Inge Rognmo

Hvis du setter dollartegn (=absolutt referanse) foran raden/tallet, men ikke foran kolonnen, så kan du kopiere cellen/formelen sidelengs til andre kolonner som skal summeres på samme måte. (Og hvis du bare skal kopiere sidelengs, så vil uansett ikke rad-referansene endre seg.) Setter du inn eller sletter rader foran en celle med en formel/referanse som ikke er absolutt, så oppdaterer den seg også. Imidlertid ikke hvis du setter inn raden rett foran raden med formelen (f.eks. formelen i A10 er "=SUMMER(A1:A9)", og du setter inn en ny rad etter 9, så oppdaterer ikke formelen seg. Setter du inn f.eks. 10 nye rader før 9 (som da endrer nummer til 19...) , derimot, så endrer formelen (som da blir i celle A20) seg til å inkludere disse nye radene. Det gjelder også andre formler, som f.eks. alt som henter resultatet fra A10; setter du inn 10 nye rader før A10, så endrer disse seg til å referere til A20. Klipper du derimot ut cella med formelen og limer den inn 10 rader lenger ned for å få 10 ledige rader, så endrer den seg (sånn at de 10 øverste ikke lenger er inkludert), om referansene ikke er absolutte. Nei, her tok jeg faktisk litt feil. Det er forskjell på om jeg klipper ut cella og limer den inn et annet sted; da holder den seg lik(!), mens om jeg kopierer og limer inn et annet sted endrer referansene seg. Kopierer jeg A10 og limer den inn i A20 endrer referansene seg til A11:A19, mens om jeg klipper ut gjør de ikke det. Du kan naturligvis bruke dollartegn bare enkelte steder; f.eks. som dette: =SUMMER(A$1:A9) -Kopierer jeg fra A10 til B20, så blir den slik: SUMMER(B$1:B19),slik at kolonnene og bare siste rad endres. (og samme resultat får du altså om du kopierer formelen fra A10 til B10, og deretter setter inn, eller sletter, rader før 9...) Dette gjelder naturligvis tilsvarende om summeringsformelen summerer flere delsummer i stedet for et område; setter du inn eller sletter rader i et område, så endrer referansene seg til å peke på samme sted. Å "ofte (måtte) endre på hvilke celler cellen henter data ifra" og å samtidig ønske at den ikke skal endre seg selv automatisk er på en måte gjensidig utelukkende...

Tok meg ikke så lang tid å finne tall på matprisveksten heller. Akkurat 5,1% på 12mnd, faktisk, riktignok fra oktober til oktober, og ikke som den andre indeksen, som gikk fra september til september. (Nei, jeg hadde ikke lest denne før jeg postet forrige innlegg, selv om det åpenbart kan virke sånn. Og som sagt, kostnadsutviklingen i sekundærnæringen, næringsmiddelindustrien, har jeg ikke lett etter tall på.) https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18714233/nye-tall-fra-ssb-prisveksten-pa-mat-skyldes-ikke-bonden?publisherId=17848968&lang=no *) Er du fortsatt like hellig overbevist om at det er verdensmarkedsprisene (innkjøpsprisene) på tollfrie varer som f.eks. sukker som avgjør utsalgsprisene i norske butikker? Eller er det kanskje også "at produsentene (som i denne sammenheng må forstås som importørene/grossistene og matkjedene, ikke de utenlandske råvareprodusentene) kan føre en bevisst prispolitikk og ikke som ved frikonkurranse må tilpasse seg en pris dannet i markedet."?

Du kan eksempelvis lese denne, som ikke bare omhandler strømpriser, men også diesel, kunstgjødsel og lignende... https://www.agrianalyse.no/nyhetsarkiv/klar-nedgang-i-bpi-i-september Ser man på 12-månedersendringen så er BPI hele 5,1 prosent høyere sammenlignet med samme måned året før, mens tilsvarende endring for KPI viser en noe mindre vekst på 3,6 prosent. Hvordan det ligger an med kostnadene i næringsmiddelindustrien kjenner jeg ikke til. De variable driftskostnadene har økt med 5,1%, 1,5% mer enn konsumprisindeksen. Hvor mye har matprisene på norskprodusert mat økt i samme periode? Sannsynligvis omtrent det samme. Mat har steget mer enn KPI, og innenfor kategorien mat, så har importerte matvarer steget mer enn norskproduserte.

Det står jo der. "(...)det å innhente opplysninger om arbeidsforhold hos andre arbeidsgivere er et betydelig inngrep i personvernet." Sånn prinsipielt er jeg enig med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i at dette egentlig ikke bør være opp til arbeidsgiveren å undersøke. Men NAV har åpenbart lite incentiv til å undersøke sånt i arbeidsgiverperioden, når det ikke er de som svindles for penger... Denne kontrollen kunne blitt automatisert om A-meldingen som sendes inn månedlig for hver arbeidstaker ikke bare inneholdt opplysninger om stillingsprosent, start og evt. sluttdato, men også hvilke dager arbeidstakeren har arbeidet, og hvilke dager h*n har vært sykemeldt. Da kan det automatisk avdekkes om noen har arbeidet hos arbeidsgiver B mens de var sykemeldt hos A, og da bør noen varsellamper lyse så det kan tas en manuell sjekk. (Å være på arbeid hos både A og B samme dag vil være OK...) Det vil jo imidlertid bli et betydelig byråkratisk merarbeid med å oversende komplette timelister til Skatteetaten hver måned, i stedet for dagens løsning.

Heldigvis, ville jeg sagt. Det er liksom det som er poenget med utdannelse, at du skal lære noe om det du skal jobbe med, ellers lærer man mer av tilsvarende mange år arbeidserfaring i yrket... Så kan selvsagt en eller annen form for lederutdannelse være relevant i mange yrker, åpenbart.

Du har drastisk undervurdert prisen til bonden, og tilsvarende overvurdert kostnadene til inntransport, og jeg antar prisen til foredlingen også er betydelig mye lavere. Det er heldigvis ikke sånn at prisen til råvareprodusenten er 10% av utsalgsprisen; et mer realistisk anslag er ca. 1/3-del til bonden, og resterende 2/3-deler fordelt mellom meieri og butikk. Driftskostnadene, sett bort fra utbetalingspris til bonde, for TINE-datterselskapet Norsk Melkeråvare er på 414 millioner kroner, fordelt på 1,4 milliarder liter (ku og geit totalt) melk. Det skulle gi en kostnad på ca. 30 øre/liter. https://www.xn--norskmelkervare-rlb.no/om-oss/arsrapporter/norsk-melkeravare-arsrapport-2024 Pris til bonde: ca. 6,60-6,70kr (forøvrig; Arla i Sverige hadde høyere utbetalingspris enn Tine i Norge i sommer...) (gjennomsnittlig utbetalingspris kommer man frem til ved å ta PGE minus inntransportkostnadene...) Inntransport, la oss si 0,5kr, for å runde av til nærmeste 50-øring... PGE - Planlagt grossistpris ut fra NMR til Tine, Synnøve, Rørosmeieriet og Q: 6,93kr for inneværende halvår Prisutjevningsordningen: 2kr i avgift pr liter drikkemelk (dette brukes til å redusere prisen på andre melkeprodukter, som f.eks. ost, hvor det går med ca. 10l melk til å produsere 1kg ost...) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-06-29-904 Foredling på meieriet, alt (pasteurisering, homogenisering, evt. separering for å fjerne fett, tapping) inkludert emballasjen, kanskje 5kr/l? Konsummelk krever lite foredling, andre produkter mye. Her er det stor usikkerhet. Uttransport fra meieri til butikker; kanskje 0,5kr/l her også? Like effektivt som inntransporten, minst, skulle man tro. Begynner jeg å regne fra PGE, og legger til de andre anslagene er jeg på 14,53kr, før 15% moms og butikkens margin. Men alt mellom PGE og utsalgsprisen i butikk sitter meieriene og matvarekjedene på som dyrebare forretningshemmeligheter, så det vet jeg ikke mer om enn deg. De totale kostnadene i Tine (konsernregnskapet er offentlig...) lar seg nok riktignok fordele på antall liter melk, men ikke på varelinjenivå.

Det handler i all hovedsak om at matkjedene (og alle andre butikker, verden rundt...) setter prisene etter a) kundenes betalingsvilje (herunder norsk lønnsnivå), og b) egne kostnader. Herunder kommer åpenbart innkjøpspriser (men hvor mye disse ville gå ned om vi fjernet tollvernet er diskutabelt), og alle andre varer og tjenester i hele verdkjeden, derunder norsk lønnsnivå hos alle underleverandører. Og selvsagt valutakursen på det som er importert, med eller uten toll. (Subara skriver noe om "Toll fra USA", jeg vil påpeke at vi ikke har svart på Trump's tollkrig (bl.a. på norsk laks) med å ilegge amerikansk mat ekstra toll fordi den er amerikansk. Og som gjentatt til det kjedsommelige, justert for kjøpekraft, PPP, "Big Mac Index" og alle forskjellige navn på samme begrep, så er norske matpriser egentlig helt gjennomsnittlige, i alle fall i forhold til den vestlige verden, hvor normalen er å bruke 10-13% av gjennomsnittsinntekten på mat, og norge ligger rundt 11,5-12,5 avhengig av hvilket år man ser på. (I øst-europa, russland, og diverse andre "ikke-vestlige industri-land" er det nærmere 30-35%. Bolig i landene med de høye prisene i forhold til lønna er forhåpentlig billigere... Jeg leste forøvrig noe interessant i dagens eller gårdagens papir-nordlys; en sak om antallet turister i Tromsø, og hvem som la igjen mest penger pr døgn (amerikanere brukte mer enn asiater), men det jeg la merke til der som er relevant akkurat her er et intervju de gjorde med et amerikansk par. De syntes naturligvis prisen for en halvliter øl var skyhøy, mens prisen på mat (det gikk ikke frem om det var på restaurant,kiosk eller butikk) mente de var omtrent som i sitt hjemland. Og kvaliteten på McDonalds-burgeren mente de var mye bedre enn i USA, hvor de i hovedsak styrte unna nettopp McDonalds... https://www.nationen.no/nar-den-tollfrie-maten-stiger-mest-i-pris-er-tollkutt-et-darlig-verktoy-for-a-kutte-matprisene/o/5-148-819002 (emnefeltet/linken sier egentlig alt som trenger å sies...) *) Noe som flere her i tråden allerede har påpekt. Kanskje går prisene ned ca. 15% om vi kutter hele matmomsen, eller 10% på de varene som har tollvern om vi kutter det, men etterhvert (om det vil ta år eller måneder kan diskuteres...) vil kjedene øke prisene (mer enn innkjøpsprisutviklingen skulle tilsi) og tilpasse seg kundenes betalingsvilje på nytt, og effekten av både moms- og tollkuttene blir borte. (Så har du dem som drømmer om at det ville bli mange flere (ønskedrømmen er utenlandsk eierskap/kjeder, som vi egentlig ikke vil ha; det blir jo rama-skrik når norske bedriftseiere/rikinger flytter ut...) og billigere matvarekjeder i Norge om de bare kan få lov å ta med seg sine egne EMV-varer og logistikk-løsninger fra utlandet; jeg har ikke stor tiltro til det...)

Det ville vært interessant om det var sant, noe det ikke er. Derimot er det forskjell avhengig av hva du svarer på spørsmålet "spise her, eller ta med". Førstnevnte er serveringstjeneste med 25% moms, uavhengig av om pølsa er med eller uten brød, sistnevnte er salg av "take-away-mat" med 15% moms. (og hvor Foodora og Wolt havner i dette landskapet aner jeg ikke...) For juletrær er det samme sats på 25% uansett, verken plasttrær eller ekte trær regnes som verken mat eller transport... (men kjøper du fra en liten selger som selger for mindre enn 50.000kr i året, så er det helt mva-fritt, plast eller ekte.) Eksemplet med frukt eller smoothie er heller ikke korrekt, tror jeg; i en matbutikk med smoothie-automat/dispenser antar jeg det er lav sats, og på et "serveringssted" avhengig av om du drikker den på stedet eller ikke. Omtrent like idiotisk er følgende: Brus i flaske selges med 15% i matbutikker, mens på bensinstasjonen skal det i prinsippet skilles mellom om du drikker den på serveringsstedet eller tar den med deg. Dette altså for en vare serveringsstedet ikke engang tilbereder og serverer (som f.eks. varme pølser, burgere og boller), men som du plukker fra selvbetjeningshylla og tar med deg til kassa selv. Akkurat skillet mellom forskjellige moms-satser på salg av mat og servering er noe av det dummeste jeg kjenner til, og det ville vært bedre/enklere å håndtere om også servering hadde lav sats. Men skillet kommer altså ikke an på om pølsa er med eller uten brød, men hvor den skal spises. https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/kunngjoringer/mva-pa-omsetning-eller-servering-av-mat--og-drikkevarer/

Det man imidlertid kan gjøre er å la være å annonsere (evt. gjøre det etterpå), og ha en seremoni som "etter avdødes ønske har funnet sted i stillhet". Da er det jo bare de nærmeste (som har fått beskjed om tid og sted) som vil være tilstede. Men å direkte nekte noen adgang er nok ikke mulig, nei. Jeg kan ikke (ikke fordi jeg ikke vil bidra til det, men fordi jeg ikke vet...) gå inn på hvordan den "ønskede" ansvarlige eventuelt kan få overført ansvaret til seg, mot den nærmere (jeg regner i alle fall med at den som først fikk ansvaret fikk det nettopp fordi det var nærmeste pårørende...) pårørendes ønske, og endret tid og sted til et som de "uønskede" ikke får kjennskap til. Min personlige mening, i alle fall så lenge det ikke er fare for at to grupper (eller enkeltpersoner) sørgende ender opp i krangel og slåsskamp med hverandre i kirka eller på en privat samling (enten du kaller det "gravøl" eller noe annet) etter seremonien, er at de to, dvs den utpekte og den eksisterende, heller bør samarbeide, og la alle (i alle fall alle familiemedlemmer og nære venner, ikke nødvendigvis annonsere i avisen før etterpå) som ønsker det få ta et siste farvel med avdøde, selv om hen (pga vrangforestillinger eller annet uvennskap) ikke ønsket enkelte tilstede. Som både Krig og fred, og Tussi har sagt; "Folk som er døde vet uansett ikke hvem som kommer i begravelser. ", og "hvis dette er et resultat av en psykose eller vrangforestillinger så synes jeg ikke det skal hindre folk som stod nær å ta et ordentlig farvel". Så lenge alle de pårørende/vennene kommer overens med hverandre, altså. Og hvis det er bare litt fare for slike krangler, begrense eventuell alkoholservering ved samlingen etterpå. (det burde man kanskje gjøre i enkelte bryllup og konfirmasjoner også...)

Kanskje du skal lese facebook-innlegget til Nordstad selv, så det blir riktig, før du beskylder ham for dårlige matte-kunnskaper? 143,80kr er, helt riktig, 47,23% DYRERE enn 97,67. Og det korrekte sitatet fra Nordstad er dette: "Den norske kaffen er 47% dyrere, altså." Forvrengningen til "noe som tilsvarer en besparelse på ca. 47% for den svenske kaffen" og "I en sammenligning var filtermalt kaffe ca. 47% billigere i Sverige enn i Norge, med priser på rundt 98 kr/kg i Sverige og 144 kr/kg i Norge " må altså tilskrives Google sin "geniale" AI/KI. En kunstig intelligens med mattekunnskaper som, etter det du sier, er dårligere enn 7.klasse-pensum, altså. Greit å vite for alle som elsker å bruke ChatGPT, Gemini, og hva de nå heter, ukritisk. Det blir nok en stund til neste gang jeg poster noe av det slaget uten å kontrollregne matematikken deres...

Helt i henhold til kjøpsloven §7, 12 og 13, som sier (§12) at ""Når risikoen for tingen er gått over på kjøperen, faller ikke hans plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av hending som ikke beror på selgeren." og videre (§13) at risikoen (bl.a. for at pakken blir skadet eller forsvinner under transport) går over på kjøper når (§7) "tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet." Dette er hovedregelen (som man riktignok kan avtale seg bort fra) ved handel mellom to privatpersoner, eller to næringsdrivende*, og forandrer seg ikke fordi du har kjøpt en tilleggstjeneste som gjør det enklere for deg å nå frem med (dvs få tilbake pengene) klager på feil/defekt vare som eksisterte på overgangstidspunktet, eller varer som aldri blir sendt, eller "overgitt til fraktfører". Kjøper risikerer ikke "alt", men risikerer altså at erstatning ihht transportørens standardbestemmelser blir lavere enn reell verdi. Er det en dyr vare, så bør man vurdere om man skal tegne egen transportforsikring, jfr kjøpsloven §8. (og kanskje burde Finn/Fiks Ferdig også tilby slik forsikring...) *) Forbrukerkjøpsloven, ved salg til forbruker fra næringsdrivende, har derimot den bestemmelsen at varen ansees som levert, og risiko gått over på kjøper, først når den er kommet mottakeren i hende.

Det er jo i og for seg fremkommet nye opplysninger, altså om fornærmedes medisinske tilstand/prognose, men kroppsskade er vel antakelig ikke vesentlig nok grovere enn kroppskrenkelse...

Nei. Du burde lese litt om prisforskjellene på matvarer internt i EU, hvor det ikke finnes tollmurer. Så kan du også se på prisforskjellene på varer som er importert fra utenfor EU, med samme tollsats inn til alle medlemslandene. Kortversjonen er at du finner nok ikke ETT land hvor sluttkundeprisene på (mat)varer ikke henger sammen med det generelle lønns- og kostnadsnivået i landet, i ett marked fullstendig uten tollmurer. Også på varer importert fra utlandet. Bare se på prisene på alle tollfrie matvarer i Norge kontra Sverige, som eksempelvis -trommevirvel- KAFFE. https://www.google.com/search?client=firefox-b-d&q=svenskehandel+priser+kaffe Google sin AI sier følgende: Så kan du sjekke prisene på den tollfrie* kaffen her, langt nede i saken: (kortversjonen: den er 37,5% dyrere i Norge. Når man regner andre veien er besparelsen på "bare" ca. 27%.) https://www.ranano.no/ekstreme-prisforskjeller-tre-ganger-sa-dyrt-i-norge/s/5-158-166705 *) ferdigbrent kaffe er tollbelagt inn til Sverige/EU, rå/ubrent er det ikke. Så kaffe importert ferdigbrent til Sverige burde ut fra dine påstander være dyrere i Sverige enn Norge. Jeg regner imidlertid med kaffen i testen er brent i Sverige, altså tollfri. Eller her: (det er dette innlegget AI'en refererer til) https://www.google.com/url?sa=i&source=web&rct=j&url=https://www.facebook.com/AndersNordstadBlogg/posts/p%C3%A5-forh%C3%A5nd-takk-jeg-har-igjen-sjekket-noen-priser-i-norge-og-sverige-kilder-http/2354537948016592/?locale%3Dms_MY%23:~:text%3DVeldig%20interessante%20faktisk.-,Filtermalt%20kaffe%20koster%20i%20Norge%20143%2C80%20per%20kg%2C%20mens,er%2047%25%20dyrere%2C%20alts%C3%A5.&ved=2ahUKEwjCndb1lt6QAxU4FRAIHa2GETQQqYcPegQIBBAG&opi=89978449&cd&psig=AOvVaw3LhW_20Tr96d7a-NoKqP95&ust=1762540972207000

Å ja, så NÅ er det plutselig relevant hvor stor årslønn og kjøpekraft nordmenn har?

På moderne biler med adaptiv cruisecontrol, nødbrems og så videre, så bør det være null problem å måle nøyaktig hastighet helt uten GPS. Løsningen har vært i bruk i landbruket i omtrent 40 år allerede, der for å måle sluring, altså avvik mellom reell hastighet (målt med; trommevirvel, radar, som jo nå er mer eller mindre standard på dagens nye biler) og hjulhastighet.