Johan Kontant

Det er et svært høy beløp for noen som tjener "langt under gjennomsnittet". Det betyr vel at du sparer ca. 50% av netto månedlønn? Det er ganske inspirerende, er det lov å spørre om du kan sette opp en kjapp "Luksusfelletavle" som viser inntekter og utgifter som tillater en så høy grad av sparing?

Det blir omtrent som å spørre hvordan været blir den 29.April 2026. For eksempel viser figuren nedenfor utviklingen på fondet Nordnet Global Indeks siden etableringen i August 2020. Som du ser stiger verdien jevnt, men samtidig kan du også finne isolerte ettårsperioder som ville gitt tap. F.eks. Jan.22-Jan.23. Og hvis du satte inn penger Jan.2025 så er fondet ned over 15% pr. dags dato. Dette viser at du kan forvente god avkastning over tid, men volatiliteten i aksjemarkedet gjør at fond er høy risiko på korte horisonter. Trenger du pengene innen 4-5 år så la de heller stå på høyrentekonto. J

Vær obs på at man ikke ser på en konto isolert. Du har sikkert sett på selvangivelsene dine at alle dine eiendeler og all din gjeld summeres opp og du blir oppført med en formue. Hvis denne er 1.760.000 eller mindre betaler du ikke formueskatt. Deretter betaler du 1% pr. år av beløpet over 1.760.000. (Opptil et visst beløp der satsen øker til 1,1%)

Det er greit å føre opp alle reelle reiser mellom primærbolig-arbeidssted og sekundærbolig-arbeidssted (Arbeidssted = Det som er oppgitt som oppmøtested i arbeidskontrakten). Skatteetaten vil kreve dokumentasjon når sekundærbolig er inkludert i fradraget. Det er viktig at alle reiser må være jobbrelatert, og det er å anbefale å legge ved kjørebok med selvangivelsen.

Som jeg var inne på i mitt forrige innlegg; Dersom dere har en ekstremt gullkantet leieavtale, der dere betaler 70k i leie i året for en bolig som reelt sett kunne vært leid ut for 200-250k, så vil det kunne lønne seg å fortsette å leie. På samme måte kan det "lønne seg" å leie en ekstremt nøktern bolig, gå på utedo og la hele familien sove på samme rom framfor å kjøpe en mer passende bolig for en familie. Utover det så har det ikke lønt seg å leie framfor å eie sammenlignbare boliger siden boligmarkedet sist krakket i 1987-1991. Siden 1992 har boligprisene i snitt steget ca 6% i året på landsbasis. Totalt ca. 6-gangen. Betydlig mer i attraktive områder. Medregnet skatt på renteinntekter må du altså ha ca. 7,5% rente på innskuddet for i det hele tatt å holde følge med boligprisene. De 100k du snakker om å spare kan du betale inn ekstra på boliglånet i stedet. -------------------------------------- Men det er noe som sier meg at du egentlig har bestemt deg for hva du skal gjøre og bare ønsker å få en bekreftelse på dette. Så jeg gir meg her. Lykke til! 🙂

Hva konkret er det du tenker du kan ha fradragsrett på? Kjøpet av sekundærbolig? Du har jo gangavstand mellom sekundærbolig og arbeidssted, så det utløser ihvertfall ingen fradrag.

Dette er vanskelig å svare på, da det virker som trådstarter notorisk holder igjen informasjon. Men det er noe som skurrer kraftig med at en husleie på 78000,- settes opp mot et boligkjøp på 5,5mill (2,0 i EK + 3,5 i lån). Dette kan umulig være sammenlignbare boliger. Det er relativt vanlig blant utleiere å forvente 4-5% avkastning på innskutt kapital, dvs. 200-250.000,- i året for en slik bolig. Og da kommer en del avgifter etc. i tillegg. Så enten er det snakk om en kraftig økning i areal og/eller standard, eller at man sitter på en gullkantet leieavtale. Hvis jeg skal gi et åpent svar så er det at det nesten aldri vil lønne seg i Norge å sitte med en shitload med cash samtidig som man leier bolig. Dette skyldes prisstigningen og skattemessige fordeler med å eie. Bolig kan sammenlignes med aksjemarkedet, det gjelder å komme seg inn, time beats timing. Inflasjonen "spiser" opp 2-4% av lånet årlig. Som flere her påpeker; Boligprisene stiger raskere enn de fleste er i stand til å spare, spesielt fordi de har en leie som må betales i tillegg. Hvis du har 2 millioner på bok og ønsker å bruke 10 år på å spare til de 3 millionene en bolig koster så har prisen steget til 4 millioner den dagen du skal kjøpe. Det er gode grunner til at folk flest låner penger til bolig framfor å spare seg opp til de kan cashe den ut.

Jeg har mobilt bredbånd på hytta, har løst det ved at ett av mobilabonnementetene i familien har fri data og en ekstra dataSIM. Spesielt gunstig hvis du har en storforbruker i familien som trenger et slikt abbonnement uansett. Det kan være store forskjeller på disse abonnementene, så sjekk ut flere.

Takker! Har lite kunnskap om Crowdfunding, men dette ser jo veldig ryddig ut.

Her blinker det mengder med varsellamper for min del ihvertfall. For det første; Jeg forstår ikke hvilke "praktiske årsaker" som skal gjøre det enklere at din svigermor og resten av familien skal eie hver deres bolig og leie av hverandre. Det gjør absolutt alt vanskeligere. Det andre er det kompliserte eie/leieforholdet med 5 impliserte parter. (Hvorav ingen av dem bor i boligen de faktisk eier.) For det tredje; Styr unna AS. Aksjeselskaper er et verktøy for næringsvirksomhet, dette er ikke næringsvirksomhet.

Hei! Det er vanskelig å gi noe klart svar på dette uten mer bakgrunnsinformasjon. Men jeg er enig med deg i at jeg nødig ville tømt alle buffer, litt rart om banken ikke mener det samme. Kanskje en mellomting mellom 85 og 90 er det beste. Hvis betjeningsevnen er meget god og samtidig kan anses som meget stabil ville jeg lånt 90%.

Det var jo friskt! 🙂 Crowdfunding er veldig risikable investeringer, men klart man får ned risikoen med å fordele på 80 prosjekter. Og samtidig gjemmer det seg sannsynligvis noen heftige oppturer her og der. Har du noen statistikk på f.eks. hvor stor andel av crowdfunding-prosjektene som overlever 5 år+ og hva som er gjennomsnittlig avkastning pr. år av alle selskaper som har blitt crowdfundet gjennom f.eks. Folkeinvest de siste 5 årene?

Det pågår formelt en korreksjon i flere USA-baserte børser nå (hurtig nedgang på 10-20% fra toppen), så kanskje lurt å ha litt is i magen før du går inn. Men vanskelig å si om det snur snart eller om vi skal videre ned, kanskje den gode kjøpsmuligheten er nå?

Trippelpost! Dårlig dag på forumet. 😆

Dobbelpost

Jeg hadde 2 globale indeksfond med like store innskudd, der jeg tenkte å selge det ene og reinvestere i det andre for et par uker siden. Men tanken om å vekte ned USA slo meg også, så jeg reinvesterte i Norden og Europa istedet. Litt tilfeldig altså. Det er nok riktig som professoren sier; Tesla er priset hinsides høyt på bakgrunn av en antagelse av at de øker volumet, øker inntjeningen og knekker koden for 100% selvkjørende biler. Når salget faller som en stein klarer de ikke å innfri noen av disse, ser ikke bort fra at aksjen vil falle til 10% av hva den var verdsatt 01.01.2025. De andre selskapene i Mag7 er jeg ikke så bekymret for, så jeg beholder en del USA. Hvis du har innskuddspensjon kan det være en ide å sjekke der også. De er gjerne tungt vektet mot USA-teknologi.

Reglene skyldes nok også at dette primært var en ordning for yrkesgrupper som hadde et langt og hardt arbeidsliv der svært få i bransjen sto i arbeidslivet til de var 67 år. Istedet for at praktisk talt hele gruppen ble stående med uføretrygd de siste årene, fikk de invilget en tidligere pensjon. (Du dykker ikke i Nordsjøen for å sveise plattformer når du er 65, for å si det slik.) Senere år har ordningen blitt utvidet til å gjelde langt flere arbeidstakere, men noe av regelverket henger igjen.

Du kan alltids finne regnestykker som sier at det LØNTE seg mellom 1989-2005 og 2018-2024, men ingen kan spå om fremtiden. Uansett, hvis du skal gjøre dette er risikoen kjempestor om du har 5 års perspektiv, stor over 10 år, moderat over 15 år og liten over 20-25 år. Angående nedbetaling av lån så ser jeg ikke helt poenget med å være gjeldfri før 60. Du vil sannsynligvis uansett ha en god økonomi i denne alderen, siden barna har reist og inflasjonen har spist opp mesteparten av lånet. Personlig sikter jeg mot samme år som jeg pensjonerer meg (67ish), siden jeg vil gå ned noen hundre tusen i lønn. Når jeg blir gjeldfri samtidig forblir økonomien omtrent den samme.

Husk også at du kan utfordre det selv på å IKKE være streng mot deg selv hele tida. Spar gjerne litt mindre og ta heller ei helg på hotell, reis på en konsert, velg en litt dyrere ferie, kjøp en helvetes stor TV. Slike ting er ofte morsommere når du er ung og sprek. 🙂

Kan slutte meg 100% til dette sitatet, selv om resten av innlegget kanskje var litt konservativt etter min smak. 🙂 Det viktigste er at du har en plan for hva som skal skje om 1, 5, 10, 20 og 30 år. Og spesielt at du har kontroll på hva som skjer når du blir pensjonist. I ditt case er det avgjørende hvor mye boligen er verdt pr. i dag. Hvis det er nært lånebeløpet ville jeg definitivt prioritert nedbetaling. Hvis du allerede er innenfor 60% lånegrad ville jeg investert en del av beløpet. Da er diversifisering viktig, f.eks. 3-4 fond i ulike regioner/bransjer, enkeltaksjer i solide firmaer, sette av penger til å betale inn årlig IPS, osv. Men jeg ville også benyttet anledningen til å sette av et uvanlig solid buffer på sparekonto. Nattesøvn kan (nesten) ikke kjøpes for penger.

Serielån er relativt uvanlig fordi de første avdragene blir så høye at man ikke kan låne like mye uten å rasere økonomien. Siden det totalt sett blir en del billigere kan det likevel være greit hvis man har veldig god økonomi i det man tar opp lånet. Personlig ville jeg uansett tatt opp annuitetslån. I eksemplet overfor ditt ville du f.eks. kunne investert 11.500,- i måneden i aksjer og aksjefond ved å bytte lånetype, dette vil sannsynligvis gi bedre avkastning enn renteutgiftene du sparer så lenge du har et langsiktig perspektiv. (Hvis du foretrekker å prioritere nedbetaling av lån er det selvsagt en grei strategi også.) Hvis du skal gjøre endringer i lånet så er det bare å avvente.

Det hadde absolutt vært behov for dette, men jeg tror det er vanskelig å få økonomi ut av det. Firmaer som lever aav å utstede tvilsomme fakturaer vil neppe betale fakturaene du sender til dem. --------------------------------------------------------- Edit: Kan legge til at jeg er enig med SpecialForce, forretningsmodellen innebærer at det er du som tar all risiko. Hvis du bruker 15 timer på å stoppe en avtale og firmaet ikke betaler er det du som taper penger. Så har du også prinsippet om at alle tjenester som er gratis vil bli misbrukt. Sannsynligvis vil du bli oversvømt av henvendelser, både fillekrav på noen tikronere i året og også høyst reelle abbonnementer som folk ikke gidder å avslutte selv når andre tilbyr seg å gjøre det gratis. Så betalingen bør rettes mot forbruker. Noen eksempler på forretningsmodeller kan være..: 1. Fastpris 1000 kroner. Da får du luket bort de minste sakene automatisk. eller 2. Gebyr tilsvarende 3mnd. av abbonnementsprisen du får stanset, men minstesats 1000,- I tillegg ville jeg lagt inn noen klausuler, f.eks. er "No cure - No pay" et greit prinsipp dersom du er trygg på at du klarer å løse de fleste saker. Jeg ville også tatt et gebyr på 1000 kroner dersom det viser seg at kunden faktisk har bestilt tjenesten og firmaet kan dokumentere det. Du kan selvsagt fakturere de aktuelle firmaene fra ditt eget firma parallelt med dette. Det er ingenting å tape på dette, men du bør ikke basere inntektene dine på det.

En av mismatchene er selvfølgelig at det er mer interessant for mediene å skrive om Røkke og Hagen enn Ljosnesset og Skrautdal. Samtidig er det for eiere som Røkke at formueskatten virkelig slår til på en pervers måte, og som trigger utbytter fra Aker-selskapene som på ingen måte er bærekraftig i lengden.

Ja, det gjør det. Hvis jeg hadde vært i samme situasjon ville jeg "fryst" de innestående midlene og startet på nytt med ASK. Ang. spørsmålet om hva som er "riktig" konto for sparing så finner dere en god gjennomgang på Dine Penger - Pengerådet, podcastepisode #398. Tilgjengelig f.eks. på Spotify.

Det går an å kombinere. 🙂