Griever

Om det er rent rasjonelt er jeg glad vi har andre faktorer i avgjørelsene vi tar enn det rasjonelle. 😅

Hvis dama var jomfru, ikke lovet bort til en annen mann, og voldtektsmannen betaler faren til offeret femti sjekler, gifter seg med offeret og lover å aldri reise fra henne så lenge ho lever, så burde det jo ikke være noe problem 🤷‍♂️

😅

😄 Helt enig. Dette med embryoer og deres verd er noe jeg synes er interessant, både med tanke på abort og forskning. Det utfordrer min etiske sans, i alle fall. Jeg er usikker på hvor jeg lander der.

Jeg forbedret kommentaren du viste til for at den skulle gi mer mening.

Nei, dette er ikke toleranseparadokset, og jeg gidder ikke forklare deg hvorfor, for det tror jeg du er veldig klar over.

Jeg ser poenget ditt. Samtidig ser jeg helst at politikere kan være menneskelige og svare ærlig, selv på vanskelige spørsmål. Men det er en noe ullen grense der, og det åpner nok for muligheter vi som samfunn helst ikke vil se i politikken. Kanskje man som politiker ved å velge et slikt verv frasier seg retten til å uttale seg som privatperson? Jeg kan se et argument for det. Godt poeng.

Ja. Det er ofte et sprik i personlige meninger og meninger man har for offentligheten for øvrig. "Personlig mener jeg dette, men jeg ser at det ikke passer for alle andre" er en ekstremt vanlig holdning. Også blant politikkere. Jeg ser ingen åpenbar grunn til å anta at hun lyver.

100% enig, og at hun blir tillagt ganske stygge karakteristikker på grunn av det. Det er en påfallende mangel for toleranse for mangfold og motstridende meninger rundt forbi, selv blant folk som liker å fremstå som tolerante og at de verdsetter mangfold. Det blir litt, "jeg er tolerant og for mangfold, så lenge det er i tråd med hva jeg mener".

For det første er det en haug av folk som ikke mener det er et menneskeliv, og om du ikke er klar over det har du ikke fulgt med i timen. Enkelt og greit. Men veldig greit om vi kan legge den delen av debatten død, og at alle er enige i at vi snakker om å drepe eller ikke drepe mennesker. For det andre avklarte jeg min posisjon, jeg argumenterte ikke imot noe på det tidspunktet. Det er ikke stråmannargumentasjon å avklare hvor man står. Det er ganske åpenbart at jeg taler i retning av fosterers verdi når jeg snakker om menneskeliv og motstand til abort. Hva ellers skulle jeg snakke om? Hva ellers kunne motivasjonen til at "det er et menneskeliv, så jeg er imot abort" være om ikke menneskeverd. Det burde ikke ha vært nødvendig å kommentere det ut ifra kontekst, eller tenkte du virkelig at det var usikkert om jeg hadde menneskeverd i tankene? Den der tullete begrepsargumentasjonteknikken kan du legge fra deg om vi skal diskutere dette videre. Du vet godt hva som skiller meg fra de kristne, selv om du later som du ikke forstår kontekster. Jeg må ærlig si at jeg ikke helt vet hva en zygote er. Jeg forstår det som at det er et kortvarig stadie av prosessen etter befruktning av egget, der genmaterialet ennå ikke er forent. Om det stemmer antar jeg at man kan argumentere i begge retninger mtp om det er et menneskeliv eller ikke. Med andre ord: don't know, don't care. 🤷‍♂️ Har jeg aldri tenkt over, og jeg er usikker på hva slags praktisk betydning det har. Hvorfor spør du?

Det blir litt for enkelt, synes jeg. Jeg er på ingen måte religiøs, men jeg har definitivt et problem med abort, da jeg er 100% overbevist om at et foster er et menneskeliv. Jeg har ikke sett ett eneste overbevisende argument i noen annen retning på det temaet. Åpenbart er jeg da motstander av at man fritt kan avlive et 18 uker gammelt foster. Det betyr ikke at jeg ikke ser behovet for abort i enkelte situasjoner. Noen ganger finnes det ikke noen god løsning, og da må man velge det beste av to onder. Det er flere situasjoner der jeg er enig i at abort kan være det beste alternativet.

Jeg ville droppet treningssenteret, da det sosiale ser ut til å være en betydelig utfordring. Du er der du er, og du vil et annet sted. Supert! Men, begyn der du er. Det er svært krevende å legge om livsstilen når man er overvektig og i dårlig form. Om jeg var deg hadde jeg forsøkt å holde sosial angst utenfor, altså ikke treningssenter. Jeg har noen forslag, om det er greit. 1. Hva spiser du til frokost/første måltid? Din oppgave i kveld er å finne en god, sunn frokost som er enkelt nok å lage til at det er noe du kan gjøre hver dag. Din neste oppgave er å spise denne frokosten/første måltidet hver dag. Om du spiser f.eks 3 måltider til dagen, har du nå sørget for at 33,3% av måltidene dine er sunne. Lett som bare det. Drit i variasjon og kaloritelling akkurat nå. Når det måltidet er på plass, kan du alltids innføre variasjon og telling da. 2. Gå deg en tur, gjerne hver dag. Men, om det er litt mye nå så ta et antall som passer for deg. Om du per i dag går null turer i uka, er tre MYE bedre. Trenger ikke være veldig langt. Og ikke veldig tungt. Du skal være i stand til å føre en samtale under hele gåturen. 3. Kutt ned på sukker. Drikker du mye brus og energidrikke? Hadde er vektproblem for ikke så lenge siden, og ved å bytte til sukkerfritt kuttet jeg tusenvis av kalorier i uka. Bestem deg for hvilke dager i uka du kan kjøpe litt sukker, og prøv å holde deg til det. Der har du en start. Når dette er en del av rutinen din kan du bygge på. En av de vanligste fallgropene for oss mennesker er at vi skal gjøre alt på en gang og få resultater superraskt. Det går sjeldent bra. Bonustips: Vurder å begynne på wegovy/ozempic osv. Om legen din mener du er en kandidat for dem er de et FANTASTISK hjelpemiddel for vektreduksjon. De gjør jobben mye enklere 😃 Så må du gjøre noe med selvforakten din. Det er vondt å lese hvordan du skriver om deg selv. Slikt er virkelig ikke bra. Det ER mulig med endringen du søker. Du kan bli i fenomenal form. Du kan bli sterk og veltrent, med god kondisjon og klær det er gøy å gå med. Men begyn i det små. Det vanlige er å begynne for hardt, og så varer man bare noen dager og uker. Det hjelper ingen. Masse lykke til!

I mangel av klar definisjon av hva op mener med interesse bruker jeg hva jeg legger i interesse. Interesse er bare en varsellampe, og en dårlig indikator på om man burde gå inn i et forhold eller ikke. Det er fort gjort å bli lurt av interesse. Jeg vet veldig godt hva ensomhet er, og jeg gikk på flere smeller i mine yngre dager i forsøk på å få bukt med ensomheten. Jeg fikk denne "interessen" for flere damer, forvekslet det med forelskelse og endte opp i forhold med flere av disse (ikke på samme tid altså 😂) og det var voldelige, miserable opplevelser. Ikke vet jeg helt hva som var greia, men av en eller annen grunn slo min "interesse" seg på når jeg kom i kontakt med hva som senere skulle vise seg å være ustabile og voldelige kvinner. Terapeuten min gjorde meg oppmerksom på at det var et uttrykk for mine egne problemer, og frem til jeg fikset dem var det store sjanser for at nettopp den typen damer var det jeg kom til å oppsøke igjen og igjen. Så, jeg fikset det, og så sluttet jeg å stole på "interesse" som noe mer enn nettopp hva det er. Når jeg møtte kvinnen i mitt liv var det helt annerledes. "Interesse" kan ikke beskrive hvor betatt jeg ble av det mennesket. Skadeskutt og klok av skaden var jeg meget forsiktig, og vi ble kjent i et forsvarlig og voksent tempo (😂) til tross for sterke følelser fra begge sider. Man skal tross alt bygge et liv sammen, så det kan være greit å sjekke at grunnmur og bæring er på plass, hva enn grunnmur og bæring ser ut som hos deg. Så, jeg ville definitivt ikke inngått et forhold basert på interesse, tilstedeværende eller manglende, om man er på utkikk etter noe varig. Jeg ville blitt kjent med personen, kjent på forelskelsen og tatt en avgjørelse på om dette bare er følelser, eller en person du kan bygge et liv og dypere følelser med. Hvem du deler livet ditt med og får barn med er en av de aller viktigste avgjørelsene man tar, og det kan drastisk endre livet i positiv eller negativ retning. Ikke dumt å bruke litt tid og tanke på slikt 👍

Nei, primadonnaer i barns fritidsaktiviteter er nok menn i større grad spart for 😂 Derimot har jeg bakt kake til en rekke arrangementer, både for barn og voksne. Så langt har jeg aldri opplevd skryt og beundring for mine mannlige bakeverk, mens de bakende kvinnene står nedslåtte og tatt for gitt i bakgrunnen. Nei, det synes jeg absolutt ikke. At det ikke forventes en dritt av oss og at folk derfor blir svært begeistret og gir masse bonuspoeng de gangene vi faktisk gjør noe er det nok få under 50 som kjenner seg igjen i. Det er på ingen måte tilfellet i min avsideliggende del av verden, i alle fall. Men, kan jo hende at vi er mye lengre fremme her inne i skauen, men jeg tviler på det. Dette med at jeg blir redusert til barnepasser når det snakkes om min farsrolle har skjedd noen ganger. Men, det har nok bare vært talemåter som henger igjen fra gamle dager. Tror ikke de faktisk mener at jeg er en barnevakt. Jeg sier ikke at det ikke er forskjeller. Jeg sier ikke at alt er rettferdig. Jeg sier at det er helt feil at det ikke forventes en dritt av oss. Det forventes ganske mye av den moderne mannen. Bare et eksempel fra i dag: Jeg har kjørt barn i barnehagen, et annet barn til legen, handlet, tatt hånd om sykt barn, ryddet huset, støvsugd og vasket gulv, vasket klær, bakt kake og lagd middag, slik at hus, mat og kaker er klart for bokklubben til kona. Nå har jeg nettopp lest nattahistorier og lagt barna. Det er ingen bonuspoeng for noe av dette. Det blir selvsagt satt pris på av min kone, slik jeg setter pris på når hun gjør tilsvarende, men det er det. Dette er forventet, kanskje minus bakingen. Dette er mye likere den moderne familiemannens hverdag enn, ganske provoserende og utdaterte, holdninger om at menn ikke bidrar, at det ikke forventes en dritt av oss, og at hver minste ting vi gjør dermed blir mottatt med applaus. Jeg kjenner jeg blir oppgitt når folk tvilholder på at vi er ubrukelige, når de fleste av dagens familiemenn faktisk står ganske så kraftig på.

Morsomt hvordan du legger ord i munnen min, for det har jeg ikke sagt, og det var heller ikke hva argumentet mitt gikk ut på. Selvfølgelig, men det du snakket om var hvordan det ikke forventes en dritt av menn og hvordan vært minste forsøk fra oss fører til masse plusspoenger. Nei, det gjør det vanligvis ikke. Talent i et gitt tema er per definisjon noe de færreste har. Mer har jeg ikke tid til å svare nå

Har ikke tenkt på det sånn, men det gir mening.

Jeg er i utgangspunktet prinsippielt motstander av hva du sier her, men akkurat for incels er jeg fristet til å gjøre et unntak. Det er faktisk ikke greit å oppføre seg sånn, eller identifisere seg med den gruppen. Og gjør man det må man nesten tåle litt generalisering. Gudene skal vite at de har erfaring med bruken av det.

Nei, det er det ikke. Det er å være klønete eller klossete, særlig med hendene, noe man er om man mangler erfaring og... ...som er formuleringen du selv brukte. Ferdigheter beskriver nettopp ferdigheter, ikke talent eller anlegg. Men, om det så var det som var betydningrn, så er det uansett en feilaktig påstand at folk "med verktøy i nevene" snakker om en medfødt manglene evne til å løse praktiske oppgaver når de påpeker manglene praktiske ferdigheter hos akademikere. Det faller på sin egen urimelighet, og selv om du har fordommer mot de praktisk anlagtes intelligens, så forstår de at de aller, aller fleste KAN lære, selv om de går på Blinderen. Tull og tøys. På tide å bla om kalenderen til 2025. Det begynner å bli en god stund siden dette var riktig, selv langt her ute på landet der praktiske yrker er fremtredende og man visstnok overvinner fordommer om man er velartikulert ( 🙄 ) må man slite for å finne folk under pensjonsalder som sitter med disse forestillingene. De som baker kake, toro eller ei, får skryt og takknemlighet uavhengig av kjønn, og det er i dag helt vanlig og forventet av menn å legge sammen klær, lage mat, passe barn, dra på foreldremøter og baker kake. Slik er det i alle fall her ute i "villmarken", så det ville overrasket meg om det ikke var slik i byene også. Uansett, det er en ganske stor forskjell på fordommer som gir utslag som "nei, har DU bakt kake?" kontra "nei, er DU intelligent?" Joda, om jeg motbeviste fordommene en eller annen ignorant person har angående moderne menn og familieliv, så skulle jeg selvsagt tatt det med et smil og humor. Om fordommen gikk på det intellektuelle, derimot... Nei..? Jeg er veldig nysgjerrig på hva slags miljø du vanker i, om hverdagen din faktisk er slik at du bare får en haug av plusspoeng for å re sengen eller henge opp klær. Høres infantilt ut. Jeg ville ikke sagt at det er positivt om det er holdningen folk har til menn, og jeg har aldri opplevd dette selv. Ellers virker det som du forsvarer fordommer som en positiv mulighet til å motbevise holdningen den fordomsfulle sitter med. Det oppleves som et snodig forsvar, og jeg vet ikke hvorfor jeg skulle hatt noen glede i bevise at fordomsfulle mennesker tar feil. De gangene jeg tar meg selv i fordommer føler jeg på skam og later så fort og overbevisende jeg kan som at det ikke var det jeg mente i det hele tatt. Dette med at jeg da skulle fått en ny begeistring for folk jeg var fordomsfull mot, og at de skulle være takknemlige for min begeistring høres helt fjernt ut for meg.

Selvsagt ikke nødvendigvis, men tusen tommeltotter er svært godt representert i akademiske kretser, og sånn er det nå bare med den saken. Selvsagt utvikler et miljø som ikke fokuserer på praktiske ferdigheter dårligere praktiske ferdigheter enn miljøer som gjør det. Altså, snakk om nedlatende og fordomsfull holdning. Overlegenhetskomplekset er til å ta og føle på her. 100% enig. Det er dessuten interessant hvordan fordommer i enkelte retninger er helt ok, og gjerne en "gratismulighet til å vise seg bedre enn man kan forvente fra noen som snekrer", mens de samme menneskene gjerne ville kalt tilsvarende fordommer mot andre grupper (med rette) helt forkastelig.

Nei, jeg har ikke fått med meg det totale bildet her inne, men det er da i den virkelige verden det du snakker om i såfall har noen praktisk betydning? Om det du sier er riktig, er likevel spørsmålet mitt "hva så"? La oss for argumentets skyld si at du har 100% rett, og det finnes en feministsfære som fungerer nøyaktig som du beskriver. Hva så? Det har da vel ikke noe å si for din del at folk stiller de kravene de vil? Ville det vært en gjeng du hadde følt deg hjemme blant uansett? Synes det virker mer som at dette er fienden du har lagd for å ha en retning å sende sinnet ditt. 🤷‍♂️

Jeg skjønner ikke hva du snakker om. Hvor er den feministiske kvasi-rasjonaliseringen, og hvem stanser deg i å sette egne krav?

Jeg tror julebukk var døende lenge før Halloween ble komersielt. Men, her går ungene fremdeles julebukk. Ingen grunn for at det ene skal utelukke det andre 😃

Joda, det er en kjent problematikk, men jeg tror du overdriver omfanget noe. At kvinners eksistens blir behandlet som seksuelt, lite eller ingen av-knapp og at menn tolker alt seksuelt blir liksom litt i overkant. Du har noen få menn som ikke kan oppføre seg, noen som ikke kan lese sosiale koder og slikt. Helt klart. Men det er også mye forskning på confirmation bias, og hvordan ens tanker og forventninger til sosiale interaksjoner påvirker hvordan man leser bakenforliggende motivasjon og holdninger, og det er liten tvil om at man lett mistolker signaler i tråd med hva som forventes. Det er kjempevanlig, og du, som så mange menn, har sikkert selv opplevd at dine hensikter feiltolkes. At det er spesielt vanlig at kvinner befinner seg i en faktisk kontinuerlig strøm av seksualisering av en haug av menn rundt seg, slik ingen av-knapp og andre av formuleringene dine indikerer, tror jeg er urealistisk. At de fleste opplever tilnærmelser i ny og ne, og at noen opplever dette mer enn andre, tror jeg er mer virkelighetsnært. Men, det er helt klart en ting, og det må være fryktelig plagsomt.

Det gir mening det.