Fumla

☕!

Det er vel strengt tatt ikke det The Avatar sier, slik jeg tolker det. Jeg opplever Norge som et land med høy tillit og lite korrupsjon sammenlignet med mange andre land. Likevel ser jeg at det finnes enkeltsaker som minner oss om at vi ikke er immune.

"Skrevet for 3 timer siden" og klokken er nå 07:11! 😳

Stakkars Mario! 🥺

(For mye, etter min smak da jeg knapt drikker brus.) Er det behov for å vaske hos deg? (Det er det her, men jeg har ikke lyst! )

Interessant analyse av lederlivet du presenterer her. Det er nesten så jeg må sjekke om jeg har gjort alt feil, som ikke har brukt fredager på å dra på hytta og hele helgen på å trene opp beslutningsmuskelen. Virkeligheten er dessverre litt mer nyansert enn karikaturen du tegner. Mange i lederstillinger har ikke faste rammer for arbeidstid i det hele tatt. Jobb og ansvar følger med døgnet rundt, også når andre logger av. Fleksibilitet betyr jo ikke at man har mindre å gjøre. Set betyr bare at man får det ærefulle oppdraget med å finne ut helt selv hvilke kvelder, helger og ferier man skal jobbe. "Fri og uavhengig stilling" høres jo flott ut på papiret, men i praksis betyr det ofte at jobben følger deg som en lojal skygge – overalt, hele tiden. Skikkelig luksus.

🎮

Nøtt

Det er nok ikke helt tilfeldig at dette diskuteres. Vi nordmenn er jo som kjent ikke så glade i å skille oss ut. Det nevnes faktisk rett ut i høringsnotatet (kap. 5.2) at både Sverige og Danmark har slike regler, og at Norge ikke bør være «annerledeslandet». Så behovet for å henge med i gjengen veier tydeligvis tungt. Jeg ser behovet for tiltak mot økt alvorlig kriminalitet, og i prinsippet kunne jeg støttet en ordning som dette. Men når beslutningen baseres på politiets egne skjønnsvurderinger uten uavhengig kontroll, blir risikoen for misbruk for høy til at det er forsvarlig. Så computer says no!

Selv om det snakkes om vær i flere innlegg her, så må jeg bryte rekken og si at jeg irriterer meg så grenseløst over at jeg er så løk at jeg glemte å endre bil i parkeringsappen fra min bedre havldes bil til min egen, som endte med parkeringsbot. 🙄

Akkurat det der kjenner jeg meg igjen i. Jeg har selv nylig byttet yrke fordi helsen ikke lenger passet med det jeg jobbet med før. Jeg så det ikke som aktuelt å være langtidssykemeldt eller risikere å ende opp arbeidsufør hvis det kunne unngås, så jeg måtte gjøre en endring. Det er ikke arbeidsgivers ansvar å skape en helt ny stilling om man ikke har tilgjengelige stillinger som passer helseutfordringen. Man har også et ansvar selv for å se realiteten i øynene og ta grep hvis helsa ikke matcher jobben lenger. Når det gjelder at NAV har sluttet å gi støtte til ny utdanning, er jeg litt usikker på hva du sikter til. Jeg kjenner ikke til at det er strammet inn på generelt grunnlag. Ifølge det som er tilgjengelig offentlig nå, finnes det fortsatt ordninger for utdanning og omskolering via NAV, spesielt for de med nedsatt arbeidsevne.

I ditt første innlegg skrev du blant annet: "Om jeg finner ut at jeg trenger fire måneders sykemelding fordi jeg har flis i fingeren…" Det oppfattet jeg ikke akkurat som direkte relevant for trådens opprinnelige tema om folk som sykemelder seg før ferie. Samtidig peker du rimelig tydelig på leger som problemet i sykemeldingsordningen, så da svarte jeg på det. Tråden har sklidd ut i flere retninger underveis, så det var ikke helt åpenbart for meg at du fortsatt snakket om spesifikt ferie-sykemelding når du dro inn fire måneder for en flis. Og ja – depresjon kan helt fint være noe noen hevder for å få sykemelding før ferie. Folk er kreative, det har tråden vist flere eksempler på. Så når du sier at det jeg skriver er "selvsagt" eller ikke bidrar - so be it. Jeg mener tvert imot at det handler om det overordnede bildet. Så jeg kommer til å fortsette å skrive det jeg mener er relevant. "Kjøre på", som du sier. Så da antar jeg vi er enige om en ting i hvert fall: Du mener jeg skriver tull, og jeg kommer til å fortsette med det.

Forum er vel nettopp til for å dele meninger og perspektiver, også det som for noen virker "selvsagt"? Hvis alt allerede var opplagt, hadde det ikke vært så mye diskusjon og liv her. Siden tråden har sklidd ut i flere retninger handlet ikke mitt svar om sykemeldinger rett før ferie spesifikt. Svaret du siterer var et svar på påstanden om at "fastlegene er problemet". Når det er sagt: Nei, jeg tror heller ikke folk flest truer med å ta livet av seg for å få fri før Syden-turen. Men etter å ha lest en del i denne tråden, så virker det jo ikke helt utenkelig at noen kunne funnet på noe kreativt for å få sykemelding. Folk er oppfinnsomme. Poenget mitt var uansett at legers jobb ikke er fullt så sort-hvitt som enkelte her gir inntrykk av.

Nå har jeg lest overskriften på denne tråden mange ganger og har lest "Den store fLisetråden" hver gang. Og tenkte det må jo være gørrkjedelig. 🙄 Jeg har tydeligvis gått glipp av noe.

Statistikk hentet fra SSB og NAV forteller at det er flere korttidsfravær enn langtidsfravær i antall tilfeller, men langtidsfravær står for størsteparten av det samlede sykefraværet målt i dager. Så det er flest afolk som er korttidsborte, men det er de som er lenge syke som bidrar mest til sykefraværsstatistikken. Så flest har korttidsfravær, men langtidsfravær utgjør flest sykefraværsdager.

Akkurat nå er denne favoritten, seig og gammel, siden jeg er dødssulten og det var det eneste tilgjengelige snackset. 😆

Yr

🤔 (Jeg elsker enkelte smaker med ikke alle, så derfor smileyen. ) Er du sulten? (Jeg er! Jeg har ventet på tenåringen i en time nå, som skulle "ta en rask dusj" før vi spiste! 😵‍💫 )

Jeg også. En så døll sang som denne, for å vekke tenåringssønnen min. 🤣 Jeg har smurt meg med solkrem.

🤩 Liker du softis?

Jeg mener at bildet er mer sammensatt. Det er lett å forenkle diskusjonen om sykefravær og sykemeldinger til å handle om at leger enten "gir etter" for press eller er for strenge. Virkeligheten er sjelden så svart-hvitt. Leger har en medisinsk faglig plikt til å vurdere funksjonsevne og behov for sykemelding, men de må også forholde seg til det pasienten formidler. Spesielt ved psykiske plager som depresjon, utbrenthet eller angst, finnes det ingen blodprøve eller røntgenbilde som gir et klart svar. Hvis en pasient sier de har det så vanskelig at de vurderer å ta sitt eget liv, må legen ta det på alvor. Å avvise det vil både være faglig uforsvarlig og etisk problematisk. Da er ofte en sykemelding en mellomløsning inntil dette er utredet/avklart. Samtidig er det klart at det finnes ulik praksis blant leger. Noen er mer tilbakeholdne med å skrive ut sykemelding, andre mer liberale. Dette påvirkes også av systemet rundt: tidspress, krav til effektivitet, og hvordan helsevesenet er organisert. Arbeidslivet i dag er krevende. Systemet vårt bygger på tillit, og det krever ansvar både fra pasienter, leger og arbeidsgivere. Sykefravær er et samfunnsansvar, ikke bare en medisinsk vurdering. Et annet poeng mange glemmer: Mange arbeidstakere tror at 100 % sykemelding betyr at man ikke skal gjøre noe som helst. Men man har faktisk medvirkningsplikt, også som pasient. Min erfaring er at det ofte stopper opp nettopp der. Det er lett å tenke at alt ansvar ligger hos legen eller arbeidsgiver, mens man som arbeidstaker selv skal bidra til å finne løsninger.

KoЯn

Takk for interessant innlegg! Du har helt rett i at Norges lavere skattenivå i stor grad henger sammen med oljeinntektene. Jeg burde formulert det som at en modell som den danske kan kreve høyere skatter dersom man ikke har tilsvarende oljeinntekter i bunn. Klønete formulert av meg. Poenget mitt var først og fremst å få frem at fleksibilitet i arbeidslivet gjerne innebærer at fellesskapet tar en større del av risikoen, men det er naturligvis viktig å få med hele bildet. Jeg er helt enig i poenget ditt om at det å tvinge bedrifter til å beholde ansatte som ikke fungerer, har en kostnad for samfunnet. Nettopp derfor mener jeg at tydelig, strukturert og lik oppfølging av ansatte er avgjørende. Jeg mener det gir flere gevinster: Bedriften får dokumentert grunnlaget for eventuelle tiltak, ansatte får en reell mulighet til å skjerpe seg eller tilpasse seg, og samfunnet slipper i større grad unødvendige utgifter knyttet til feilrekruttering, uførhet eller unødig frafall fra arbeidslivet. Systematisk oppfølging kan derfor bidra både til økt produktivitet og bedre rettssikkerhet, uten at vi trenger å gå helt over til en dansk modell. Jeg opplever ofte at ledere sier de ikke har tid til denne typen oppfølging, men personlig har jeg vanskelig for å forstå det fullt ut. For meg handler det om prioritering. Ved å planlegge inn tid til strukturert oppfølging av personal, sparer man både seg selv og organisasjonen for langt større problemer senere — enten det gjelder dårlig arbeidsmiljø, lav produktivitet eller unødvendige kostnader ved feilansettelser og frafall. Det er kanskje ikke alltid lett å finne tid der og da, men gevinsten på sikt er betydelig slik jeg ser det. Det høres sikkert ut som jeg er rimelig cocky og tror jeg har fasiten her, men med mange år på baken er det jo fort gjort å stå på sidelinjen og mene mye. Sannheten er bare at det er summen av egne snublinger, tabber, bommerter og rot underveis som gjør at jeg har lært det. Erfaring kommer sjelden gratis. 🙃

På låven sitter nissen

Jeg er bekreftelsen på at det finnes få unntak. Normalt strekker jeg det L A N G T før jeg melder meg helt arbeidsutfør. Men influensaen jeg fikk (som foreløpige er den eneste gangen) tok fullstendig knekken på meg. Jeg hadde ikke sjans til å ta meg sammen engang. Jeg har ingen underliggende sykdommer. Når det er sagt: Før denne runden, så mente jeg oppriktig at det bare var å "ta seg sammen". Fordi jeg rett og slett antok hvordan sykdommen opplevdes.