Inge Rognmo

Jeg var rimelig sikker på at også bygninger (både hytter og mobil-basestasjoner uten veiforbindelse) ble regnet med som "menneskelige inngrep", men mulig jeg har misforstått akkurat det. Og forvirringen mellom 1 og 5 km skriver seg fra dette: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/naturkartlegging/Inngrepsfrie-naturomrader/#:~:text=Hva er inngrepsfri natur? Inngrepsfri natur er,kilometer eller mer unna denne typen naturinngrep. 1-3km er "inngrepsfri natur" sone 2. 3-5km er "inngrepsfri natur" sone 1. >5km er "villmarkspreget natur". Og det var altså kun den definisjonen jeg leste/merket meg første gang jeg hørte om disse kartene, for et par år siden.

Etter Miljøverndirektoratets definisjon er det ikke villmark om du ser en tømmerhytte fra 1700-tallet 5km unna heller, og ut fra den definisjonen er jeg egentlig ganske imponert over at det tallet er så høyt som det er... Du kan altså bo midt i naturen, i et krypinn uten innlagt verken strøm, vann, vei eller internett, og kun pga deg er ikke den naturen i en 5 km radius bort fra trehytta di urørt lenger.

https://snl.no/naturskog Forskerene er ikke enige med verken seg selv eller deg. Når man setter som kriterie at det ikke kan finnes en eneste vei, mobilmast, kraftlinje, hytte (en enkel gapahuk, uten innlagt strøm eller veil, er fortsatt et naturinngrep etter definisjonen på ditt kart) innenfor 5km avstand, så sier det seg selv at du må legge inn en betydelig innsats for å komme deg ut i den. Du må nemlig gå 5km til fots fra enden av en sannsynligvis ganske dårlig grusvei før du kommer inn i det som etter den definisjonen er urørt...

Fordi befolkningen i Norge, med vitende og vilje, flytter bort fra naturen og midt inn i bysentrene, og klager på at det både er for dyrt å bo der og for lite natur i nærheten...

...og på penger i madrassen, for den del. Helt nøyaktig hvordan oppfordrer formuesskatten til å ikke arbeide, men heller leve av formue man først må få nok avkastning til å kompensere for inflasjonen og deretter betale skatt av før den gir noen avkastning man kan leve av? Evner du ikke å få høyere avkastning på formuen enn at den dekker både formuesskatt og inflasjon, og helst enda litt mer, så bør du heller bruke den opp (eller gi den bort, for eksempel til Skatteetaten...) med det samme, heller enn å bruke av lønnsinntekten for å betale formuesskatt på en formue som minker år for år, i takt med inflasjon og fallende kroneverdi. Og ja, i prinsippet mener jeg det samme om alle de som klager på at de må betale formuesskatt på bedrifter som går med underskudd, i alle fall om den ikke har gitt overskudd tidligere år eller har utsikter til å bli "veldig" (dvs betydelig mer avkastning enn inflasjon og skatt) lønnsom på sikt. Forøvrig er verdsettingsrabatten for sekundærbolig ikke 90, men 0%...

Det ser ut som dette er det du leter etter, men det er ikke gratis. (Hva slags avtale Finn.no har med Kartverket vet ikke jeg.) https://www.kartverket.no/eiendom/bestille-fra-grunnboken/historiske-opplysninger-fra-grunnboken

Ja, for alle som har mottatt en eller flere meldinger fra ett eller flere numre det ikke går an å svare til, så er det ganske åpenbart at den teksten ikke er en del av selve meldingen. (scroller du opp/ned i meldingstråden, så ligger "fotnoten" fortsatt nederst...) "Linken" er heller ikke en faktisk link til en nettside, men åpner en pop-up informasjonsboble fra Android/telefonen, omtrent som "hjelp-funksjonen" andre steder.

Det er riktig, men den enkleste lovlige løsningen på det er å fjerne forgrenerene, og heller plugge utstyr inn/ut i selve veggstikket etter behov/bruk. Å kreve flere stikk har nok ikke verken leietaker eller DSB/DLE grunnlag for. ...sier samme bruker som i andre tråder mener vi allerede har alt for mange krav til dokumentasjon og sertifisering av ditt og datt. (noe jeg forøvrig er helt enig i.)

Sånn: "i USA har visstnok gjennomsnittalder for hvornår folk kjøper sin første selveide bolig økt til 59 år (...)"

Det er lett å ha sympati for den "stakkars skadelidende grunneieren" her, men den ble mindre når jeg leste den opprinnelige jordskiftedommen, hvor det bl.a. kom frem at "offeret", grunneieren av bnr 5, hadde ønsket å bygge vei omtrent akkurat der bnr 317 også ønsker, men da i forbindelse med en større reguleringsplan-prosess for å kunne bygge ut flere boligtomter lenger opp i feltet. Jeg sliter derfor med å se den underliggende årsaken til motviljen...

Tre slangen gjennom lokket, sett på tilbakeslagsventilen (den metalldingsen som ikke er en skjøtenippel...) nede i flaska.

Svært få (men altså noen) krav til elektriske anlegg, eller bygningstekniske krav generelt, er gitt tilbakevirkende kraft. Både DLE og NEK400-kontroller forholder seg til normene som gjaldt da anlegget ble bygget, og gir ikke avvik på det som er i henhold til de normene.(Så kommer riktignok dette med at anlegget skal være "egnet/tilpasset til bruken", dvs tilstrekkelig mange faste stikk i nærheten av utstyret som brukes, og få/ingen skjøteledninger og forgrenere, og her er det naturlig å tenke at det vil ha blitt gjort endel i løpet av de 115 årene siden 1910. (en annen sak er at levetiden på 1910-anlegget forlengst er utgått, så det bør ha blitt utskiftet endel siden da...) Forsikringsselskap dekker normalt merutgifter med å følge nye byggeforskrifter ved gjenoppbygging etter totalskade, med ett unntak, nemlig forhold som på branntidspunktet uansett skulle vært endret/bygd om (eller som det står i sitatet; "påbud som myndighetene hadde hjemmel for å gi selv om skaden ikke hadde inntruffet") for å være lovlig. Om man kan kreve tilsvarende dekning av merutgifter i erstatning fra en skadevolder er et annet spørsmål. Og kanskje blir svaret her forskjellig avhengig av om skaden er gjort forsettlig (hærverk), grovt uaktsomt eller uaktsomt? 🤔 Hvis en tilsvarende maskin, altså en 10 år gammel brukt maskin med tilsvarende egenskaper, koster 8000 å kjøpe nå, så er det det du bør få erstattet (også selv om din maskin kanskje bare kostet deg 4000 for 10 år siden, og prisene på både brukte og nye maskiner har tredoblet seg siden da...). Om det derimot er en NY maskin med tilsvarende egenskaper du velger å kjøpe for 8000kr, så er det på ingen måte rimelig at du får erstattet det. På lik linje med forsikringsskade på bil (enten det er kaskoskade, eller motparten som har skyld og skal erstatte din bil); du får erstattet verdien (taksten) på den kondemnerte 35 år gamle Volvoen fra 1990, ikke hva det koster deg å kjøpe en "tilsvarende" 2025-modell, hverken Volvo eller Lamborghini. Får du totalskadet (selv om motparten har skylda) en bruktbil, så må du pent finne deg i å lete etter en tilsvarende bruktbil av samme alder og kjørelengde (eller betale mellomlegget mot det du velger å kjøpe selv...), du kan ikke gå i bilbutikken og kjøpe deg en ny ubrukt 2025-modell med like mange hjul, seter og hestekrefter, og sende hele regninga til motparten eller hans forsikringsselskap. Det hender jeg skulle ønske at det var forsikringsselskapets (eller skadevolders) ansvar å fremskaffe den "tilsvarende" erstatningsgjenstanden, enten det er bil eller vaskemaskin, og erstatte skadet bil med tilsvarende bruktbil, i stedet for å kjøpe seg fri med penger, men sånn er det altså normalt ikke.

...men du bruker sannsynligvis samme scrollehjulet til begge deler? I alle fall gjør jeg det (min mus har ikke den vannrette vippe-funksjonen som omtales), selv om det går an å trykke på pilknappene oppe på fane-linja. Og da vil jeg på linje med forrige svar tro det er innstillingene dine for vertikal scrollehastighet/antall linjer pr bevegelse som gjør det.

Jeg tviler litt på påstanden om mengden vi kunne produsert, men ja, regnskapsmessig ville det gitt oss lavere CO2-utslipp i klimaregnskapet; selv om det i prinsippet (og på kort/mellomlang sikt, som nevnt i forrige svar) blir sluppet ut akkurat like mye CO2, så ville de fossile utslippene minket.

Du har snudd det på hodet, men konklusjonen blir i og for seg den samme. Det vi har valgt å gjøre er ikke å late som skogen ikke finnes, ikke er et gigantisk permanent energilager*, og ikke tar opp enorme mengder karbon, men å forplikte oss til å ikke slippe ut mer av det karbonet enn det skogen tar opp. For å kunne telle skogen som en (evig) fornybar ressurs, så kan vi ikke bruke mer enn tilveksten. Eller for å si det på en annen måte; "for at tilveksten skal kunne telles som en fornybar energiressurs så må man nettopp kreve at skogen skal være et permanent, evigvarende, energilager, som ikke kan utnyttes." Tenk på skogen som penger i banken/oljefondet, og det vi kan hogge (for at ressursen skal fornye seg i evig tid) som kun rentene/avkastningen. Handlingsregelen om igjen. Hvis jeg forstår grafikken (som viser -20 for 2020 på den grønne kurven) i faktisk-linken rett, så burde vi utnyttet fornybar skog tilsvarende 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter mer i 2020 enn det vi gjorde, og kuttet tilsvarende mengde fossile utslipp. Det vi derimot ikke kan gjøre (regnskapsmessig; selv om det er det vi gjør i praksis, får vi altså ikke lov å regne slik...) er å la disse 20 millionene tonn CO2-ekvivalenter bli stående i skogen, og regne som så at da kan vi slippe ut 20 millioner tonn mer fossilt CO2, selv om den kortsiktige klima-effekten blir den samme. (På lang sikt, dvs mange tiår, for ikke å si århundrer, så vil ikke den regnemåten holde. Det er faktisk grenser for hvor mye karbon som kan bindes i skog, i alle fall på de 37% av landarealet den dekker i dag, og gammel skog som slutter å vokse og dør en naturlig død binder ikke CO2. Joda, noe karbon bindes i jorda, men ganske mye slipper ut når død ved råtner. Og det skulle ikke forundre meg om den forråtningsprosessen også slipper ut metan...) Nei, den gjør ikke det. De 20 millionene tonn ikke-fossil CO2 kan vi fint slippe ut, uten at de telles med i regnskapet. Det er først om vi "slipper ut mer klimagasser enn det skogen tar opp" at utslipp fra LULUCF-sektoren regnes med.