banken deretter tar/tvangsselger huset. Kjøpers bank vil nok imidlertid ikke betale ut kjøpe/lånesummen til selgers bank før deres nye pantobligasjon er tinglyst (i en overgangsperiode sannsynligvis/nødvendigvis med prioritet etter selgers bank...) Sannsynligvis vil også kjøpers bank kreve en bekreftelse fra selgers bank på at de eksisterende heftelsene (med prioritet foran deres nye) vil bli slettet når de har overført kjøpesummen dit, omtrent på samme måte som om man kjøper bruktbil med heftelser på. Om kjøper og selger bruker samme bank, og denne er litt service-innstilt, så bør dette være enkelt, enten kjøper tar opp et nytt lån for å innfri selgers gamle, eller man eventuelt gjennomfører et debitor-skifte på eksisterende lån og pantobligasjon. Å overta eksisterende lån i samme bank først, og eventuelt deretter refinansiere i valgfri bank kan jo være et alternativ. Edit: for å presisere: ja, jeg har erfaring med å gjøre det slik, (overtakelse av lån/gjeld på landbrukseiendom, i samme bank) uten megler eller annen tredjepart, men det nærmer seg 20 år siden, i det som da var Fokus Bank. Så hvor relevant den erfaringen er nå kan jo diskuteres.

Du bør ha en sikring (5 eller 10A) på den gule til nødblink også. (Og sikringen på den røde bør plasseres sånn at styrestrømmen til bryteren også er sikret av den, evt. hente pluss til bryteren fra en annen kurs med sikring.)

Ikke helt riktig. Kostnadene med fergeordningen er ca 250 millioner, og studielån-ordningen tror jeg var nevnt ca. en milliard, begge deler i årlig kostnad. Skattelotteri-opplegget er 2,5 milliiarder over fem år, altså "bare" 500 millioner i året.

Ja, fordi valgløfter vanligvis er noe ikke-eksisterende man lover å innføre/gjennomføre i løpet av perioden. Ofte er man også bevisst uklar (uforpliktende) med formuleringer som "arbeide for" å gjøre ditt og "jobbe for" å innføre datt, så fallhøyden blir lavere når man ikke klarer å innfri, enten det er pga forhandlinger med samarbeidspartnere,eller endrede meninger internt i eget parti... Her har man lovet å opprettholde to ordninger man i praksis innførte for (minst) ett år siden, og så brutt det løftet. Har du eksempler på andre tilsvarende løftebrudd? Vi kan ta FrP sitt famøse bompenge-løfte; en ting er at de naturligvis ikke fikk gjennomslag for det i forhandlingene med Høyre, men det ville vært et mye mer alvorlig løftebrudd om de først hadde sittet en periode og fjernet alle bompengene, og så, alene, etter at Høyre hadde gått ut av regjeringen, innførte det på nytt igjen (og før de hadde måttet forhandle med noen...), etter å ha kommet med valgløfter om å ikke gjøre det. Sånn apropos; gratis-fergene koster 255 millioner, skattelotteri-ordningen AP har lovet å innføre koster nesten det dobbelte, 500 millioner.

Hvilke kjønnsnøytrale pronomen er det man har hatt i engelsk i lang tid? Så vidt meg bekjent, så har de (på samme måte som oss) he/she/it, og his/her (og its, i den grad det gir mening å tilegne en intetkjønnet, normalt livløs, gjenstand eierskap til noe...) i tredjeperson entall. Man har til en viss grad brukt flertallspronomen i stedet, ikke akkurat opplysende og klar/entydig. Sånn sett er det norske hen (eller på "dataspråk" med jokertegn h*n/h?n...) bedre. https://www.merriam-webster.com/dictionary/they

Ordet sex har i norge kun en av de to betydningene det har på engelsk. Lykke til med å forandre det, det tror jeg blir verre enn å beskrive at noen identifiserer (bingo!) seg som et annet kjønn (å jada) enn det de fysisk er/har.

Folk er ikke mot lgbtq++++++ fordi de mener at sex fortsatt skal oversettes til kjønn, og gender til kjønnsidentitet i stedet for at sex skal få "nytale"-oversettelsen biologisk kjønn og gender=kjønn.

Eh, jo. Men de første 16 dagene må du enten a) dekke selv, eller b) ha tegnet en egen forsikring hos NAV for å få det dekt. (og her kan du velge mellom flere alternativer; en som gir "normal", dvs 65% av grunnlaget første 16 dager, den andre gir 0% første 16 dager og 100% deretter, og det tredje, dyreste alternativet gir 100% av sykepengegrunnlaget fra første dag.)