Kakkelfant

Når folk forteller deg hvem de er, og hva du betyr for dem - tro dem. De fleste av dine problemer vil fordufte om du bare tror på hva hun forteller deg: du betyr ikke mye for henne, og hun har menn som står parat "i alle retninger".

De følelsene du nå har er jo der for en grunn - du skal prosessere de, og vokse på den oppgaven. Det er en del av modnings prosessen vi alle går igjennom, noen vokser på det mens andre har en uheldig tilnærming og krymper. Om du kan, i din nåværende "elendige" tilstand, finne noe å være takknemlig for. Da vil du jo være på rett vei. Og har du ikke egentlig alt å være takknemlig for? Du fikk oppleve denne vakre kjærligheten til henne, bare ved å være til velsignet hun deg på denne måten med sin eksistens. Det er virkelig noe å ta med seg videre i livet, og være takknemlig for. Om du kan la dette bli din vind i seilene, da vil du ikke bare vokse på det, men også kanskje tenne en gnist i deg selv, en gnist som er svært så vakker. En gnist av ett minne av henne og den kjærligheten hun velsignet deg med?

Dette er jo intetsigende svada, intet mer enn floskler - problemet ditt er at du går inn i diskusjon med en skjebnesvanger antagelse: antagelsen om at gud og himmelen finnes slik det står beskrevet i bibelen. Du må huske på det at Gud og himmelen er "ekstra" i tillegg til det vi kan observere og teste i virkeligheten, det er altså en unødvendig komplikasjon å anta at en slik skikkelse finnes, kun fordi det ikke kan bevises at han ikke finnes. Om vi skulle følge denne logikken om å anta på denne måten helt ut måtte vi da også gjøre plass til enhjørninger, julenissen, loch ness monsteret, og alle andre "fantasifulle og fantastiske" historier og fortellinger, all den tid vi påberoper oss å være styrt av prinsipper. Det utgjør en helt klar fare for vår virkelighetssans å gjøre dette, derfor går man som regel andre veien når man er ved sine fulle fem: man antar så lite som mulig, og holder fast kun ved det som lar seg observere og kan testes i virkeligheten. Om du skulle legge til siden denne naive og forutinntatte måten å tenke på, og ta utgangspunkt i at bibelen kun er en bok skrevet av mennesker - hvordan vil du så argumentere for at din gudetro er en objektiv sannhet og en grunnleggede del av vår felles virkelighet? Med ett står du igjen med langt flere problemer enn du har løsninger, og det bunner ut i at du i utgangspunktet "står" på en plattform som utelukkende består av bibelen og det som står skrevet der.

Om man ikke aksepterer Guds eksistens blindt og lover å leve etter hans regler og gjøre som han sier, vil han sende oss til evig tortur i et flammende helvete - men han elsker oss, virkelig. Og dessuten trenger han stadig vekk pengene våre, av en eller annen grunn klarer ikke denne allmektige skikkelsen å håndtere penger..

Det finnes ikke nok vann på planeten til å lage en slik flom, selv om vi smelter all snø og is som finnes. Og om det i tilfelle gjorde det, hvor har alt vannet tatt veien etter flommen? Er det forduftet på magisk vis?

Snarere tvert imot - den vitenskaplige utvikling har og er fortsatt iferd med å forvise Gud og religion i sin helhet, jo flere av virkelighetens puslebrikker vi finner frem til ved hjelp av vitenskap, jo mindre brikker er igen som kan romme "gud og religion". Religion er i sin helhet bygget på vår uvitenhet angårende virkeligheten og hvordan universet faktisk fungerer. Religion var vårt første og spede forsøk på å tilnærme oss vitenskapen. De første og famlende stegene mot sann viten var altså en oppdiktet historie om en usynlig og allmektig mann som lever i en sky. Og det er jo noe som kan være vel så fornuftig, å ha en slik skikkelse å lene seg på når man lever i en nådeløs verden full av usikkerhet. Religion er en følelsesladet tankefelle hvor man oppgir sin kritiske tanke til fordel for "guds kjærlighet". Karl Marx hadde noe smart å si om religion, nemlig det at det er folkets opiat - altså da at de som ikke vet og forstår bedre kan ruse seg på denne "guds kjærlighet" . Dette er grunnen til at man også kaller det "the God of the gaps", altså det at gud kun har plass til å eksistere i glippene mellom våre vitenskaplige oppdagelser, altså da i den uvitenheten som eksisterer der.

Det går an å skille bort følelsene ihvertfall til en viss grad. Det vil si at man ikke trenger å føle seg sånn eller slik for å få gjennomført noe. Akkurat nå er det 12 minus grader ute og jeg må på butikken for å handle matvarer. Jeg har ikke lyst til å reise, og det er en stemme inne i meg som hvisker noe om å utsette det til helgen fordi da skal det bli varmere - jeg anerkjenner den følelsen, reiser meg opp og går på butikken avlikevel. Det jeg har gjort nå er å ta kontrollen intelektuellt sett, og ikke gi "styringen" til følelsene mine. Jeg er ikke følelsene mine, men følelsene er bra å ha for å f.eks. avgjøre rett og galt osv - de må aldri få ta over styringen på meg og livet mitt. Jeg er frontal pannelappen, der logikken og organisering/planlegging foregår, inkludert alle følelsene i bakgrunnen av dette. Følelsene er der for å assistere intellektet, ikke omvendt.

Spørsmålet er ikke om russland kommer til å angripe europa, spørsmålet er om russland, kina, iran og div andre bandittstater kommer til å angripe vesten. Slik det ser ut nå er vel det et nærmest garantert utfall, hybrid krigen har allerede i mange år boblet til overflaten i form av sabotasje og ekstrem innvandring. Det går på å svekkes oss så mye som mulig før en eventuell invasjon/bredt angrep. Det at mye av europa i lengere tid har vært under åket av varierende grad av "feminisert sosialdemokrati" har ikke akkurat gjort oss sterke og godt egnet/rustet for krig heller.

Ja det er jo essensiell informasjon du utelot fra første post, jeg trodde det var en konstant smerte fra tommel til øret

Du burde sjekke om dette kan skyldes noe alvorlig, som f.eks blopropp/hjerte osv. Det er bedre å dra en gang for mye til akutten for å få bekreftet at det ikke er noe farlig enn en for lite.

Kanskje ikke like relevant for oss alle (forskjellig hardware setup osv), men denne reviewen her synes jeg var interessant:

Har sett en del videoer fra før release hvor spillet er blitt dømt nord og ned, skal bli artig å se hvordan det står seg i forhold til den slags forhåndsdømming. Spørs om det ikke blir litt tynt, med så mange forskjellige "like" spill i samme sjanger.

Problemet er at om vi strekker strikken for langt, f.eks ved å stenge kineserne ute fra verdenshandelen, kan de (bandittstatene) like gjerne gå sammen og starte 3 verdenskrig - hva har de egentlig å tape, om vi presser de utfor stupet på den måten? Vesten vil nok vinne en slik konflikt, men det kommer til å koste utrolig mye. Vi er ikke ekstremt overlegne, og russerne har dessuten en god del nukes.

Ja noen ganger skyter man fra hoften uten å tenke seg om, og det er som sagt beklagelig.

Ja, det er noe annet - tendensen er at folk kommer hit og spør om ting de enkelt kunne funnet ut av selv, så derfor biter vi noen ganger før vi har nok informasjon. Beklager det.

Russland har bred støtte fra kina, iran, nord korea og helt sikkert også andre bandittstater (samt andre som kjøper oljen deres ulovlig fra skyggeflåten). De får ammunisjon, droner og soldater, med mer.

Ingen her kan redde deg fra deg selv, når du ikke gidder selv

Alle står fritt til å bytte fastlege, og også klage på sin nåværende fastlege og den behandlingen man får eller ikke får. Det enkleste er å bare bytte fastlege. Sjekk helsenorge.no

Man må huske på at Nazistene sa en ting og gjorde noe annet - Hitler var en demagog som brukte manipulasjon og agiterte folkemassene til handling. Svært mye av dette var bare et verktøy de tok i bruk for å oppnå makt, noe av det var dessverre ikke kun propaganda (noe jødene og andre fikk smertlig erfarte etter hvert som det utviklet seg og fasadene falt etter at makt var oppnådd)

// Nope, ikke lenger tilgjengelig

Det var noen lange lisser, omtrent som lakris lisser, men de var røde utenpå og hvite inni og smakte søtt - har ikke sett de i småtgodt hyllene på noen år nå, de var kjempegode.

Kjærlighet (både mellom to personer, flere og til deg selv) handler mye om verdighet. Det er desperasjonen som klorer seg fast og klynger seg til noe, og også da risikerer å "kvele" dette ved å knuge for hardt. Desperasjonen er verdiløs, og det er derfor man heller ikke har så mye å dele med andre når man er desperat, man vil (i denne desperasjon) først og fremst ha noe for seg selv, gjerne som en måte å håndtere eller døyve noe annet på. Jeg håper du kan bruke disse føllelsene dine for denne ukjente mannen på en slik måte at du klarer å gi slipp, gå videre, og vokse på det hele. Jeg håper du kan finne tilbake til din verdighet, og elske deg selv. Takknemlighet og tilgivelse er to lys som kan lede deg ut av mørket, men du må ville det og gjøre det selv.

Felles for de begge er at de er sunne og har gode holdninger, det er en livsstil så da velger man seg de som passer inn der. Du bør egentlig bare tenke på deg selv en stund, alt hva du kan gjøre for å få det bedre med deg selv er vel verd innsatsen og en meget god investering for fremtiden

Og det er jo noe alle burde gjøre, hele livet - man sier det at det er hva man selv har man skal gi til andre, og dermed er det en meget god investering å jobbe litt ekstra med seg selv. Hvis du ikke har nok kjærlighet for deg selv i ditt eget hode og ditt eget hjerte. Da er det der du skal sette inn støtet.

Noen ganger kan det være viktig å bli sett og hørt, slik at man kan gå videre med seg selv